Vi kan ikke gi nøyaktige tall på folkemengden i bygda så svært langt tilbake i tiden. Den eldste pålitelige folketelling er først holdt i 1769. Folketellingen av 1701 er ikke bevart for Sem. For den eldre tid har vi en koppskattliste av 1645, en folketelling av 1664 og en skoskattliste av 1711. Disse kilder kan for den eldre tids vedkommende hjelpe oss til et resultat som ikke ligger langt fra det riktige.  

     I 1600 var det 136 gårder eller bruk i bygda.  I 1711 var middeltallet for brukene i bygda 6. Benytter vi det samme middeltallet i 1600 får vi et folketall på 816. For Sem kongsgård, Prestegården og strandsitterne på Markebo og ved Åsgårdstrand kan vi anslagsvis legge til 84. Vi får da et samlet folketall for hele bygda i 1600 på 900.  

     I koppskattlisten av 1645 er det bare tatt med personer over 15 år. I  listen er det regnet opp: 
173 menn (oppsittere) 
14 enker (oppsittere) 
114 koner 
56 sønner og tjenestegutter 
138 døtre og tjenestepiker 
15 husmenn 
15 husmannskoner 
1 husmannsenke 
Sum 526 
20 kan vi legge til for 6 bruk på Bytangen og Husøy. 
546 personer over 15 år. Hertil kan vi legge ca. 80% for barn under 15 år og andre utelatte, bl. a. kongsgården og prestegården. Folketallet i 1645 skulle da ligge omkring 1000. 

     Folketellingen av 1664 omfatter mannkjønn over 12 år. Den regner opp 202 oppsittere. Legger vi hertil 6 for Bytangen og Husøy får vi i alt 208 oppsittere for hele bygda, 90 i Sem og 118 i Slagen. Inndelt i grupper viser tellingen følgende tall: 
185 menn (derav 184 oppsittere) 
19 kvinner (derav 18 oppsittere), 18 enker og 1 frøken 
91 sønner 
25 husmenn 
50 tjenestegutter 
5 strandsittere 
Sum 375 
25 kan vi legge til for Bytangen og Husøy. 
400 
+ 409 for kvinner over 12 år etter forholdet 100 : 107, med fradrag av 19 for de allerede medregnede kvinner. 
Sum 809 
+ 461 for barn under 12 år (57 %) 
1270 

     Legger vi til 30 for utelatte får vi et samlet folketall i 1664 på 1300.  Professor Aschehoug har regnet ut folketallet i Sem i 1664 til 1250, men han tok visstnok ikke med gårdene på Bytangen og Husøy. Tallet 1300  synes å være vel høyt, sett i forhold til den foregående og den neste  beregning.
 
     Skoskattlisten av 1711 er en god kilde til beregning av folketallet. I denne liste er det regnet opp med navn alle som brukte sko, d. v. s. alle personer over to år. I listen er det ført opp 201 oppsittere i bygda, 95 i Sem og 106 i Slagen (gårdene på Bytangen og Husøy unntatt). På de 201 bruk er det i alt regnet opp 1090 mennesker. Tallet på barn under to år kan vi sette til ca. 60. Av sjømenn nevnes bare 2 båtsmenn i Slagen, men tallet for hele bygda var nok større. Setter vi 200 for sjømenn, innerster (leieboere), dagarbeidere, fattige og andre utelatte, og 50 for gårdene på Bytangen med Husøy (7 bruk), får vi et samlet tall på 1400. 
     I den følgende oppgave over folketallet i bygda, er de fire første beregninger anslagsvis. Fra 1769 er oppgaven bygd på offisielle folketellinger for Sem herred og til og med 1845 også for Tønsbergs landdistrikt (gårdene på Bytangen til og med 1825 og Husøy til og med 1845). Til og med 1865 gjelder tallene den tilstedeværende folkemengde, senere den hjemmehørende. 

År    Sem sogn  Slagen sogn  Hele bygda  Menn    Kvinner
1600   ca.430   ca. 470      ca.  900
1645   ca.480   ca. 520      ca. 1000
1664   ca.610   ca. 690      ca. 1300
1711   ca.650   ca. 750      ca. 1400
1769      821      1250          2071      997    1074
1801     1057      1703          2760     1316    1444
1815     1201      1658          2859
1825     1214      1796          3010     1415    1595
1835     1435      2145          3580     1741    1839
1845     1578      2531          4109     2006    2103
1855     1566      2815          4381     2166    2215
1865     1746      3423          5169     2615    2554
1875     1683      4210          5893     2903    2990
1891     1722      4127          5849     2871    2978
1900     1839      3832          5671     2848    2823
1910     2046      4329          6375     3187    3188
1920     2291      4857          7148     3519    3629
1930     2783      6306          9089     4595    4494
1946  ca.3564  ca. 8530         12094     6042    6052
1950     3441      9542         12983     6496    6487
1956     3849     10580         14429
1962,1/1                        17146

Merknader til tabellen: 
1801: For Husøy mangler det folketelling i 1801. Folketallet er anslagsvis satt til 22. 
1815: Folketellingen for Sem og deler av Bytangen og Husøy mangler for 1815. Folketallet er tatt fra Jens Kraft, Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, Anden Deel, Chr.a 1822, s. 613. 

     Den del av Åsgårdstrand som lå på Store Stangs grunn hørte til Slagen til den ved kgl. resol. av 12/12 1825 ble lagt til Borre. Ved anlegget av Vallø saltverk kom det mange arbeidere og funksjonærer dit og folketallet ble straks ganske stort. Bytangen ble lagt til Slagen i 1833 og Husøy i 1850. Folketallet på disse steder har vært:  

              Åsgårdstrand Valløy  Bytangen og Husøy
1664        4          6
1711        6          5
1769                             81
1801      107        317        104
1815      111        527         77
1825      128        284        183

Merknader til tabellen: 
Folketallet for Åsgårdstrand i 1815 er tatt fra Amund Helland, Jarlsberg og Larvik amt, III., s. 391. 
I folketallet for Valløy 1815 og 1825 er her også medregnet gårdene Tolvsrød og Ullevik med plasser, som var lagt til Vallø saltverk. 

     I 1946 er folketallet for større hussamlinger slått sammen for Søndre Slagen, med 4594 hjemmehørende personer. Presterød og Presterødåsen hadde 433 og Kjelle 121. 
   
     Av folketallet for den eldre tid kan vi trekke ut følgende grupper, som skiller seg fra den store hovedgruppe, bønder og leilendinger: 

     Fra og med 1825 er folkemengden i bygda i Norges offisielle statistikk delt inn etter stand og næringsvei. Denne inndeling har variert, særlig for den nyere tid, så et ensartet skjema kan bare nyttes til og med 1855. 

Landbruksnæringen med skogdrift og jakt    908
Fiskeri                                     55
Bergverks- og fabrikkdrift,steinbrudd m.m. 191
Håndverksindustri                          160
Annen industriell virksomhet               114
Handel, omsetning og samferdsel 
  (sjøfart unntatt)                         99
Sjøfart                                    204
Offentlig arbeid og privat immaterielt 
  erverv                                    43
 Andre:
 Huslig arbeid           1332
 Erverv og arbeid av ubestemt eller 
    uoppgitt art           26
 Føderåd, formuesinntekt  126
 Privat understøttelse    128
 Offentlig understøttelse  92             1704
                                          3478
 

 I.  De sosiale hovedklasser. 
                                       Menn  Kvinner
Næringsdrivende iberegnet håndverkere  495    51
Selvstendig arbeidende                  28  1008
Embets- og bestillingsmenn              34     8
Private sjefer og betjenter            104    76
Formenn                                 12     0
Tjenere                                 74   240
Andre arbeidere                        657   348
Andre                                  127   218
                                      1531  1947

II. Særskilt fremhevede livsstillinger.  

Gårdbrukere, selveiere                     367
Leilendinger og forpaktere                  39
Hjemmeværende barn og slektninger 
  sysselsatt ved jordbruk og fedrift       183
Tjenere sysselsatt ved jordbruk og fedrift 170
Jordbruksarbeidere                          74
Personer sysselsatt ved skogdrift og jakt    8
Håndverkere for egen regning                84
                                           925

                                                       Menn  Kvinner
 Gårdbrukere, selveiere                                 348      34
 Andre selvstendige ved landbruk, gartneri og skogbruk   47       9
 Funksjonærer ved landbruk, gartneri og skogbruk         19       0
 Hjemmeværende barn ved jordbruk og fedrift             147      21
 Husmenn                                                 27       0
 Tjenere ved jordbruk                                   101      49
 Andre arbeidere ved jordbruk og gartneri                72      11
 Skogsarbeidere, fløtere og lensearbeidere               21       0
 Fiske og fangst                                         52       0
 Håndverk                                               277       0
 Fabrikkindustri                                        416      74
 Grubedrift, steinindustri, torvdrift o.l                 5       1
 Anleggsarbeidere                                        52       0
 Forretningsvirksomhet                                   79      46
 Alm. landtransport: Vognmenn, sjåfører m. fl.           40       0
 Jernbane, post og telegraf etc                          37      10
 Sjøfart                                                361       2
 Immateriell virksomhet                                  44      32
 Husbestyrerinner og tjenere hos private                  4     210
 Hus- og klæsvask, husarbeid ved sykehus o.l.             1      33
 Livsstilling utilstrekkelig angitt(vesentlig dagarb.)    8       4
 Husmødre                                                 0    1239
 Husarbeid hjemme (døtre m. v.)                           0     380
 Føderåd og annen formuesinntekt                         97     131
 Pensjonister, offentlig og veldedig forsørgede          38      72
 Privat forsørgede                                       62     110
I alt over 15 år                                      2355    2468

    Det skjema Statistisk sentralbyrå har nyttet for sammendrag av de enkelte folketellinger skifter fra år til år. Det er derfor ikke lett å trekke ut de enkelte yrker og vise utviklingen etter hvert. De skjemaer som er mest ensartet er 1865, 1900 og 1946. Inndelt etter hovedpersonens yrke finner vi der følgende tall: 

                                      1865   1900   1946
 Jordbruk, gartneri og skogbruk       2130   2185   2104
 Industri og håndverk                 1107   1143   3985
 Handel og skipsfart                  1099   1226
 Forretningsvirksomhet                               839
 Samferdsel                                         2286
 Fiske og fangst                              201    618
 Immaterielt arbeid                    141    109    724
 Uten yrke, eller uoppgitt             360    477   1464
 Ikke produktivt arbeid                332
 Husarbeid på anstalter. Daghjelper
   o.l. hos  forskjellige                             74
 I alt                                5169   5341  12094
 

     Etter som årene er gått er folketallet stadig gått fram. Dette skyldes flere årsaker. Først har vi den naturlige tilvekst, som kommer av forholdet mellom fødte og døde, dernest forholdet mellom inn- og utflytting. 
     Vi har sett hvor stort folketallet i bygda var i de år det er holdt folketellinger. Av kirkebøkenes oppgaver over fødte (døpte) og døde (begravede) får vi et bilde av folkemengdens bevegelse i de enkelte år. 

           Be-     Overskudd   Vigde 
År   Døpt  gravet  Underskudd  par 
1920 163    76      + 87        45 
1921 167    78      + 89        28 
1922 241   111     + 130        50 
1923 238   118     + 120        43 
1924 221   115     + 106        45 
1925 196    98      + 98        40 
1926 202   132      + 70        66 
1927 201   101     + 100        66 
1928 258   113     + 145        72 
1929 182   130      + 52        51
1930 195   102      + 93        72
1931 205   117      + 88        92
1932 202    72     + 130        70
1933 153    74      + 79        71
1934 168    71      + 97        74
1935 185    84     + 101        85
1936 148    93      + 55        68
1937 173    83      + 90        82
1938 180    96      + 84        99
1939 195    83     + 112       101

     For tiden etter 1872 er en del kirkelige handlinger utført utenfor Sem  Slagen menigheter. De tall som er oppført foran er således ikke fullstendige for hele folketallet i bygda. 

