Foreningsliv.
Misjonsforeningen «Solglimt», Sem.
Stiftet 1904 av lærerinne Margit Holhjem. Formann 1959: Sigrid Frigstad,
Sem. N.M.S., Santalmisjonen og Ungdomsmisjonen.
Sem kvinneforening.
Stiftet 1885 av Hanna Bjerknes, Lensberg. Formann 1959: Hedvig Laahne,
Sem. N. M. S.
Hogsnes og Smørberg misjonsforening.
Stiftet 1907. Formann 1959: Ellinor Digre, Hogsnes. N. M. S., Sjømannsmisj.
og Santalmisjonen.
Manum kvinneforening.
Stiftet 1880 av lærer Roberg. Formann 1959: Maren Tetli, Sem. N.
M. S., Sjømannsmisjonen.
Barneforeningen «Vinkvisten».
Formann 1959: Berit Havgar. N. M. S.
Nauen kvinneforening.
Stiftet 1877 av lærer Hvidsten. Formann 1959: Rannveig Våge,
Barkåker. N. M. S. og Sjømannsmisj.
Den lille hjelper, Barkåker.
Stiftet 1904. Formann 1959: Jossa Saudesund, Ekeberg. N. M. S., Sjømannsmisjonen.
Jareteigen Misjonsforening.
Formann 1959: Jenny Pedersen, Husøy. N. M. S.
Sem sjømannsmisjon.
Stiftet 1944. Formann 1959: Gunvor Østby, Sem.
Sem Indremisjon.
Formann 1959: Oddvar Pedersen, Sem.
Barkåker Indremisjon.
Formann 1959: Olav Horpestad, Barkåker.
Sem K. U. F. (med ungdomsgruppe på Sem og på Barkåker).
Formann 1959: pastor Havgar. Foreningen stiftet 1904.
KRISTELIGE FORENINGER I SLAGEN
ved Gudrun Anthonisen og pastor Ludwigsen.
Indremisjonsforeninger:
Husø Indremisjon: fru Margit Hanssen, Husø.
Husvik Indremisjon: fru Doris Gravdahl, Husvik.
Vallø Indremisjon: fru Steenbuch, Vallø.
Råel og Tolfsrød Indremisjon: Jens Røsland, Gårdbo.
Slagen Indremisjon (Østre): Josef Ottesen, Skallevold.
Slagen Indremisjon (IU.F.): Sverre Mehammer. Skallevold.
Nordre Slagen Indremisjon: Stener Austad, Rom.
Jareteigen Indremisjon: Gullik Braathen, Jareteigen.
Råel Misjonsforening (deler): fru Judith Meum, Presterød.
Søndagsskoler:
Husø Søndagsskole: Hans Håkonsen, Husø.
Husvik Søndagsskole: Gert Bjerløv, Narverød.
Vallø Søndagsskole: fru Annie Drtina, Vallø.
Solhaug Søndagsskole : fru Kari Breian, Gårdbo.
Råel-Presterød Søndagsskole: Harald Lervang, Presterød.
Brekke Søndagsskole: fru Marthinsen, Brekke.
Rom Søndagsskole: Markus Hallingrød, Slagen.
Eik Søndagsskole (Misjonssambandet): Thorleif Jahnsen, Eik.
Kristelige Ungdomsforeninger:
Nordre Slagen: Arne Husabø, Ø..Rom.
Nordre Slagen Y.A.P.: frk. Margit Paulsen, Robergrønningen.
Søndre Slagen K.U.F.: Lærer Anders Almelid, Løveid.
Søndre Slagen, Ungdomsmisjonen: frk. Dagny Christoffersen, Presterød.
Søndre Slagen K.F.U.K.-gruppen: fru Vesla Kirsebom, Presterød.
Søndre Slagen K.F.U.K., (mannsgruppen): Jan Kirsebom, Presterød.
Søndre Slagen K.F.U.K.-speiderne: fru Inger Lise Bjar, Gårdbo.
Søndre Slagen, Gutte-speiderne: Bjørn Gravdahl, Råel.
Det Norske Misjonsselskap:
Husø Hedningemisjon: frk. Mally Foyn, Husø.
Barneforeningen «Håpet»: fru Agnes Henriksen, Husø.
Husvik Misjonsforening (deler): fru Louise Andersen Grane, Husvik.
Vallø Kvindeforening (deler): frk. Ruth Olsen, Vallø.
Tolfsrød Kvindeforening (deler): fru Olga Jahre, Gårdbo.
Råel Misjonsforening (deler): fru Judith Meum, Presterød.
Østre Slagen Kv.forening (deler): fru Hanna Samsing, Brekke.
Nordre Slagen Kv.forening: fru Steenberg, Nygård.
Barneforeningen «Vårsol»: fru sogneprest Storaker.
Barneforeningen «Lysbæreren» : fru Dagny Hassum, Hassum.
Foreningen «Evighetsblomsten» : fru Hytten, Brekke.
Unges Misjonsforening, Presterød: fru Gina Semb, Presterød.
Kv.foreningen for Det Norske Misjonsselskap, Jareteigen: fru Jenny Pedersen,
Husøy.
Den Norske Sjømannsmisjon:
Husø Kvindeforening (deler): frk. Mally Foyn, Husø.
Husvik Misjonsforening (deler): fru Louise Andersen Grane, Husvik.
Vallø Kvindeforening (deler): frk. Ruth Olsen, Vallø.
Tolfsrød Kvindeforening (deler): fru Olga Jahre, Gårdbo.
