«Kyrre» - spiren til Slottsfjellskolen

KYRRE -
Et Ugeblad til Underholdning
for Kyrres Medlemmer.
No. 1. Thorsdagen den 22.
October 1863.

Det håndskrevne «Ugeblad» var altså ikke ment for andre enn «Kyrres» medlemmer, men det gir et godt bilde av den stil og ånd som preget denne spesielle krets av datidens intellektuelle. At «Kyrre» også skulle få betydning for byggingen av Slottsfjellskolen, skal vi også få se her.

(Klikk på bildet for å forstørre)

Stiftet på en kanefart til Sollerød gard
Foreningen «Kyrre» ble ifølge Knud Hougen, en av de yngste medlemmene av foreningen, senere skolebestyrer i Sandefjord, stiftet på en kanefart til Sollerød gård i Undrumsdal. Dette skjedde vinteren 1862/63. Sollerød var den gang skyss-skiftegård, og ser ut til å ha vært en populær sådan.

Selskapet, som hadde dradd ut fra Tønsberg by i sine spiss-sleder, bestod vesentlig av lærere og deres hustruer. Klubben hadde da allerede bestått en tid, men på Sollerød ble det denne dagen lagt frem et brett hvor man kunne tegne seg som medlemmer.

Medlemmene var den gang disse:
P. Beylegaard, personlig kapellan hos faren, prost Beylegaard.
Herman Syvertsen, telegrafflestyrer og tidligere lærer.
K. M. Sørensen, lærer ved almuesko-len, senere skolebestyrer i Sandnes, til slutt overlærer ved Bjølsen skole i Kristiania.
N. G. Raaum, lærer ved almueskolen, siden bankbokholder.
A. Pedersen, lærer ved borgerskolen. Han ble siden reisende ved Egersund Pottefabrikk, hvor han ifølge cand. Kiøsterud (lærer ved borgerskolen) «gjorde det i potter!»
E. Hougen, klokker, bestyrer ved by-ens ~ almueskole.
Joh. Reitan, telegrafist, tidligere læ-rer.
H. B. Næss (Hans B. Rubberud Næss), lærer ved almueskolen.
P. A. Nielsen, cand. theol., lærer ved borgerskolen, senere prest i Bindalen.
Aaker, lærer ved Jarlsberg Skole, spesielt interessert i filosofi.
Røsaker, kantor og lærer ved almueskolen.

Gjenstiftet i fødselsdagsselskap hos Severin Kjær
I slutten av 60-årene døde «Kyrre» hen, men eftermælet levde videre hos de eldre medlemmer, og i et fødselslag hos Severin Kjær i 1874 ble foreningen rekonstruert. Medlemmene var fremdeles folkeskolens lærere, fra middelskolen, Kjær og Braarud, dessuten organist Brønner, vikar ved borgerskolen, stud. philol., senere overlærer ved Fredrikshald - Paul Hansen (Sollie) og Tønsberg-studenten Gustav Lorentsen, senere en tid lærer ved Ullmanns folkehøyskole ved Landvik ved Grimstad. Lorentsen var avisens spesielt «udsendte» Kristiania-korrespondent.

Innholdet i «Kyrre» varierer i tema fra lokale «navlebeskuelser» til Grundtvigske friskoletanker, fra «Dit og dat i Kyrres Rige», «Politiske Telegrammer og Korrespondentser», «Kanefarten som ble indstillet», og - ikke så få dikt og prologer.
Stilistisk kan man si at avisen er både Wessel-, Bjørnson- og Holberg-inspirert. Her er høystemt prosa, vittigheter på revyplan, elegant satire, ispedd slikt som efter tidens smak sikkert ville bli betraktet som en aldri sa liten «grovis». Men så var jo også avisen ment for en engere krets.

Til tider gikk man ikke av veien for en spydighet til de helt store, som til eks. det nystartede vittighetsbladet «Vikingen» (1862): Bedkjendtgjørelser: «Kraftig, krydret Grovheds Bouillon, fordøielig og ufordøielig vittighedspølse med og uden Rosiner i Enden, samt fersk, saltet sandhedsbeaf erholdes i mit Slagteri». Spark vanket det også til friskole-entusiasten Olaus Arvesen: «Frisk og god Vintersild, nylig ankommen fra Danmark hos Olaus Arvesen». 