     Det var lenge liten tilgang eller avgang i folketallet som følge av flytning. Ved giftermål flyttet noen ut av bygda, mens andre flyttet inn. I slutten av det 17. hundreåret kom det noen danske og tyske håndverkere til Jarlsberg, men de forsvant igjen etter en tids forløp. Bare noen få ble boende i bygda, på plassene, i Tønsberg eller i nærliggende bygder. 
     I 1739 ble anlegget av Vallø saltverk påbegynt, og det kom straks en hel del funksjonærer, håndverkere og arbeidere dit. Folketallet på Valløy var i slutten av 1770-årene steget til ca. 400. Derav var ikke så få danske og tyske.  Etter 1831 kom det også noen sveitsere til Vallø saltverk. 
     Fra andre steder i Norge kom det også noen enkeltpersoner til bygda, mens andre flyttet ut. På Jarlsberg treffer vi i begynnelsen av det 19. hundreåret arbeidere av begge kjønn, som var født i Hallingdal. 
     I 1808 ble det undersøkt hvor mange svensker som oppholdt seg i landet. Vi lå da i krig med Sverige og det gjaldt antakelig å få en oversikt over om det var så mange svensker her at de kunne danne en fare  ved et fiendtlig innfall. I Sem var det i alt 16 svensker i 1808, 8 i hvert sogn. I Sem sogn var det fire enkeltpersoner og en familie med to barn. Antallet var ikke stort i 1808, men 50 år senere tok det til å øke raskt. Av kirkebøkenes fortegnelser over innflyttede får vi et inntrykk av denne innflytning (immigrasjon). Det var mest enslige ugifte menn og kvinner som søkte til Norge, hvor de for det meste tok arbeid som tjenestegutter, tjenestepiker, grøftegravere o. l. De ble også betegnet som dagarbeidere eller løsarbeidere. De kom ikke alltid direkte til vår bygd. De dro gjerne fra sted til sted, men noen slo seg til ro i bygda. De menn som det var noe tak i arbeidet seg fram til å bli husmenn, leilendinger, ja endog selveiere. Før 1850 var denne innflytning ubetydelig, senere steg den ikke så lite. Fra kirkebøkene gis følgende oppgave over innflyttede menn og kvinner som var født i Sverige: 
  1851  3  1860  9   1869  46
 1852  1  1861 12   1870  20
 1853  2  1862  8   1871  12
 1854  4  1863 14   1872  15
 1855  3  1864  9   1873  14
 1856 13  1865 15   1874  32
 1857 17  1866 16   1875  42
 1858 10  1867 16   1876  22
 1859  8  1868 20   1877  27

     Som fødested oppgis Båhuslen, Dalsland, Elfsborg len, Värmland o. fl. st. 
     Av folketellingene ser vi også hvor mange personer som var født utenfor bygda. 

Personer født i utlandet. 
                                                                       Herav født i
                             I alt   Sverige      Menn Kvinner
 1865 ....................... 205    178           129   49
 1891 ....................... 417 
 1900 ....................... 390    344
 1910 ....................... 318    267
 1920 ....................... 422    322
 1930 ....................... 370    263

     Håndverkere, arbeidere og sjømenn m. v. er flyttet til bygda fra alle kanter av landet. De har hatt sitt arbeid i bygda, i Tønsberg eller på sjøen. Under og etter den første verdenskrig (1914-18) flyttet en del husmenn til Jarlsberg fra Ringerike.  

     Vi fortsetter oppgavene fra folketellingene:  

Personer født utenfor bygda, men i andre innenrikske 
                                         herreder   byer
 1865 ...................................... 1155   359
 1891 ...................................... 1318   369
 1900 ...................................... 1338   421
 1910 ...................................... 1642   726

Personer født utenfor bygda, men innen riket. 
                    Landdistrikter i               Bydistrikter
         Østlandet,    Vestlandet,    Østlandet,    Vestlandet,
        Opplandene,    Trøndelag,    Opplandene,    Trøndelag,
        Sørlandet      Nord-Norge     Sørlandet     Nord-Norge
1910       1595           47            702           24

Personer født i Norge. 
        Utenfor bygda,     Utenfor fylket,      I andre
       men innen fylket  men innen bispedømmet  bispedømmer
        Bygder  Byer       Bygder  Byer         Bygder  Byer
1920    1508     496        329     377         385    117

     I det 19. hundreåret foregikk det en stor oppstykning av mange av de tidligere små gårdsbruk i bygda. Derved fikk vi mange småbruk som ikke var store nok til å gi levebrød til en familie, uten at mannen hadde annet arbeid ved siden av. På slike småbruk kunne en håndverker eller sjømann klare seg ganske bra hvis ikke uhell støtte til, men den eldste sønn ønsket ikke alltid å overta en så liten eiendom. Han fikk ofte bedre kår ved å ta annet arbeid. Ble bruket solgt ut av slekten, var det ikke sjelden at kjøperen var en innflytter, som ved nøysomhet og iherdig arbeid klarte seg på bruket. Var det anledning til det, kjøpte han til parter fra andre bruk og fikk etter hvert et passende stort bruk. 
     Det var i 1860-årene at vestlendingene tok til å kjøpe gårder på Østlandet, men til vår bygd kom det ikke mange av dem i tiden før 1900, men det kom noen telemarkinger til bygda.  

     Etter 1900 er det kommet ikke så få langveisfarende, og de har kjøpt både store og små bruk. Under den første verdenskrig og ut i 1920-årene gikk det for seg en ikke så liten spekulasjon i jordeiendommer i bygda, som i andre bygder, og i denne spekulasjon deltok ikke så få sør- og vestlendinger. Etter denne periode ble også en del av dem boende i bygda. Tidligere gikk folkeoverskuddet fra sør- og vestlandet til Amerika, men etter krigen 1914-18 var det lettere for bønder å få kjøpt gårder på Østlandet. Her skaffet de seg ved iherdighet og nøysomhet et godt utkomme, men noen betalte for meget for gårdene og kom i økonomiske vanskeligheter i nedgangsårene. 
     I Vestfold stiftet de innflyttede fra Sogn og Fjordane sitt bygdelag i 1927. I likhet med de norske bygdelag i Amerika har laget til formål å holde stevne hver sommer. På disse stevner kan de innflyttede fra Sogn og Fjordane komme sammen og høre foredrag, friske opp minner fra hjembygda og hygge seg sammen. Laget utga i 1940 et lagsskrift med biografiske opplysninger om lagets medlemmer i Vestfold. 

     Det er først i det 19. hundreåret vi kan tale om noen utflytning fra bygda som virket litt inn på folkemengdens bevegelse. Tidligere var det få som flyttet ut. Noen soldater ble kanskje boende i Danmark etter endt militærtjeneste der, og sjømenn bosatte seg i Danmark, Holland og andre land, men om dem har vi liten kjennskap. Deres bosted nevnes av og til i skifter. Maren Frodesdatter fra Nes var gift med Mathias Schop og bodde i begynnelsen av det 18. hundreåret i Holland. Anders Kristensen, Nordre Velle, f. 1784, var sjømann og bodde på Skagen i Danmark. Hans slekt lever fremdeles i Danmark. - Da driften av Vallø saltverk ble innskrenket etter 1814 måtte mange av arbeiderne der søke seg arbeid annet steds, og flyttet fra bygda. 
     Til Amerika kan vi ikke påvise noen utvandring (emigrasjon) før i 1850-årene, men man må gå ut fra at sjømenn har slått seg ned der tidligere. I skifteprotokoller og andre kilder nevnes noen slike sjømenn som dro ut tidlig og kom visstnok ikke tilbake. Men hvor de havnet er det ikke mulig å si. 
     Jørgen Evensen, Åsen, f. 1721, oppholdt seg i 1764 i England (bind I, s. 982). 
     Torger Kristensen, Valløy, f. 1788 på Lasken i Slagen, forlot Norge i 1806. Hans oppholdssted var ukjent i 1825. 
    Johan Michael Michaelsen, f. 1794 på Valløy. I 1842 opplyses det at han 20 år tidligere var rømt til utlandet. Det ble holdt skifte etter ham som fraværende i 1865 i anledning av farsarven. 
    Ole Anderssen, Søndre Ås, f. 1795, forlot landet i 1810. Skifte etter ham ble holdt i 1862 (bind I, s. 105). 
    Hans Christian Bruun, Valløy, f. 1796 i Larvik, hadde i 1830 vært utenriks i 12-14 år. 
    Christopher Fritzøe, Nordre Berg, f. 1813 i Tønsberg, reiste tidlig utenlands (bind I, s. 475 ) . 

     Vel halvparten av de utvandrede fra fylket var fra byene. Av amtmannens 5 års beretninger fremgår det at i tiden 1845-50 utvandret 32 personer fra amtets landdistrikter. I de neste 5 år utvandret 32 personer til Amerika fra Jarlsberg fogderis landdistrikter og 122 fra Larvik fogderi. For sjøfolk som rømte i utlandet gis følgende tall: 

1845-50: 99 personer i Europa og 114 i Amerika, i alt 243 
1851-55: 52 personer i Europa og 42 i Amerika, i alt 94 
1856-60 - i alt  47 

     Følgende personer er innført i kirkebøkene som utflyttet fra Sem og Slagen i årene 1850-1917 for å reise til oversjøiske land (noen av dem som kom tilbake er utelatt her og i foranstående statistikk): 

1850 
Matros Anders Kristiansen, Fyllpå i Slagen, 32 år gammel, og hustru Ingeborg Marie Hansdatter, 25 år. Barn: 1. Henrik, f. 1846 på Fyllpå. 2. Kristian, f. 1848 på Fyllpå. 

1854 
Ungkar Ingemund Johannessen Gathu, Brekke i Sem, f. 1838 i Rygge. 
Ungkar Svend Zakariassen Kjærnes, f. 1825 på Fiskerplassen (bind I, s. 401) . 
Ungkar Hans Larsen Lensberg, Eik, 25 år. 

1867 
Kirsti (Kirsten) Kristensdatter, f. 1841 på Husvik, og sønnen Emil  Konrad Jakob, f. 1863 på Husvik. 
Pike Kristiane Nilsdatter, Eik, 38 år. 

1868 
Pike Elise Kristine Kristensdatter, f. 1844 på Husvik (søsteren utvandret året forut). 
Pike Karoline Larsdatter, Jarlsberg skole, f. 1850 på Rønningen under Jarlsberg (bind I, s. 435). 

1869 
Gjørtler Anders Johannessen, Fresje, 49 år, f. på Toten, og hustru Oline Paulsdatter, 46 år, f. på Toten. Barn: 1. Peder, f. 1846 på Toten, sjømann (fikk utflytningsattest i 1873). 2. Anton, f. 1853 på Berg, matros (fikk attest i 1872). 3. Oleane, f. 1859 på Fresje. 4. Anund Edvard, f. 1865 på Fresje. 

1871 
Pike Ingeborg Marie Andersdatter, Fresje, f. 1858. 
Pike Sofie Andersdatter, Nordre Rakkås, f. 1852 i Sverige. Hun ble g. m. Bersland og bodde i Chicago (bind I, s. 640). 

1876 
Matros Lars Erik Eriksen, Teigen ved Valløy, f. 1840 i Sverige, og  hustru Inger Torine Simonsdatter, f. 1834. De ble gifte i 1868 og  mannen angis utvandret i 1870. 

1880 
 Brede Olaus Pedersen, f. 1844 på Nordre Teigen i Slagen. 
Jernbanearbeider Karl Johan Eklund, Slagen, f. 1849 i Østergøtland i Sverige, og hustru Martine Halvorsdatter, f. 1843 på Nordre Bø. De ble gifte i 1879 (bind I, s. 798). 

1881 
Sjømann Karl Aksel Herman Øverberg, Husøy, f. 1854, og hustru Lena (Lise) Nilsdatter, f. 1834. De ble gifte i 1876. 
Kristen Hansen Eiks datter med to barn (nærmere opplysninger mangler). 

1882 
Enken Elen Andrea Larsdatter, Søndre Ra i Sem, f. 1829, og sønnen  Ingvar (Ingvald) Abrahamsen, f. 1866 på Ra (bind I, s. 433). 
Ungkar garversvenn Kristoffer Arnt Johnsen, f. 1860 på Råel. 
Pike Ingeborg Marie Gulliksdatter, f. 1858 på Fyllpå i Slagen. 
Skipstømmermann Karl Johansen (Johannessen), Råel, f. 1830, og  hustru Petrine Gurine Martinusdatter, f. 1834 i Tønsberg (de ble  gifte i Tønsberg i 1856) . Barn: 1. Johan Henrik, f. 1856 på Råel.  2. Emilie, f. 1858. 3. Karl Gustav, f. 1870. 4. Petra Mathilde, f. 1872. 
Pike Maren Louise Hansdatter, Slagen, f. 1854 på Løkeberg. 
Matros Johan Theodor Thorsen, f. 1842 på Gårdbo i Slagen, og  hustru Elise (Lisa) Dorthea Johansdatter, f. 1842 på Sande (de ble  gifte i 1866). Barn: 1. Thorvald, f. 1869 på Gårdbo. 2. Jørgen Ditlef,  f. 1877. 3. Gustav Marinius, f. 1878. 4. Inga Marie, f. 1881. 
Hans Anton Sørensen, f. 1860 på Råel. 