Råel Misjonsforening (deler): fru Judith Meum, Presterød
Råel Unge Sjømannsmisjon: fru Inger Hagen, Råel.
Yngres Sjømannsmisjonsforening, Søndre Slagen: Gudrun Anthonisen,
Olsrød.
Østre Slagen Kvinneforening (deler): fru Hanna Samsing, Brekke
Sjømannsmisjonsforeningen ”Bølgen” : frk. Agnes Bøe,
N. Slagen.
Norsk Luth. Misjonssamband:
Eik Misjonsforening: Thorleif Jahnsen, Eik.
Østre Slagen Misjonsforening: Gunnar Knutsen, Ilebrekke.
Basberg Misjonsforening: Hans Lønn, Basberg.
Fyllpå Misjonsforening «Håpet»: Idar Baardseth,
Fyllpå
Kvinneforeningen «Lysglimt» : fru Ragna Kvam, Fyllpå.
Pikeforeningen «Kinas Venner»: fru Marie Hem, Fyllpå.
Husvik Misjonsforening: sekretær Ramstad, (kretssekretær).
Santalmisjonen:
Husø Santalforening: Jac. Monrad Svendsen, Tønsberg.
Brekke Santalmisjon: Konrad Ilebrekke.
(Bøsser visstnok Vallø, Tolfsrød og Jareteigen.)
Norsk Luth. Finnemisjonsselskap:
N. Slagen Finnemisjon: fru Rustand, Børønningen.
Finnemisjonsforeningen Brekke: fru Syversen, Brekke.
Indre Sjømannsmisjon:
Jareteigen Indre Sjøm.misjon: fru Margit Nilsen, Jareteigen.
Brekke Indre Sjøm.misjon: Julius Snarberg, Brekke.
Husvik Indre Sjøm.misjon: fru Sigrid Nilsen, Nes.
Vallø Indre Sjøm.misjon "Fiskegarnet": frk. Lilly Olsen,
Nes.
Israelsmisjonen:
Brekke Israelsmisjonsforening: Hans Johansen, Brekke.
Israelsmisjonsforeningen «Zion»: fru Bergljot Farstad, Tolfsrød.
Blindesaken:
S. Slagen Blindesaksforening: fru Inga Klemmetsby, Presterød.
Østre Slagen Blindesaksforening: fru Ågot Hammersland, Volden.
Eik Blindesaksforening: fru Vera Myhre, Eik.
Redningsselskapet:
Redn.foreningen «Bøyen» : fru Olga Tveitan, Råel.
Redn.foreningen «Ulabrand» : fru Wilma Engebretsen, Husvik.
Røde Kors:
S. Slagen Røde Kors: fru Wenche Giebelhausen, Husvik.
S. Slagen (underavd. Presterød krets): fru Dagmar Andersen, Gårdbo.
Sanitetsforeninger:
Husø Sanitetsforening: fru Thora Bjerke Pettersen, Husø.
Eik Sanitetsforening: frk. Vera Busch, Eik.
Slagen Sanitetsforening: fru Doreen Aulie, Eik.
Do. underavd. Feskjær Sanitetsforening: fru Helgesen, Feskjær.
Tverved Sanitetsforening: fru Muller, Langebrekke.
Jareteigen Sanitetsforening: fru kjøpmann Nordby, Jareteigen.
Cerebral parese: (Foreningen til bekjempelse av cerebral barneparese).
Arbeidsgruppen S. Slagen: frk. Mabel Sørensen, Bogen.
Arbeidsgruppen Eik: Axel Marthinsen, Tønsberg.
I. O. G. T.:
S. Slagen: «Granheim»: Losje-fullmektig Karsten Ottosen, Valløy.
«Arne Halgjems Minne»: Losje-fullmektig Sverre Arnesen, Tverved.
«Jarlsberg», Barkåker: Losje-fullmektig Håvald
Hoksnes, Barkåker.
I bygden er det nå fem sanitetsforeninger,
tre i Sem og to i Slagen, alle hver for seg tilsluttet Norske Kvinners Sanitetsforening.
De lokale foreninger arbeider hver i sin krets for å fremme sanitære,
hygieniske, sosiale og humanitære tiltak. Ansettelse av helsesøster,
skoletannpleie, høyfjellssol, folkebad, propaganda for renslig stell
og god sund mat m. v. I 1940 gikk foreningene aktivt inn i «Kvinnenes
arbeidshjelp», og mange krise-tiltak ble utført: Utdeling av
pakker og klær, suppekoking m. v. Mange medlemmer sender pakker til
krigsherjede land. Foreningen har gått inn for "Europa-hjelpen", og
har sendt utstyr til krigsskadede foreninger i Nord-Norge. Foreningene har
vært med på å reise Revmatismesykehuset i Oslo, og går
aktivt inn for de tre planlagte revmatismehospitaler i landet. Døvehjemmet
huskes, og noen foreninger støtter Kreftforeningen. Ellers går
midlene til å hjelpe tuberkuløse og truede til sanatorieopphold
og godt stell hjemme. Sanitetsforeningenes arbeid er anerkjent av alle og
bygdens kvinner slutter godt opp om dem. Tidligere holdt foreningene et
årlig felles festmøte eller stevne, men med det sterkt voksende
medlemstall har det vært vanskelig å finne et passende stort
møtelokale: Dette stevne er derfor sløyfet i de senere
år.
