Bankens lokaler. 

Bankens gård, Møllegaten 7, i 1912.

     De første år holdt banken til på Jarlsberg. Kontortiden var hver lørdag fra kl. 5-7, og lokalet var i vestre fløybygning.
     En gikk inn fra gårdsplassen og gjennom langgangen. Rommet kalles ennå ”Banken”.

    I 1867 ble det besluttet å flytte banken til Tønsberg. Lokale ble leiet i Fayesgt. 3, hos kjøpmann Waalmann. Her åpnet banken den 6. mai 1867, og det ble nå daglig ekspedisjonstid fra kl. 10 til kl. 1.
I 1889 flyttet banken inn i sin egen gård, Møllegt. 7. Dette var en av de eiendommer som banken hadde måttet overta under krisen tidligere. Det heter i hundreårsberetningen, s. 89: ”Med flytningen ble et nytt kapitel i bankens historie innledet”.
     Senere kjøpte man naboeiendommen Møllegt. 5. Den kom på 48 000 kroner (1918). Her fikk man mere rom, men meget av dette var bortleiet, så plassmangelen ble ikke avhjulpet. Det viste seg snart at det trengtes ny bankbygning.
     I 1927 ble Møllegt. 5 og 7, solgt til Tønsberg byggekompani, for nedrivning og bortflytting, og den 20. april 1927 flyttet banken midlertidig over i Sem herredshus, som Sem kommune hadde kjøpt av Tønsberg Handels- og Privatbank og deretter ominnredet.
     Høsten 1928 var den nye bankbygning ferdig. Den var i tre etasjer og på 453 kvm. Det samlede gulvareal var 1180 kvm. Til dette kom kjelleretasjen som hadde kjøkken med lokale for Automatkafeen, bankens arkiv, boksanlegg og spiserom for funksjonærene.
     Regnskapet for det hele byggverk ble avsluttet med en samlet utgift på kr. 366.981,99. Bygningen var så rommelig at en stor del av den kunne bortleies.
     Den 21. november 1928 skriver «Tønsbergs Blad» at banken er flyttet inn i de nye lokaler og at alt er foregått uten knirk på noe punkt.  

Banklokalet i Møllegaten 7, i 1912.

    Høsten 1953 ble igjen bankens lokaler utvidet og modernisert. Man anskaffet maskiner for bokholderiet og transportbånd i den nye skranke, som nå var blitt 20 meter lang.
    Bankens store vekst gjorde imidlertid at man snart igjen måtte se seg om etter mer plass. I 1959 ble så eiendommen Fayesgt. 6 - fotograf A. Th. Larsens gård - innkjøpt og revet.
     Etter tegninger av arkitekt Arne Bjønness, Oslo, ble det oppført en større bygning som var ferdig våren 1963.
     Fasaden mot Farmannstorget ble på 6 etasjer og mot Fayesgt. 3 etasjer. Bankens bygninger fremsto nå som et markant trekk i bybildet.
     Ved sammenslåingen av den gamle og nye banksal ble denne utvidet til ca. 400 kvm. Med sine store vinduer mot torget og de utsøkte treslag i vegger og inventar gir banksalen et romslig og hyggelig sted for bankens kunder og en praktisk og trivelig arbeidsplass for funksjonærene. Det ble opprettet 4 kasser for direkte ekspedisjoner samt «Barne-bank» med bøssetømningsmaskin. Man har 2 konferanserom som bankens kunder kan benytte. I 1. etasje har også banksjefen, kontorsjefen og sekretariatet sine kontorer. Bankens bokshvelv er nytt og har en kapasitet på ca. 2 000 sikkerhets-bokser til utleie.
     I 2. etasje er innrettet kontorer for bokholderi og revisjon.
     6. etasje i nybygget blir i sin helhet benyttet til representasjonsrom og møtelokale samt lunsjrom for bankens personale og leieboerne.