1883 
Pike Emilie Larsdatter, f. 1858 på Domsenga. Hun ble gift med  Georg Kristensen og bodde i Illinois (bind I, s. 131). 
Tømmermann Johannes Danielsen, Husøy, f. 1832, og hustru Maren  Andrea Nilsdatter, f. 1840. Barn: 1. Ole Ludvig, f. 1863. 2. Annette  Nikoline, f. 1864. 3. Johannes, f. 1866. 4. Hans, f. 1869 på Husøy  5. Severin August, f. 1871 på Husøy. 6. Josefine Marie, f. 1875 på Husøy. 
Stuert Andreas Larsen, Lørte, f. 1845, og hustru Caroline Annette  Petersdatter, f.  1848. Barn: 1. Laura, f. 1875. 2. Elise Marie, f. 1877  på Eik. 3. Caroline Annette (Eek), f. 1880 på Lørte (se nedenfor). 
Sjømann Karl Severin Jørgensen, f. 1841 på Øvre Råel, og hustru  Sofie Amalie Olsdatter, f. 1844 på Bibo i Våle (gifte i 1865). Barn:  1. Emil Konrad, f. 1870 på Nes. 2. Johan Anton, f. 1876 på Råel.  3. Kathrine Sofie, f. 1879 på Råel. Familien flyttet først til Tønsberg, senere til Amerika. 

1884 
Styrmann Samuel Lindholm Hansen, Brekke i Slagen, f. 1859 på  Husvik, og hustru Grethe Elise, f. Svendsen, f. 1857. Barn: 1. Samuel  Bredal, f. 1880. 2. Thor Henrik, f. 1882 på Brekke. 
Matros Lars Nilsen, Valløy, f. 1834, og hustru Berte Marie Andreasdatter, f. 1834 (gifte 1867). Barn: 1. Nikoline Elise, f. 1868 på Valløy.  2. Anna Birgitte, f. 1870 på Valløy. 3. Laurits Bernhard, f. 1873 på  Ringshaug. 
Skipsfører Thomas Reinhard Ziegler Halvorsen, Ringshaug, f. 1844 i Åsgårdstrand, og hustru Dorthea Marie, f. Melsom, f. 1840 i Skien (gifte 1867). Barn: 1. Hanna Mathilde, f. 1866 på Åsen. 2. Maren Hansine, f. 1868 på Åsen. 3. Hans Melsom, f. 1870 på Åsen. 4. Thora Dorethe, f. 1875 på Åsen. 5. Harald Theodor, f. 1878 på Ringshaug, 6. Alfred Oskar, f. 1882 på Ringshaug (bind I, s. 849). 
Pike Martine Elise Hansdatter, f. 1867 på Røren. Reiste til Chicago. 
Handelsbetjent Jørgen Oskar Karlsen, f. 1866 på Øvre Råel. Reiste til New York. Hans foreldre og søsken utvandret i 1883. 

1885 
Ungkar Sigvard Andersen, Søndre Ås, f. 1866 på Ås (bind I, s. 106). 
Pike Olava Karoline Olsdatter, Bobakken, Narverød, f. 1867 på Bobakken. Reiste til New York (bind I, s. 1123). Om hennes brødre, se nedenfor. 

1886 
Olufine Andersdatter, f. 1857 på Søndre Jareteigen (bind I, s. 541).  Barn: Anne (Anna) Marie Hem, f. 1885 på Undrum. 
Erik Johan Steenbuch, f. 1866 på Langerød i Slagen. Han ble for retningsmann og giftet seg i Amerika, d. 1900 (bind I, s. 634).  Enkemann Kristen Hansen, Slagen, f. 1818. 
Hans Anton Haakonsen, f. 1877 på Ringshaug, 

1887 
Sjømann Anders Magnus Danielsen, Berg, f. 1855 i Sverige, og hustru  Andrine Olava Kristiansdatter, f. 1856. Barn: 1. Susanna Dorthea,  f. 1885 på Berg. 
Pike Olufine Marie Sørensen, f. 1863 på Råel, og søsteren Samueline Amalie, f. 1865 på Råel. 
Pike Ida Andreasdatter, Slagen, f. 1860. 
Pike Mathilde Isaksen, f. 1864 på Skibrekk (bind I, s. 628). 
Pike Olufine Brynildsdatter, f. 1866 på Store Stang. 
Matroshustru Helene Olava Eliasen, f. 1844 på Røsland. Hun ektet  1883 sjømann Karl Eliasen, f. 1860 i Sverige. 

1888 
Matroshustru Helene Olava Johansdatter, Husvik, f. 1864 på Valløy  (hun ektet 1884 matros Karl Bernhard Karlsen, f. 1860 i Båhuslen). Barn: Jenny Olava, f. 1884 på Husvik. 
Pike Kornelia Johansdatter, f. 1868 på Husvik, søster av foregående  matroshustru. 
Pike Emma Pauline Olafsdatter, Slagen, f. 1868 i Sverige. 

1889 
Styrmann Anton Mikkelsen, Eikeberg, f. 1846, og hustru Laurine  Olufine Marie Larsdatter, f. 1851 på Gauterød (gifte 1875). Barn: Anton Laurents, f. 1883 på Eikeberg. 
Pike Nikoline Henrikke Kristoffersdatter, f. 1859 på Råel (Rød?). 
Arbeider Anton Bonsaksen, Husøy, f. 1857 i Skogn, Nord-Trøndelag, og hustru Severine Halvorsdatter, f. 1860 i Stjørdal i samme fylke. De ble gifte i 1888. 
Ungkar Hans Thorvald Hansen, f. 1873 på Råel. 
Pike Sofie Marie Mathiasdatter Sjursin, Slagen, f. 1868. 
Matros Laurits Kristensen, Råel, f. 1858 i Tønsberg (utvandret i 1887), og hustru Elise Mathilde Nilsdatter, f. 1859 i Stokke (gifte 1886). Barn: Olga Regine, f. 1887 på Råel. 
Matros Mathias Jørgensen, Fagersand, Husvik, f. 1855 på Revodden ved Tønsberg, og hustru Trine Marie Hansdatter, f. 1857 på Ullevik. De ble gifte i 1880. 
Pike Alvilde Iversen, Robergrønningen, f. 1866 på Roberg. 

1890 
 Styrmann Oluf Randulf Mathisen, f. 1850 i Horten (d. 1916), og  hustru Maren Regine Kristensdatter, f. 1849 på Emmerød (gifte  1880). Barn: 1. Kristen, f. 1880 på Emmerød. 2. Jakob Kristian,  f. 1885 på Berg (bind I, s. 470). 
Pike Hanna Petrine Olausdatter Løkeberg, f. 1860 på Bjelland  (bind I, s. 299). 
Adolf Kristian Thorvaldsen, Ringshaug, f. 1874 på Skallevoll. 
Pike Hilda Marie Hansen, Nes, f. 1870 på Teigen. 
Pike Inga Karoline Hansdatter, Teigen, f. 1873. 
Pike Hansine Jeanette Hansdatter, Teigen, f. 1875 på Narverød. 
Pike Mathilde Henrikke Sivertsen, f. 1873 på Husvik. 
Pike Nathalie Nilsdatter, Fyllpå (Øvre Råel), f. 1869 på Lasken i Slagen. 
Pike Elise Dorthea Kristensen, Råel, f. 1868. 
Matros Morten Olausen, Rørås, f. 1861 på Eik, og hustru Andrine Marie Bredesdatter, f. 1861 i Ramnes (gifte 1887). Barn: Thora, f. 1888 på Rørås. 
Smed Karl Emanuel Lenberg, f. 1865 i Gøteborg (utvandret i 1887), og hustru Nilsine Sofie Eriksdatter, f. 1865 på Husøy (gifte 1886). Barn: Margit Karoline, f. 1886 på Haug-Basberg. 
Pike Charlotte Petersdatter, Gauterød, f. 1848 i Sverige. 

1891 
Pike Hilda Marie Tovsen, f. 1864, og hennes tre søstre: Inga Marie,  f. 1869, Josefine Emilie, f. 1872 på Teigen i Slagen, og Antonette  Kristine, f. 1875 på Teigen. 
Tømmermann Hans Kristian Mathiasen Hesby, Fyllpå i Slagen, f.  1851 på Gulli-Ødegården, og hustru Amanda Karlsdatter, f. 1862 i  Sverige. De ble gifte i 1886. 
Pike Anne Marie Laurentiusdatter, Husvik, f. 1871 på Råel. 
Styrmann Kristian Johansen, Østre Roberg, f. 1859 på Roberg, og hustru Anna Sofie Olausdatter Bandekilen, f. 1863. De bosatte seg i Wisconsin (bind I, s. 820 og 1108). 
Pike Anna Mathilde Martinsdatter, f. 1874 på Gårdbo 
Pike Gunhild Mathiasdatter, f. 1864 på Gauterød. 

1892 
Styrmann og gårdbruker Olaus Olsen, Nordre Jareteigen, f. 1849 på Hestehagan under Nordre Fadum, og hustru Elen Marie Eliasdatter,  f. 1851 i Horten (gifte 1889). Barn: 1. Hella (Helle), f. 1890 på Jareteigen. 2. Hanna, f. 1892 på Jareteigen. - Olaus hadde tidligere  vært gift med Signe Olette Halvorsdatter (d. 1884) og av deres barn  fulgte disse med faren til Amerika: 1. Anna Sofie, f. 1877. 2. Hans  Anton, f. 1879. 3. Olga Oline, f. 1881. - Elen Marie Eliasdatter  hadde tidligere vært gift med Olaus Olsens bror, matros Hans Olsen  (f. 1853 på Hestehagan, omkom ved forlis 1886). Deres datter, Olava  Hansdatter, f. 1885 på Stang, ble også med til Amerika (bind I,  s. 86 og 549). 
Berte Jansen, f. Olsen, Råel, f. 1855, enke etter styrmann Karl  Anton Jansen (f. 1858, d. 1888), og barna: 1. Berte Sofie, f. 1884  på Rød. 2. Jørgen Oskar, f. 1886 på Rød. 3. Kristine Amalie,  f. 1888 på Råel. 
Kone Marine Dorthea Mathiasdatter, Teigen, f. 1846 på Skjolden  Hun var i 1877 blitt gift med styrmann Karl Ludvig Andersen,  f. 1852 i Tønsberg. Sønnen Henrik Oskar, f. 1878 på Teigen, fulgte  med moren til Amerika (bind I, s. 814). 
Baker Martinius Bredesen, f. 1870 på Rørås. 
Pike Ingeborg Kirstine Andersdatter, Råel, f. 1874 på Husøy. 
Pike Julie Konstanse Kristensen, Råel, f. 1872. 
Pike Anna Tormine Torvaldsdatter, f. 1877 på Ringshaug. 
Morten Anton Hansen, Lasken i Slagen, f. 1877 på Gårdbo. 
Wilhelm Ludvig Andersen, f. 1877 på Lasken i Slagen.
Pike Gusta Elise Thorsdatter, f. 1870 på Bogen. 
Pike Mathilde Gustava Jørgensdatter, f. 1870 på Nordre Basberg. Hun giftet seg med Johan Hasle fra Rygge 

1893 
Pike Inga Olette Nilsdatter Kjærnes, f. 1875.
Pike Helvig Andreasdatter, Slagen, f. 1868. 
Bøkker Karl Alfred Andersson, Husøy, f. 1861 i Sverige, og hustru Hansine Kristine Hansdatter, f. 1866 på Valløy. Barn: Karl Gustav, f. 1887 på Husøy. 
Pike Justine Benedikte Jakobsdatter, f. 1868 på Husøy. 

1894 
Pike Katharine Johansdatter, f. 1856 på Valløy. Reiste til California. 
Pike Lena Kathrine Andersdatter, f. 1874 på Sande. 
Styrmann Lars Jakobsen Gaardbo, f. 1842, og hustru Kristine Amalie  Thomasdatter, f. 1844 på Gårdbo (gifte 1867). Barn: 1. Thora  Janette, f. 1868 på Gårdbo (hun ble gift med Jens Kristensen).  2. Olga Konstanse, f. 1872 (bind I, s. 705). 
Sjømann Petter Øvre Iversen, Lasken i Slagen, f. 1836, og hustru  Kristine Amalie Kristoffersdatter, Søndre Eik, f. 1844 på Korterød.  De giftet seg i 1874 (bind I, s. 680 og 1073). 

