Høgskolen i Vestfold | NettbiblioteketDigitale tekster | Skolehistorie |
 
 


Norgesnett for høgere utdanning og forskning ved  Høgskolen i Vestfold

Papirutgave: Tønsberg: Høgskolestyret i Vestfold, 1994
Nettutgave: Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000.




Innholdsfortegnelse:

1 Innledning
2 Overordnet mål og delmål
2.1 Oversikt
2.2 Delmål 1 - Internasjonale mål / internasjonalisering
2.3 Delmål 2 - Yrkesrelevant, forskningsbasert utdanning
2.4 Delmål 3 - Utvikling av tyngdepunkter (se også pkt 4)
2.5 Delmål 4 - Aktivt og utadrettet kompetansesenter
2.6 Delmål 5 - Yrkesetisk utvikling
3 Presentasjon av avdelinger og studietilbud ved Høgskolen i Vestfold (oversikter)
3.1 Generelt
3.2 Avdeling for lærerutdanning
3.3 Avdeling for helsefag
3.4 Avdeling for realfag og ingeniørutdanning
3.5 Avdeling for maritim utdanning
3.6 Avdeling for samfunnsfag
4 Utvikling av tyngdepunter
4.1 Generelt
4.2 Grunnleggende Ide (forebyggende arbeid)
4.3 Hovedsatsingsområder (oversikt)
4.3.1 Forebyggende arbeid
4.3.2 Virksomhetsutvikling: Elektronikk - informasjonssystemer - forebyggende teknologi
4.3.3 Maritim drift og samferdsel
4.4 Andre nye satsingsområder med naturlig forankring i Vestfold
5 Studiekvalitet
6 Samarbeid høgskoler og universitet
7 FOU-virksomheten
7.1 Ledelsens intensjoner
7.2 FOU-arbeid på høgskolens ordinære budsjett
7.3 Oppdragsvirksomhet
7.4 Framtidig FOU-styring og administrasjon
8 Vestfold som utdanningsregion (oversikter)
8.1 Ungdomskull og rekruttering til 3-årig videregående skole
8.2 Forventet antall 19-åringer etc..
8.3 Næringsstrukturen i Vestfold (våren 1991)
8.4 Arbeidsledigheten i Vestfold og resten av landet
8.5 Antall studenter i Vestfold og i resten av landet (1992/93)
8.6 Hvor kommer studentene i Norge fra?
 
 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

1 Innledning

 
 

Forberedelsene til dette dokument om NORGESNETTET har gjennomgått en lang prosess i de nåværende høgskoler.

Allerede våren 1993 ble det arbeidet med å fremme forslag til "Hovedmål og delmål for virksomheten" ved Høgskole i Vestfold. Rapporten ble fremlagt for styret og vedtatt som grunnlagsmateriale for det videre arbeid.

Tidlig på høsten 1993 ble det nedsatt 5 grupper som skulle representer de fremtidige 5 avdelingene ved Høgskolen i Vestfold. I første omgang arbeidet gruppene nokså fritt ut fra elementene i Norgesnettbrevet fra KUF-departementet og "Hovemål og delmål". Underveis i prosessen hadde de 5 gruppelederne møte med Høgskolestyrets styringsgruppe. Hensikten med møtene var å få et mest mulig ensartet innhold og organisering av utviklingsarbeidet. Til grunn for deres arbeid lå nåværende studietilbud i høgskolene og dokumenter og rapporter utarbeid i forbindelse med omorganiseringsprosessen. Det er nedlagt et betydelig arbeid både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Rapportene fra avdelingsgruppene viser stor grad av nytenkning og kreativitet og lover godt for den fremtidige høgskolen.

Foreliggende dokument er utarbeidet av ledergruppen som er Høgskolestyrets arbeidsgruppe i omorganiseringsarbeidet. Forut for dette arbeidet, ble gruppelederne innkalt til møte. Hensikten var å trekke ut satsingsområder som samlede elementer.

Denne rapporten har trukket frem enkelte områder som vi mener det er viktig å videreutvikle. For en fyllestgjørende fremstilling av studietilbudet og fremtidige muligheter ved Høgskolen i Vestfold, henviser vi til de 5 rapportene som vedlegges.

Rapporten om hovedmål og delmål for Høgskolen i Vestfold er forsøkt innarbeidet i dette dokumentet. Videre gis en presentasjon over avdelingenes studietilbud, studenttallet og fagpersonalet. Utvikling av faglige tyngdepunkter og FoU- virksomhet er behandlet i egne kapitler. Det er også tatt med en kort oversikt over internasjonalt samarbeid.

Ansvarlige for delrapportene er følgende:
Avdeling for helsefag: Jan Ove Nesse
Avdeling for lærerutdanning: Kåre Gerhard Christensen
Avdeling for realfag og ingeniørutdanning: Halvor Austenå
Avdeling for maritim utdanning: Oddmund Olsen
Avdeling for samfunnsfag: Jan Fr. Lund

Samledokumentet er utarbeidet av:
Høgskoledirektør Bjørn Jakobsen, Høgskolestyret i Vestfold
Rektor Birger Aalvik, Eik lærerhøgskole
Rektor Rolf Vidar Markmanrud, Høgskolesenteret i Vestfold
Rektor Torunn Eik, Vestfold sykepleiehøyskole
 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]
 
 


2 Overordnet mål




Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

2.1 Oversikt

HØGSKOLEN I VESTFOLD SKAL SØRGE FOR AT HØGSKOLEUTDANNING OG FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID FÅR SIN NATURLIGE PLASS I REGIONEN.

(Direkte sitat fra Hovedmål og delmål vedtatt 8.9.93 sak 37/93)

Dette betyr bl.a.:

1. at det er riktig å bruke internasjonale mål ved vurderingen av kvalitet og kvantitet på virksomhetsområdet.
2. at virksomheten innrettes slik at det blir mulig å tilby yrkesrelevant, forskningsbasert grunn-, videre- og etterutdanning til ungdom og voksne.
3. at høgskolesektoren utvikler tyngdepunkter og tilpasser disse til skiftende behov, i samarbeid med og som et naturlig supplement til andre universitet og høgskoler i Norge.
4. at høgskolesektoren tar mål av seg til å bli et aktivt og utadrettet kompetansesenter for regionens samfunns- og næringsliv.
5. at høgskolen ser det som en viktig, gjennomgripende oppgave å bidra til en etisk/yrkesetisk utvikling i tråd med de beste tradisjoner/erfaringer.
Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

2.2. Delmål 1 - internasjonale mål (internasjonalisering)

Utveksling og utvikling av kunnskap på tvers av nasjoner er et av kunnskapseksplosjonens fremste kjennetegn. Årsakene til dette er mange, bl.a. at utdanningsinstitusjoner tar opp de samme eller beslektede problemer på samme tid og gir fortløpende hverandre premisser for videre arbeid. Utdanningens kompetansekrav gjør at det vitenskapelige personalet må samarbeide med internasjonale utdanningsinstitusjoner. For å sikre faglig og didaktisk utvikling må høgskolen kople seg til internasjonale miljøer der utvikling skjer. For å følge med må vi se oss som deltakere i dette viktige internasjonale samarbeid. Kravene til høgskolen som utdanningsinstitusjon sett med internasjonale øyne, er først og fremst at vi er anerkjent nasjonalt og internasjonalt og legger internasjonale mål til grunn for vårt virksomhetsområde.

