Høgskolen i Vestfold  | Biblioteket | Digitale tekster | Skolehistorie

Årsmelding 1981
Det regionale høgskolestyret i Vestfold

Innholdsfortegnelse:
FORORD 
HØGSKOLESTYRET
Møtevirksomhet 
Utvalg i arbeid 
VIRKSOMHET VED HØGSKOLENE 
Eik lærerhøgskole 
Horten ingeniørhøgskole 
Tønsberg maritime høgskole 
Røde Kors sykepleiehøyskole 
Sandefjord Bedriftsøkonomiske Høyskole 
Vestfold Distriktshøgskole
VOKSENOPPLÆRING 
FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID
STUDENTVELFERD 
DRIFTSBUDSJETT 
STILLINGSOVERSIKT
STUDENTTALL

FORORD
 

Med denne årsmelding for perioden 1.3.1981 til 1.3.1982 ønsker Det regionale høgskolestyret for Vestfold å nå interesserte med informasjon og  opplysninger om arbeidet med høgre utdanning i Vestfoldregionen.

Den generelt svake økonomiske situasjonen i landet gjør at det er vanskelig å komme videre med en rekke planer. Dette gjelder først og fremst en avklaring om etablering av Vestfold Distriktshøgskole. Siste budsjettbehandling i Stortinget gav dessverre ingen avklaring av situasjonen i Vestfold.

Den gradvise overføring av det økonomiske ansvar fra fylkeskommunen til staten for Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors sykepleieskole gir rammebetingelser som medfører ekstra arbeide og usikkerhet i planleggingen.

Det er derfor ekstra gledelig at samarbeidsplanene mellom Tønsberg maritime høgskole og Horten ingeniørhøgskole som et nytt ett-årig videreutdanningstilbud for ingeniører og sjuoffiserer vil bli realisert fra høsten 1982.

Avklaringen av tomtespørsmålet for nybygg til Horten ingeniørhøgskole er nå i sluttfasen. Det har vært et nært samarbeide med Horten og Borre kommuner og det ser nå ut til at en vil få en meget velegnet tomt for høgskolen i Borre. I løpet av 5-6 år regner vi med at nybygget kan tas i bruk. Når Ingeniørhøgskolen flytter ut av de leide fylkeskommunale lokaler som den nå er i, vil etterlengtet plass bli frigjort i Horten for de videregående skolerte.

Et viktig ansvarsområde for styrets arbeide er etterutdanning og voksenopplæring på høgre nivå. Styret har et eget utvalg som arbeider spesielt med denne viktige oppgaven. God og løpende kjennskap til regionens behov og godt samarbeide mellom de institusjoner som skal gi utdanningen, gir gode forutsetninger for tilfredsstillende tilbud til fylkets ungdom og voksne. Med den omstrukturering som pågår i næringslivet og med den raske utvikling vi opplever, må etterutdanningsproblematikken vies stor oppmerksomhet.

Ved at ansvaret for all høgskoleutdanning i fylket er tillagt ett styre, økes mulighetene for samarbeide mellom høgskolene. Der hvor flere høgskoler kan se felles oppgaver og har sammenfallende interesser, vil styret påskynde samarbeidsprosjekter.

Prosjekter hvor flere høgskoler og næringslivet blir involvert, fremmer på en spesiell måte forståelsen for totalbehovet for høgre utdanning i regionen. På flere områder mener styret det er naturlig å drøfte felles oppgaver og løsninger med naboregionene og det er god kontakt med Telemark, Buskerud og Østfold.

Kontakten med befolkningen i regionen er viktig og nødvendig. Møtene i Høgskolestyret er åpne for pressen og vi ser gjerne at mer av aktuelt stoff blir formidlet gjennom avisene.

Arnulv Borud

HØGSKOLESTYRETS SAMMENSETNING OG MANDAT

Det regionale hogskolestyret for Vestfold er et felles styre for høgskolene og planleggings og koordineringsorgan for høgre utdanning i regionen. Styret er oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet og har ni medlemmer. Av disse representerer fem regionen og er oppnevnt etter forslag fra Vestfold fylke. Funksjonstiden for disse er fire år. To representanter blir oppnevnt etter valg blant de tilsatte ved høgskolene i regionen, med en funksjonstid på to år. To av medlemmene er oppnevnt etter valg på høgskolene og med ett års funksjonstid. Oppnevning skjer med virkning fra  1. mars.

