Erling Dittmann:
Slottsfjellskolen - og vi som gikk der
   
-
<< Forrige Forside - Innhold   Neste >>

Fjerdingvise

Jeg vil så gjerne synge litt om byen,
jeg vil så gjerne gi min kjærlighet.
Så værsågod forsyn deg av menyen.
Så rusler vi to sammen dit du vet.
Vi by'ner under fjellet, der jeg fødtes,
i kongelig miljø, i Farmannsvei.
Dronning Bianca tittet inn,
og jeg hørte Sverres trinn,
der hvor baglere og birkebeiner møttes.

Men det er jo så lenge, lenge siden,
og likevel - så underlig det var,
å kjenne seg i pakt med by'n og tiden,
og være fjerdingfødt, som mor og far.
Ja, kunne jeg vel ønske meg no' bedre
enn Slottsfjellet og Tælæk for min lek?
Være høvding eller trell
i et kongelig kastell,
kjenne suset av historiens stolte fedre.

Ja, dette var min barndoms trygge verden,
men bakom fjellet lå den salte sjø,
og det var fristende å legge veien
mot brygga når en skulle hente brø'.
Å ligge flat og lukte tjæreplanken,
å stirre ned i sprekka etter fisk,
med en tiøring på lur, Kaldnesferja tur retur - ?
å nei, det måtte nok forbli med bare tanken.

Hva nytter det vel nå å gå og drømme
om alt som en gang var, om alt som svant.
Hva nytter det å synge og berømme
det gamle når vi vet at det er sant
at alle gamle hus må vike plassen,
at gamle Tønsberg svinner sakte hen,
får en strømlinjet fasong,
iskald stål og grå betong,
anonym - som byer i den store massen.

E. D.


 
<< Forrige Forside - Innhold - toppen av siden   Neste >>
-
 

Erling Dittmann: Slottsfjellskolen - og vi som gikk der
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999