Det er viktig å markere Høgskolen i Vestfold som en kompetent og interessant medspiller i det internasjonale samvirke innen forskning og utdanning. Dette vil kreve en aktiv markering som deltaker i internasjonal utdanningssammenheng, en sterk kompetanse som åpner adgang til deltakelse i internasjonale miljøer. Vår utvikling og vårt samarbeid vil avhenge av den kunnskap vi har og den kompetanse vi kan gå inn med.

De virkemidler som kreves for å nå disse målene er bl.a.:

- aktiv deltakelse i internasjonale faglig/pedagogiske seminarer og kongresser,
- publisering av FOU-oppgaver og arbeid, samt tidsskrifter og faglige artikler,
- deltakelse i internasjonale utdannings- og utvekslingsprogrammer som ERASMUS, COMETT og NORDPLUS
- Samarbeid med utenlandske univeritet/høgskoler ("Vennskapshøgskoler/-universitet)
- Egne stipendordninger ( f.eks. kontaktstipend) for studenter og ansatte
Utvikling og utveksling av kunnskaper over landegrensene er nødvendig i et samfunn. Som et ledd i internasjonalisering har alle avdelinger innen Høgskolen i Vestfold opprettet internasjonalt samarbeid.

Avdeling for lærerutdanning har opprettet 2 NORDPLUS-nettverk:

1 Halmstad og København der det utveksles både lærere og studenter inne fritidspedagogikk.
2 Roskilde - samarbeid om førskolelærerutdanningen.

Avdeling for realfag og ingeniørutdanning har inngått kontrakt om deltakelse i ERASMUS, NORDPLUS og SEFI.

Avdeling for samfunnsfag har innledet et samarbeid med Univervercity of Strathclyde som ledd i avdelingens profil i internasjonal næringsutøvelse.

Avdeling for helsefag har opprettet et NORDPLUS-nettverk med Vendsyssel sygeplejehøgykole i Danmark og Vårdhøgskolan i Helsingborg-lund i Sverige. Nettverket som ble dannet i 1993 og tar sikte på student- og lærerutveksling i 1994.

Avdeling for maritim utdanning har innledet et NORDPLUS -samarbeid.
 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

2.3 Delmål 2 - Yrkesrelevant, forskningsbasert utdanning

At en utdanning er yrkesrelevant vil si at stoffutvalg, eksemplifisering og studieformer har som sikte at studenten ved fullført utdanning skal være best mulig skikket til å løse arbeidsoppgavene i fremtidig yrke. Studieformene må inneholde praktiske øvelser med anvendelse av teori.

Alternativet til yrkesrelevant vil være en mer generell utdanning der stoffutvalget er basert på de enkelte fag slik de forekommer i generell faglig oversiktslitteratur og studieformene er tilpasset teoretiske fag.

Ved Høgskolen i Vestfold vil de fleste studenter befinnne seg i en profesjonsutdanning, og det er derfor rimelig at utdanningen hovedsaklig blir yrkesrelevant. På den andre siden vil et ikke uvesentlig antall studenter søke en mer generell utdanning som han anvendes i forskjellige yrkessammenhenger, f.eks. studier for en cand.mag-grad.

I mange tilfelle vil flere studentkategorier ta de samme kursene. Et siktemål må derfor være å finne en balanse mellom det faglige generelle og det yrkesrelevante. Tatt i betrakning de raske omstillinger i yrkeslivet, vil det være viktig at utdanningene gir beredskap for endringer. Overordnene perspektiver - en viss generalisering og teoretisering - vil styrke profesjonsutanningene, og samtidig gjøre det lettere å møte nye utfordringer. Den enkeltes kunnskaper og erfaringer vil lettere kunne anvendes til løsning av nye oppgaver.

I tillegg til kontinuerlig utvikling av den enkelte profesjon, oppstår behov for utdanninger for nye profesjoner på beslektede områder. En relevant utdanning for slike nye arbeidsområder kan være kombinasjon av ulike profesjonsutdanninger eller en profesjonsutdanning kombinert med diverse spesialia- eller allmennfag. Høgskolen må registrere behov og etablere fleksible studieordninger som kan bidra til en høgere utdanning tilpasset skiftende og nye oppgaver i samfunnet.

At utdanningen er forskningsbasert vil si at pensum er basert på nyere forskning. Når det gjelder undervisningen - forelesninger, oppgavegiving og veiledning - forutsettes det at lærerne er faglig oppdatert med kjennskap til aktuell forskning innen sitt fagområde. For å formidle til studentene profesjonelle holdninger - med både faglig nysgjerrighet og kritisk sans - er det ønskelig at lærerne som en del av sin jobb er engasjert i forskningsoppgaver. Det er imidlertid ikke forutsetningen at den enkelte lærer skal basere sin undervisning utelukkende på egen forskning.

En konsekvens av den skisserte faglige tilnærming vil være at de forskjellige profesjonsutdanninger får tilrettelagt undervisning for sine formål. Enkelte fag og emneområder innen de forskjellige profesjonsutdanninger antas å bli så generelle at de kan være av interesse for andre studentgrupper. Det vil på den andre siden være en del spesielle kunnskaper og ferdigheter som er like relevant for flere yrkesgrupper. Slike felleselementer kan bidra til lettere kommunikasjon og samarbeid mellom tverrfaglige team i arbeidslivet.

Konsekvensen må bli at de praktiske forhold - med vekttall, eksamen, timeplansplassering, etc. legges til rette slik at enkelte studiekomponenter i en profesjonsutdanning kan følges av flere studentgrupper. På den andre side må deler av de mer generelle "allmennfaglige" studier kunne innpasses og krediteres i profesjonsutdanninger.

For å få et rasjonelt opplegg bør større fag kunne deles opp i mindre moduler. Enkelte moduler kan så tilbys både i grunn-, videre- og etterutdanningssammenheng. Moduler med mer generelt innhold kan være aktuelle for andre studentgrupper enn de som tilbudet er primært lagt opp for.
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]
 

2.4 Delmål 3 Utvikling av faglige tyngdepunkter

Ut fra systematikken i denne rapporten er Norgesnett/faglige tyngdepunkter både en del av målene og samtidig en del av konklusjonene i denne rapprten. Vi har derfor denne gang valg å presentere dette som en egen del - del 4 i rapporten -

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

2.5 Delmål 4 - aktivt og utadrettet kompetansesenter

Målrettet bruk av kunnskap og kompetanse er et sentralt kjennetegn ved et moderne samfunn, og løsningen av ulike oppgaver krever både sammensatt kunnskap og saklig, framtidsrettet engasjement. Dette, sammen med kunnskapseksplosjonen og internasjonaliseringsprosessen, stiller både utdanningsssystemet og nærings- og samfunnsliv forøvrig overfor store utfordringer.

Høgskolen i Vestfold må ta mål av seg til å være en markedsorientert kunnskapsorganisasjon som tilbyr høgskoleutdanning, kunnskapsformidling og utviklingstjenester. En regional høgskole må kunne forventes å være en kompetanseressurs for privat og offentlig sektor. Dette krever kopling av faglige ressurser på tvers av tradisjonelle fag- og utdanningsbåser. Styrking av kontakten mellom høgskole og nærings-/samfunnsliv i regionen er i den sammenheng viktig og relevant for å bygge ut videre FOU-aktivitet.

Når det gjelder utvikling av ny sammensatt kunnskap og nye produkter, er det ofte spørsmål om bistand fra ulike fagområder. I de tilfeller hvor det er behov for ytelser fra flere fagmiljøer, vil den tjeneste man har å tilby fra ett område ikke virke etter sin hensikt uten at også andre fagområder/ fagmiljøer bringes inn. Høgskolen i Vestfold gir profesjonsutdanning over et variert spekter av fag- og yrkesområder. Disse profesjoner er forankret i forskjellige kunnskapstradisjoner som gjenspeiler bredden i den kultur og den kunnskap vårt samfunn bygger på. Denne rike kompetansen bør ikke bare komme studentene til del, men også det regionale nærings- og samfunnsliv.

Høgskolen som kompetansesenter har bare livets rett dersom det stilles høye kvalitetskrav. Både kunnskapsformidlingen og kunnskapsproduksjonen må ligge på et nivå som er på høyde med det de beste tilbyr innen sine områder, både i inn- og utland. Høgskolen som kompetansesenter har her en unik mulighet til å bevare det gode i den tradisjonelle kulturen knyttet til yrkesidentifikasjonen og profesjon, samtidig som det tverrfaglige og samspillet mellom ulike fagutdanninger får bredere plass.

Både ut fra internasjonale og regionale målsettinger må Høgskolen i Vestfold finne sin naturlige plass og rolle i det kompetanseomfattende Norgesnettet, og etablere kontakt til andre læresteder og til nærings- og samfunnsliv på de spesielle satsingsområder/ nisjer som blir valgt. Kompetanseutveksling/- samarbeid og kvalitetskonkurranse vil i den samenheng bli viktig. Det samme vil formidling av kontakter for nærings- og samfunnsliv om spesialkompetansen i kunnskapnettverker være. Gode fag- og læringsmiljøer kan være av avgjørende betydning for reell kommunikasjon, samhandling, kreativitet og produktivitet, også innen næringslivet og i samfunnet forøvrig. Ideer og kunnskap som finnes ved lærestedene må derfor utnyttes til beste for samfunnet. (enstemmig)

Høgskolen i Vestfold skal samarbeide med næringsliv, kommuner og fylkeskommunen for å skape en utvikling som er posistiv for alle parter. VERUT A/S er opprettet av næringsliv,høgskolen og fylkeskommunen for dette formål.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

2.6 Delmål 5 - yrkesetisk utvikling

Høgskolen ser det som en viktig oppgave å bidra til en yrkesetisk utvikling i tråd med de beste tradisjoner/erfaringer.

Etikk er systematiske studier av moralske verdier og normer. Etikk søker å beskrive, systematisere, forklare, anlysere og begrunne moralske normer og verdier. Etikk kan forståes som moralens teori. Den deskriptive etikk beskriver de verdier og moralnormer som er av betydning i et samfunn eller en kultur, og hvordan disse håndheves.

Innenfor normativ etikk er man opptatt av å finne gyldige normer, og har en praktisk orientering. Menneskerettighetserklæringer, ulike forskningsetiske regelverk og yrkesetiske retningslinjer er eksempler på normativ etikk.

Norges lover, samt forskrifter og rundskriv til lovene, fastsetter den enkeltes plikter og rettigheter i samfunnet. Da lovene ikke kan dekke alle tenkelige etiske problemstillinger, er det utformet etiske retningslinjer for en rekke yrkesgrupper. Den enkelte yrkesgruppe selv former og slutter seg til slike sett av etikkregler, kodekser eller retningslinjer. Disse retningslinjene bygger på sentrale etiske verdier i samfunnet i faget.

Hensikten med de yrkesetiske retningslinjene, er at de skal være til hjelp for yrkesutøveren i sitt daglige arbeid og spesielt i vanskelige situasjoner. Yrkesetiske retningslinjer skal også sikre lojalitet og gode kollegiale forhold. De ulike profesjoner har ulike tradisjoner med hensyn til anvendelse og utvikling av yrkesetiske retningslinjer. Det blir derfor av stor viktighet at etikk er et obligatorisk tema i profesjonsutdanningenes studieprogrammer.

Moralske spørsmål knyttet til yrkesetikk angår alle som arbeider innen de ulike profesjoner. Yrkesutøvelse stiller oss overfor problemstillinger og valg som kan ha konsekvenser for mange mennesker. Reglene skal derfor gi forsikring om at innvolverte personer ikke utsettes for vilkårlig behandling.

Studieprogrammer og undervisningsopplegg må bygges opp i tråd med samfunnets etiske normer og den enkeltes yrkesutdannings etiske regelverk. Studentene skal i løpet av studietiden få anledning til å arbeide med ulike etiske problemstillinger. Det må tas utgangspunkt i problemstillinger som er aktuelle i samfunnet, og som kan ha konsekvenser for forsvarlig yrkesutøvelse. Det må legges vekt på å utvikle selvstendighet, kritisk tenking og problemsløsning i tråd med etiske verdier og prinsipper. Den metodiske tilnærmingen må tilpasses fagets/ yrkets innhold.
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]
 
 

3 Presentasjon av avdelinger og studietilbud ved
Høgskolen i Vestfold





Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

3.1 Generelt

I dette kapitlet gis en kortfattet presentasjon av de 5 avdelingene ved Høgskolen i Vestfold:

En utførlig beskrivelse er gitt i vedlegg for den enkelte avdeling
 

Høgskolen i Vestfold - Oversikt over studier og undervisningspersonale fordelt på de framtidige avdelinger - sammenfatning
 
 
 
Avdelingens 
Antall
Antall undervisnings-
navn
studenter
personale
Avdeling for:
1 lærerutdanning
900
62,8
2 helsefagutdanning *)
435
26,5
3 realfag og ingeniørutdanning
463
43,5
4 maritim utdanning 
253
17
5 samfunnsfag
343
26,5
Sum Høgskolen i Vestfold
2394
176,3

*) Inneholder også 105 vernepleierstudenter i et desentralisert deltidsstudium i samarbeid med Østfold vernepleierhøgskole.