Sem Sanitetsforening ble stiftet 11. mars
1913 efter initiativ av fru fabrikkeier Jansen. Noen få medlemmer
tegnet seg straks, og innen årets utgang var medlemstallet 37. I 1947
er det 165. Foreningen har høyfjellssol, der skolebarn og mindreårige
soler seg gratis, og voksne mot en rimelig betaling. Kontrollstasjonen er
besluttet satt i gang på Sem. Foreningen har samlet kr. 20.000 til
et folkebad og byggearbeidet vil bli satt i gang så snart forholdene
tillater det.
Foreningens formenn har vært: Fru
Berdine Hille, 1913-16. Fru Edvardsen, 1916-17. Fru Helga Vermelid, 1917-22.
Fru Alvilde Rygh, 1922-35. Fru Bertha Skipperud, 1935-46. Fru Theane Stener
1946-.
Barkåker Sanitetsforening ble
stiftet ved fru Folden 29. september 1914 under navnet Nordre Sem Sanitetsforening
(navnet ble forandret i 1946), med 23 medlemmer. I 1947 er det 60 medlemmer.
Foreningen har latt bygge et folkebad som blir flittig brukt. - Formenn:
Fru Fredrikke Folden, 1914-17. Fru Marie Semb, 1917-18. Fru Gudrun Eriksen,
1918-20. Fru Fredrikke Hafskjold, 1920-29. Fru Karen Kjønnerød,
1920-30. Fru Sigrid Lem, 1930-46. Fru Julie Eide, 1946-.
Jareteigen Sanitetsforening ble stiftet
i 1931 ved fru R. Schiøtz, med 31 medlemmer (i 1947: 30). Formenn:
Fru Randi Schiøtz, 1931-32. Fru Kathrine Becker, 1932-34. Fru Randi
Schiøtz, 1934-42. Fru Olette Hansen, 1942-47. Fru Ruth Rismyhr, 1947-.
Slagen Sanitetsforening ble stiftet 28. oktober
1928 etter tiltak av prostinne Nilssen, med 45 medlemmer (1947: 135). Formenn:
Fru Kathrine Nilssen, 1928-40. Fru Signe Ilebrekke, 1940-45. Fru Doreen Aulie,
1945-.
Husøy Sanitetsforening ble stiftet
29. januar 1934 ved fru lærer Bjønness med 75 medlemmer (1947:
92). Formenn: Fru Maien Bjønness, 1934-47. Fru Rakel Sørensen,
1947-.
Opplysningene om sanitetsforeningene i bygden
er meddelt av lærerinne, fru Theane Stener.
Denne lokale forening, den eneste i bygden,
ble stiftet 1. juni 1923 av frøken E. Oxholm, på initiativ av
formannen i Tønsberg krets, fru Riddervold Jensen. Foreningens formål
er å gjøre Røde Kors' sosiale og humanitære barmhjertighetsarbeide
mest mulig kjent, samle inn penger til hjelp for kretsens syke, gamle og
dem som kommer i nød ved ulykker og naturkatastrofer. Bidrag gis til
hospitalskibet «Viking», Sem helsenevnd, enkeltkalker til Valløy
kirke, tannlegebehandling av elever ved skolene i kretsen. Årlig avsettes
penger til et kreftfond, utstyr og delvis sanatorieopphold, melk, tøy
til spebarn m. v. I okkupasjonsårene har kretsen sørget for
utdeling av tran, suppe, pakker m. v. til skolebarn og gamle. Etter bombeulykken
på Valløy i april 1945 tok kretsen opp arbeidet med hjelp av
forskjellig art til de bomberammede. Etter frigjøringen har styremedlemmene
hatt et stort arbeid med å dele ut gavepakker fra U.S.A. og Canada
Røde Kors.
Kretsens formenn har vært: Frøken
Ellinor Oxholm, 1923-24. Fru A. Krøger, 1924-25. Fru Bjønness,
1925-26. Fru A. Samuelsen, 1926-31. Frk. Jensen-Helle, 1931-39. Fru M. Andersen,
1939-. Senere ble Sofie Gullerød formann og etter henne i 1954 Wenche
Giebelhausen.
For å vekke interessen for aktivt arbeid
blant flere av medlemmene ble det i 1947 dannet en underavdeling av Søndre
Slagen krets av Norges Røde Kors på Presterød, med fru
Ruth Larsen som formann. (Meddelt av fru Maia Andersen, Husvik).
Sem og Slagen sykepleie ble stiftet 1.
oktober 1926 av prostinne Nilssen. Det første styre besto av henne
og fru Bjønness, Husøy, fru Bjønness, Alfheim, Slagen,
fru H. Vermelid, Sem, fru E. Bjørnstad Horgen, Slagen, med fru I.
Rom, Slagen og frøken Sossa Eckdahl, Barkåker, som suppleanter.
Formenn har vært: Fru Kathrine Nilssen, 1926-46, og fru Maia Anthonisen,
Olsrød, 1946-.
Som menighetssøstre har følgende
virket: Cecilie Nagelstad, 1926-28. Nicoline Loeng, 1928-29. Camilla Gulli,
1930-34. Gunvor Nakkim, 1935-36. Bertha Andersen, Hesby, 1937-.
Menighetssøsteren besøker og steller
syke og gamle rundt om i Sem og Slagen. Hun har dag- og nattvakter, steller
og skifter på sår, og setter forskjellige slags sprøyter.
Kommunen bærer det meste av utgiftene til sykepleien. Sems Sparebank
har også ytet bidrag. Ved søsterens arbeid kommer det også
inn noen penger, men de ubemidlede får pleien gratis, og for de øvrige
er takstene lave.
