Sem og Slagen bygdebok - annet bind, kulturhistorie: annen del

Kilden kino

Kilden Kino og Teater.

Kino.

Tønsberg fikk sine første faste kinoer i 1907 og dit dro folk fra bygda når de ønsket å se film. I tiden inntil 1920 ble det til forskjellige tider søkt å drive filmframsyning på Sem, Barkåker, Valløy og Husøy, men med lite tilfredsstillende resultat. I 1911 søkte Leonard Jørgensen og Karl Anton Hansen om konsesjon på kinodrift på Husøy. Herredstyret fant ikke å kunne anbefale søknaden. Tønsberg Kino averterte i desember 1913 at den ville åpne en kinomatografavdeling på Valløy lørdag 6. i samme måned. Det skulle spilles hver lørdag og søndag fra kl. 5 (17). Filmen ble forevist av Einar Holm (firmaet Evensen & Holm i Tønsberg). Billettprisen var 25 øre for voksne og 10 øre for barn. Framsyningen stoppet visstnok etter den første vinters prøvedrift. I 1920 fikk Valløy Oljeraffineri rett til å drive kino på Valløy tre ganger i uken for sine arbeidere, og A. Skotte fikk rett til kinodrift på Barkåker, begge mot å betale 10 % av bruttoinntekten i avgift til kommunen. Raffineriet benyttet seg visstnok ikke av sin rett. Skottes kino ble innstilt etter en tid av mangel på tilstrekkelig søkning.
Jersøy Arbeiderforening fikk i 1920 rett til å drive kino på Husøy. S. å. fikk Axel B. Andersen og Johan Melvold rett til å drive kino på Sem, i Sæheim Ungdomslags lokale. De åpnet kinoen 15. mai 1920 og sluttet i oktober 1924. Dette var i stumfilmens dager. Musikken ble besørget dels av en pianistinne og en fiolinist, dels ved et elektrisk piano. Som regel ble det holdt to forestillinger søndag og onsdag. Frammøtet var heller ikke godt her. Filmapparatet ble lånt ut til ungdomsforeningen på Husøy i ca. 5 måneder vinteren 1924-25, men den fikk heller ikke balanse i regnskapet.
Det gikk nå en del år uten fast kino i bygda. 2. september 1938 startet Harry A. Høglund, Presterød, Sem Kino med Sonja Henies lydfilm ”På glattisen” og Peersson-filmen ”Lørdagskvelder”. Også Høglund leide kinolokale av Sæheim Ungdomslag. Til å begynne med var det to forestillinger hver fredag og tre om søndagene. Etter en tid ble fredagsforestillingene sløyfet. Sem Kino var i drift til 25. mai 1944. Da måtte den vike plassen for russiske flyktninger som tyskerne plaserte i lokalet. I juli 1944 ble flyktningene overført til Sem skole. Høglund fortsatte nå kinodriften til 13. august s. å. Så overtok skolen lokalet. Kinodriften ble overført til Husøy, hvor Høglund drev filmframsyning i Losjelokalet til 29. desember 1946. På Sem tok Sem Kino til med driften igjen 3. mars 1946.
Ved siden av Sem Kino satte Høglund våren 1939 også i gang Stokke Kino, og 4. desember 1946 startet han Åsgårdstrand Kino. Utstyret til de tre kinoer solgte Høglund til Rolf Andersen, Sem, som overtok driften i. september 1957.

KILDEN KINO OG TEATER

Harry A. Høglund gikk sommeren 1956 i gang med bygging av et større bygg på Presterød, med kombinert kino- og teatersal, etter at han av Sem kommune hadde fått konsesjon på kinodrift i 10 år. Bygningen ble oppført av byggmester Kaare Eldevik og murmester Leif Almenning, etter tegninger av bygningskontrollør Thoralf Ottersen, Barkåker. I august 1957 sto bygget ferdig. Bygningen har en samlet gulvflate på 750 m2. Kino- og teatersalen har 633 sitteplasser. Høglund ga kinoen og teateret navnet Kilden etter beliggenheten nær den gamle Presterødolla.
Kilden Kino ble åpnet 23. august 1957 med filmen «Same Jakki». Til åpningsforestillingen hadde Høglund sendt innbydelse til så mange som salen omtrent kunne romme. Blant de innbudte var fylkesmann Gerhard Dahl, ordfører Alf Berg og hele kommunestyret i Sem.
Kilden Teater ble åpnet 12. oktober 1957. Riksteatret oppførte Moliers komedie «Den inbilt syke». Det viste seg at Kilden også var meget godt skikket til teaterforestillinger.
Det er filmframsyning alle dager i uken, men salen kan etter behov disponeres til andre formål en a to dager i uken.

Fra åpningen av Kilden Kino