Skillingsviser
Skillingsviser / innhold

Høgskolen i Vestfold
Biblioteket
Digitale tekster

En vise

om Harald Haarfager og hans Morbroder Hertug
Guthorm der skulde have "gaaet igjen"
Natten før Tusindaarsfesten
I Tunsberg

af
Lars Udfolding

(Eftertryk forbydes)

Pris 4 sk.

1. utgave:
Tønsberg
Trykt og tilkjøbs hos M. Hansen
1871


Lydfiler Lyd:
Tone: Hør, du Mari, jeg vil fri til dig san! Midi-fil
[Åpne i eget vindu]
  Faksimiler Faksimiler:
Forside (45kB)
Side 2 (69kB)
Side 3 (64kB)
Bakside (46kB)

  Noter Noter:
Gif-fil (11kB)
 Les om visa - Les om forfatteren Carl Heinrich Mørch Carl Heinrich Mørch (pseudonym: Lars Udfolding)

Original utlånt fra Det kongelige Videnskabsselskabs Bibliotek

Skillingsviser nr 1/1999


                    Har du hørt min kjære ven
                    at Haarfager han har gaat igjen san!
                    Med den stolte nakken
                    opad Møllebakken
                    saa inat dem Ruggen rusle hen san
                    aa han sa' san
                    jeg er glad san,
                    for at Barna de kan more sig ida' san.

                    Aa han morbror Guthorm var naa me san
Harald:         Nå min kjære Morbror skal vi se san
                    aassen Tunsbergs Kare
                    naa i Verden har de
                    - Men der står en Bauta - bare Træ san!
                    Har du set san!
                    Det er net san,
                    at sætte sligtno over Haralds  Æt san!

                    Her paa mine egne Sønners Grav san
Guthorm:    Harald, Harald! - se det blaae hav san, -
                    der man Feilen dækker
                    se kun Bjørn's Snekker
                    de staa frem igjennom Storm aa Kav san!
Harald:        Du har ret san!
                    Og se det san,
                    se de Plagge med den fagre Let san!

                    Men hvad er dette der paa Berget hist san ?
                    Den figuren stod der inte sist san.
                    Er da sligt i Norge
                    blit til Kongeborge!
                    Fy for Nivlheim det var trist san!
                    Graa aa tør san,
                    Mysesmør san,
                    stabla op dem slig i Landet før san!

Guthorm:    Men den er'nte pynta naa saa stygt, san
                    skjøndt den inte er paa Stasen  bygt san
                    Derfra byens kare
                    ser sin Seilerskare
                    ud paa Sjøen under haab aa Frygt san
Harald:        Jasaa naa san
                    er det saa san
                    Men nu vil vi ned til Byen gaa san

                    Der dem mødte ei med  Sjeniong san
Harald:        Har du Morbror set saa fæl Fasong san!
                    Gaar en Gydas datter
                    saadan nu til Latter!
                    Aa den stakken - skal den være fjong san!
                    Foten fri san
                    hadde mi san
                    dette er jo rentud Subberi san

Guthorm:     Som jeg gik aa drev inat san
                    fik jeg mig en Tunsbergborger fat san
                    som ei kunde sove
                    thi han skulde Love
                    skrive for et stort Legat san
                    Harald var san
                    daarlig kar san,
                    som ei tænkte mer paa vore Da'r san

                    Han maa have vært en gjærig knark san
                    for havde han sat fast en to tre Mark san
                    kunde vi spaseret
                    nu, aa flot spanderet
                    paa vor By aa paa dens Park san
                    holdt Kalas san
                    stødt aa Spas san;
                    aasaa tænk dem bare - Vand aa Gas san!

Harald:         Nei det er dog virkelig for frækt san!
                    Kan en saadan Nutids Knægt san
                    nogensinde tænke
                    at jeg ville skjænke
                    Noget, for at faa en doven Slægt san.
                    Saadan Snak san
                    Mange Tak san!
                    Men hvad om et ordtligt Horn vi drak san?

                    Mon et horn med gammel Mjød kan faa's san?
                    Dermed tog de sig en Tur til Aas san
                    satte sig på Bænken
                    men da de saa Skjænken
                    budde de sig til at vilde slaa's san
                    da de saa san
                    Glas saa smaa san
                    blei de uta Sinne næsten blaa san

                    Harald svor ved baade den og den san,
                    tog sig saa en trip paa Gata hen san,
                    fandt de samme Steina
                    til at brække Beina
                    "de har holdt sig godt min Ven san!!
                    Op og ne san
                    ligge de san
                    som i vore Da'r - der kan du se san!

                    Ellers er her rigtig blevet pent san;
                    man kan se at Karane har tjent san
                    Aa idag er Blommer
                    overalt man kommer
                    Men nu blir fos os det noget sent san!
                    Her blir Spel san
                    udpaa Kvel san
                    lev da gamle Tunsberg naa saa vel san!
 
 

 


Skillingsviser / innhold    toppen av siden

Høgskolen i Vestfold
/ Biblioteket / Digitale tekster