I tillegg til de faste representantene har hver høgskole som er underlagt styret, anledning til å delta i styrets møter med en representant med talerett. Dessuten har Vestfold Studienemnd, Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors sykepleieskole i Tønsberg møtt med-observatører på Høgskolestyrets møter.

Styret har i perioden hatt følgende sammensetning:

Med funksjonstid 1/3 1980 - 1/3 1984:
Arnulv Borud, Horten 
varamedlem: Gunnar Gulvik. Brunlanes

Ragnhild Hetty, Hedrum 
varamedlem: Anne Sofie Sanderud, Larvik

Ragnhild Klock Andreassen, Tønsberg 
varamedlem: Lise Lie, Stokke

Sofie Steinsholt, Hedrum 
varamedlem: Ørnulv Bjercke, Sandefjord

Per Arne Torstensen, Horten 
varamedlem: Daniel Bråthen, Sande
 
Med funksjonstid 1/3 1980 - 1/3 1982
Ellen Moen, Eik lærerhøgskole 
varamedlem: Ole Johan Eide, Eik lærerhøgskole
Stein Tryti, Horten ingeniørhøgskole 
varamedlem: Bjarne Rolland, Horten ingeniørhøgskole

Med funksjonstid 1/3 1981 - 1/3 1982
Synnøve Gammelsæter, Eik lærerhøgskole 
varamedlem: Anne Marie Lilleås, Eik lærerhøgskole

Osmund Skorge, Horten ingeniørhøgskole 
varamedlem: Morten R. Andersen, Horten ingeniørhøgskole 

I perioden har Arnulv Borud vært formann. Varaformann har vært Ragnhild Hetty. 

Ansvars-og arbeidsområdet for Høgskolestyret er fastsatt i reglement ved Kgl. resolusjon av 20. februar 1970. Det heter her bl.a.:
”Styret skal påse at de ulike virksomheter og institusjoner som er lagt under styrets ansvarsområde drives innenfor budsjettets ramme og i samsvar med reglement og vedtak. Den enkelte institusjon skal ha hovedansvaret for den faglige virksomhet, etter regler gitt av Kirke- og undervisningsdepartementet.
Styret har ansvaret for:
a) å fremme kontakt og samarbeid med de utdanningssøkende, det øvrige skoleverk, myndigheter, organisasjoner og institusjoner i regionen og forøvrig.
b) å utrede behovet for høgre utdanning i regionen og å prioritere mellom ulike studier. Styret skal gi tilråding overfor de kompetente beslutningsmyndigheter i spørsmål som vedrører lokalisering, målsetting, prinsipper, rammer og struktur for regionens studietilbud.
c) å utarbeide budsjettforslag og forslag til langtidsbudsjetter for alle virksomheter innen styrets ansvarsområde, pågrunnlag av forslag fra de enkelte institusjoner. 
d) å  disponere og fordele de ressurser som i samsvar med Stortingstes  forutsetninger stilles til styrets rådighet.
e) å fastsette ramner for studentopptak etter forslag fra den enkelte institusjon og ut fra det budsjett som er vedtatt av Stortinget.
f) de oppgaver som følger av Stortingets vedtak om voksenopplæring.
g) å sørge for nødvendige lokaliteter.
h) å koordinere studietilbud, forskning, bruk av lokaler og andre ressurser innen styrets ansvarsområde, videre skaffe oversikt over og ta initiativ når det gjelder planarbeid på disse og andre relevante områder.
i) å godkjenne intern styringsordning for den enkelte  institusjon.
j) å medvirke til å lose velferdsoppgaver for studentene og de ansatte.
k) å tilsette personale med unntak av det personale som skal tilsettes av departementet etter tilråding av styret."

MØTEVIRKSOMHET
Høgskolestyret har i perioden hatt 8 møter:
9. mars, Tønsberg navigasjonsskole/Tønsberg maritime høgskole
8. april, Eik lærerhøgskole
19. mai, Folkeuniversitetet Sør/Sandefjord bedriftsøknomiske skole
17. juni, Horten ingeniørhøgskole
8. september, styresekretariatet
12. oktober, Eik lærerhøgskole
15. desember, Eik lærerhøgskole
2. februar, Rade Kors sykepleieskole

En rekke av møtene har vært kombinert med orientering om virksomhet og aktuelle problemer ved høgskolene.

Styret har behandlet 70 saker. En vesentlig del av høgskolestyrets virksomhet er knyttet til de to høgskolene styret har forvaltningsansvar for: Eik lærerhøgskole og Horten ingeniørhøgskole. Styret har i perioden fått overført tilsettingsmyndighet for undervisningspersonalet ved de to høgskolene. 
Styret har også engasjert seg i utviklingen av de to fylkeskommunale høgskolene: Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors sykepleieskole. Høgskolestyret har også ansvar for voksenopplæring på høgre nivå i Vestfold, og fordeling av statstilskott til slik virksomhet.

UTVALG I ARBEID
I perioden har følgende utvalg vært i arbeid etter initiativ fra høgskolestyret:

1. Styringsutvalg for studium i vedlikeholdsteknologi.
Utvalget ble oppnevnt i januar 1981 og har følgende medlemmer:
Fra Horten ingeniørhøgskole: 
Knut Gråthen (formann)  
Finn Smith Meyer (varamann) 
Fra Tønsberg maritime høgskole: 
Per Branstad, 
Jarl Berge Larsen (varamann)
Fra høgskolestyret for Vestfold: 
Per Arne Torstensen  
Arnulv Borud (varamann)
Sekretær: Magne Førre

Fagplanarbeid med sikte på oppstarting av studiet fra skoleåret 1982/83 har pågått i hele perioden. En rekke av lærerne ved de to samarbeidende høgskolene har påtatt seg å utarbeide studieplaner og undervisningsmateriell.

Høgskolelektor Finn Smith Meyer ved Horten ingeniørhøgskole har koordinert dette arbeidet. Høsten 1981 ble det inngått en samarbeidsavtale med STI om faglig medvirkning fra instituttet. Nødvendige ressurser til igangsetting av studiet er bevilget og de første studentene vil bli tatt opp høsten 1982.

2.Utvalg for koordinering av kursvirksomhet på høgre nivå.
Utvalget ble oppnevnt i mai 1980 og består av Ragnhild Klock Andreassen, Ragnhild Hetty og Magne Førre (sekretær).

Utvalgets oppgave er
1. å utrede behov for voksenopplæringstilbud på høgre  nivå for ulike brukergrupper i Vestfold.
2. å bidra til å utvikle samarbeidet mellom studie organisasjoner og høgskoler i regionen.
3. å fremme forslag for Høgskolestyret i forbindelse med fordeling av bevilgninger til voksenopplæringstiltak, og
4. å gi Høgskolestyret råd i andre spørsmål som angår  voksenopplæring og kursvirksomhet på høgre nivå.

I forbindelse med fordeling av voksenopplæringsmidlene har utvalget arrangert kontaktmøter med representanter for høgskolene og opplysningsorganisasjonene.

3.Planleggingsutvalg for nybygg for Horten ingeniørhøgskole.
Utvalget ble opprettet i september 1980 og har i perioden hatt følgende sammensetning:
Arnulv Borud, formann 
(varamedlem: Ragnhild Hetty), høgskolestyret
Olav R. Kaasa, 
(varamedlem: Arild Næss), Horten ingeniørhøgskole
Per G. Waitz,(inntil 19/1-82) 
(varamedlem: Jan A. Munkeby) Horten ingeniørhøgskole
Egill T. Elvestad,(fra 19/1-82) 
(varamedlem: Per G. Waitz) Horten ingeniørhøgskole
Osmund Skorge,
(varamedlem: Morten R. Andersen) Horten ingeniørhøgskole
Svein Kaasa,
(varamedlem: Sigurd Grønhaug) Tønsberg maritime høgskole
Magne Førre, sekretær

Fra februar 1981 har Borre kommune vært representert i utvalget med to observatører: Kjell H. Berntsen og Arvid Johansen.