Bankens liv i vekslende tider.
     Stort sett gikk banken godt fram etter flytningen til Tønsberg.
     Den hadde riktignok en vanskelig tid i 1870-åra, da skipsfarten var sterkt lammet; men akkurat på denne tid kom småsparerne til banken med sine penger. De hadde nettopp fått syn for den nytte de kunne ha av banken. På den måten fikk banken kontanter og kom forholdsvis vel igjennom krisetiden. (Stavseth s. 72-75).
     I 1886-87 fikk også Sems Sparebank en vanskelig periode. Flere Tønsberg-kjøpmenn måtte da innstille sine betalinger. Disse hadde igjen støtte av gårdbrukere i Sem, og dette førte til store uttak (s. 80).
     Det ble da rettet henstilling til Sem kommune om å yte en garanti på kr. 50 000. Samtidig støttet Svend Foyn som den gang var medlem av direksjonen, med et innskudd av kr. 25.000.
     Våren 1888 kom en oppgang i fraktene, og dermed fulgte rommeligere penge-forhold i Tønsberg-distriktet.
     Senere skapte «Christiania-krakket» i 1890-åra (s. 97) økonomiske vanskeligheter. Til samme tid hadde banken også tap som følge av et bedrageri, forøvet av en låntager (s. 98).
     Utover i 1900-tallet kom det også vanskelige tider for bankene, men i disse år økte også pengestrømmen.
     I årene 1913-23 økte samtlige norske sparebanker innskuddskapitalen med 316,7 pst. I Sems Sparebank var økningen nøyaktig 316 pst. (s. 126).
     Stavseth har i sin bok s. 234-235 et overblikk, hvor han viser bankens utvikling. Jeg skal sitere noen få tall: 

År                       Formue       Forvaltningskapital
1880 ................ kr.    28 570   kr.   497 866
1900 ................ kr.    48 958   kr. 1 483 909
1920 ................ kr.   485 806   kr. 9 601 809
1930 ................ kr. 1 375 480   kr. 20 282 629
1945 ................ kr. 2 055 857   kr. 28 928 625
1950 ................ kr. 2 200 000   kr. 45 900 452
1955 ................ kr. 2 500 000   kr. 57 729 205
1960 ................ kr. 2 900 000   kr. 77 126 323
1962 ................ kr. 3 500 000   kr. 85 555 265

     Sems Sparebank ligger pr. 1. januar 1963 som nr. 10 i størrelse - etter forvaltningskapitalen - av landets 594 sparebanker.

Utdeling av gaver.
     I de vanskelige år etter krisen i 1887 og i tiden fra århundreskiftet til den første verdenskrig ble det ikke utdelt gaver, men fra 1917 ble i en rekke år en del av overskuddet anvendt som bidrag til almennyttige formål (ialt kr. 731 725,-). 

     I forbindelse med disse bidrag har Stavseth i sin bok, side 214, nevnt bankens fremsynte initiativ, da den i 1934 innkjøpte 8 mål av Skallevollstranden for å sikre bygdens befolkning en god og hensiktsmessig badestrand. Denne er nå gitt Sem kommune som gave.
     På Saltkopp har banken dessuten på åremål leid en badestrand som også er stillet til fri disposisjon for publikum. 

     Senere har banken bl. a. ydet betydelige beløp til utsmykning av kirkene, og ved sitt 100 års jubileum 1955 avsatte banken 100 000 kroner som utgjør grunnstammen i de aldersboliger som er blitt en egen stiftelse: Sems Sparebanks hvilehjem», innviet i 1958.

Forstanderskap og styre.
     Forstanderskapet (Stavseth side 225) våker over at sparebankens øyemed fremmes overensstemmende med lovgivning og gjeldende vedtekter. Det består av 20 medlemmer som skal være myndige og bosatt i Sem, og som har minst 500 kroner stående i banken. 

     Styret består av 5 medlemmer. Disse velges av forstanderskapet. En administrerende direktør ansettes av styre og forstanderskap i forening. Styret leder bankens virksomhet overensstemmende med lov og vedtekter. Det trer sammen minst en gang ukentlig. Styret har å påse at bankens regnskaper og innberetninger blir innlevert i rett tid. 

Forstanderskapets formenn etter 1892.
Kirkesanger Kr. Løken 1892-1906
Lærer A. Jensen  1907-18
Lensmann K. Sanderød  1919-23
Gårdbruker Nils Røraas  1924-28
Kirkesanger J. M. Horgen 1929-43
Gårdbruker Oskar Horgen  1944-48
Lærer O. Apenæss Semb 1949-56
Stamhusbesidder H. Wedel Jarlsberg  1957--

Formenn i styret etter 1880.
Stortingsmann N. C. Larsen 1880-87, 1893,1907-17
Skipsreder C. E. Semb  1888-92, 1894-1906
Stortingsmann O. Olsen Nauen  1917-31
Gårdbruker Edv. Larsen, Ilebrekke  1932-38
Gårdbruker Lars O. Laane  1939-43
 Gårdbruker Karl Borge  1944-46
 Verkseier O. Olsen Nauen 1947-