Undervisningspersonalet ved Høgskolen i Vestfold har gjennomgående høg kompetanse. Det er satset spesielt på kompetanseutvikling hos personalet gjennom mange år. En betydelig del av "fou-tid" er brukt til kompetanseheving for undervisningspersonalet. Midler har vært brukt til kvalifisering fra høgskolelærer til høgskolelektor, men også til 1. amanuenser

.

For den enkelte avdeling viser vi i denne sammenheng bare avdelingens totale kompetanseprifil. Hvilke "indre" fagmiljøer som er spesielt sterke går ikke fram av denn oversikten. En viser til vedlagte rapporter fra avdlingene når det gjelder avdelingens kompetanse.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

3.2 Avdeling for lærerutdanning:

Studier og fagpersonale -


 
 

Fagprofil (samlet) ved avdeling for lærerutdanning
 
Personalgruppe
Antall
Dosent 
1
Førsteamanuensis
10
Høgskolelektor
42
Høgskolelærer
10
   
Avdelingen samlet
63 *)

*) inkl. dosent og deltidsansatte
 
 


 
 
 
 
 
 


 
 
 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]
 

3.3 Avdeling for helsefag

Studier og fagpersonale
 

Fagprofil (samlet) ved avdeling for helsefag
 
Personalgruppe
Antall
Dosent   
Førsteamanuensis
1
Høgskolelektor
12,5
Høgskolelærer
13
   
Avdelingen samlet *)
26,5

*) inkl. vernepleie
 
 
 


 
 
 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

3.4 Avdeling for realfag og ingeniørutdanning

Studier og fagpersonale:


 
 

Fagprofil (samlet) ved avdeling for realfag og ingeniørutdanning
 
Personalgruppe
Antall
Dosent   
Førsteamanuensis
5
Høgskolelektor
34,2
Høgskolelærer
2
Ubesatt o.l.
1
Avdelingen samlet *)
42,2

*) Bare fast tilsatt personale
 
 


 
 
 
 


 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

3.5 Avdeling for maritim utdanning
 

Studier og fagpersonale


 

Fagprofil (samlet) ved avdeling for maritim utdanning:
 
Personalgruppe
Antall
Dosent   
Førsteamanuensis  
Høgskolelektor
9
Høgskolelærer
9
   
Avdelingen samlet
18

 


 
 
 
 
 
 


 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

3.6 Avdeling for samfunnsfag
 
 

Studier og fagpersonale:

Fagprofil (samlet) ved avdeling for samfunnsfag:
 
 
 
Personalgruppe
Antall
Dosent   
Førsteamanuensis
5
Høgskolelektor
9
Høgskolelærer
2
   
Avdelingen samlet
16 + 11

I tillegg kommer 11 fra ELH
 
 
 
 


 
 
 


 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]
 
 

4 Utvikling av faglige tyngdepunkter



Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

4.1 Generelt

Utdanningstilbudet ved Høgskolen i Vestfold er i dag preget av sammenslåing av tre regionale høgskoler til en høgskole med 5 avdelinger.Studietilbudet bygger på profesjon/grunn-utdanninger (sykepleie/lærer/førskolelærer/maritim/ingeniør/økonomi) enkelt grunn- og mellomfag og ulike videre/etterutdanninger.

Disse utdanningene er grunnstammen i høgskolen. Tilbudene er viktig for rekruttering til arbeidslivet i privat og offentlig sektor og for å ha et variert tilbud til utdanningssøkende ungdom. Det er viktig for regionen å ha et bredt utdanningstilbud, men det blir også viktig å utvikle enkelte av disse studiene videre. Behov for etter- og videreutdanning hos den yrkesaktive del av befolkningen vil ha stor innvirkning av utvikling av nye studietilbud. Det blir derfor nødvendig at høgskolen kan være fleksibel og forandre sine studietilbud i tråd både med nasjonale og regionale skiftende behov.

Vestfold fylke er et av de få fylker i landet som ikke har hatt en tradisjonell distriktshøgskole. Det må derfor bli en viktig oppgave for den nye høgskolen å bygge opp studietilbud i grunn- og mellomfag i samarbeid med Universitet i Oslo.

Det har lenge vært diskutert i Vestfold hvilken fagprofil en skal legge seg på. Det er i miljøet bred enighet om en gjennomgripende ide: "forebyggende arbeid"
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

4.2 GRUNNLEGGENDE IDE: Forebyggende arbeid

Det er allment anerkjent at profylakse blir billigere og bedre enn terapi. Dette gjelder i forhold til menneskets fysiske og psykiske helse. Men den bakenforliggende filosofi er anvendbar også på andre forhold i et moderne samfunn. Ved f.eks å ofre sikkerhet stor oppmerksomhet ved bygging av hus, fabrikker, transportmidler etc vil en få færre og mer begrensede ulykker.

Både bevilgende myndigheter og den enkelte samfunnsborger er klar over disse forhold, men vi ser likevel at relativt lite blir gjort på det forebyggende plan i forhold til hva som blir satset på oppretting og reparasjon når skade er skjedd.

Høgskolen i Vestfold ønsker å engasjere seg i denne problemstilling. Gjennom egne studietilbud, innslag i forskjellige profesjonsutdanninger og forskning vil høgskolen bidra til å få en holdningsendring - og en viss omprioritering - som kan redusere behovet for terapi- og reparasjonsarbeid i samfunnet.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

4.3 Hovedsatsingsområder

4.3.1 Forebyggende arbeid

4.3.2 Virksomhetsutvikling: elektronikk - informasjonssystemer - informasjonsteknologi

4.3.3 Maritim drift og samferdsel
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

4.3.1 Forebyggende arbeid

Filosofien om verdien av forebyggende arbeid søkes realisert gjennom en rekke forskjellige tiltak ved Høgskolen i Vestfold. Enkelte studietilbud har dette som overordnet mål - f. eks. studietilbudene i forebyggende og helsefremmende arbeid og fritidspedagogikk. Andre studietilbud har det forebyggende aspekt som et undrordnet mål - f.eks. teknologiske studier.