Arkitekt Kjell Gaupås er benyttet til prosjektet som konsulent.

Planleggingsutvalgets to hovedoppgaver har vært å klarlegge tomt (tomtealternativer og utarbeide rammeprogram for høgskolens nybygg. Utvalget har hatt 7 møter. Et notat med beskrivelse og vurdering av ulike tomtealternativer er utarbeidet og forelagt Horten og Borre kommuner til uttalelse.

4.Arbeidsgruppe for organisering av studentvelferd. 
En arbeidsgruppe med representanter fra studentrådene, ved de fire høgskolene har utarbeidet vedtekter for Velferdssekretariat for Vestfold. Vedtektene sammen med søknad om statstilskudd ble oversendt Kultur- og vitenskapsdepartementet i februar 1982.
Arbeidsgruppen har bestått av
Eik lærerhøgskole: Anne Marie Lilleås, Kari Solrun Kleiv
Horten ingeniørhøgskole: Lisbeth Hansen, Osmund Skorge
Røde Kors sykepleieskole: Roar Andersen
Tønsberg maritime høgskole: Gunnar Brungot, Andor Larsen
Høgskolestyret: Magne Førre.

VIRKSOMHETEN VED HØGSKOLENE.

1.Eik lærerhøgskole.
Våren 1981 fullførte 77 kandidater allmennlærer- og 53 kandidater førskolelærerutdanning ved høgskolen. I tillegg fullførte 77 studenter videreutdanning ved høgskolen.

Studenter som har fullført 4 års godkjent utdanning fra lærerhøgskole, universitet eller annen høgskole, kan få utskrevet adjunktvitnemål. I alt fikk 57 utskrevet adjunktvitnemål fra Eik lærerhøgskole i 1981.

Fra 1981 kan høgskolene skrive ut vitnemål for cand.mag. eksamen for 4 årige utdanningskombinasjoner. I 1981 ble det utskrevet 15 slike vitnemål.
Høgskolen har hjulpet Folkeuniversitetet Sør med utarbeiding av fagplaner, stått faglig ansvarlig og avviklet eksamen på en rekke desentraliserte halvårs og årsenheter. Kursene har vært holdt i Buskerud og Vestfold. 8 kurs med tilsammen 232 studenter er fullført i 1981.

Til 50 studieplasser på førskolelærerlinja og 78 studieplasser ved allmennlærerlinja, meldte det seg 123 og 319 søkere. Års- og halvårsenhetene er samtidig en integrert del av lærerstudiet og et videreutdanningstilbud. Til 89 videreutdanningsplasser på halvårs- og årsenheter, meldte det seg 574 primærsøkere. 

Høgskolen hadde høsten 1981 452 studenter, hvorav 214 på allmennlærerlinje, 148 på forskolelærerlinje og 89 på videreutdanning. Hovedtyngden av studentene kommer fra Østlandet, med et særlig sterkt innslag fra Vestfold.

2.Horten ingeniørhøgskole. 
Horten ingeniørhøgskole 
- utdanner ingeniører gjennom to års sammenhengende undervisning v/linjer for maskinteknikk, driftsteknikk og elektronikk 
- utdanner ingeniører ved ett års undervisning for kandidater med fullført relevant teknisk fagskole v/linjene driftsteknikk og elektronikk 
- utdanner bedriftsøkonomer ved ett års undervisning etter avsluttet ingeniørutdanning eller høyere maritim utdanning.
-  utdanner ingeniører ved ett årig tilleggsutdanning i maskinteknikk og - gir kortere kurs innen høgskolens kompetansefelt som etterutdanning 
-  tilbyr cand. mag. studium til studenter som tar denne utdannelsen i sin helhet ved Horten ingeniørhøgskole eller ved kombinasjonsstudier - påtar seg, alene eller i samarbeid med andre institusjoner, forsknings- og utviklingsarbeid spesielt for næringsarbeidslivet i regionen.

I 1981 ble det uteksaminert 105 ingeniører ved høgskolen, hvorav 11 på studieretning for konstruksjon og energiteknikk, 35 på studieretning for driftsteknikk og 47 på studieretning for digital- og automatiseringsteknikk. 12 kandidater ble uteksaminert fra det ettårige påbygningskurset i økonomi og administrasjon ("bedriftsøkonomi").

Til 186 studieplasser ved de forskjellige linjene meldte det seg 647 søkere mot 489 i 1980. Høgskolen hadde høsten 1981 220 heltidsstudenter. I tillegg kommer kursstudenter (16 heltidsekvivalenter). Dette innebærer at høgskolen har 34 flere studenter enn forutsatt i St.prp. nr. 1 for 1981-82 og at kapasiteten er fullt utnyttet. Det er lagt opp til en gradvis vekst i høgskolen, og en regner med å tilby en ny ett-årig videreutdanning av ingeniører og sjøoffiserer i vedlikeholds- og sikkerhetsfag fra høsten 1982 i samarbeid med Tønsberg maritime høgskole. Det arbeides med planer for påbygningsår for elektronikklinjen i datateknikk.

Høgskolen hadde i 1981 28 faste stillinger, hvorav 18 undervisningsstillinger. Fra 1982 fikk en tildelt to nye undervisningsstillinger og en laboratorieingeniørstilling.

3.Tønsberg maritime høgskole.
Høgskolen ble oppretten av Vestfold fylkeskommune fra høsten 1979. Fram til årsskiftet 1981/32 foregikk undervisning på høgskolenivå ved Tønsberg maskinistskole og Tønsberg navigasjonsskole. Fra l.januar 1982 omorganiserte fylket de maritime skoler i Tønsberg, slik at all utdanning av personell over laveste sertifikatnivå, ble samlet i Tønsberg maritime høgskole. All høgskoleundervisning foregår i skolebygningen på Haugar (tidligere navigasjonsskolen). Fylkesskolestyret er styringsorgan for høgskolen. Det er lagt opp til statsovertakelse av høgskolen gjennom gradvis øking av statstilskottet.

Hovedoppgaven for Tønsberg maritime høgskole er å videreutvikle maritim utdanning slik at den kan følge opp den tekniske og organisatoriske utvikling i skipsfarten, offshore og sjømannsyrkene.
Videre er det et mål å tilpasse høgskolens utdanning til strukturen i det øvrige skoleverket.

Høgskolens utdanningstilbud er utformet slik at det letter overgangen mellom sjømannsyrkene og yrker i andre næringer.

Høgskolen har tre studieretninger: Elektro-/automasjon, Maskin og Nautisk linje, med henholdsvis 34, 36 og 22 studenter i de to-årige studiene. Det er utarbeidet fagplaner for det tredje studieåret som vil bli obligatorisk for skipsførere. De første studentene tas opp hosten 1982. Høgskolen arbeider dessuten med særlige studietilbud for lederstillinger innen oljevirksomheten.

4.Røde Kors sykepleieskole.
Høgskolen har 180 studieplasser og tar opp 30 studenter hvert semester til det tre-årige sykepleierstudiet. Sykepleieskolen er fylkeskommunal, og det er lagt opp til en overgangsordning for statsovertakelse etter samme retningslinjer som for den maritime høgskolen.

Skolen har, foruten rektor, 12 sykepleielærerstillinger. Det har vist seg å være vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere til de normerte stillingene ved skolen. Det ble søkt departementet om 2 nye lærerstillinger ved skolen i 1981, skolen fikk tildelt en (1) ny lærerstilling. Styrking av lærerbemanningen ved skolen er en forutsetning for den programutvikling som er forutsatt skal skje i sykepleieskoler i kommende år.
 

5.Sandefjord bedriftsøkonomiske skole.
Skolen har fra 1980 status som privat høgskole. Den ble opprettet i 1972 og har siden tatt opp ca 60 studenter annenhvert år. Siste opptak var i 1980 hvor 60 av 93 søkere ble tatt opp.
Skolen tar sikte på å ta opp et nytt studentkull i 1982 og ønsker dessuten å ta opp ny klasse i 1983, slik at en får opptak hvert år til det bedriftsøkonomiske studiet.

Så lenge Vestfold ikke har distriktshøgskole med økonomisk/administrativt studium, utgjør Sandefjord bedriftsøkonomiske skoles studietilbud en meget god mulighet for fylkets studiesøkende å skaffe seg slik utdanning på hjemstedet.

6.Vestfold distriktshøgskole.
Høgskolestyret beklager at tidspunktet for opprettelse av Vestfold distriktshøgskole fremdeles ikke er klarlagt. Høgskolens faglige innhold og geografiske plassering er tidligere utredet av høgskolestyret, og en har ikke funnet det hensiktsmessig å fortsette den konkrete planleggingen før tidspunktet for opprettelse er nærmere fastlagt.
På bakgrunn av den annonserte ekspansjon i teknisk og helsepersonell utdanning, frykter høgskolestyret at etablering av Vestfold distriktshøgskole kan bli utsatt på ubestemt tid.

VOKSENOPPLÆRING
Tilbud om voksenopplæring på høgre nivå gis av regionens høgskoler og av opplysningsorganisasjonene. Såvel lærerhøgskolen som ingeniørhøgskolen har begrensede muligheter til å tilby voksenopplæring over eget budsjett, og høgskolenes videreutdannings og etterutdanningstilbud er vesentlig mindre i Vestfold enn i de fylker som har distriktshøgskole.
For 1981 ble det bevilget kr 215.000 til voksenopplæring over høgskolestyrets budsjett. Beløpet ble delt mellom Eik lærerhøgskole, Horten ingeniørhøgskole og Tønaberg maritime høgskole.

Følgende kurs ble arrangert:

Eik lærerhøgskole
Voksenpedagogikk 16 deltakere
Forming, todimensjonalt formuttrykk 13 deltakere
Forming, tredimensjonalt formuttrykk 19 deltakere
Drama - metodikk 31 deltakere
Kropp og helse - praktisk innlæring 46 deltakere
Leik og låt 58 deltakere
Innvandrerbarn i Norge 75 deltakere

Horten ingeniørhøgskole
EDB   10 deltakere
Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse  10 deltakere
Mekanikk 10 deltakere 8 deltakere
Matematikk (2 kurs - vår 12 og høst 22) 34 deltakere
Pascal programmering 55 deltakere

Tønsberg maritime høgskole
Sjøtransport av kondenserte gasser i bulk 2 kurs a 16 deltakere sum 32 deltakere

Det er stor interesse og søkning til disse studietilbudene, og såvel høgskolene som høgskolestyret ønsker at denne virksomheten utvides. Mangel på tilstrekkelige bevilgninger har imidlertid ikke gjort det mulig å tilby eksamensrettede høgskolestudier som voksenopplæring i særlig utstrekning. Fremdeles gis slike tilbud i det vesentlige som studieringer på høgre nivå, administrert av opplysningsorganisasjonene.

Det har også i 1981 vært et godt samarbeid mellom Folkeuniversitetet Sør, som organisererte de fleste kursene, og Eik lærerhøgskole.

I 1981 var Vestfolds andel av voksenopplæringsmidlene til studieringer på høgre nivå kr 600.000,-. Dette beløpet var betydelig lavere enn det behov som kom til uttrykk i søknadene om tilskott. Høgskolestyret måtte derfor foreta en stram prioritering.

I vårsemesteret 1981 tile følgende studieringer gjennomført:

Folkeuniversitetet Sør:
Examen philosophicum, Tønsberg 51 deltakere
Bibliotekkunnskap 30 deltakere
Forming 31 deltakere
Idrett, kroppsøving 28 deltakere
Sosialped. I 36 deltakere
Sosialped. Il 37 deltakere
Ped. grunnfag 21 deltakere
Historie grunnfag 14 deltakere
Engelsk grunnfag 12 deltakere
l.avd.juridicum 14 deltakere
Spes.ped. Sandefjord 24 deltakere
Motorisk diagnose, Tønsberg 20 deltakere
Psykotisk/autistiske barn, Øyang 18 deltakere

Fellesrådet for sang-og musikkorganisasjonene i Norge:
Dirigentkurs for korledere ca 20 deltakere
Klavermetodikk 10  deltakere