1895 
Pike Helga Margrete Andersdatter, Tveiten, f. 1877. 
Pike Agnes Mathiasen Rud, Jarlsberg, f. 1878. 
Wilhelm Oskar Karlsen, Råel, f. 1879 på Valløy. 
Vognmannshustru Karoline Dorthea Nilsdatter, f. 1862 på Husvik. Hun var i 1888 blitt gift med matros Hans Andersen, Gårdbo, f. 1857 på Valløy. 
Pike Petrine Karoline Johansdatter, Husvik, f. 1874 på Helodden ved Bogen. 
Pike Anna Karlsdatter, f. 1878 på Råel. 
Pike Ingeborg Kristine Ebeltoft, England av Valløy, f. 1878 på Narverød. 

1896 
Sjømann August Johannessen, f. 1866 på Tveiten, og hustru Karen  Andrea Andersdatter, f. 1869. Barn: 1. Anders Johan, f. 1892 på  Tveiten. 2. Lise Karoline, f. 1894 på Tveiten. 
Pike Rise Marie Jensdatter Werenskiold, f. 1868 på Store Stang. 
Sjømann, enkemann Brede Andersen, Rørås, , f. 1833, og sønnen baker Olaus Bredesen, f. 1877 på Rørås. Datteren Andrine Marie utvandret i 1890 og sønnen Martinius i 1892. Brede var gift med Elen Marie Nilsdatter. Hun var født i 1836 i Ramnes og døde i 1890 på Rørås. 
Pike Anne Helene Andreasdatter, f. 1877 på Nordre Nes. 

1897 
Inga Marie Hansdatter, Bogen, f. 1876, og datteren Anna Ragnhilde Karlsdatter, f. 1890 på Røren. 
Pike Petra Konstanse Hansen, Teigen i Søndre Slagen, f. 1879 på Teigen. 
Pike Gjertine Andrea Karlsdatter, f. 1881 på Råel. 
Sjømannsbarn Alf Henry Andersen, Åsheim, Lasken i Slagen, f. 1895. 
(Han fikk attest i 1911.) 

1898 
Pike Hanna Gustava Gulliksdatter, f. 1853 på Huseklepp. Bosatte  seg i San Francisco (bind I, s. 555). 
Gårdbruker Anders Johansen, Tveitan, f. 1844, og hustru Lisa Olava  Larsdatter, f. 1845. Barn: Lars, f. 1882 (bind I, s. 51). 
Gårdbrukerkone Grete Marie Larsdatter Bollerød, f. 1842 (mannen  Karl Pedersen hadde reist over tidligere). Barn: 1. Maurits Kaspar  Fredriksen, f. 1877 på Bollerød. 2. Anders Karlsen, f. 1879. 3. Inga  Pauline Karlsdatter, f. 1886 (bind I, s. 902). 
Pike Martine Gunhilde Pedersen, f. 1870 på Husvik. 
Styrmann Olaf Marinius Ottesen, Ilebrekke, f. 1869 på Stang, og  hustru Annette Amalie Amundsdatter, f. 1869 på Eik. De ble gifte  i 1897. Sønnen Olaf Oskar Adolf, f. 1901 på Ilebrekke, reiste over i 1913. 
Pike Emilie Magdalene Andersdatter, f. 1872 på Lasken. 

1899 
Marinius Jakobsen, f. 1884 på Kjærnes, d. 1901 i Amerika (bind I,  s. 420) . 
Hans Jakob Esbjørnsen, f. 1884 på Råel. 
Pike Ragna Henriette Hansen, f. 1882 på Husøy. 
Pike Anna Gondelle Andersen, Lille Stang, f. 1868. 

1900 
Jordarbeider Karl Lorentsen, Sem, f. 1881 på Stranden av Smørberg. 
Grindvokter Herman Adolf Hansen, Tomsbakken, f. 1881. Reiste til Texas. 
Pike Olufine Martine Johansdatter, f. 1876 på Røren. 
Smedlærling Markus Hansen Røren, f. 1883. 
Pike Karoline Gustavsen, Fyllpå i Slagen, f. 1882 på Teigen. Reiste til Boston. 
Pike Anna Marie Johansen, Eik, f. 1875. 
Pike Kristine Elise Larsen, f. 1876 på Røren. 

1901 
Pike Andrine Kristofferdatter, f. 1876 på Auli (bind I, s. 393). 
Pike Karoline Marianne Mathiasdatter Vermeli, f. 1878 (bind I, s. 151) . 
Kone Olga Helene Stensen, f. 1871 på Husøy. Hun var i 1899 blitt gift med sjømann Ole Stensen, Føyenland, f. 1873. 
Samuel Konrad Svendsen, Råel, f. 1886. 
Pike Nini Olava Mathisen Korterød, f. 1880. 
Sjømann Johan Alfred Johansson (Aronsson), Døsserød, f. 1877. 
Ungkar Olaus Sjursen, Narverød, f. 1870. 

1902 
Pike Nille Martine Mathisen, f. 1869 på Hogsnes (bind I, s. 310). 
Ungkar Johan Haakon Johansen, f. 1877 på Auli (bind I, s. 396). 
Pike Alma Betsy Lovise Lorentzdatter, Østre Auli, f. 1877 på Hogsnes. Hun ble gift med Clarence Webster (bind I, s. 395). 
Pike Anne Marie Nilsen, f. 1883 på Husvik. 
Elektriker Kristoffer Kristensen, Mellom Eik, f. 1876. Han ble gift med Ingeborg Kristoffersen (bind I, s. 673). 
Hvalskytter Kristoffer Kristoffersen, Narverød, f. 1872, og hustru Hella Kirstine Olsdatter Myhre, f. 1874. De reiste til New Foundland. 
Pike Paula Sofie Pedersen, f. 1886 på Røren. 
Ungkar Oskar Hansen, f. 1878 på Valløy. 
Pike Agnes Mathilde Andreasen, f. 1892 på Ilebrekke. 
Skipsførersønn Ludvig Albert Hansen, f. 1881 på Husøy. 

1903 
Husmann Kristian Martinius Johansen, f. 1882 på Auli (bind I,  s. 396) . 
Gårdbruker Anton Hansen Bjelland, f. 1874. 
Pike Gina Marie Mathiasdatter Vermeli, f. 1875. Hun ble gift med  juveler og urmaker Sebe Malmberg i Wisconsin (bind I, s. 151). 
Sjømann Morten Hansen, f. 1879 på Nordre Basberg. Han døde i  Brooklyn 1929 (bind I, s. 726). 
Pike Anna Emilie Kristendatter, f. 1879 på Brekke i Slagen. 
Ungkar Markus Mathiasen, Søndre Eik, f. 1885. 
Sjømann, ungkar Anders Jørgen Jensen Werenskiold, f. 1862 på  Stang.  Handelsbetjent Konrad Adolf Danielsen, Østre Roberg, f. 1884  (bind I, s. 822). 
Arbeider Oskar Adolf Paulsen, Roberg, f. 1885 på Eik. 
Pike Amalie (Mally) Kristensdatter, Mellom Eik, f. 1869 (bind I,  s. 673). 
Pike Kathinka Marie Wikner, f. 1885 på Husøy. 
Enke Pauline Kristine Hansen, Teigen, f. 1847. 
Pike Anna Johanne Nikolaisen, f. 1888 på Husøy. 
Sjømannskone Elise Kathrine Emanuelsdatter, f. 1885 på Ringshaug. 
Pike Josefine Amalie Jakobsdatter, Skallevoll, f. 1882 på Ringshaug. 

1904 
Sjømann Otto Hansen, f. 1872 på Bjelland, og hustru Karoline  Julie Olausdatter fra Auli, f. 1874 i Spydeberg (gift 1895). Barn:   1. Oskar Henry, f. 1897 på Hogsnes. 2. Linda Marie, f. 1901 på Bjelland (bind I, s. 297) . 
Ungkar Mathias Ingvar Nilsen, Jareteigen, f. 1876. 
Pike Laura Mathilde Rasmusdatter, f. 1872 på Berg. 
Dokkarbeider Kristian Anton Hansen, Auli, f. 1870 på Bjelland. Han giftet seg i 1900 med Gina Annette Andersdatter, f. 1868 på Hellersrøddalen i Hillestad. Barna: Kristian, f. 1899 på Hogsnes, og Margrethe Elisabeth, f. 1904 på Hogsnes, fikk utflytningsattest i 1907 (bind I, s. 297). 
Styrmannsdatter Laura Mathilde Halvorsen, Fadum, f. 1872. 
Matros Samuel Johannessen, Nordre Basberg, f. 1866 på Knatten, og hustru Mathilde Gustava Hansdatter, f. 1868 i Tønsberg (gift 1892). Barn: 1. Hans Johan, f. 1895 på Basberg. 2. Signe Marie, f. 1899 på Basberg (bind I, s. 726). 
Stuertsønn Wilhelm Johansen, f. 1887 på Røren (bind I, s. 1096) .
Skipstømmermannsdatter Inga Birgitte Nilsdatter, f. 1885 på Søndre Bø. Hun ble gift med Lars Larsen (bind I, s. 789). 
Fyrbøter August Emil Hansen, Åsgårdstrand, f. 1880. 
Ungkar Morten Kristian Mathisen, f. 1888 på Husøy. 
Gårdbrukersønn Otto Hansen, f. 1882 på Nordre Basberg. Han døde ugift i Brooklyn 1926 (bind I, s. 726). 
Ungkar Karl Hansen, Eik, f. 1888.
Pike Borghild Hansen, Råel, f. 1889.
Styrmannshustru Kristofa Andersen, f. Kristoffersen, Nes, f. 1871. 
Sjømannsdatter Jenny Konstanse Andersen, f. 1888 på Brekke i Slagen. 
Skipstømmermannshustru Else (Elise) Marie Mathisen, Husøy, f. 1852 (hun var gift med Hans Peter Mathisen, f. 1858). Barn: Harald, f. 1890 på Husøy. 
Matrosdatter Anna Marie Johansdatter, f. 1881 på Eik. 
Sjømannsdatter Karoline Emilie Hansdatter, f. 1878 på Gårdbo. Tømmermannsdatter Hanna Marie Mathisen, Husøy, f. 1885. 
Styrmannsdatter Marie Othilie Holm, Husøy, f. 1884 i Slagen. 
Båtsmannsdatter Karoline Josefine Kristensen, Råel, f. 1885. 
Sjømann August Emil Hansen Rom, f. 1880, og hustru Kristine Amalie Antonsdatter, f. 1882. 
Snekkerdatter Josefine Mathilde Berntsen, f. 1860 på Eik, 
Skipstømmermannsdatter Alvilde Nathalie Nikolaisen, f. 1880 på Nes  

1905
Husmann Johannes Andreas Johansen, f. 1885 på Auli (bind I, s. 396). 
Ungkar Anton Severin Saudesund, Søndre Eikeberg, f. 1887 i Vinje i Telemark. Han ble farmer og gift med Anna Blod. En søster utvandret i 1908 (bind I, s. 65). 
Husmannsdatter Anna Marie Hansdatter, f. 1883 på Auli. Hun ble gift med farmer Hans Huseby i Canada (bind I, s. 395). 
Pike Mathilde Kathrine Hansen, Sem, f. 1878. 
Gårdbrukerdatter Karen Olette Larsdatter, Hesby, f. 1882 (bind I, s. 234) . 
Pike Anna Mathea Kristoffersen, Råel, f. 1882. 
Ølbryggerdatter Johanne Andrea Nilsen, Narverød, f. 1886. 
Gårdbrukerdatter Anne Skogen, Kaltvet, f. 1885 (bind I, s. 876). 
Formannsdatter Othilie Annette Olsen, f. 1888 på Eik. 
Matrosbarn Svanhild Petronelle Andersen, f. 1903 på Husøy. 
Styrmannshustru Regine Othilie Holm, f. Jørgensen, Husøy, f. 1855 på Nøtterøy. (Hun var i 1884 blitt gift med Jens Marinius Holm, f. 1854 på Valløy.) Datter: Anna Therese Holm, f. 1890 på Husøy. 
Matrosdatter Mathilde Karoline Eriksen, f. 1877 på Stang. 
Matros Kristen (Kristian) Ingvald Markusen, f. 1877 på Stang. 
Skipsførerhustru Mathilde Laurine Disch, f. 1874 på Valløy. (Hun var i 1895 blitt gift med Karl Johan Disch, Valløy, f. 1865 i Vestre Aker.) Barn: 1. Charles Lyman, f. 1898 på Valløy. 2. Balthazar Martinius, f. 1900 på Valløy. 3. Kaare Lorentz, f. 1904 på Valløy. 
Skomakersønn Peter Herman Jakobsen, Skallevoll, f. 1884. 
Skipsførersønn Theodor Kristensen, Lofs-Eik, f. 1884 på Eik. 
Skipstømmermannsdatter Karoline Andersen, f. 1883 på Ringshaug. 
Sjømannsdatter Hilda Elise Johansen, f. 1885 på Nes. 
Sjømannssønn Karl Johan Johansen (Johannessen), f. 1897 på Eik. 
Arbeidersønn Anton Gerhard Hansen Langemyr, f. 1889 på Røsland. 
Styrmannsdatter Alberta Elida Andersen, f. 1889 på Ilebrekke. 
Styrmannshustru Magda Kathrine Larsen, Lestestad, f. 1876 på Stang. (Hun var i 1897 blitt gift med Kristen Markus Larsen, f. 1875 på Tverved.) Barn: 1. Kristen, f. 1897 på Lestestad. 2. Astrid, f. 1899 på Jareteigen. 3. Markus Magdal, f. 1902 på Gullerød. 
Svensk arbeider Johan Albin Alfredsson, Bø, f. 1885. 
Gift gårdbruker Karl Nilsen, Råel, f. 1859. 
Sjømann Peder Ludvig Pedersen, Rom, f. 1881, og hustru Elise Sofie, f. Andersen, f. 1877. 
Sjømannshustru Mathilde Karoline Nilsen, Stang, f. 1877 på Stang. 