Et utdrag av årsberetningen for 1946 gir
et lite billede av søsterens arbeid og sykepleiens økonomi:
Søster Bertha Andersen hadde i 1946 følgende
oppdrag: Sykestell 475, innsprøytninger 112, dagpleie 61, nattevåk
30, gamle- og husbesøk 59.
Beholdningen var 1. januar 1946 kr. 528,15, tilskudd
fra Sem kommune kr. 3 100, pleiepenger kr. 496, og renter av bankinnskudd
kr. 9,78. Inntekter tilsammen kr. 4133,93. Utgiftene var: Lønn med
dyrtidstillegg til menighetssøsteren kr. 2 739,55, husleie kr. 240,
div. småutgifter kr. 180,43. Regnskapet for 1946 balanserte
med en beholdning på kr. 973,95.
Styrets medlemmer i 1947 var: Fru Maia Anthonisen,
Olsrød, formann, fru Gina Semb, Husvik, nestformann, fru Gudrun Håtun,
Eik, sekretær, frøken Hedvig Låhne, Sem, kasserer, fru
Othilie Abrahamsen, Husøy, fru Martha Steinsbø, Sem, og fru
Lise Norheim, Barkåker. (Meddelt av fru M. Anthonisen).
Svømmeundervisningen blir også viet stor oppmerksomhet.
Dessverre har kommunen ikke svømmehall ennå, så all undervisning
foregår utendørs i sommerhalvåret. Her er et bilde fra
et kurs på Ringshaugstranda.
Det organiserte idrettsarbeid i Sem har
gjennom årene fristet en blandet tilværelse. Som på så
mange andre felter har imidlertid utviklingen gått sin gang også
her, og i dag er omkring 2000 personer med i det organiserte idrettsarbeid.
I alle sentrale deler av bygda finnes det i dag
et idrettslag. Det betyr at kommunen har mange klubber, noe som igjen har
stor betydning når det kommunale ungdoms og idrettsutvalg skal forsøke
å skifte vind og vær med fordelingen av de kommunale pengemidler.
Kommunens folkevalgte formannskaps- og herredstyremedlemmer
har også tatt konsekvensen av utviklingen. Tidligere bevilget kommunestyret
et visst beløp årlig til fordeling mellom klubbene. I dag setter
Ungdoms og Idrettsutvalget opp et budsjett basert på søknader
fra hver enkelt klubb. På den måten er det ikke lenger en rund
sum som deles ut - men ganske store beløp til konkrete oppgaver. Pengene
brukes til vedlikehold og utbygging av idrettsanleggene. For budsjettåret
1961 ble det bevilget 40 000 kroner til idrettslagene og 6 000 kroner til
skytterlagene.
Idrett mange år tilbake.
Vintersporten har av geografiske grunner ingen særlig stor utbredelse. I årene inntil 1940, og like etter frigjøringen i 1945 ble det imidlertid konkurrert en del på ski. Barkåker Idrettsforening har i alle år vært ledende i denne idrettsgren. Klubben ligger også gunstigst til for slik sportutfoldelse.
Svømming var også en sportsgren som ble drevet godt i mellomkrigsårene. Det var Idrettslaget Flint som drev denne sommersportsgren og de tradisjonelle konkurransene "Jarlsøy Rundt" snakkes det om den dag i dag.
Friidrett har også hørt til Flints sterke side. Ikke så mye før 1940, da hadde Barkåker de beste utøverne også på dette felt. Men fra 1945 og frem til 1960 har flere av Flints unge friidrettsutøvere hevdet seg meget godt i lokale såvel som nasjonale stevner.
Fotballen har overtatt.
Flere av spillerne har deltatt i landslagskamper og på kretslaget.
Vektløfting.
Gymnastikksaler bygges.
Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli. Gymnastikk og turn
for de minste drives av mange idrettsforeninger. Dette bilde er fra en mønstring
på Eiks bane.
Mange anlegg.
Det kunne skrives mange sider om idretten i Sem. La det være sagt at mange nedlegger et uegennyttig arbeid i denne viktige sosiale sektor, og at ungdommen slutter seg til rekkene med stor interesse og glød.
Innvielsen av Eik Idrettsanlegg.
Enkelte lag.
er stiftet 28. mars 1928. Foreningen har i dag ca. 500 medlemmer og er kommunens største. Ved siden av fotball drives det turn og gymnastikk for yngre og eldre, og når forholdene tillater det driver noen av lagets medlemmer med ski. Klubben har eget idrettshus der det er livlig aktivitet.
Barkåker I. F.
har 200 medlemmer, er med i fotball, friidrett og turn (for de minste).
Klubben er stiftet 1917, og har et litet idrettshus med garderober og dusjrom.
Flint, S. Slagen
stiftet 1918 har 210 medlemmer. Foreningen arbeider med et idrettsanlegg
som ventes å stå ferdig 1962-63 og her håper man også
å få et litet klubbhus. Fotball og friidrett er idrettsgrener
som har størst tilslutning.
Husøy & Foynland I. F.
er stiftet i 1934 og har 170 medlemmer. Det er fotballen som trekker mest,
men for de unge drives det et godt arbeid for å få opp friidrettsinteressen.
Dette henger nok sammen med at klubben i 1950-årene hadde brødrene
Reidar og Rune Nilsen, som nådde fram til landslagsrepresentasjon
på dette felt. Reidar Nilsen døde i meget ung alder under et
flytokt.