En del notater om personalet gjennom de 100 år.
     Carl Askeløf, som påtok seg kassererstillingen ved bankens opprettelse 1854, var født i Carlstad 1813 og var forvalter på Jarlsberg 1842-50. Deretter forpaktet han Søndre Velle som han drev fram til et mønsterbruk. Da banken hadde vært i virksomhet i et år, søkte han om en årlig lønn av  30 spd. Dette ble enstemmig bevilget. I 1859 ble lønnen forhøyet til 50, i  1863 til 70 og endelig fra 1. januar 1869 til 120 spd. årlig.
     Askeløf sluttet som kasserer i 1872. (Død 1874. )
     Den 6. mai 1867 ble banken flyttet fra Jarlsberg til kjøpmann Waalmann, Fayes gt. 3, Tønsberg. Husleien var 40 spd. årlig med oppvarmning og rengjøring.
     Lauritz Waalmann ble nå kasserer og bokholder. (Fra 1. juli 1872.) Han  var født i Tønsberg 1829. Etter å ha vært i butikk i Christiania, startet han i slutten av 1850-årene egen forretning i Tønsberg. Han drev også agenturvirksomhet. Da han tok til med banken, nedla han forretningen, men fortsatte agenturvirksomheten. Fra 1. januar 1873 fikk Waalmann i  lønn 300 spd. og året etter 500. I 1881 heter det at kassererens lønn er  kr. 2 400,- for året og kr. 400,- for hus. Dessuten trakk han visse sportler. (Se Stavseth side 87.)
     I 1884 fikk man en fast assistent, Julius Nilsen. Han skulle ha 20 kroner måneden. Året etter fikk han 30 kroner i måneden, og i 1887 500 kroner for året.
     Waalmann søkte avskjed fra utgangen av året 1888. Nå ble kassererstillingen avertert med en lønn av kr. 1 400,- pr. år. Det meldte seg 11 ansøkere, og kommunekasserer M. C. Hansen, Hassum, ble ansatt. Han  tiltrådte i januar 1889. Samtidig flyttet banken til Møllegt. 7.
     Mathias Christian Hansen var født i Ramnes 18. november 1836 og ektet i 1864 Andrea Amalie Hassum, datter av Kristofer Andersen på bruk nr. 10. (Se Slagenboka side 754.)  Hansens lønn ble etter 1901 kr. 2 500,- og fri bolig. Han gikk av ved nyttår 1914 og døde i Tønsberg 1920.
      Emil Levordsen, f. 8. september 1877, var fra 1894 betjent hos kassereren. To år senere ble han assistent og den 11. desember 1897 bokholder. Han fikk nå en lønn av kr. 1 000,- om året. I 1914 etterfulgte han Hansen som kasserer. Etter et par år gikk han over i annet yrke.
     Da det i 1919 ble opprettet en stilling som direktør ved banken (Stavseth side 136), ble han enstemmig innstillet som nr. 1 og i forstanderskapsmøte 15. september 1919 enstemmig ansatt som administrerende direktør i Sems Sparebank.
     Levordsen døde 13. april 1941.
     Hovedbokholder Johan O. Anthonisen som ved Levordsens død var blitt anmodet om å overta hans arbeid, ble i forstanderskapsmøte den 6. mai 1941 ansatt som ny administrerende direktør. Han er født 2. september 1901 og sønn av gårdbruker O. H. Anthonisen, Olsrød. (Slagenboka side 1115.)
     Joh. O. Anthonisen ble ansatt som assistent i Sems Sparebank 23. juli 1921. Han sluttet i banken i 1923 for å fortsette sin utdannelse - tok eksamen ved Sandefjord komm. Handelsgymnasiums ett-årige avdeling i 1925 og senere eksamen ved bankskolen i Oslo.
     I 1926 ble han ansatt som bokholder i banken og i 1931 som hovedbokholder. (Stavseth side 186.)
     Stavseth har i sin bok, side 200, inntatt et bilde av alle bankens funksjonærer i jubileumsåret, ialt 21 personer. Funksjonærantallet er nå 35.
     Ved bankens 75 års jubileum - den 5. mai 1930 - utga banken et illustrert festskrift på 38 sider. Utgivelsen ble besørget av en komite bestående av J. M. Horgen, Karl Borge og Emil Levordsen og skriftet ble utarbeidet av Helge L. Semb.

Sems Sparebanks filial på Sem åpnet 1960. 
      ”Tønsbergs Blad” 2. februar 1960: I dag åpner Sems Sparebank sin filial på Sem. Filialen har fått lokaler i Ulvingården og ligger usedvanlig fint og sentralt til. I den senere tid har arbeidet med innredningen pågått og i går ble dette arbeidet avsluttet. Bankfilialen får et passe stort ekspedisjonslokale ut mot Sørlandske hovedvei og innenfor dette får bestyreren sitt kontor. I kjelleren har man fått plass til bankens arkiv, et bankboksanlegg, toalett, telefonboks og andre rom. De nye banklokaler er meget smakfulle og betyr en verdifull tilvekst til den øvrige virksomhet i stasjonsbyen Sem.
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >