Om bruk av visa
Jeg ser for meg at denne visa kan
brukes på mange måter i ulike sammenhenger.
Leser man f.eks. plandokumenter for
barnehage og skole, finner man mange henvisninger som har relevans
til denne type stoff. Det heter f. eks. i Rammeplanen for barnehagen:
"I vår kultur er det rike tradisjoner med folkemusikk
og kunstmusikk. Her finner vi sanger og folkeviser, rim og regler,
ringleker, sang og danseleker og instrumentalmusikk. Ikke minst
ute bør våre tradisjonelle sang- og danseleker brukes
ofte.
En viktig side av barnehagens
kulturformidling er å la barnet få del i disse kulturskattene
som også er bindeledd mellom generasjonene."
I L97 står det f. eks under
musikk for 3. klasse: "lære seg songar og dansar
frå det nasjonale og lokale felles repertoaret".
Under musikk for 4. klasse: "øve seg i å
formidle songtekstar og songinnhald i dramatisk form, mellom anna
gjennom syngjespel, dokketeater og rollespel." På dette
klassetrinnet nevnes også det å lære sanger
fra ulike kultur- og livsområder, blant annet skillingsviser.
I planen for musikk i 6. klasse skrives det om folkeviser
og folkesonger, færøydans og stordans.. Og til
slutt et punkt hentet fra planen for musikk i 9. klasse: "lære
songar knytte til anna lærestoff i musikkfaget og songar
og dansar knytte til lærestoff i andre fag". I
denne sammenhengen kan det nevnes fra f. eks. i norskfaget, hvor
det heter seg at den lokale litteraturen skal stå sentralt.
Og i samfunnsfag hvor det heter at elevene skal bli kjent med
lokalhistorie og sagn.
I R94 er det muligheter for å
arbeide med denne middelalderballaden i mange fag. Slipp fantasien
løs.
Foruten i skole og barnehage, ser
jeg mange muligheter for hvordan visa kan brukes i ulike frivillige
organisasjoner og foreninger, som teater/dramagrupper og kor.
Sang.
Når en middelalderballade skal
synges, bruker man gjerne en forsanger. Han synger mot en gruppe
som er med på omkvedet. Gruppa kan da synge melodien unisont,
eller en kan dele gruppen i to og la noen synge en underkvart.
Dette gir et fint middelalderpreg. (Se spillestemmer/omkved).
Siden denne visa er så lang kan man gjerne bruke flere forsangere.
Dans.
Ledet an av en syngende fordanser
kan visa brukes som en stordans (færøydans). Her
synger en forsanger versene, mens resten av gruppa er med på
omkvedet. Alle stiller opp ved siden av hverandre med hendene
sammen i skulderhøyde. Dansen går med "færøysteg"
og har 2 steg i takten.
|
Steg.
|
1
|
2
|
3
|
4
|
5
|
6
|
|
Føttene.
|
v
|
h
|
v
|
h
|
h
|
v
|
|
Trinn.
|
Side
|
inntil
|
side
|
Inntil m. svikt
|
Side
|
inntil m. svikt
|
Forslag til dramatisering:
Det er mange måter å
dramatisere denne visa på. Her er noen forslag: Visa har
et stort persongalleri som kan fordeles mellom flere aktører.
Disse rollene kan mimes mens visa synges, eller de ulike aktørene
kan synge sin del av teksten. Andre varianter er å bruke
stangdukker, skyggespill eller flanelograf. Balladen er lang så
man kan med fordel la en forteller fortelle deler av historia,
mens man stopper opp noen steder for å lage tableauer.
Tips om bruk av samspillstemmene.
Jeg har her tatt med mange forslag
på spillestemmer. Dette er for å vise varierte spillestemmer
på forskjellige instrumenter og med ulik vanskegrad. Kombiner
gjerne spillestemmene på ulike måter, men pass opp
for overarrangering.
Når man skal arbeide med en
gammel middelalderballade som denne, står man ovenfor en
del valg: Hva slags lydbilde/tidskoloritt ønsker vi å
skape? Hvilke instrumenter har vi til rådighet?
Noen kommentarer til enkelte av spillestemmene.
Ulike perkusjonsinstrumenter var
mye brukt i middelalderen. En dyp basstromme gir en god bunn i
arrangementet, gjerne kombinert med en lysere tromme, tamburin
eller lignende.
Tromme 3 og trommetamburin utfyller
hverandre og spilles sammen.
I tillegg til de noterte stemmene
kan fingercymbaler og små bjeller brukes som markeringsinstrumenter
f. eks ved slutten av frasene, og/eller på enerne i hver
av taktene på omkvedet .
Blåseinstrumenter egner seg
også godt. Melodistemmen ligger godt til rette for blokkfløyte,
men den kan også spilles friere ved at man f. eks. kutter
ut og/eller legger til noen toner. Blokkfløyta kan også
spille et lite mellomspill mellom noen av versene. (Se spillestemmer/
mellomspill).
Munnharpe i E er et annet instrument
man kan benytte seg av. Munnharpa kan da spille melodien, eller
ligge på grunntonen, En kan også velge å la
instrumentet ha en friere rolle.
Det var mange ulike strengeinstrumenter
i bruk i middelalderen, både strykeinstrumenter og klimpreinstrumenter.
I mangel av noe bedre kan løsstrengspill på gitar
gjøre nytte her f. eks. ved at man annen hver gang spiller
på den øverste og de to nederste strengene. De to
nederste strengene spilles da samtidig. La tonene klinge ut. (Se
spillestemme gitar). Flageoletter på de samme tonene gir
også en fin virkning.
En annen måte å bruke
gitaren på hvor en får et fint middelaldersk preg,
er ved å trykke på de to nederste strengene i samme
bånd på gitarhalsen. Trykker en på 0., 2., 3.,
5., 7. og 8. bånd, kan en f. eks. leite seg fram til melodien.
Dersom man ønsker å
ta i bruk stavspillene har jeg tatt med noen eksempler på
hvordan dette kan gjøres. Dette er ikke typiske middelalderinstrumenter
i vår kultur, men gode instrumenter i ulike former for samspill.
Stemmene kan spilles av en eller to personer avhengig av ferdighet.
Jeg har skrevet et forslag på
besifring til melodien. Dette kan brukes dersom man ønsker
et mer moderne visepreg på arrangementet, gjerne sammen
med noen av perkusjonsstemmene. Til slutt har jeg laget et enkelt
lite arrangement av melodien for solo gitar.
Lykke til.
|
