Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Skolehistorie
Årsmelding
1981 Innholdsfortegnelse: Med denne årsmelding for perioden 1.3.1981 til 1.3.1982 ønsker Det regionale høgskolestyret for Vestfold å nå interesserte med informasjon og opplysninger om arbeidet med høgre utdanning i Vestfoldregionen. Den generelt svake økonomiske situasjonen i landet gjør at det er vanskelig å komme videre med en rekke planer. Dette gjelder først og fremst en avklaring om etablering av Vestfold Distriktshøgskole. Siste budsjettbehandling i Stortinget gav dessverre ingen avklaring av situasjonen i Vestfold. Den gradvise overføring av det økonomiske ansvar fra fylkeskommunen til staten for Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors sykepleieskole gir rammebetingelser som medfører ekstra arbeide og usikkerhet i planleggingen. Det er derfor ekstra gledelig at samarbeidsplanene mellom Tønsberg maritime høgskole og Horten ingeniørhøgskole som et nytt ett-årig videreutdanningstilbud for ingeniører og sjuoffiserer vil bli realisert fra høsten 1982. Avklaringen av tomtespørsmålet for nybygg til Horten ingeniørhøgskole er nå i sluttfasen. Det har vært et nært samarbeide med Horten og Borre kommuner og det ser nå ut til at en vil få en meget velegnet tomt for høgskolen i Borre. I løpet av 5-6 år regner vi med at nybygget kan tas i bruk. Når Ingeniørhøgskolen flytter ut av de leide fylkeskommunale lokaler som den nå er i, vil etterlengtet plass bli frigjort i Horten for de videregående skolerte. Et viktig ansvarsområde for styrets arbeide er etterutdanning og voksenopplæring på høgre nivå. Styret har et eget utvalg som arbeider spesielt med denne viktige oppgaven. God og løpende kjennskap til regionens behov og godt samarbeide mellom de institusjoner som skal gi utdanningen, gir gode forutsetninger for tilfredsstillende tilbud til fylkets ungdom og voksne. Med den omstrukturering som pågår i næringslivet og med den raske utvikling vi opplever, må etterutdanningsproblematikken vies stor oppmerksomhet. Ved at ansvaret for all høgskoleutdanning i fylket er tillagt ett styre, økes mulighetene for samarbeide mellom høgskolene. Der hvor flere høgskoler kan se felles oppgaver og har sammenfallende interesser, vil styret påskynde samarbeidsprosjekter. Prosjekter hvor flere høgskoler og næringslivet blir involvert, fremmer på en spesiell måte forståelsen for totalbehovet for høgre utdanning i regionen. På flere områder mener styret det er naturlig å drøfte felles oppgaver og løsninger med naboregionene og det er god kontakt med Telemark, Buskerud og Østfold. Kontakten med befolkningen i regionen er viktig og nødvendig. Møtene i Høgskolestyret er åpne for pressen og vi ser gjerne at mer av aktuelt stoff blir formidlet gjennom avisene. Arnulv
Borud Det regionale hogskolestyret for Vestfold er et felles styre for høgskolene og planleggings og koordineringsorgan for høgre utdanning i regionen. Styret er oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet og har ni medlemmer. Av disse representerer fem regionen og er oppnevnt etter forslag fra Vestfold fylke. Funksjonstiden for disse er fire år. To representanter blir oppnevnt etter valg blant de tilsatte ved høgskolene i regionen, med en funksjonstid på to år. To av medlemmene er oppnevnt etter valg på høgskolene og med ett års funksjonstid. Oppnevning skjer med virkning fra 1. mars. I tillegg til de faste representantene har hver høgskole som er underlagt styret, anledning til å delta i styrets møter med en representant med talerett. Dessuten har Vestfold Studienemnd, Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors sykepleieskole i Tønsberg møtt med-observatører på Høgskolestyrets møter. Styret har i perioden hatt følgende sammensetning: Med funksjonstid 1/3 1980 -
1/3 1984: Ragnhild Hetty,
Hedrum Ragnhild Klock Andreassen,
Tønsberg Sofie Steinsholt,
Hedrum Per Arne Torstensen,
Horten Med funksjonstid 1/3 1981 -
1/3 1982 Osmund Skorge, Horten
ingeniørhøgskole I perioden har Arnulv Borud vært formann. Varaformann har vært Ragnhild Hetty. Ansvars-og arbeidsområdet for
Høgskolestyret er fastsatt i reglement ved Kgl. resolusjon av 20. februar
1970. Det heter her bl.a.: MØTEVIRKSOMHET En rekke av møtene har vært kombinert med orientering om virksomhet og aktuelle problemer ved høgskolene. Styret har behandlet 70 saker.
En vesentlig del av høgskolestyrets virksomhet er knyttet til de to
høgskolene styret har forvaltningsansvar for: Eik lærerhøgskole og Horten
ingeniørhøgskole. Styret har i perioden fått overført tilsettingsmyndighet
for undervisningspersonalet ved de to høgskolene.
UTVALG I
ARBEID 1. Styringsutvalg for
studium i vedlikeholdsteknologi. Fagplanarbeid med sikte på oppstarting av studiet fra skoleåret 1982/83 har pågått i hele perioden. En rekke av lærerne ved de to samarbeidende høgskolene har påtatt seg å utarbeide studieplaner og undervisningsmateriell. Høgskolelektor Finn Smith Meyer ved Horten ingeniørhøgskole har koordinert dette arbeidet. Høsten 1981 ble det inngått en samarbeidsavtale med STI om faglig medvirkning fra instituttet. Nødvendige ressurser til igangsetting av studiet er bevilget og de første studentene vil bli tatt opp høsten 1982. 2.Utvalg for koordinering
av kursvirksomhet på høgre nivå. Utvalgets oppgave
er I forbindelse med fordeling av voksenopplæringsmidlene har utvalget arrangert kontaktmøter med representanter for høgskolene og opplysningsorganisasjonene. 3.Planleggingsutvalg for
nybygg for Horten ingeniørhøgskole. Fra februar 1981 har Borre kommune vært representert i utvalget med to observatører: Kjell H. Berntsen og Arvid Johansen. Arkitekt Kjell Gaupås er benyttet til prosjektet som konsulent. Planleggingsutvalgets to hovedoppgaver har vært å klarlegge tomt (tomtealternativer og utarbeide rammeprogram for høgskolens nybygg. Utvalget har hatt 7 møter. Et notat med beskrivelse og vurdering av ulike tomtealternativer er utarbeidet og forelagt Horten og Borre kommuner til uttalelse. 4.Arbeidsgruppe for
organisering av studentvelferd. 1.Eik
lærerhøgskole. Studenter som har fullført 4 års godkjent utdanning fra lærerhøgskole, universitet eller annen høgskole, kan få utskrevet adjunktvitnemål. I alt fikk 57 utskrevet adjunktvitnemål fra Eik lærerhøgskole i 1981. Fra 1981 kan høgskolene skrive
ut vitnemål for cand.mag. eksamen for 4 årige utdanningskombinasjoner. I
1981 ble det utskrevet 15 slike vitnemål. Til 50 studieplasser på førskolelærerlinja og 78 studieplasser ved allmennlærerlinja, meldte det seg 123 og 319 søkere. Års- og halvårsenhetene er samtidig en integrert del av lærerstudiet og et videreutdanningstilbud. Til 89 videreutdanningsplasser på halvårs- og årsenheter, meldte det seg 574 primærsøkere. Høgskolen hadde høsten 1981 452 studenter, hvorav 214 på allmennlærerlinje, 148 på forskolelærerlinje og 89 på videreutdanning. Hovedtyngden av studentene kommer fra Østlandet, med et særlig sterkt innslag fra Vestfold. 2.Horten
ingeniørhøgskole. I 1981 ble det uteksaminert 105 ingeniører ved høgskolen, hvorav 11 på studieretning for konstruksjon og energiteknikk, 35 på studieretning for driftsteknikk og 47 på studieretning for digital- og automatiseringsteknikk. 12 kandidater ble uteksaminert fra det ettårige påbygningskurset i økonomi og administrasjon ("bedriftsøkonomi"). Til 186 studieplasser ved de forskjellige linjene meldte det seg 647 søkere mot 489 i 1980. Høgskolen hadde høsten 1981 220 heltidsstudenter. I tillegg kommer kursstudenter (16 heltidsekvivalenter). Dette innebærer at høgskolen har 34 flere studenter enn forutsatt i St.prp. nr. 1 for 1981-82 og at kapasiteten er fullt utnyttet. Det er lagt opp til en gradvis vekst i høgskolen, og en regner med å tilby en ny ett-årig videreutdanning av ingeniører og sjøoffiserer i vedlikeholds- og sikkerhetsfag fra høsten 1982 i samarbeid med Tønsberg maritime høgskole. Det arbeides med planer for påbygningsår for elektronikklinjen i datateknikk. Høgskolen hadde i 1981 28 faste stillinger, hvorav 18 undervisningsstillinger. Fra 1982 fikk en tildelt to nye undervisningsstillinger og en laboratorieingeniørstilling. 3.Tønsberg maritime høgskole. Hovedoppgaven for Tønsberg