1906 
Jernbaneformannssønn Anton Gulbrandsen, Tomsbakken, f. 1887. Broren Otto, f. 1889, utvandret året etter. 
Arbeidersønn Olaf Anton Olsen, Fresje, f. 1873. 
Matrossønn Søren Mathisen, Eik, f. 1887. 
Sjømannssønn Mathias Amundsen, Valløy, f. 1883 på Husøy 
Styrmannsdatter Anna Kristiane Kristensen, Narverød, f. 1881. 
Gårdbruker Konrad Olaus Kristiansen Gravdahl, Strandenga, f. 1887 i Sandsvær. Broren Johannes Wessel Gravdahl, f. 1886, utvandret i 1907, og broren Hans Gravdahl, f. 1881, i 1910. 
Gårdbrukersønn Einar Johannessen, Lofs-Eik, f. 1883 på Eik (bind I, s. 660). 
Styrmannsdatter Henny Kathinka Andersen, Ilebrekke, f. 1886 på Hassum. 
Pike Sofie Elise Larsen, f. 1873 på Valløy. 
Barn Hildur Magdalena Kristiansen, f. 1905 i Bogen. 
Sjømannsdatter Alvilde Agathe Andersen, f. 1887 på Lasken i Slagen (d. 1913). Hun ble gift med lekterskipper Wilhelm Johansen (bind I, s. 727). 
Matrosdatter Nelly Marie Mathisen, f. 1877 på Husøy. 
Skipstømmermannssønn Oluf Kristian Karlsen, Råel, f. 1889 på Basberg. 
Skipstømmermannsdatter Henny Andrea Hansdatter, f. 1870 på Råel. 
Gårdbrukersønn Kristen Andreassen Bakkeskaug, f. 1886 på Strandenga. 
Arbeidersønn John Frithjof Lie, Valløy, f. 1892. 
Barn Ingrid Bentzen f. 1902 på Lofts-Eik, og søsteren Berta Olea, f. 1903 på Lofts-Eik. 

1907 
Pike Jenny Borghild Schideman, Sem, f. 1889. 
Matrosdatter Klara Andrine Karlsen, f. 1894 på Fadum. 
Arbeidersønn Arne Marinius Alfredsen, Holmen, f. 1888. 
Røktersønn Arthur Alfred Hansen Lie, Kjærnes, f. 1887. Han bosatte seg i New York (bind I, s. 410). 
Gårdsbestyrersønn Jakob Olsen, f. 1889 på Manum. 
Hjemmeværende datter Helga Hem, Sem, f. 1888. 
Snekkerbarn Aagot Kristine Nilsen Brekke, Aulerød, f. 1902, og  broren Hans Kristian, f. 1905 på Tem. 
Jernbanearbeidersønn John (Johan) Pedersen, Rygg, f. 1881. Han kom straks etter tilbake, men reiste over igjen i 1911. 
Tømmermannsdatter Mathilde Jakobsen, Vik, f. 1887. 
Landhandlerbarn (svensk) Johan Alfred Karlsen, Lensberg, f. 1900. 
Gift matros Kristian Hildemar Pedersen, Basberg, f. 1873 på Tolvsrød. 
Gårdbrukersønn Johan Kristian Krogh Hansen, f. 1888 i Basbergrønningen (se nedenfor), og søsteren Anna Lovise Olefine, f. 1886  (bind I, s. 712). 
Skipsførerdatter Helene Gundelle Svendsen, f. 1886 på Nedre Råel. 
Tømmermannsdatter Marie Kristensen, f. 1888 på Råel. 
Stuertdatter Linda Marie Hansen, f. 1889 på Eik. 
Skipsførerhustru Jenny Elise Jensen, Husvik, f. 1879. 
Tømmermannsdatter Julie Hansen, f. 1883 på Råel. 
Salmakerdatter Theodora Marense Aas, Husvik, f. 1891.
Gårdbrukerdatter Hulda Emilie Johansdatter, Robergrønningen, f. 1881. 
Sjømannsdatter Jenny Marie Bang, f. 1884 på Husvik. 
Skomakerdatter Valborg Kristine Kristiansen, Narverød, f. 1888 på Bobakken. 
Arbeiderbarn Karl Nikolaisen, Fyllpå i Slagen, f. 1902, og søsteren Ragnhild Amanda, f. 1905 på Fyllpå. 
Gift gårdskar Johan Albert Malm, Nordre Nes, f. 1877. 
Sjømannskone Hella Kristoffersdatter, Velle, f. 1881 (hun var gift med Einar Johannessen, Lofs-Eik, f. 1883). Barn: Gudrun, f. 1906 på Lofs-Eik (bind I, s. 660) . 
Lærerdatter Kristiane Johanne Langebræchen, f. 1872 på Råel. 
Stuertdatter Margit Karlsen, Solli, f. 1891 på Brekke i Slagen. 
Stuertdatter Gjertine Gjertsen, Roberg, f. 1879 på Stusrød. 
Kone Dagny Kristensen, f. 1879 på Råel. 
Styrmannskone Marie Danielsen, Ringshaug, f. 1868. 
Styrmannskone Nikoline Talette Jørgensen, f. Hoff, f. 1849. 
Matrosbarn Harald Lauritsen, f. 1903 på Råel. 
Pike Gustine Amanda (Amunda) Larsen, f. 1877 på Teigen. 
Skipsførerhustru Josefine Mathilde Svendsen, f. Jakobsen, f. 1861 på Råel. Hun var i 1883 blitt gift med skipsfører Emil Svendsen, f. 1850 på Råel. Sønnen, sjømann Emil Marinius Svendsen, f. 1892 på Råel, fulgte med moren til Amerika. De bosatte seg i Brooklyn. De øvrige barna dro også over til Amerika (bind I, s. 1149). 
Skipstømmermannsdatter Mathilde Nikolaisen, f. 1882 på Nes. 

1908 
Karl Fredrik Larsen, Sem, f. 1888. 
Lærerdatter Gerda Lovise Saudesund, Søndre Eikeberg, f. 1888 i Vinje i Telemark. Hun døde i 1918. En bror utvandret i 1905 (bind I, s. 65). 
Sjømannsdatter Martha Marie Andersen Krogh, f. 1892 på Brekke i Slagen. 
Ugift matrossønn Martin Magnussen, Valløy, f. 1871 på Husøy. 

1909 
Smed Hans Olaussen, Rønningen i Sem, f. 1884. 
Kontorfullmektigdatter Martha Amalie Hansen, Grette, f. 1881. 
Matrosdatter Johanne Othilie Mariniusdatter, Barkåker, f, 1877 på Eikeberg. 
Arbeiderdatter Karoline Mathea Karlsdatter, Fresje, f. 1883 på Brekke i Sem (bind I, s. 521) . 
Pike Karoline Mathilde Olsen, f. 1884 på Gårdbo. 
Skipstømmermannsdatter Anna Elise Nikolaisen, Nes, f. 1890. 
Gift matros Johan Alfred Samuelsen, Husøy, f. 1864. 
Gift mann Hans Thorvald Arntsen, f. 1876 på Husøy. 
Gårdbrukerdatter Elise Amalie Kristoffersdatter, f. 1882 på Nordre Velle. Hun ble gift med James Pettersen fra Eik og døde i Amerika i 1935 (bind I, s. 694). 
Skomakerdatter Asta Mathilde Ingebretsdatter, Fyllpå i Slagen, f. 1885 på Teigen. 
Matroshustru Mathilde Edvardsen, Råel, f. 1877. 
Gårdbrukerdatter Trine Lovise Karlsdatter, Ringshaug, f. 1895 på Karlsvik. 
Gårdbrukerdatter Amalie Knutsen, f. 1887 på Søndre Hassum. Hun ble gift med Borge Larsen, Gauterød (bind I, s. 756). 
Stuerthustru Karoline Jensen, f. Olsen, Lasken, f. 1870 i Slagen. (Hun var gift med Nikolai Jensen.) Barn: Ruth, f. 1906 på Lasken. 
Gårdbrukerdatter Ragnhild Larsen, Søndre Karlsvik, f. 1892. Hun ble gift med Peder C. Wiik fra Trondheim (bind I, s. 1007). 
Skipsførerdatter Karoline Olsen, f. 1885 på Bakkeskaug. 
Gift sjømann Hans Anton Pedersen, Rom, f. 1865. 
Styrmannsdatter Ida Mildrida Nyholm, f. 1878 på Husøy. 
Lærerdatter Kathrine Andrea Langebræchen, f. 1870 på Råel. En søster reiste over i 1907. 
Sjømannsdatter Anna Mathilde Gulliksen, Stusrød, f. 1886 (d. 1919). 
Sjømann Petter Anton Pettersen, Valløy, f. 1869 på Basberg. Han var i 1895 blitt gift med Olava Sofie Jacobsen, f. 1869 på Valløy. Hun og barna reiste over i 1912. Barn: 1. Martinius Anker, f. 1896 (han fikk attest i 1910). 2. Birger Thorleif, f. 1901. 3. Lina Therese; f. 1907. 4. Aslaug Sofie, f. 1909. 
Tømmermannssønn Harald Wilhelm Nilsen, Teigen i Søndre Slagen, f. 1885. 

1910 
Banevokterdatter Petra Pedersen, Barkåker, f. 1891 på Fresje. 
Urmaker Edvard Pedersen, f. 1888 på Skollerød i Sem. 
Matroshustru Helborg (Helleborg)  Mathilde Larsen, f. Lie, Kjærnes, f. 1885 i Asker. Hun var i 1907 blitt gift med Legaard Kreismar Larsen fra Tjøme, f. 1884. Barn: Edith Lilli, f. 1908 på Tem (bind I, s. 410). 
Matrosbarn Karsten Henry Andersen, f. 1908 , på Auli, og søsteren Gudrun Othilie, f. 1909. 
Sjømann Emil Johansen (Johannessen), f. 1881 på Eik. 
Skipstømmermannssønn Henry Birger Hansen, f. 1890 på Husvik. 
Gift styrmann Anton Olsen, f. 1884 på Husøy. 
Gift styrmann Ole Olsen, f. 1875 på Husøy. 
Gift sjømann Anton Gerhard Martinsen, Lofs-Eik, f. 1874 på Bruserød. 
Arbeidersønn Olaf Emil Petersen (Pedersen), f. 1888 på Eik. 
Pike Olufa Marie Olsen, f. 1889 på Husvik. 
Styrmannssønn Alf Pettersen, f. 1893 på Eik. 
Matrosdatter Karoline Elise Bang, f. 1890 på Husvik. 
Matrosdatter Agathe Erika Eriksen, f. 1891 på Narverød. 
Stuertdatter Anna Kristiane Kristensen, Narverød, f. 1889 på Husvik. 
Pike Thora Jeanette Kristensen, f. 1885 på Gårdbo. 
Pike Helga Emilie Nilsen, Slagen, f. 1885. 
Arbeiderdatter Dagny Johansen, Valløy, f. 1891. 
Pike Anna Amundsen, Bogen,  f. 1892. 
Tømmermannsdatter Andrine Henriette Karlsdatter, f. 1886 på Råel. 
Arbeiderdatter Anna Lovise Olsdatter, f. 1886 på Ringshaug. 
Stuertsønn Axel Bernhard Nilsen, Røren, f. 1891 på Bruserød (bind I, s. 1092). 
Skipstømmermannsdatter Jenny Kathinka Andersen, f. 1880 på Husøy. 
Styrmannsdatter Jenny Holm, Skallevoll, f. 1887 på Karlsvik. 
Skipstømmermannsdatter Ruth Jørgensen, f. 1893 på Teigen i Søndre Slagen. 
Snekkerbarn Svend Hansten Svendsen, f. 1907 på Råel, og broren Nils Sevard, f. 1909. 
Losdatter Mimmi Signora Andersen, Valløy, f. 1890. 
Styrmannsdatter Sofie Knutsen, f. 1885 på Søndre Hassum (bind I, s. 756). 