Høsten 1981 ble følgende studieringer gjennomført:

Folkeuniversitetet Sør:
Skolebibliotekarbeid, Tønsberg 29 deltakere
1.avd. juridicum 18 deltakere 
Kroppsøving 25 deltakere
Pedagogikk grunnfag - 23 deltakere
Examen philosophicum 77 deltakere 
Kunsthistorie grunnfag, Sandefjord 31 deltakere
Forming, 2.halvårsenh. Tønsberg 31 deltakere
Spesialpedagogikk, 2.h.enhet, Sandefjord 21 deltakere

Fellesrådet for sang-og musikkorganisasjonene i Norge:

Dirigentkurs for korledere ca 20 deltakere
Videreopplæring for strykere ca 14 deltakere

Oversikten viser at det sammenlagt ble avviklet 25 studieringer på høgre nivå i 1981 med ti kammen 655 deltakere.

FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID
Høgskolenes lærere er i økende grad engasjert i FOU-arbeid. Det muliggjøres dels gjennom ordningen med stipend-permisjon, men også ved hjelp av offentlige og private forskningsmidler. Høgskolestyret mener det er av stor betydning for høgskolenes evne til å gi aktuell og fremtidsrettet undervisning at personalet gis anledning til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid, og vil arbeide for å legge forholdene til rette for dette. Høgskolestyret pekte i sin uttalelse om Thulinutvalgets innstilling på at forholdene ligger meget godt til rette for at Vestfold blir utpekt som prøvefylke for opprettelse av et "teknisk-merkantilt kompetansesenter" i tilknytning til Horten ingeniørhøgskoles nybygg.

Styret anser det også av stor betydning å etablere økt samarbeid med nabofylkene med sikte på samordning av regional forskning og forskningsformidling. En kontaktkonferanse mellom representanter fra fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold og fra Oslo Universitet har drøftet mulighetene for et slikt samarbeid over fylkesgrensene.

STUDENTVELFERD
Den forutsatte vekst i studenttallet, særlig ved Horten ingeniørhøgskole og Tønsberg maritime høgskole, og endringer i alderssammensetningen i studentkullene, vil gjøre det nødvendig å kartlegge behovet for studentboliger og barnehaveplasser. Høgskolestyret regner ikke med at det vil være mulig å skaffe et tilstrekkelig antall studenthybler og studentleiligheter på det private boligmarked. Styret antar at det vil være naturlig å opprette en felles studentskipnad for studentene i Vestfold så snart dette formelt blir mulig, og at samskipnaden bl.a. vil få ansvar for reising av studentboliger.

Høgskolestyret tok i 1981 initiativ til etablering  av en velferdsorganisasjon for studentene i Vestfold. 

Etter behandling i studentorganisasjonene ved høgskolene er det nå enighet om å søke om midler til opprettelse av et felles velferdssekretariat for de fire høgskolene i 1982.

DRIFTSBUDSJETT
De samlede bevilgninger til Det regionale høgskolestyret for Vestfold var på ca 17 mill.kr. i 1981, med følgende fordeling på institusjonene (til sammenligning er tatt med tall for 1980 og 1982):
                                                    
                                                     1980      1981     1982
Høgskolestyret              607       785      712
Eik lærerhøgskole          8190      9383     8950
Horten ingeniørhøgskole    4723      7077     6867
 

I forhold til fylkets innbyggertall er dette en lav andel av de samlede bevilgninger til høgre utdanning.

Til studieringer på høgre nivå ble det bevilget kr 650.000 av voksenopplæringsmidlene. Sandefjord bedriftsøkonomiske skole fikk et statstilskott på kr 241.000, Tønsberg maritime høgskole kr 2.000.000 og Røde Kors sykepleieskole kr 2.500.000.

Stillingsoversikt høsten 1981

Stillinger       Eik    HIH  Sekretariat   Totalt
Undervisning     37      18                 55 
Andre             9,5    10      2          21,5  
Til sammen       46,5    28      2          76,5
Til sammen
 

 

Digital utgave: Borre: Høgskolen i Vestfold, 2001.