Sem Idrettsforening
stiftet i 1921 har 260 medlemmer og driver mest med fotball. Laget har
imidlertid en meget driftig turn- og gymnastikkavdeling som hvert år
deltar med heder i de kretskonkurranser som avvikles.
Slagen Idrettsforening
er stiftet i 1924 og er sikkert den idrettsforening i kommunen som har
hatt det vanskeligst. Flere ganger har lagsarbeidet ligget nede, men alltid
har en eller annen maktet å få det på bena igjen. Medlemstallet
i 1960 var bare 45, men det vil sikkert vokse når klubben får
utbygd sitt baneanlegg. Et arbeid som kan bli ferdig i 1961.
Slagen Atletklubb
er stiftet i 1954 og således kommunens yngste. Men det klubben ikke
har av år, har den tatt igjen i form av sportslig innsats. Lanes er
nevnt, men det er også mange flere som har hentet hjem fine premier
fra nasjonale og internasjonale konkurranser.
Slagen Skytterlag
er stiftet i 1907 og har 270 medlemmer. Klubben har egen bane og skytterhus.
Flere av lagets medlemmer har med heder hevdet seg i konkurransen og Thorolf
Brekke ble i 1959 «norsk skytterprins».
Sem Skytterlag
er som tidligere nevnt kommunens eldste. Det ble stiftet i 1897, men lenge
før den tid ble det drevet med skyting som konkurranse på Sem.
Laget har fin bane ved Tveitan og eget skytterhus som stadig er under utbedring.
Pikene tok først opp speiderarbeidet i Sem, idet frk. Ruth Horgen startet den første tropp for K.F.U.K.-speidere i Søndre Slagen i 1921. Troppen var tilsluttet Søndre Slagen Kr. Ungdomsforening.
Etter en del år måtte arbeidet midlertidig legges ned på grunn av mangel på ledere.
I 1943 ble arbeidet gjenopptatt av frk. Esther Horgen. Hun sto som troppsleder og gruppeleder til 1946, da hun ble ansatt som hovedsekretær i Norges K.F.U.K.-Speideres Landsforbund. Etter krigen 1940-45 ble Søndre Slagen K.F.U.K.-speidere delt i 3 tropper, men gikk senere tilbake til 2 tropper, og er nå i 1960 så mange at det igjen er ønskelig å dele i 3 tropper. Troppsledere nå er fru Inger-Lise Bjar og frk. Berit Gravdahl. De har sine troppsmøter på Solhaug.
I Semsbyen ble der to ganger før krigen forsøkt å holde arbeidet i gang.
Første gang 1920-1926. Troppsledere var frk. Anna Bjørnstad, senere frk. Ruth Bjerknes. Annen gang våren 1934 og vinteren 1939-40. Troppsledere var frk. Aagot Bergsholm, senere frk. Hedvig Laahne.
Tredje gang 1951 og har senere blitt kontinuerlig drevet.
Sem 1. pikespeidertropp ble stiftet våren 1952, og troppsledere har vært: 1951-54 fru Julie Eikeland, 1955-56 fru Aud Wiersholm, 1957- fru Julie Eikeland.
Semstroppen har ikke eget lokale, og møtene har vesentlig vært holdt rundt i hjemmene.
Guttene.
Det var en del speidergutter i Slagen også
før krigen, uten at det ble stiftet noen tropper. Speiderarbeidet
blant guttene ble det først fart i etter krigen og nystartede
tropper ble registrert, fordelt over hele kommunen.
Eik: 25. mai 1945. 1. Eik speidertropp, gruppe
av N.S.F. Troppsledere: 1945-50 Henry Grann Hansen. 1950-53 Henrik Roberg.
Roverlagleder 1947-53 Hans Klausen. Flokkleder 1947-49 Harda Fadum.
10. september 1946. 2. Eik speidertropp, gruppe
av N.S.F. Troppsleder 1946-53 Thor Andresen. Flokkleder 1947-53 Solveig
Berg Andresen. Gruppeleder 1947-53 C. Graff Andresen.
For å utnytte lederkreftene bedre ble begge grupper
slått sammen i 1953 til Eik speidergruppe av N.S.F. Troppsleder
1953 Henry Grann Hansen. 1953-55 Tore Austad. Roverlagleder 1953-57 Thor
Andresen. Gruppe leder 1953-57 C. Graff Andresen.
Da gruppen måtte ha nummer foran sitt navn
ble 2. Eik valgt idet det var lederne derfra som fortsatte arbeidet.
1958: 2. Eik speidergruppe av N.S.F. Troppsleder
1958-60 Bernt Hjalmar Christensen. 1960 Tore Austad. 1960 -Leif Raphaug (lærerskoleelev).
Roverlagleder 1958- Thor Andresen. Gruppeleder 1958- C. Graff Andresen.
Lokale: Egen speiderhytte på Bruserød.
Slagen: 4. juli 1945. 1. Slagen speidergruppe
av N.S.F. Troppsledere: 1945-49 Aage Herfinn Skallevold. 1945-49 Thorbjørn
Marthinsen. 1949 -57 Anton Bærland. 1958- Fritz Bærland. Flokkledere:
1951- Valborg Thorsen, avløst innimellom av Unni Berntzen og Erik
Roberg. Gruppeleder: 1958- Anton Bærland.
Lokale: Flokken benytter delvis Presterød
skole, troppsmøter holdes privat.
Barkåker og Undrumsdal: Første
gang juli 1945. 1. Barkåker speidertropp av N.S.F. Troppsassistent
1945-47 Albert Hem.
Annen gang 20. mars 1959. 1. Barkåker speidergutt-tropp
av N.S.F. Troppsleder 1959- Olaf Hansen.
Lokale: Nauen skole.
Semsbyen: Oktober 1945. 1. Sem speidertropp
av N.S.F. Troppsleder 1945-46 Jørgen Grevstad.
Oktober 1945. 2. Sem speidertropp av N.S.F. Troppsledere:
1945-46 John Gustavsen, 1946-48 Olaf Kaken.
S. Slagen: 20. september 1945. 1. Slagen speidertropp
av K.F.U.M. Troppsleder 1945-48 Johan Chr. Andersen.
20. september 1945. 2. Slagen speidertropp av
K.F.U.M. Troppsledere 1945-54 Ragnar Bang. 1955- Bjørn Gravdahl.
Lokale: Solhaug.
Husøy: 1960. 1. Husøy speidertropp
av N.S.F. (tilsluttet Nøtterøy avdeling). Troppsleder: 1960-
Hans Henriksen.
Lokale: Ingen.
Tropper som tilhører Slagen avdeling og
som grenser til Sem kommune er:
Åsgårdstrand: 7. desember 1948. 1.
Åsgårdstrand speidertropp av K.F.U.M. Troppsleder: 1948- Johan
Chr. Andersen.
Lokale: Klasserom i Åsgårdstrand.
Skjee: 26. juli 1945. 1. Skjee speidertropp
av K.F.U.M. Troppsledere 1945-54 Kjell Meyer. 1954- Håkon Hågensen.
Lokale: Skjee Kristelige ungdomsforenings lokale.
Stokke: 24. juli 1945. 1. Stokke speidertropp
av K.F.U.M. Troppsledere: 1945-48 Sverre Naas. 1949-54 Ragnvald Knudsen.
1955- Sverre Knudsen.
Lokale: Stokke Kr. Ungdomsforenings lokale.
Stokke: 15. november 1945. 2. Stokke speidertropp av
K.F.U.M. Troppsleder 1945- Tor Svensson.
Lokale: Melsomvik Bedehus.
Avdelingen: Guttetroppene var tilsluttet
Tønsberg avdeling av N.S.F. fra 1945-1950, og avdelingsledere i den
tiden var Albert Holst, Henry Grann Hansen og C. Graff Andresen.
Slagen avdeling av N.S.F. ble stiftet 26. oktober 1950
og omfatter troppene i Sem, Asgårdstrand, Stokke og Skjee kommuner.
Avdelingsledere 1950-57 C. Graff Andresen. 1958- Thor Andresen.
I løpet av disse 15 årene
etter krigen har der vært arrangert ca. 15 000 møter, og på
overnattingsturer i ca. 1400 døgn. Bak disse tall ligger der ikke
så liten samlet frivillig innsats både fra ledere og foreldre.
Det er ca. 350 piker og gutter fordelt på 12 tropper.
Når vi tenker på antall møter
så har hjemmene stått åpne, idet bare noen få tropper
har egne hus eller lokaler til disposisjon.
Der har vært tatt grader og flere hundre
dyktighetsmerker som har sysselsatt hver enkelt, og vært inspirasjon
til sjøltrening til beste for den enkelte, hjem, skole og samfunn.
All møtevirksomheten har også vært med på å
«avskaffe» fritidsproblemer. Speiderarbeidet finnes jevnt fordelt
i Sem kommune, og tar seg ikke bare av den oppgaven å avhjelpe samfunnet
med fritidsproblemer, men har også sin sosiale misjon. 1. Slagen har
i en årrekke hatt gutter fra barnehjemmet på Presterød
med i troppen sin. Ellers finnes der alltid både jenter og gutter som
ikke alltid hører til de beste på skolen eller idrettsplassen.
Også poliorammede har vi med. - Det utvikler vidsyn blant friske jenter
og gutter at de kan få drive møtevirksomhet sammen med ungdom
som har det vanskelig på en eller annen måte.
Utad har speiderne vært med på atskillige
innsamlinger som er vel kjente (flyktningsaksjoner, til humanitære
organisasjoner, døvehjem, Cerebral Parese hjem, åndssvakehjem
osv.). Så tilslutt tar vi med alle de gode tørner som er blitt
utført for gamle og syke.
Speidertroppene selv har fått liten offentlig
støtte, inntil der for noen år siden ble satt av kr. 2 000,-
som egen budsjettpost på budsjettet til Sem kommune. Midlene er fordelt
på de aktive troppene, og som er blitt brukt til å holde vedlike
hytter og hus og til leie av lokaler. Foreldrene har vist stor offervillighet
ved å stille sine hjem til disposisjon for patruljemøter, troppsmøter,
kurser osv. Videre har de satt i gang utall av basarer og utlodninger for
å skaffe troppene utstyr til turer og leirer.
Målet vi setter oss er å utvikle norske jenter
og gutter fysisk, praktisk, moralskt og religiøst til gode samfunnsborgere.
Speidersakens grunnlegger, lord Baden Powel of
Gilwell, uttrykker det slik: "at speiding er en munter lek i Guds frie natur,
hvor gutter og menn med guttesinn drar ut på eventyr sammen som en yngre
bror med en eldre og lærer seg å bli friske og lykkelige, nyttige
og hjelpsomme mennesker". Det samme gjelder selvsagt også for pikene.
Av gårdbruker Gudmund Berven.