maritime høgskole er å videreutvikle maritim utdanning slik at den kan
følge opp den tekniske og organisatoriske utvikling i skipsfarten,
offshore og sjømannsyrkene. Høgskolens utdanningstilbud er utformet slik at det letter overgangen mellom sjømannsyrkene og yrker i andre næringer. Høgskolen har tre studieretninger: Elektro-/automasjon, Maskin og Nautisk linje, med henholdsvis 34, 36 og 22 studenter i de to-årige studiene. Det er utarbeidet fagplaner for det tredje studieåret som vil bli obligatorisk for skipsførere. De første studentene tas opp hosten 1982. Høgskolen arbeider dessuten med særlige studietilbud for lederstillinger innen oljevirksomheten. 4.Røde Kors sykepleieskole. Skolen har, foruten rektor, 12
sykepleielærerstillinger. Det har vist seg å være vanskelig å skaffe
kvalifiserte lærere til de normerte stillingene ved skolen. Det ble søkt
departementet om 2 nye lærerstillinger ved skolen i 1981, skolen fikk
tildelt en (1) ny lærerstilling. Styrking av lærerbemanningen ved skolen
er en forutsetning for den programutvikling som er forutsatt skal skje i
sykepleieskoler i kommende år. 5.Sandefjord bedriftsøkonomiske
skole. Så lenge Vestfold ikke har distriktshøgskole med økonomisk/administrativt studium, utgjør Sandefjord bedriftsøkonomiske skoles studietilbud en meget god mulighet for fylkets studiesøkende å skaffe seg slik utdanning på hjemstedet. 6.Vestfold distriktshøgskole. VOKSENOPPLÆRING Følgende kurs ble arrangert: Eik
lærerhøgskole Horten
ingeniørhøgskole Tønsberg maritime
høgskole Det er stor interesse og søkning til disse studietilbudene, og såvel høgskolene som høgskolestyret ønsker at denne virksomheten utvides. Mangel på tilstrekkelige bevilgninger har imidlertid ikke gjort det mulig å tilby eksamensrettede høgskolestudier som voksenopplæring i særlig utstrekning. Fremdeles gis slike tilbud i det vesentlige som studieringer på høgre nivå, administrert av opplysningsorganisasjonene. Det har også i 1981 vært et godt samarbeid mellom Folkeuniversitetet Sør, som organisererte de fleste kursene, og Eik lærerhøgskole. I 1981 var Vestfolds andel av voksenopplæringsmidlene til studieringer på høgre nivå kr 600.000,-. Dette beløpet var betydelig lavere enn det behov som kom til uttrykk i søknadene om tilskott. Høgskolestyret måtte derfor foreta en stram prioritering. I vårsemesteret 1981 tile følgende studieringer gjennomført: Folkeuniversitetet
Sør: Fellesrådet for sang-og
musikkorganisasjonene i Norge: Høsten 1981 ble følgende studieringer gjennomført: Folkeuniversitetet
Sør: Fellesrådet for sang-og musikkorganisasjonene i Norge: Dirigentkurs for korledere ca
20 deltakere Oversikten viser at det sammenlagt ble avviklet 25 studieringer på høgre nivå i 1981 med ti kammen 655 deltakere. FORSKNING OG
UTVIKLINGSARBEID Styret anser det også av stor betydning å etablere økt samarbeid med nabofylkene med sikte på samordning av regional forskning og forskningsformidling. En kontaktkonferanse mellom representanter fra fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold og fra Oslo Universitet har drøftet mulighetene for et slikt samarbeid over fylkesgrensene. STUDENTVELFERD Høgskolestyret tok i 1981 initiativ til etablering av en velferdsorganisasjon for studentene i Vestfold. Etter behandling i studentorganisasjonene ved høgskolene er det nå enighet om å søke om midler til opprettelse av et felles velferdssekretariat for de fire høgskolene i 1982. DRIFTSBUDSJETT I forhold til fylkets innbyggertall er dette en lav andel av de samlede bevilgninger til høgre utdanning. Til studieringer på høgre nivå
ble det bevilget kr 650.000 av voksenopplæringsmidlene. Sandefjord
bedriftsøkonomiske skole fikk et statstilskott på kr 241.000, Tønsberg
maritime høgskole kr 2.000.000 og Røde Kors sykepleieskole kr
2.500.000. Stillinger
Eik HIH Sekretariat Totalt
| |
Digital utgave: Borre: Høgskolen i Vestfold, 2001. |