De studietilbud som er etablert på området er følgende:

a) Forebyggende og helsefremmende arbeid (avdeling for helsefag)

Studiet startet som et samarbeidstudium mellom Vestfold sykepleiehøyskole og Fylkeslegen i Vestfold. Studietilbudet er tverrfaglig og henvender seg til fagpersoner som arbeider innenfor helse- og sosialsektoren, annen offentlig virksomhet og frivillige organisasjoner. Studietilbudet er en markert satsing på tverrfaglighet og er fleksibelt (bygget opp over moduler). Evaluering utført av Hemil-senteret ved Universitete i Bergen er meget positivt, og en mener at studiet vil ha en nøkkelbetydning i å utvikle en infrastruktur i forhold til det forebyggende og helsefremmende arbeid i Norge.

Det blir viktig å videreføre det eksisterende tilbud både når det gjelder nivå, forskningsbasert undervisning og samarbeid med universitet.

b) Fritidspedagogikk (avdeling for lærerutdanning)

Eik lærerhøgskole var den første høgskole i landet som etablerte et studium i Fritidspedagogikk. Det innebærer en satsing i arbeidet for styrking av beredskap og utvikling av tiltak for å gi bedre oppvekstvilkår for barn og ungdom - med særlig vekt på de vanskeligstilte. Studiet tilbys ved høgskolen, men også over hele landet i smarbeid med Folkeuniversitetet.

I samarbeid med Universitetet i Oslo har høgskolen fått et 4-årig forskningsstipend innen forebyggende barne- og ungdomsvern, og høgskolen har en dosent i pedagogikk med dette felt som spesialoppgave.

c) Studiet i fysisk aktivitet, idrett og helse (avdeling for lærerutdanning)

Tallrike forskningsarbeider viser at riktige former for fysisk aktivitet kan være viktige elementer i profylaksen og terapien av de fleste livsstils- og sivilisasjonssykdommer. Studiet skal gi utvidet innsikt i og forståelse av sammenhengen mellom fysisk aktivitet/idrett og helse-trivsel-velvære. Studiet tar sikte på å øke studentenes faglige og pedagogiske kompetanse med hensyn til bruk av fysisk aktivitet/idrett i forebyggende arbeid, teapi og rehabilitering. Studiet er beregnet på kroppsøvingslære, fysioterapeuter, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter o.l. Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

4.3.2 Virksomhetsutvikling: Elektronikk - informasjonsystemer -forbyggende teknologi

Avdeling for realfag og ingeniørutdanning (tidligere Høgskolesenteret i Vestfold) har gjennom mange år bygget opp et sterkt og bredt fagmiljø inne forebyggende teknologi. Gjennom mange år har de tilbudt ett-årig påbygningsstudium innenfor vedlikeholds- og sikkerhetsteknologi. Dette er viktig i regionen, da Vestfold har mange små og mellomstore bedrifter som har liten kompetanse innen området.

Forebyggende teknologisk tenking har mange spennende utfordringer i seg som er i tråd med det vi liker å forstå med framtidig "ingeniør-tenking". Valg av teknologiske løsninger skal være langsiktige, sikre i bruk, ressursbesparende, brukervennlige, lite helsefarlige både på kort og lang sikt etc. Teknologien støtter opp under andre viktige verdier i samfunnet. En satsing fra høgskolen med fokus på endringsprosesser i teknologi, produkt-, markeds- og organisasjonsutvikling, kan gi næringslivet et løft. I den forbindelse er det viktig at de økonomisk - administrative fagmiljøer inklusive fagmiljøene i ledelse og sosiologi vil være meget viktige støttespillere.

Horten / Borre-området har et av de største samlinger av eletronikk-bedrifter i landet (ca 50 bedrifter). Som en naturlig konsekvens av dette bør Høgskolen i Vestfold ta sikte på å komme opp på et faglig og studiemessig nivå som gjør høgskolen interessant som samarbeidspartner for denne industrien. Elektronikk-industrien i Vestfold er i stor grad produsent av ulike IT-systemer, men de spenner over et såpass stort spekter at det er vanskelig å gi en kortfattet oppsummering av produktområdene.

Elektronikkmiljøet ved Høgskolesenteret i Vestfold har lenge arbeidet med å integrere EDB, elektronikk og teknisk kybernetikk til systemer. Dette har også skjedd delvis i samarbeid med det lokale næringslivet. Høgskolesenteret er av den oppfatning at det bør videreutvikle kunnskaper innen elektronikk, datateknikk, programmering og multimedia hver for seg og som integrerte løsninger. Teknisk kybernetikk er grunnlaget for styrings-, regulerings- og automatiseringsteknikk.

Mange av bedriftene som arbeider innen elektronikk er små og har et lite, sterkt nisjepreget produktspekter. Det kan derfor vise seg hensiktsmessig for flere av bedriftene å gå sammen i større enheter. Det er iallfall behov for å knytte til seg topp-kompetanse på utvalgte områder. Høgskolen i Vestfold kan utvikle en slik toppkompetanse. Det blir en utfordring å få en høgskole til å virke som supplement, evt. som erstatning for bedriftsinterne forsknings-, og utviklingsavdelinger. Den sterke internasjonale konkurranse på området er så stor at det bør være av interesse å søke nye samarbeidsrelasjoner mellom offentlige og private bedrifter særlig på områder som gjelder (forskning)produktutvikling og kvalitetskontroll (testing). Dyrt spesialutstyr er også felles interesseområder mellom små/middels store bedrifter og skoleverket (høgskolene).
 
 

Viktige utfordringer:

- Spisskompetanseoppbygging på viktige områder ved høgskolen

- Utvikling av et anerkjent forskningsmiljø ved høgskolen

- Søking etter nye samarbeidsformer - interesse fra alle parter.


 
 

Figuren indikerer koblinger mellom en rekke viktige fagområder. I tillegg kommer betydningen av det maritime marked i Vestfold, både for utdanning av personell og for virksomhet innen utvikling, produksjon og markedsføring av skipsutstyr.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

4.3.3 Maritim drift og samferdsel

Høgskolesenteret i Vestfold gir tilbud innen 3-årig høgskolekandidatutdanning i maritime fag. Dette tilbudet ønskes utvidet gjennom videreutdanning og nye studietilbud. Det er mangel på høgskoleutdanningstilbud innenfor skipsfartsnæringen, som er utpekt som satsningeområde for Norge. Det gjelder i første rekke befraktning, sjørett og sjøforsikring og skipsfartsøkonomi. Høgskolen ønsker å utvikle studietilbud innen disse områder.

I tillegg til grunn- og videreutdanning driver avdeling for maritim utdanning utstrakt kurs- og oppdragsvirksomhet. Disse tilbud fortsetter og videreutvikles.