Kvinnefrigjøring,
eller som man sa den gang - emancipation - var også godt stoff for «Kyrres» medarbeidere i 1874. Fem år før Nora stod frem på scenen i «Et Dukkehjem» presterte «Kyrre» i Tønsberg dette diktet om «Kvindelighed», «tilegnet emancipationsmændene». 

Paa solstråler svømmed en sommerfugl fro, saa skjære som guld var dens vinger to.
Den smågut løb efter paa rappe ben:
«lad se nu du flyvild, hvad gjør dig så pen?»
Gutten han greb dem at se i mag, -da var den knust ved det hårde tag.
Gutten han gred så sårt ved sin dåd, fenged dog derav fuldgodt et råd.
Tag ei med hårde hender på
soldagens vingede skabninger små.

   Spiren til Slottfjellskolen
De fleste av «Kyrres» medlemmer var knyttet til byens almueskole. Skolen var på mange måter et sørgelig kapittel. At utgiftene til lærerlønninger i Tønsberg ble bestridt av byens fattigkasse helt til 1882, var vel mer uttrykk for en praktisk ordning enn for tidens verdsetting av lærerens gjerning. 

Men lærerne ved almueskolen i Tønsberg hadde en meget utrivelig arbeidsplass. Skolen i Almueskolegaden, nå Anders Madsensgate, var slett ingen gammel bygning, men var allerede i 1870 årene blitt altfor liten. Lærerne hadde ca. 50 elever i klasserommet samtidig, bygningen var dårlig allerede som ny, rå og fuktig. Den lå i nærheten av et garveri med en kloakk som stinket forferdelig. I en artikkel i «Kyrre» tar lærer Knut Kyvig bladet fra munnen: 

«Jeg vil i det efterfølgende vende mig til disse Almueskolelærere, idet jeg venligst skal have de øvrige Herrer anmodet om med mig i Aanden at. tage en Tur bort i Almueskole-gaarden, hvor de vil have Anledning til at se 4 elve udmunde, nemlig den gule og blaa, sorte og graa med dets mudrede Vand med mange Bielve. De gaar i Retning fra Norøst mot Sydvest. Men endnu kjender ingen med Sikkerhed deres Kilder. For at disse kunde blive oppdagede, vil jeg derfor, «Kyrres» medlemmer, tillade mig at foreslaa at vi udlover et Stipendium for de eller den av Sundhedskommisjonen der maatte for Videnskabens Skyld føle Lyst til at gjøre en Opdagelsesreise derhen.
Der behøves ikke at medbringe hverken Kart eller Kompas, kun en Nese, den vil nemlig føre som den beste Veiviser, ufeilbarlig til Maalet.
Nu tage vi os en Tur ind i Skolen. Komne for Døren vil vi uvilkaarlig holde for Nese og Øie og føle Lyst til at vende helt om. Men siden vi nu har overvundet os selv saa meget, vil vi likevel se os omkring og straks opdage den blege og bronkitiske Lærer der staar foran Kateteret og snapper efter Veiret. Bronkitten er gammel, rodfestet og kronisk, - hos en anden, derimot, er den kun i sin Begyndelse. En tredje har fra Naturens Side et sterkt Bryst, men også hos ham viser seg Tegn til begynnende Bronkit paa samme Tid som Nerverne, disse Spiler som tjene til at holde Mennesket opreist, svigter, - han faller ofte sammen».

Kyvig avslutter sin artikkel med en henstilling om at «Kyrres» medlemmer må sende inn en petisjon til regjeringen om «at skaffe bedre Luft» til Slottsfjellskolen ble reist. Humor og skarp satire hadde direkte politisk virkning. Almueskolegården i Anders Madsensgate står der fremdeles. Kyvigs innlegg om den gamle almueskolen var en av de siste i «Kyrres» korte saga - fra 1863 til 1874. 

Erling Dittmann: Slottsfjellskolen - og vi som gikk der
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999