1911 
Matrosdatter Anna Benedikte Andersen, Barkåker, f. 1890 på Eik. 
Kone Lovise Johanne Pedersen, f. Larsen, Lille Roberg, f. 1862 på Nordre Fresje. Hun var i 1896 blitt gift med sjømann Kristian Hildemar Pedersen, Roberg, f. 1873 på Tolvsrød. Fru Pedersen kom straks tilbake og dro over på ny i 1914 (bind I, s. 505). 
Seilmakerdatter Agnes Josefine Olsen, Eik, f. 1887. 
Matrosdatter Edelborg Marie Kristiansen, Narverød, f. 1892. 
Stuert Theodor Hagmar Thorvaldsen, Gårdbo, f. 1875 på Tufta, og hustru Kathrine, f. Hansen Gravdahl, Strandenga, f. 1877 i Sandsvær (gifte i 1899), og barna: 1. Esther Johanne, f. 1900 på Åsen. 2. Eldrid Therese, f. 1904 på Gårdbo. 
Pike Agnes Severine Karlsen, f. 1887 i Robergrønningen. 
Landhandlerdatter Lydia Sofie Nilsen Krognes, Innlaget av Horgen, f. 1894. Hun ble gift med kontormann Charles Holliester og bosatte seg i Winstedt, Connecticut (bind I, s. 775). 
Portørdatter Florence Sjøstedt, Teigen i Søndre Slagen, f. 1897. 

1912 
Gårdbrukerdatter Thora Amalie Kristensen, Søndre Roberg, f. 1889 (bind I, s. 815). 
Otmar Karlsen, Roberg, f. 1887 i Robergrønningen. 
Skipsførerenke Karoline Amalie Christensen, Bogen, f. 1880. 
Sjømannsbarn Jenny Bergljot Ebeltoft, Valløy, f. 1901. 
Bøkkerdatter Anna Josefine Lie, Valløy, f. 1889.
Stuertdatter Jeanette Josefine Sørensen, f. 1889 på Roberg. 
Styrmannshustru Mathilde Oline Sørensen, f. Andersen, f. 1871. (Hun var i 1892 blitt gift med Kristoffer Sørensen, f. 1869.) Barn: 1. Anne Kristine, f. 1896 på Husøy 2. Kjeld Malvin Krosvig, f. 1898. 3. Rakel, f. 1903. 
Maskinist Anders Kristoffer Kristensen, f. 1880, og hustru Agnes Othilie, f. Johanson, f. 1881 i Robergrønningen, og sønnen Thorvald. 
Gårdbrukersønn Ludvig Nilsen, Søndre Bø, f. 1897 (bind I, s. 789). 
Gårdbruker Hans August Andreassen, Lestestad, f. 1847 på Røsland, og hustru Emilie Gustavsdatter, f. 1853 i Sverige (gifte 1876), og sønnen Herman Olaf, f. 1892 på Røsland (bind I, s. 532 og 624). 
Gift kone Maren Andersen, f. Hansen, Røren, f. 1870. Hun var i Amerika blitt gift med sjømann Oskar Andersen fra Tønsberg (bind I, s. 1094). 
Jordarbeiderdatter Thordis Svendsen Strand, f. 1904, og søsteren Valborg, f. 1909. 
Matrosdatter Hulda Wilhelmine Marie Wilhelmsen, Husøy, f. 1891. 
Matrosdatter Olga Mathilde Andersen Krog, f. 1897 på Brekke av Søndre Hassum. Søsteren Marta Marie, f. 1892, dro over året etter (bind I, s. 761). 
Ugift skipsfører Anders Olsen Næss, f. 1882 på Nes. Reiste til Port of Spain på Trinidad. 
Smedmesterdatter Julie Andrea Knudsen, Husøy, f. 1884. Hun reiste også til Port of Spain. 

1913 
Stuert Anders Jakobsen, f. 1885, og hustru Jenny Berntine, f. Jensen, f. 1888 (gifte i Kristiania 1912), og datteren Marit Kaspara, f. 1912 på Aulerød. 
Bestyrerdatter Lissie Signora Lauritsen, Askehaug, f. 1896. 
Gårdbrukerdatter Johanne Marie Kristensen Skjolden, Østre Rom, f. 1892 på Skjolden, og broren Kristian Anker, f. 1897 på Skjolden. Foreldrene og de andre søsken reiste over i 1915. 
Skipstømmermannsdatter Gunvor Lovise Ingebretsen, Innlaget av Horgen, f. 1894 (bind I, s. 774). 
Styrmann Henrik August Andreassen, Åsen, f. 1879, og hustru Kristiane Helvine, f. Mathisen, f. 1880 på Åsen (gifte 1904), og barna: 1. Arman Kristoffer, f. 1905 på Feskjær. 2. Kjeld Henry, f. 1909. De bosatte seg i St. Rosa i California (bind I, s. 990). 
Sjømannsdatter Ingeborg Marie Bang, Husvik, f. 1892. 
Skipsførerdatter Karen Olene (Olava) Mathea Kaspersen, Valløy, f. 1893 på Husvik. 
Skomakerdatter Inga Kathrine Nilsen, Lasken i Slagen, f. 1893 på Presterød. 
Maskinisthustru Ingeborg Cicilie Jørgensen, f. Olsen, Husvik, f. 1882 på Valløy. Hun reiste til New Foundland. 
Gårdbrukersønn Morten Ludvig Lorentsen, Søndre Ilebrekke, f. 1894 (bind I, s. 741) . 

1914 
Gartnerbarn Gunvor Widebæk Lund, Jarlsberg, f. 1899, broren Einar, f. 1902, og søsteren Kristine, f. 1908 på Jarlsberg. 
Husmannsdatter Gunda Kristiansdatter Kjærnes, f. 1898 (bind I, s. 420) . 
Sjømannsdatter Sigrid Erika Johansen, Hogsnes, f. 1897. 
Skipsførerdatter Olga Susanne Kristiansen, Jordfallet, f. 1891. 
Byggmesterbarn Elliot Herman Olsen, f. 1907 på Skjerpe, og søsteren Inga Eleonor, f. 1907. Se nedenfor. 
Fyrbøterdatter Helga Gunvor Mathilde Hansen, Råel, f. 1899. 
Arbeidersønn Torger Sjøstedt, f. 1898 på Nes. 
Matrosdatter Dagny Signora Hansen, Eik, f. 1894. 
Maskinistdatter Helga Marianne Andreassen, Basberg, f. 1892. 
Kone Petra Nilsen, Husvik, f. 1871, og datteren Elisabet, f. 1910. 

1915 
Gårdbrukerdatter Karoline Iversen Fadum, f. 1896 på Søndre Fadum (bind I, s. 112). 
Landhandlerdatter Else Amalie Hem, f. 1897 på Barkåker. 
Maskinisthustru Selma Josefine Gustavsen, f. Helland, Husvik, f. 1877 på Husvik. (Hun var i 1898 blitt gift med former Johan Gustav Gustavsen, f. 1870 i Sverige). Barn: 1. Signe Gerda, f. 1899 på Husvik. 2. Johan Helland, f. 1901. 3. Alf Gullik, f. 1903 på Valløy 4. Charles William, f. 1913. 
Stuertdatter Gjertine Gjertsen, Roberg, f. 1879 på Stusrød. 
Gårdbruker Jørgen Kristensen Skjolden, Østre Rom, f. 1857, og hustru Mathilde Marie Olsdatter, Strandenga, f. 1862 (gifte 1883), og barna: Anna Mathea, f. 1900, Otto, f. 1902, og Nelly, f. 1905. To andre barn dro over i 1913 (bind I, s. 815 og 866). 
Thora Sakarine Ek, f. 1890. 
Lekterførerdatter Judith Elvina Olsen, Husøy, f. 1898, søsteren Lolly Othilie, f. 1901, og broren Rolf, f. 1904. 
Hvalskyttersønn Georg Henry Pedersen, Nordre Basberg, f. 1898 (bind I, s. 725). 
Anna Kristine Olsen, Sletten, f. 1887. 
Helga Josefine Jørgensen, f. 1891 på Nordre Basberg. Hun ble gift med Hans Hasle fra Rygge (bind I, s. 723 ) . 

1916 
Asta Magdalena Kjønnerød, f. 1894. 
Sjømannsdatter Anna Benedikte Andersen, Eik, f. 1890 på Eik, og søsteren Edith Therese, f. 1896. 
Hanna Kristine Skotte, f. 1890 på Rørås (bind I, s. 526). 
Justine Johansen, f. 1896. 
Fru Anna Sofie Larsen, Søndre Basberg, f. 1872 på Valløy, og barna: Anna Pauline, f. 1897 på Valløy. Thordis Verena, f. 1905 på Valløy. Walter Anton, f. 1909 på Basberg. Datteren Petra Leonore, f. 1899 på Valløy, dro over i 1915. De bosatte seg i Brooklyn. Sjømann Laurits Larsen vendte etter noen år tilbake og døde på Basberg i 1942 (bind I, s. 710). 

1917 
Sjømannshustru Anne Kathrine Samuelsen, Husøy, f. 1871 (hun var  gift med Johan Alfred Samuelsen, f. 1865), og barna: 1. Haldis, f. 1902 på Husøy. 2. August Bredo, f. 1909. 
Gunvor Elise Hansen, f. 1890 på Auli (bind I, s. 395). 

     Her slutter kirkebøkenes opplysninger over inn- og utflyttede ved at folkeregister ble tatt i bruk. 
     I de siste 15 år er det i kirkebøkene innført utflytningsattest for en del sjømenn uten at nytt oppholdssted kunne oppgis. 

Til Sør-Amerika. 

1906 
Matrossønn Hans Kristian Hermansen, f. 1862 på Åleborgen. Han reiste til Tocopilla i Chile. 

     1877 Hans Anton Olsen, Gullerød, f. 1846. Han ble gift med Anna Kristensen. De døde begge i England (bind I, s. 619). 
     1893 Sjømann Hans Arnt Johansen, f. 1856 på Undrum, og hustru Frantsine Petrine Pedersdatter, f. 1858 i Tønsberg. (De ble gifte i 1879.)  Barn: 1. Olga Lovise, f. 1880 på Tveiten. 2. Hans Johan, f. 1881.  3. Haralda Frantsine, f. 1885. 4. Agnes Klerese, f. 1892. De bodde en tid på Tveiten, men utvandret til Sunderland i England, og bodde i Middlesbrough (bind I, s. 35). 

