Laurvigs Pigeflok
Lystelig hinanden praier.
De har sikkert nok
Lugtet Østbysalens Greier.
Og de Gutter, som
Did hver Søndags Aften seile,
De der ene kom
For til Pigerne at beile.
Der man Alt kan faa,
Med Smaapigerne man dandser,
Hurra Store og Smaa
til Østbysalen vi gaa,
Hurra, Hurra, Hurra!
-
Naar vi komme ind,
Udi Salen Kammerater,
Blusse Alles Kind
Kun man hører Støi og Latter.
Kast da Øiet om,
Blandt de Piger, og Du skuer
Mangen, som de kom,
Og hvis Hjerte staaer i Luer.
Derfor rask min Ven
Med Piger vil vi dandse,
Siden følge dem
Saa smukt og kjærligt hjem.
-
Hist Christine staaer,
Hun er af de rette Piger,
Hendes Hjerte slaaer,
For Enhver, som bare siger:
O! jeg elsker Dig,
Kom, vil Du min Kjærest' være,
Da jeg lykkelig
Vil paa Hænderne Dig bære.
Da hun rede er
Med ham Salen at forlade.
Hurra for Enhver,
Der Pigerne har kjær.
-
Marens Øine blaa,
Længselsfulde Blikke kaster.
Thi hun troer som saa,
At det stærkt med hende haster.
Hun maa Kjærest'ha'e,
Derpaa hun nu netop tænker,
Om hun skal ham ta'e
Og han holde fast med Lænker.
Hurra for det Nor,
Med de længselsfulde Blikke,
Og For hvert kjærligt Ord
Den Pige si'er paa Jord.
-
Seer Du min Ven,
hvor Gurines Blikke vanker
Over Salen hen,
og hør hendes Hjerte banker.
Hun alt mangen Gut
Tog saa kjærlig i sin' Arme,
Ja, den snille Snut
Elsked' mangenen med Varme.
Hurra for den Møe,
Som saa kjærlig ta'er i Fange,
Ja, i Fryd og Nød
Hun elsker til sin Død.
-
Karen, Anne og
Frederikke og Susanne,
Hele denne Flok,
Vil sig ei i Dandsen blande.
Thi de netop staaer
Hist i Krogen nu og hvisker,
Deres Hjerte slaaer,
og for Gutterne de smisker.
Hurra for de Par,
Som i Krogen staaer og hvisker
De snart Alle ta'er
En kjæreste min Fa'er.
-
Nu slaaer Klokken 10
Vi maa gaa fra Østbysalen,
Thi det er forbi
Akkurat med hele Ballen.
Laurvigs Pigeflok
Gutterne nu hjem mon følge,
At de har det nok
Velfortjent man kan ei dølge!
Derfor et Hurra
For de Piger udi Laurvig,
og tillige da
For Østbysalen Hurra
Hurra, Hurra, Hurra!