Grev Wedel på Jarlsberg Hovedgård tok initiativet til dette, og han ble da også valgt som den første formann.
Det var sikkert ingen tilfeldighet at den første landbruksforening i Vestfold ble stiftet i Sem. Som en sentral bygd i fylket og med storgården Jarlsberg i sin midte, har bøndene i Sem tidlig kommet i kontakt med nye ideer og forbedringer på landbrukets område. Lenge før denne forening ble stiftet finner vi således i medlemslistene for fylkesforeningen, Jarlsberg og Larvigs Landhusholdningsselskap - stiftet 1829, flere navn fra Sem.
Interessen for bygdeforeningen var imidlertid ikke stor nok, medlemmene falt fra etter hvert og i desember 1852 ble siste møte holdt. - Til tross for sin korte levetid fikk foreningen likevel stor betydning for distriktet. Allerede på det første møtet ble drøftet opprettelse av sparebank i bygda, og et fåtallig utvalg ble senere oppnevnt til å ta seg av saken. Dette utvalg fortsatte sitt arbeid etterat foreningen døde hen, og i 1855 ble så Sems Sparebank opprettet. Dette tiltak må derfor kunne betegnes som et resultat av den første landbruksforenings virke i Sem.
I 1867 ble det stiftet ny forening, denne gang med medlemmer fra Sem, Nøtterøy og Tønsberg. Denne tok navnet Tønsberg & Omegns Landboforening og hadde til oppgave å arbeide for landbrukets fremme i distriktet.
Foreningen hadde i begynnelsen stor nytte av amtsagronom Ole Bærøe, men i en innberetning til Landhusholdningsselskapet i 1874, blir det beklaget at Bærøe hadde sluttet og at det nå var svært vanskelig å vekke interesse for foreningen.
Foreningen fortsetter imidlertid og i 1880-årene er et lite bibliotek i virksomhet. I 1890-årene begynte for alvor arbeidet med det som vel kan sies å ha vært foreningens viktigste oppgave helt til nyere tid, nemlig foredling av kvegrasene i distriktet. Avlsokser ble innkjøpt og stasjonert fortrinnsvis på gårder som lå beleilig til og hvor de ellers var villig til å påta seg arbeidet med okseholdet. På denne tiden driver foreningen også med innkjøp av kunstgjødsel, kraftfor, såkorn m. m.
Jordbruket i Tønsberg ebbet ut etter hvert og i 1907 ble det kuttet ut et lite ord i navnet slik at fra dette år heter foreningen Tønsberg Omegns Landboforening. - Nøtterøy hadde allerede stiftet sin egen forening - i 1884, og i 1914 blir det stiftet en forening i Slagen. Fra 1914 er det således hovedsakelig Sems-folk i foreningen, men den beholdt samme navnet fram til 1919. På generalforsamlingen dette år blir, etter henstilling fra Vestfold Landbruksselskap, navnet enstemmig besluttet å forandre til Sem Landbrukslag. I 1954 ble det så igjen forandret til det nåværende Sem Bondelag.
For lang og fortjenstfullt virke innen laget er utnevnt som æresmedlem Guttorm Lefsaker. Foruten Lefsaker, kan blant andre også nevnes Karsten Myhre, Grette som interessert og aktivt medlem i mange år.
I løpet av de snart 100 år som har gått siden Tønsberg & Omegns Landboforening ble stiftet, har denne forening og senere dens arvtagere, Sem Landbrukslag og Sem Bondelag hatt særdeles stor betydning for jordbruket i distriktet.
Foreningen har arrangert utstillinger, tevlinger, kurser m. m. og utallige er de foredrag om jordbruk, husdyrstell og skogskjøtsel som er blitt holdt på de mange møter i årenes løp. - Også i den nyere tid blir det selvsagt lagt stor vekt på å spre opplysning på jordbrukets forskjellige fagområder - ved foredrag, demonstrasjoner, ved befaring av landbruksbedrifter osv.
Slik som forholdene har utviklet seg, er vel Sem Bondelags viktigste oppgave i dag, som lokallag av Norges Bondelag, å støtte opp om det arbeide som denne organisasjon utfører til beste for Norges bondestand, på det sosiale, kulturelle og økonomiske område.
Knoffegården på Valløy.
Ved gårdbruker Oskar Horgen
Den direkte foranledning til dannelsen av laget var en bestemmelse i innkjøpslagenes lover om at man måtte være medlem av den stedlige landmannsforening for å bli med i innkjøpslag tilsluttet Felleskjøpet, - som tidligere bar det lange navn: «Landhusholdningsselskapenes Fellesindkjøpsforretning».
Det ble derfor formennene i de 9 innkjøpslag i bygden som tok initiativet til dannelsen av landbrukslaget. Det ble holdt et forberedende møte på Kirkely ungdomslokale 19. februar, sammenkalt av formannen i Aasmundrød Innkjøpslag, O. H. Anthonisen.
Paragraf 1 (formålsparagrafen) lyder: «Foreningens formål er å samle landbruksinteresserte kvinder som mænd i Slagen for fremme av landbruket og dets binæringer. Foreningen indmeldes som underavdeling: 1. Under Jarlsberg og Larviks amts landhusholdningsselskap. 2. Under Norsk Landmandsforbund.»