     1877 Sjømann Anders Jensen, Jordfallet i Slagen, f. 1860. Han reiste til Warrnambol i Victoria. 
     1885 Matros Paul Andersen, Eik, og hustru Elida Gustava, f. Svendsen. Barn: 1. Marie Elisabet, f. 1874 på Eik. 2. Anna Margrete, f. 1876 på Eik. 
     1887 Sjømann Anders Kristiansen, f. 1863. 
     1900 Gårdbrukersønn Karl Severin Mathiassen, f. 1864 på Brekke i Slagen (bind I, s. 762). Han utvandret til Australia muligens før 1900, men nøyaktig årstall er ikke angitt i kirkeboken. 
     Her kan vi føye til navn på andre personer fra bygda som vi vet er  reist til denne fjerne verdensdel: 
     Anders Jørgensen, Søndre Bø, f. 1847 på Rønningen under Presterød og broren Nils Jørgen, f. 1864 på Tolvsrød (bind I, s. 786). 
      Gerhard Anton Gulliksen, Skotte, f. 1849, oppholdt seg i 1888 Australia (bind I, s. 525). 
     Karl Hansen Li, f. 1865, sjømann (bind I, s. 29 7) . 
     Johan Lauritsen, Søndre Låne, f. 1869, d. ved et ulykkestilfelle 1897. Han var farmer og fårehyrde. Han etterlot seg kone og to barn (bind I, s. 181). 
     Hans Karinius Kristoffersen, Huseklepp, f. 1870. Han døde av tyfus i 1895 (bind I, s. 553). 
     Rikard Mathiassen, Øvre Grette, f. 1873, reiste 19 år gammel til Australia (bind I, s. 168). 
     Erik Hansen fra Valløy reiste i 1927, 22 år gammel, til Australia. Han slo seg ned i Hobart på Tasmania. Der har han i den lengste del av tiden vært ansatt ved en fabrikk. Sommeren 1957 var han en tur hjemme på besøk. Han er gift med en australsk dame. (Vestfold Arbeiderblad 26. august 1957.) 

     De fleste utvandrede fra bygda slo seg ned i byene og fikk arbeid vesentlig som håndverkere eller sjømenn. Kvinnene fikk husposter eller ble sydamer, og giftet seg gjerne etter en tid. Noen få dro også ut på landet og ble farmere. Kontakten med hjembygda og hjemlandet ble en tid opprettholdt ved brev til den nærmeste familie, men etter hvert kom bygda og landet på avstand og brevene ble sjeldnere. I 1925 ble ”Vestfoldlaget i Amerika” stiftet i Minneapolis, men fire år senere var visstnok bare ett av lagets medlemmer fra vår bygd, nemlig pastor Fadum. (Vestfoldlaget i Canada ble visstnok også stiftet i 1920-årene, men det har ikke vært mulig å komme i forbindelse med dette laget.). 
     Om de mange hundre som i årenes løp er utvandret fra bygda er det ikke meget å fortelle. Hjemme er det ikke mange opplysninger å få, og skriftlige henvendelser til folk i Amerika er ofte ikke blitt besvart. En notis i Nordisk Tidende i begynnelsen av 1946 har heller ikke resultert i noe. Men i den rikholdige litteratur om nordmenn i utlandet finner vi opplysninger om noen få personer. Fra disse og andre kilder kan vi gi følgende opplysninger om noen få av de utvandrede fra bygda, som har gjort seg bemerket, hver på sitt område. Det er sikkert også mange andre det kunne fortelles noe om, men vi kjenner intet til dem.) 
     Dr. Jens Lindahl Walløe var født i 1836 på Teigen i Søndre Slagen  (sønn av skipsreder Hans Walløe, bind I, s. 1157). Han ble student fra Drammens lærde skole i 1855 og tok medisinsk eksamen i 1862. Walløe nedsatte seg som privatlege i Grue i Solør, men utvandret i juli 1866 til Amerika, hvor han den første tid virket i Chicago. Høsten 1867 flyttet han til Coon Prairie i Vernon County, Wisconsin, og virket der som lege og apoteker til sin død i 1881. I et brev hjem til broren, skipskaptein Ludvig Walløe, i slutten av september 1869, forteller dr. Walløe litt om sine arbeidsforhold i Amerika (brevet er utlånt av ingeniør Lars Dahl Riddervold i Oslo). Walløe skriver at det gikk ham så dårlig at han hadde liten lyst til å skrive hjem så ofte som ønskelig. Hele pengebeholdningen hans var 15 dollar, og innen nyttår skulle han ut med 1000 dl., og enda ble han skyldig 900 dl. på farmen sin. Han hadde 1200 dl. til gode på sin praksis på prærien, men da farmerne besto av husmenn og innerster hjemmefra som selv var i stor pengeforlegenhet, og prisene på korn var dårlige, hadde han liten utsikt til å få inn det han hadde til gode. Walløe hadde to hester (tidligere tre), men den ene kjørte tjenestegutten i hjel på en byreise dagen før brevet ble skrevet. Åtte dager tidligere var Walløe blitt budt 175 dl. for hesten. Til vinteren hadde han tenkt å klare seg med den ene hesten og uten tjenestegutt. Han mente at han ville få god tid til å stelle selv, ”da jeg har svoret paa, at jeg ikke reiser mere i Praxis uden Pengene først ligger paa Bordet. Hvad kan det nytte som hidtil at reise hele Dagen paa Kredit og tage Hilsen [Helsen]af sig for Intet. Nei, det faaer gaa som det kan, det gjør jeg ikke mere.” - - Walløe fortsetter: ”Som Du hører har jeg en liden Farm, den er da ikke saa liden efter norske Forholde (160 Maal omtrent), men efter amerikanske Forholde er det en Ubetydelighed. Jeg har ikke betalt mere end omtrent 300 paa den; skylder endnu omtrent 1200 paa den - desuden tiltrenger den mange Paakostninger for at blive folkelig; men her er meget frugtbar Jordbund, saa det vilde lønne sig godt, naar Arbeidet ikke faldt saa dyrt og jeg selv havde Tid til at være med. Havde jeg før vist, hvad jeg ved nu, saa skulde jeg givet Farming her en god Dag og gaaet til de nye Settlementer, hvor Jorden koster saa godt som Intet og der begyndt paa en stor Farm; men nu har jeg lagt mine faa Center i denne lille Eiendom og faaer stoppe her indtil jeg faaer ordnet mig - dog er det ikke umulig,  at Du om en Tid faaer høre jeg er kommen helt Vest blandt Indians eller andet lignende pent Selskap. Det eneste som gjør, at jeg ikke kan indlade mig paa altfor eventyrlige Udflugter er at jeg har Kone og Barn, eller skulde jeg nok forsøge endnu; men en Familiefader kan ikke sætte Alt paa et Kort, men maa tænke paa den Dag imorgen.” 
     Walløe klaget over liten atspredelse på prærien. Han hadde ikke omgang med andre familier enn prestens, men der kunne han ikke være stadig, skjønt det var en gjestfri familie (antagelig pastor A. C. Preus, som virket der fra 1862 til 1872). Walløe forteller at det på den tid var meget sykdom blant folk, og det hersket en ondartet nervefeber. Walløe slutter sitt lange brev med ønsket om at hans barn kunne reise til Norge; ”thi Amerika er et fordærvet Land. Alt er her Humbug, og Humbug frembringer ingen bra Mennesker.” 

     Walløes pessimisme må man se på bakgrunn av hans økonomiske stilling. Vi får ellers et godt inntrykk av en leges vanskeligheter i Amerika på den tid av en notis i Morgenbladet for 22. mai 1874, hvor det fra norsk-amerikanske aviser er gjengitt følgende: 
     ”De norske Læger, der praktisere over i Amerika, bleve i Begyndelsen - skriver Minnesotabladet ”Budstikken” - slet ikke modtagne med den Tillid af deres Landsmænd, som man skulde have ventet, naar man tog Hensyn til den Maade, hvorpaa de havde bestaaet sin Examen hjemme, og de Vidnesbyrd for Dygtighed og Hæderlighed, de bragte med sig.” Det var en almindelig Mening blandt en stor Del af vore Landsmænd, at de kunde være dygtige nok med Hensyn til norske Sygdomme, men at de ikke skjønte sig paa de amerikanske Sygdomme. Denne Mistillid gik især ud over D'Hrr. Walløe og Høegh, der kom hertil flere Aar før de andre Læger og derfor havde den haardeste Kamp at bestaa med denne ugrundede Mistillid. Dr. Walløe, der efter en kort Tid at have praktiseret i Chicago, nedsatte sig i de norske Settlementer paa Coon Prairi, gjorde sig snart der saa bekjendt, at han overvandt denne Mistillid, men paa Grund af, at han havde bosat sig paa Landet og derfor blev mindre bekjendt udenfor sin Virkekreds der, bidrog han udenfor samme ikke meget til at hæve denne Mistillid. - - -” 
     Walløe var gift to ganger: 1. Med sin brordatter Mathilde Marie Walløe, f. 1840 i Tønsberg, d. 1865 i Grue. 2. 1866 med Fredrikke Franck, f. 1843 i Grue, d. 1910 i Chicago (datter av Fredrik August Franck og hustru Olea, f. Kornstad). Fire barn i annet ekteskap: 1. Helene Walløe, f. ca. 1867, g. m. professor i kjemi, Wold. 2. Olga, f. ca. 1869. 3. Hanna (tvilling). 4. Lucie (Lena), g. m. dr. A. Cory. - En bror av dr. Walløe, skipskaptein Herman Anthon Walløe, f. 1830, bodde i Chicago, hvor han døde i 1899. 
     Kilder: Hjalmar R. Holand, Coon Prairie, Minneapolis 1927, s. 224, Coon Valley, Minneapolis 1928, s. 157-58, F. C. Kiær, Norges Læger i det nittende Aarhundrede, II, Chr.a 1890, s. 482-83. 