En kontinuerlig utvikling av maskinroms- og brosimulator i samarbeid med bl.a. NORCONTROL A/S gjør at avdelingen ligger i fremste rekke innen databasert opplæring. Det er derfor naturlig at maritim informasjonsteknologi (IT) og databasert opplæring (CBT) er et satninsgsområde for Høgskolen i Vestfold. En større del av elektronikkvirksomhetene i Vestfold er utviklere og produsenter av ulike informasjonsteknologisystemer og dette gjør at høgskolen blir en meget interessant samarbeidspartner for denne industrien. Maritim IT-industri i Vestfold er på mange områder ledende i verdenssammenheng og ligger på et meget høyt teknologisk nivå.

I tillegg til samarbeid om produktutvikling, testing og utprøving ( kvalitetskontroll), ønsker høgskolen å utnytte dette samarbeidet videre, bl.a. gjennom utvikling av nye opplæringstilbud innen maritim IT.

I tillegg kan nevnes at høgskolen er deltaker i forskningsprosjektet Maritim IT-drift i regi av MARINTEK.

Lærere til maritime videregående skoler har idag få høyere utdanningstilbud. Det vil være et naturlig område for høgskolen å utvikle og tilby maritimt hovedfagstilbud i samarbeid med Statens yrkespedagogiske høgskole.

Det vil være naturlig å bygge på det maritime miljøet ved høgskolen til utvikling av annen form for samferdsel. Det maritime fagmiljøet er på mange områder kommet langt når det gjelder transport- og samferdselstenkning, og dette bør utnyttes videre innenfor totaltransport.

Høgskolen har gjennom lengere tid vært opptatt av behovet for høgskoleutdanning innen andre deler av samferdsel. Høgskolen har sammen med bl.a. Transportøkonomisk institutt (TØI) gjennomført et utredning av et slikt behov. Utredningen er finansiert av høgskolen og av PROTRANS/ Norges teknisk-vitenskapelige forskningsråd. Høgskolen ønsket en vurdering av utdanningsbehovet på høgskolenivå innen transportsektoren i Norge, som grunnlag for en utvidelse av nåværende utdanningstilbud. I utgangspunktet er interessen rettet mot bedriftsøkonomiske behov for forståelse av de økonomiske mekanismer som er knyttet til varestrømmer innen godstransport, med formål å oppnå en kompetanseheving for beslutningstakere. Som resultat av utredningen ønsker høgskolen å styrke kompetansen innen logistikk og befraktning innen samferdsel.

Høgskolen i Vestfold har vært aktiv pådriver og medspiller i den nylig foretatte utredning om opprettelse av et trenings-og kompetansesenter for sivil luftfart. Høgskolen har i denne sammenheng arbeidet aktivt for å vurdere behovet for høgskoleutdanning innen luftfart, med vekt på liten og middels tung luftfart. Sammen med en eventuell etablering av et slikt senter på Torp flyplass, ligger forholdene tilrette for å innlemme denne type undervisning i høgskolesystemet. Dette passer godt inn i det eksisterende miljøet for sertifikatopplæring av operatører samt undervisning innen ledelse, administrasjon og økonomi. Det finnes bedrifter i Vestfold som har relevans til luftfart. Et eksempel er NORCONTROL A/S i Horten, som har erfaring i utvikling og bygging av avanserte simulatorer samt overvåkingssystemer for bakketrafikk på flyplasser. NORCONTROLL`s ekspertise innen utvikling av av navigasjonssystemer er også en vesentlig faktor.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

4.4 Andre nye satsingsområder med naturlig forankring i Vestfold:

* Hotell og turistfag er et relevant vekstområde for Vestfold - "solkysten".
* Store utfordringer venter innen miljøvern og energi. Den kompetansen som bør bygges opp i tilknytning til miljøvern bør etter høgskolestyrets oppfatning regionaliseres og ta sikte på å møte nære problemer/utfordringer.
* Arkeologi og historie. Det pekes her på nærheten til fortidsminner/gravhauger o.l. i fylket.

  Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]  
5 Studiekvalitet




Undersøkelse viser at studieorganisering og tilrettelegging av undervisningen spiller en avgjørende rolle for gjennomføring av studiene, hvor lang tid den enkelte student bruker, resultatoppnåelse og trivsel. Det blir derfor viktig at høgskolen jobber aktivt for å legge forholdene til rette for studentene. Målet må være et kvalitativt bedre utdanningsresultat og bedre studentgjennomstrømming.

a) Studiekvalitetsutvalg
Høgskolen har opprettet studiekvalitetutvalg hvor målet er å heve kvaliteten på studiene og legge forholdene til rette for studentene.

b) Nybegynnerstudeneten
Avdelingene har utviklet flere varianter av oppstartspakker for nye studenter. Hensikten med oppleggene er at nye studenter skal mestre overgang fra elevstatus til studentstatus.

Tanken bak oppleggene er at studenter som trives i sitt studiemiljø, har større muligheter til faglig utvikling.

Innholdet i opplegget går ut på trening og samarbeid i ny og ukjent studieform og styrking av det studiesosiale miljø. Videre innebærer det opplæring i bruk av biblioteket og ny teknologi med den hensikt å lære studenetene å lære.
 
 

c) Evaluering

Evaluering av studieplaner/fagplaner og studieopplegg gjennomføres systematisk. Den nye høgskolen må arbeide for at evaluering skjer etter felles normer og retningslinjer for å sikre gjennomgående høg kvalitet ved alle avdelinger og studietilbud.

For sykepleier- og lærerutdanningen foretas skikkethetsvurdering før vitnemål utskrives.
 
 

d) Samarbeid med studentene

Det er en forutsetning at studenten må ha innflytelse på sin studiesituasjon, og det medfører samarbeid med studentene om miljø, velfredstiltak, faglig kvalitet og innhold. Det innebærer at studentene må være en naturligdel av alt arbeid som foregår i høgskolen.

e) Viderutvikling og satsing

Ved de nåværende avdelinger arbeides det aktivt for å bedre studentenes miljø og dermed legge forholdene til rette for bedre studiekvalitet.

Det er opprettet veiledningsgrupper for studenter hvor målet er bearbeideing av faglige problemer og utfordringer i utdanningen.

Ved de utdanninger som har et stort innhold av praktiske studier er det satset på veiledning og faglig utvikling av veiledere i praksis. Det vil gi studentene større mulighet til å integrere sine teoretiske kunnskaper i den praktiske hverdag.

Bedring av studiekvalitet krever både mennesklige og materielle ressurser. Det innebærer fysisk utforming av klasserom, grupperom, lesesaler o.l. Flere av dagens høgskolebygninger er ikke tilpasset slike nye studieformer og krever bygningsmessige forandringer. Videre krever det tilgjengelighet av lærere/veiledere for studnetene, noe som kan medføre forandring av lærerollen.

Kurs i høgskolepedagogikk, dvs. skolering i undervisnings-og studieformer spesielt egnet for de studenter vi har.