Den første «bestyrelse» ble bestående av:
1. Nils Rørås, formann.
2. K. Fidje, Sande, nestformann.
3. O. H. Anthonisen, Olsrød.
4. Kr. Jørgensen, Basberg.
Foreningen tok straks fatt på aktuelle oppgaver: Avholdelse av land-brukskurs, opprettelse av herredsgartnerstilling, stiftelse av feavlslag, fjøskontroll- og gårdsregnskapsforening, anlegg av kulturbeiter, aker-vekstforsøk, innkjøp av såkorn m. v.
Melkeproduksjonen ble viet særlig oppmerksomhet, også når det gjaldt omsetning og pris.
I 1919 ble foreningens navn forandret til Slagen Landbrukslag.
Laget har i alle år hatt en aktiv ledelse og god tilslutning av interesserte bønder i Slagen. Det har hele tiden vært holdt regelmessige sammenkomster - unntatt de tre siste år under krigen. Medlemstallet har variert fra 100 ved starten til 250 i 1960.
I de vanskelige år for landbruket fra 1929/30 og utover samlet inter-essen seg mest om lønnsomhetsspørsmål og de økonomiske organisasjoner: Østlandets Melkesentral, Tønsberg Andelsmeieri, Vestfold Salgsforening o.l.
Etter krigen har laget - foruten alminnelige lagsaker - behandlet forskjellige landbruksøkonomiske og faglige spørsmål, driftsplanlegging, kontraktdyrking m. v.
Da Norges Bondelag oppnådde forhandlingsrett med prismyndighetene, oppnevnte Landbrukslaget et aksjonsutvalg, og det ble innhentet loyalitetserklæringer fra 95 prosent av gårdbrukerne i bygden.
Foruten de rent faglige spørsmål har også de kulturelle vært sterkt fremme på lagets sammenkomster og utferder ved foredrag og på annen måte.
Festkomiteens utrettelige formann i 30 år, Gullik Nygaard, har vel utført det største arbeide for Landbrukslagets fremgang og trivsel. Han ble i 1939 tildelt Vestfold Landbrukslags diplom og sølvpokal.
Som æresmedlemmer av laget ble i 1959 utnevnt: Nils Røraas, Elias Swift og Oskar Horgen.
Slagen Landbrukslag har nå i snart 50 år nedlagt et betydningsfullt arbeide for landbrukets fremgang i bygden - både faglig, økonomisk og kulturelt. Så får det bli lagets fremtidige oppgave å bygge videre på det grunnlag som er lagt.
Ved fru Bergljot Dunsby
Lagets første formann var Anna Aasen, Stang. Senere ble Magda Andersen, Astrid Kværne, Aashild Stabell og Klara Fjæreide formenn, og lagets nåværende formann er Asbjørg Hasle.
I 1960 ble Magda Andersen tildelt Norges Bondekvinnelags ærestegn i sølv, og utnevnt til æresmedlem av Vestfold Bondekvinnelag.
Laget har ca. 50 medlemmer. Laget driver stor studievirksomhet, gir årlige bidrag til Kvinnenes Nybrottsfond, og til forskjellige andre aksjoner. Det blir holdt mange ulike kurs. De siste årene også vellykkede gymnastikkurs. Laget har eget feriefond for medlemmene.
Slagen Bondekvinnelag arbeider godt; det er tilsluttet Norges Bondekvinnelag og arbeider i samsvar med dets lover til beste for bygdens kvinner på det sosiale og kulturelle område.
SEM OG SLAGEN BORGERLIGE ARBEIDERFORENING
Ved fru Anne Dehnæs
Det første styre hadde denne sammensetning:
Formann: Montør Alf Johansen.
Viseformann: Arbeider Knut O. Dehnæs.
Sekretær og kasserer: Vegvokter G. Thv. Dehnæs.
Styremedlem: Gartner Peder Jørgensen.
Styremedlem: Arbeider Ole M. Rise.
Foranledningen til at denne forening ble stiftet var de dengang så hyppige streiker og megen uro på arbeidsplassene som man så truet arbeidslivet og skapte øket arbeidsledighet.
Stifterne så det som sin primære oppgave å forsøke å demme opp for den radikale arbeiderbevegelse og skape fred på arbeidsplassene.
Foreningens første formålsparagraf hadde denne ordlyd: Foreningens formål er å samle borgerlige arbeidere og andre interesserte som vil arbeide for en jevn og fremadskridende utvikling i vårt politiske og sosiale liv på grunnlag av den bestående samfunnsorden, og som vil arbeide for en fredelig ordning av tvistemål mellom arbeider og arbeidsgiver.
Foreningen har hatt følgende formenn:
1933-39: Montør Alf Johansen.
1939 Reparatør O. S. Haugen.
1939-45: Vegvokter G. Thv. Dehnæs.
1945-48: Kommunearbeider Sig. Knutsen.
1948-49: Forretningsfører Knut O. Dehnæs.
1949- . Husmor Anne Dehnæs.
Foreningen har ca. 100 medlemmer og har fra starten vært tilsluttet Norges Borgerlige Arbeiderorganisasjon.
Husmor Anne Dehnæs var i flere år medlem og viseformann i Norges Borgerlige Arbeiderorganisasjons hovedstyre. Kjøpmann Gunnar Holmøy er medlem av hovedstyret fra 1953.
Nå i året 1960 har foreningen dette styre:
Husmor Anne Dehnæs, formann.
Kjøpmann Gunnar Holmøy, viseformann og sekretær.
Forretningsfører Knut O. Dehnæs, kasserer.
Byggmester Anders Hesby, styremedlem.
Slakter Knut Haugen, styremedlem.
Sjåfør Bredo Firing, styremedlem.