Kurs i forskjellige veiledningsoppgaver lærerne har: oppgavefaglig veiledning, fagdidaktisk veiledning, praksisveiledning, yrkesfaglig veiledning, studieveiledning.

Et system med kontaktlærere der de fleste lærere får spesielt ansvar for oppfølging, både studiemessig og sosialt, av en studentgruppe/klasse.

Fagutvalg for hvert fag der studenter og fagpersonale er medlemmer, med bl.a. som oppgave å ajourføre og tilrettelegge studieplarer og opplegg.

Egne kurs- og planleggingsuker for lærerne før studentene kommer om høsten.
 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]
 
 

6 Samarbeid høgskoler og universitet




Vestfold er en av de få regioner i Norge som ikke har en distrikthøgskole, og er derfor akterutseilt med hensyn til bredde i studietilbudene. For å kunne tilby en rikholdig høgre utdanning i regionen, ønskers flere kategorier utbygginger.

Høgskolen tar sikte på å videreføre det etablerte samarbeidet med Universitet i Oslo og Norges Idrettshøgskole. Vi ønsker å etablere en rekke nye studietilbud på grunnfags- og mellomfagsnivå i sentrale fag. På den måten søker høgskolen å kunne tilby aktuelle videreutdanningstilbud for en rekke yrkesgrupper, og gjøre det mulig å ta en cand. mag.-grad med mange aktuelle fagkombinasjoner uten å flytte fra regionen.

Samarbeidet med universitetet , idrettshøgskolen og andre høgre utdanningsinstitusjoner er ønskelig med tanke på at kandidater fra Høgskolen i Vestfold uten forsinkelser kan lese videre til hovedfag . På den måten vil universitetetenefå avlastning innen begynneropplæringen, og anledning til å benytte sin kapasitet mer på forskning og hovedfags- og doktorgradsutdanning.

Det er også ønske om å samarbeide med universiteter og høgskoler om forsknings- og utviklingsarbeid.
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]
 
 

7 FOU-virksomheten




Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

7.1 Ledelsens intensjoner

I Vestfold har en arbeidsgruppe bestående av høgskolenes ledere foreslått følgende:

"Høgskolen i Vestfold skal ha en felles forskningsledelse - Forskningssjef. Forskningen skal imidlertid stimuleres i den enkelte avdeling helst som en del av den løpende driften. Det er det vitenskapelige personalet i avdelingen som er "Høgskolen i Vestfold's" viktigste forskningsressurs. Bare i liten grad vil forskningssjefen ha en egen forskningsstab. For å kunne stimulere og samordne denne viktige delen av virksomheten kan det bli behov for å peke ut en egen forskningsansvarlig innen hver avdeling. Arbeidsgruppen minner i denne sammenheng om at ca 20 - 25% av fagpersonalets tid vil kunne anvendes til forskningsrelaterte oppgaver."

"Forskningsansvarlig på avdelingsnivå blir en viktig og nødvendig støttespiller. Det kreves likevel ikke en egen stilling til dette. Oppgavene kan ivaretas f.eks. av en studieleder eller en annen person som har andre funksjoner samtidig."

Departementet har ikke akseptert opprettet forskningsjefstilling ved noen av de nye høgskolene, men KUF skriver at "det kan bli lagt arbeidsoppgaver på ledernivå utenom linjeorganisasjonen og uten at det samtidig følger utøvelse av direkte lederansvar. I slike tilfeller kan fast tilsatte rektorer og direktører f.eks. bli rådgivere med spesielle oppgaver."

Ved fordeling av stillinger til de forskjellige oppgaver ved høgskolens fellesadministrasjon og avdelingsadministrasjonene har det vist seg å bli svært vanskelig å få avsatt stillinger til forskningsadministrasjon. De administrative oppgaver i forbindelse med fou-arbeid må derfor inntil videre ivaretas av fellesadministrasjonen og avdelingsadministrasjonene.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

7.2 FOU-arbeid på høgskolens ordinære budsjett

Den fou-ressurs høgskolene har som del av undervisningspersonalets arbeidsavtale, er i hovedsak anvendt til kompetanseoppbygging. En rekke høgskolelærere har oppnådd kompetanse som høgskolelektorer, mange høgskolelektorer er blitt førsteamanuenser og enkelte er under vurdering for personlig opprykk til professor. Bl.a. diverse stipendordninger har satt fart i denne utviklingen, og det vil fortsatt være en sentral oppgave for høgskolen å videreutvikle kompetansenivået. Forslag til retningslinjer for ledelse av denne utviklingen er under drøfting ved høgskolene. Det kan se ut for å være oppslutning om en ordning der den enkelte beholder en del (10%?) av fou-ressursen som del av sin arbeidsavtale, og en del (15%?) går inn i en sentral pott som så fordeles til fou-prosjekter etter søknad. Det vil være en viktig oppgave for det nye styret å trekke opp nærmere retningslinjer for denne delen av høgskolens virksomhet - retningslinjer som balanserer høgskolens behov for koordinering og samling av fou-virksomhet om høgskolens hovedsatsingsområder etc. på den ene siden, og forskningens frihet på den andre siden.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

7.3 Oppdragsvirksomhet

Oppdragsvirksomheten ved de tre høgskolene i Vestfold har hittil i hovedsak dreiet seg om kursvirksomhet av forskjellig art og omfang, og noe utredningsarbeid. Direkte forskningsoppdrag har det vært forholdsvis lite av. Eik lærerhøgskole har organisert denne virksomheten ved en egen Avdeling for kompetanseoppbygging (AKU), direkte underlagt høgskolerådet men med en egen styringsgruppe og daglig leder p.t. i full stilling.

Ved Høgskolesenteret i Vestfold er administrasjonen av oppdragsvirksomheten i hovedsak ivaretatt av avdelingene. I tillegg er VERUT A/S etablert av Vestfold fylkeskommune som en forskningsadministrativ og forskningsutførende enhet. Ambisjonene med VERUT er at den skal bli en parallell til de regionale forskningsstiftelsene som finnes i de fleste andre fylker i landet.

Etterutdanning for høgskolens eget personale og for de kandidater som tidligere er uteksaminert - og andre, vil fortsatt være en viktig del av høgskolens virksomhet. Denne virksomheten vil trolig i fremtiden også bli finansiert delvis over høgskolens ordinære budsjett og delvis mot betaling fra eksterne oppdragsgivere. Det er ikke urimelig at denne virksomheten må økes betydelig i framtiden.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

7.4 Framtidig fou-styring og administrasjon

Arbeidet med utforming av den fremtidige fou-styring og administrasjon er begynt, men ikke kommet så langt at vi nå kan presentere det.
 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]
 

8 Vestfold som utdanningsregion
 

Når man skal vurdere behovet for studieplasser evt se utdanningspolitiske mål i forhold omgivelsene, har vi bruk for en rekke statistikker. Fordi utdanningspolitikk berører så og si alle deler av samfunnet, er det umulig å gi en kort sammenfatning. Imidlertid vil enkelte oversikter kanskje stå mer i fokus enn andre. Her har vi derfor i denne sammenheng valg å presentere noe tallmateriale som også i dag brukes jevnlig.

For øvrig vises til "Vestfold - statistilkk 1993" for mer detaljert og ajourførte opplysninger. Publikasjonen er utgitt av Vestfold fylkeskommune ved plan- og budsjettseksjonen og gir oversikt over en rekke sentrale områder for Vestfold.
 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

8.1 Ungdomskull og rekruttering fra 3-årig videregående skole

Etterfølgende tabell og figurer illustrerer noen av de faktiske trekkene ved utviklingen i Vestfold.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

8.2 Forventet antall 19-åringer  -  andel med 3-årig videregående skole pr  årskull


 
 

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

8.3 Næringsstruktur og  næringsutvikling i Vestfold

Tallmaterialet som er brukt, er fremskaffet av Vestfold fylkeskommune. Den alt overveiende del av de yrkesaktive i fylket arbeider innen de tjenesteytende næringer. Nærmere en tredel  er beskjeftiget innenfor  sektoren offentlig, sosial. og privat tjenesteyting. For øvrig er industri og varehandel  de største næringssektorene i  fylket.

Spesielt for fylket er at ca. 15% av de yrkesaktive pendler ut av Vestfold. De store pendler-distriktene er Grenland, Drammens- og  Oslo-området.
 


 

For øvrig vises til "Vestfold - statistilkk 1993" for mer detaljerte og ajourførte opplysninger.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

8.4 Arbeidsledigheten i Vestfold og resten av landet
 

Arbeidsledigheten i Vestfold har steget sterkt den siste tiden. Det er grunn til bekymring at fylket nå ligger over gjennomsnittet for fylkene i Norge. Gunstigst er fylkene Akershus, Sogn- og fjordane og *Rogaland med mellom 6,5 og vel 7 %. Dårligs er Finmar, Nordland,  Agder  og Telemark med mellom 11,5 og 12,8%.  Med 10,43% ligger Vestfold relativt nær  opp mot de fylkene som har  størst arbeidsledighet.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]

8.5 Antall studenter i Vestfold og i resten av landet

Høgskolestyret  for Vestfold har gjennom flere år presentert en tabell som viser omtrentlig studenter fordelt på de ulike fylkene (regionene) Vi mener at man i et kompetansebasert samfunn er viktig å foreta en  fordeling av studieplassene. Ikke bare forlketallet, men også andre faktorer som type næringsgrener konkurransesituasjon etc. spiller en rolle. Det er å håpe at det skal bli mulig å foreta en  kompetansemessig behovsvurdering i forbindelse med Norgesnett-gjennomgangen. Vi har med utgangspunkt i Vestfold mistanke om at det ikke er behovsmessige vurderinger, men andre hensyn som til nå har vært dominerende.

Det har vært et stort arbeid å lage disse sammenstillingene. I den nåværende situasjon har det for 1994 ikke vært mulig å ajourføre tallene. Selv om vi nå organiserer høgskolesektoren som enkelthøskoler og ikke i regioner, bør kompetansetilgjengelighet være et viktig kriterium for fordeling av studier til de enkelte studiestedene.  Bare bevisst utjevningspolitikk vil forhindre skjevheter.

Etterfølgende tall er som det også delvis går fram av teksten, hentet fra 1992/93.

Gjennom-snittstallet for Norge var i 1992 13,8 stu-denter ved regio-nale høgskoler pr. 1.000 innbyggere mot 12,2 i 1991. De tilsvarende tall for Vestfold var  9,3 i 1992 mot 8,4 i 1991. De "beste" regionene har nå fra 20 - 22 studenter pr 1.000 inn-byggere i regionale høgskoler. Studenttettheten i de regionene som også har universitet og/eller vitenskapelige høgskoler er vesentlig høgere. Egne beregninger med bakgrunn i St.prp. nr.1 (1992-93)  viser en studenttetthet i Oslo på over 50 pr. 1000 innbyggere.

Mye taler for at studenttettheten som også er en indikasjon på kompetansetilgjengelighet,  har innvirkning på etablering av næringsvirksomhet i fylket, studie-motivasjonen blant ungdom og voksne, muligheten til å  utvikle knutepunkt i "Norges-nett"-sammenheng etc.

Høgskolestyret for Vestfold satte seg i 1991 som et langsiktig mål å komme opp i  15 stu-denter pr. 1.000 innbyggere. Et slikt tall ville gi en riktigere dimensjonering av sektoren i forhold til forventet næringsutvikling i regionen. Mye taler imidlertid for at regionen  allerede nå  bør revurdere dette tallet på bakgrunn av utviklingen i mange andre regioner.  Det synes i denne sammenheng ikke å være tvil om at de store høgskolene har tatt en stor andel av veksten i sektoren de siste årene.

Gå til: [toppen av dokumentet] [innholdsfortegnelsen]
 

8.6 Studiefrekvensen i Vestfold og i resten av landet

Hvor stor er andelen av befolkningen som tar universitets og høgskoleutdanning. Tabellen som viser hvor studentene kommer fra, har hentet data fra statistisk sentralbyrås "Utdannings-tatistikk" for høsten 1990.  Tallene viser tydelig at nærhet til universitet og "markerte" høgskoler betyr mye for studiemotivasjonen.

Ut fra Statis-tisk årbok for 1992 kan man også si noe om utdanningsnivået til befolk-ningen.  Dette er på en måte langtidseffekten av "studietilbøyeligheten. Statisktisk årbok anslår andelen av befolkningen med universitets og høgskoleutdanning i Vest-fold til 15,8%. Gjennomsnit-tet for landet er 16,6. Høyest figurerer Oslo og Akershus med hhv. 27,4 og 23,0%. Det er de store universitets-dis-trik-tene som trekker gjennomsnittstallet oppover. En rekke fylker har en andel på ca 11-12%, med Hed-mark som det laveste med 11,6%. Vestfold ligger derfor relativt høyt blant landets fylker i andelen av akademisk arbeidskraft, men avstanden til "universitets-fylkene er meget stor. Høg-skolestyrets ideelle mål er derfor i plansammenheng å drøfte med departementet en ut-byg-gings-plan som tar sikte på en vesentlig utvidelse av studenttallet.


 
 

Gå til: | toppen av dokumentet | innholdsfortegnelsen | Høgskolen i Vestfold | NettbiblioteketDigitale tekster | Skolehistorie |
Høgskolen i Vestfold, 2000.