     Dr. Tønnes Anton Thams var født i 1848 på Øvre Lensberg i Sem (sønn av brukseier Johan Ludvig Thams, bind I, s. 185). Han ble cand. med. i 1873 og praktiserte som lege på Toten og i Ringsaker fra 1873 til han i 1884 utvandret til Amerika. Der var han først lege i Minneapolis, senere i Fargo i Nord-Dakota, hvor han døde i 1912. Thams var en av stifterne av den norske kunstforening i Minneapolis. Gift: 1. 1875 med Augusta Marie Hansen (Jusasen?), f. 1854 i Vestre Toten. 2. i Fargo. Fire barn, (3 og 1). - (Studenterne fra 1866, Kr.a 1916, s. 98, F. C. Kiær, Norges Leger i det nittende Aarhundrede, II, Chr. a 1890, s. 413-14.) 
      En tredje lege i Amerika som hadde sin rot i bygda var Hans Glad Ager, f. 1814 (sønn av oberstløytnant Hans Glad Ager fra Aker i Sem, bind I, s. 241). Han ble student i 1833. Vi vet ellers intet mer om ham enn at han skal være død som lege i Amerika. I den norsk-amerikanske litteratur har han dog ikke etterlatt seg noe spor. 
     Rudolf Ferdinand Wesmann var f. 1845 i Åsgårdstrand (sønn av skipsreder Johan Wesmann, se bind I, s. 925 og 918 om Nordre Teigen og Storestang ved Åsgårdstrand). Han døde ugift i 1892 i Honolulu på Hawaii, hvor han hadde vært i 12 år. 
     Styrmann Kristian Mathisen (Hogsnes), Smørberg, f. 1838, og broren Petter Laurits, f. 1840 (bind I, s. 310 og 314) reiste i begynnelsen av 1870-årene til Chicago. Om sommeren seilte de på de store sjøer. Eier og fører av skipet var en amerikaner med fornavnet Jack. Mens skipet lå i opplag om vinteren tok både fører og mannskap land oppe i de store skoger et stykke fra byen og hogg tømmer (in the pinery). De bygde seg en hytte i nærheten av jernbanen. Hytta ble oppført av rått tømmer og var på enkelte steder så glisen at snøen føk inn. Køyer, krakker, et bord og en stor ovn var deres innbo. Jack reiste inn til byen med tømmeret og hadde med proviant tilbake. I skogen var det overflod av vilt og de levde derfor godt. De skiftet på å gjøre kjøkkentjeneste hver sin uke. Naboene deres var både indianere og negre. Kristian var en stor barnevenn, og i ledige stunder samlet han om seg de barn som bodde i nærheten og lærte dem å lese og skrive. Blant erindringene fra Amerika, som han hadde med seg hjem, var også en ABC på engelsk. Kristian Mathisen var med på dette sjømanns- og tømmerhoggerarbeid i fem år. Broren Petter Laurits giftet seg med en dame fra Kongsberg og bosatte seg i Amerika. (Meddelt av Kristian Mathisens datter, fru Kristiane Knudsen, Hogsnes.) 
     Elvine (Elefine) Bredine Bang var født i 1854 på Jordfallet under Åsen i Slagen (datter av skipper Hans Jørgen Bang, bind I, s. 1173). Hun oppholdt seg en tid i Tønsberg, senere i Kristiania. 29. januar 1882 ble hun gift i Trefoldighetskirken i Kristiania med Ole Andreas Olsen Monge, og tre dager senere reiste de til Amerika, hvor de bosatte seg i St. Paul, Minnesota. Elvine Monge døde i 1937 hos sin datter Mrs. J. Olaf Edwards, 266 King Street, St. Paul. Hun etterlot seg mann, fire barn og tolv barnebarn (dødsannonse i Tønsbergs Blad 16. februar 1937). 
     Fra Nedre Råel dro tre brødre over til Amerika (bind I, s. 1151). Peder Stixrud (f. 1854 på Store Amlien, Vestre Toten) og Martinius Stixrud (f. 1857 på Toten) gikk begge på Maribogatens skole i Kristiania. Peder gikk senere på en aftenskole og hadde arbeid på et verksted. Han aktet å utdanne seg som ingeniør og reiste derfor til Frankenberg i Tyskland, men den skole han søkte der ble nedlagt. Peder kom tilbake til Kristiania og ble reserveløytnant. Etter en tid dro han over til Amerika og døde der noen få år etter 1900. - Martinius Stixrud gikk i fem år på skole i Gøteborg og ble utdannet til ingeniør. Året etter eksamen der reiste han til Aachen, hvor han tok eksamen i vann-, vei- og brubygging. Etter endt utdannelse dro også han over til Amerika. Om lag 1891 ble Martinius Stixrud utnevnt til statsingeniør i King County, Washington. Han anla med stor dyktighet det store havneanlegg i Seattle. Men også hans liv ble kort. Han døde i 1901. 
     En yngre bror, Johan Engebret Stixrud (f. 1859 på Toten), var også en tid bosatt i Seattle. Han drev derfra en hvalfangstforretning på Stillehavskysten. Etter noen år reiste han tilbake til Norge og døde på Råel i 1912. (Martin Ulvestad, Nordmændene i Amerika, deres Historie og Rekord I, Minneapolis 1907, s. 417, II, Minneapolis 1913, s. 933, Ludv. Saxe, Nordmænd jorden rundt, Kr.a 1914, s. 384. Opplysninger er også meddelt av Thv. Halvorsen, Fagervik.) 
     Kjølius Gustav Johansen var født i 1860 på Kaltvet i Slagen (bind I, s. 875). Han ble sjømann og bosatte seg senere i Amerika, hvor han arbeidet seg opp til å bli en velstående mann. 
     Harald Bull var født i 1862 på Aker i Sem (sønn av skipsreder Carl Emil Bull, bind I, s. 282). Han ble student i 1882 og var senere en kort tid ansatt i arbeidsdepartementet, men utvandret til Mexico, senere til Buenos Aires, hvor han døde i 1935. (Studenterne fra 1882, Kr.a 1907, s. 65.) 
     Ole Pedersen, f. 1834 på Nordre Ås (bind I, s. 98), ble foreldreløs da han var syv år gammel, men fortsatte å bo på Ås. Etter konfirmasjonen fikk han post som visergutt i en forretning i Horten. Der ble han i åtte år og avanserte til betjent. Deretter fikk han post som fullmektig i Soots utskiftningsforretning i Østfold. Han giftet seg med Inger Marie Torstensdatter (f. Husbøen i Øymark). Hun hadde post som husjomfru hos Soot. Nå flyttet Ole med sin kone til Tønsberg og begynte forretning der, men flyttet snart til Kristiania og fortsatte som forretningsmann. De fikk ni barn, som alle nådde langt. Av dem nevner vi: Godfred, f. 1861 på Hogsnes, se nedenfor. Oscar, f. 1862 i Tønsberg, han tok navnet Egeberg, ble journalist og døde i New York i 1895 av lungebetennelse. 
Ole Pedersen utvandret med sin familie til Amerika i 1880. Han døde i 1893. Inger Marie døde i 1929, 89 år gammel. 
     Godfred Pedersen fikk sin utdannelse i Kristiania. Et par år etter at han kom til Amerika fikk han post i American Express Co., 65 Broadway, N. Y. City. I dette firma hadde han i over 30 år en betydelig og innflytelsesrik stilling som firmaets customhouse broker. Ved sin død i Brooklyn i 1912 var han sjef for den europeiske avdeling. Pedersen var meget språkmektig. Utenom engelsk talte han tysk og fransk. Hans spesialitet var tollkunnskap. På dette område var han en anerkjent autoritet. I sitt firma ble han nesten betraktet som uunnværlig. Pedersen ga ut et lite verk om tollsatser. Det ble meget nyttet av folk i faget. Pedersen hadde meget sterke norske interesser. I årenes løp skaffet han mange unge landsmenn noe å bestille. På sitt kontor i New York hadde han et fotografi av den gamle stua på Hogsnes, hvor han var født. 
     I forbindelse med verdensutstillingen i Chicago i 1893 nedla Pedersen seg store fortjenester for Norge. I den anledning er det nevnt at han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, men dette medfører ikke riktighet. 
     Pedersen var g. m. en tysk dame (d. ca. 1928). De hadde en sønn: Arthur, som var ansatt som kjemiker ved Edisons Laboratorium. (Tønsbergs Blad 29. november 1912. Opplysninger er også meddelt av en søster av Godfred Pedersen og av fru Kristiane Knudsen, Bjelland.) 

     Fra Skjerpe på Narverød, også kalt Bobakken og Snippen, utvandret tre brødre: Hjalmar, Anton og Herman Olsen, som arbeidet seg godt fram i Amerika (bind I, s. 1123). De tok tidlig ut som sjømenn, men gikk snart i land i New York og fikk arbeid som tømmermenn og snekkere, et håndverk de hadde lært en del av hos faren som var tømmermann. De var sterke og flinke arbeidere og var alltid i virksomhet. Det var ikke mange som kunne holde følge med dem, men så gjorde de også alltid sitt til at de ble de flinkeste der de arbeidet. 
     Arnt Hjalmar Olsen var født i 1859 på Råel. Han ble gift med en dame, som visstnok var fra Farsund. Barn: Laurence og Herbert. Den siste var en tid ansatt i en bank i Persia, omkom som løytnant ved krigsforlis under den andre verdenskrig. Hjalmar Olsen var religiøst interessert og reiste en tid og solgte bibler. 
     Anton Laurits Olsen var født i 1865 på Skjerpe. Hans kone het Sophie og hadde visstnok bodd på ”Kulerød” i nærheten av Presterød skole. Fem barn: Peter, Nellie, Mabel, Lillie og Ethel.  - Anton bodde privat i 96 eller 97 Fox Street. Etter hans død flyttet Sophie opp til Vyse Avenue, hvor hun eide et hus. Senere kjøpte hun to murhus like i nærheten av svogeren Herman. Hun hadde også en del tomter som Anton hadde kjøpt, og satt således i meget gode kår. 
     Ole Herman Olsen var født i 1869 på Skjerpe. Han var den betydeligste av de tre brødre. Hans eldste datter har gitt en hel del opplysninger om farens virke. Herman Olsen gikk til sjøs så snart han var ferdig med folkeskolen og konfirmert. 17 år gammel forlot han sjøen og begynte som læregutt hos en bygningsentreprenør i New York City. 24 år gammel begynte han sin egen forretning. Han bygde først privatboliger. Tre år senere tok han sin bror Anton som kompanjong og gikk over til å bygge større bygninger som leiegårder, forretnings- og kontorbygninger og ”loft buildings”. I 1906 hadde Herman Olsen ervervet seg en ganske betydelig formue og fikk lyst til å ta seg en ferie. Han tok sin familie med på en tur hjem til Norge. Besøket var tenkt å skulle vare i seks måneder, men det kom til å vare i fire år. De bodde da på Skjerpe, hvor bygningene ble modernisert og det ble kjøpt til mer jord og skog. Mens Herman var hjemme i Norge kom det melding fra Amerika om at broren og kompanjongen Anton var død plutselig. Dette gikk sterkt inn på Herman. 

     Mellom de to brødre hadde det vært et sjeldent godt forhold. Herman hadde liten lyst til å reise tilbake å fortsette forretningen når broren var falt fra, men han hadde så store interesser å ivareta i Amerika at han måtte reise over igjen. Og så fortsatte han sin byggevirksomhet.  Firmanavnet hans var Nelso Building Company Inc. (det første ord inneholder de samme bokstaver som i Olsen). 
     Herman Olsen ble gift i 1897 med Inga Marie Pedersen, f. 1876 på Røren (bind I, s. 1095), d. 1935. Fire barn: 1. Mildred, f, ca. 1898, g. m. advokat Franklin P. Ferguson, New York. 2. Oliver, f. ca. 1901; han fortsatte farens forretning. 3. Elliot Herman (tvilling), f. 1907 på Skjerpe, død i 1948 av malaria, som han hadde pådratt seg i Burma under den andre verdenskrig. 4. Inga Elenor, f. 1907. 
     Av større byggverk i Herman Olsens annen periode i Amerika nevner vi: I 1911 en stål ”loft building” i 252 - 54 -56 - 58 West 29th Street, N. W. City. Her sto det tidligere tre gamle hus. Det nye hus hadde sju etasjer. Det var bare ett rom i hver etasje, med side- og endevegger og pilarer til å støtte opp den neste etasje. Leieren fikk selv lov til å innrede sin etasje som han hadde behov for, f. eks. til forretning, kontor eller verksted. Bygningen var ganske bred. Den hadde de nevnte fire nummer til gata. Med denne bygning førte Jørgen H. Roberg tilsyn fra 1911 til 1916 (bind I, s. 830). Roberg kom til New York i 1894 og fikk arbeid hos Herman og Anton Olsen i 1896. Han har også gitt opplysninger om disse tre brødres virksomhet i Amerika. 
     Senere bygde Olsen en lignende bygning i 17th Street, private trehus, store leiegårder av mur på ”the upper Westside”. Deretter en stor leiegård i Heath Avenue, som han har beholdt i flere år. I East, 50t.h Street oppførte han en restaurantbygning for Howard Johnson.  - Ved større byggearbeider beskjeftiget Herman Olsen opptil 100 mann. 
     Familien bodde en tid på Southern Boulevard. I 1911 bygde Olsen et nytt og vakkert hjem for seg og sin familie på 1558 Crotona Part East N. W. Senere bygde han et hus i Riverdale, N. Y. Der bodde familien til fru Olsen døde i 1935. Olsen flyttet da til en mindre bolig i Fieldstone, og bodde der til han døde i 1940. 
     Lars Lauritsen, f. 1866 på Søndre Låne i Sem (bind 1, s. 181), d. 1903. Var gift og bosatt i Portland, Oregon, hvor han var hotelleier. 
     Jørgen Olaf Andersen, f. 1870 i Børønningen i Slagen (bind I, s. 799) er sikkert den mann fra bygda som har gjort det best som farmer i Amerika. Til bruk for bygdeboka har han gitt en del opplysninger om sitt liv og virke. 
     Våren 1886 tok han hyre med et seilskip som lå i Arendal, og for to turer med dette til Quebec i Canada med tømmer. Han for til sjøs i sju år. Den siste båt fra Norge han for med var det store dampskip ”Tellus”, visstnok av Tønsberg. Etter å ha fart med denne båt i ni måneder, inntraff det en gasseksplosjon ombord mens båten lå i havn i Cardiff. Eksplosjonen resulterte i at Andersen måtte legges inn på et sykehus i Wales, og der lå han i sju uker. Deretter tok han hyre med et engelsk skip som skulle til vestkysten av Amerika. Fra Victoria på Vancouver fortsatte båten til Bellingham i staten Washington for å laste tømmer for Honolulu. Andersen fikk da lyst til å prøve sin lykke på landjorden og rømte fra båten og seks måneders hyre. Dette var i 1893. Andersen var da 23 år gammel. Han fikk straks arbeid i en kullmine. I sju år holdt han ut med dette gruvearbeid, men i lengden falt arbeidet under jorden tungt for en mann som alltid hadde vært vant til lys og frisk luft. 
     Andersen ektet i august 1896 Hilda Lind fra Skåne i Sverige, f. 1870, d. 1944. Barn: 1. Anna Josephine, f. 1897, g. m. George Elliot, Seattle. 2. Norman Dervey, f. 1898, g. m. Therese Mathew. 3. Victor Harold, f. 1900, g. m. Naomi Payne. 

     I 1898 kjøpte Andersen sitt første stykke udyrket land for 1800 dollar. Det lå i Sumas i Whatcom County i staten Washington. Jordstykket var på ca. 90 acres (1 acre - ca. 4 mål) og dannet den første begynnelsen til den senere store farm. I 1900 sluttet Andersen med gruvearbeidet og flyttet ut til farmen, hvor han satte opp hus og tok til å rydde jorden, men alt i 1902 mistet familien huset og alt innbo ved en brann. Da intet var brannforsikret sto familien nå på bar bakke, men ved felles hjelp fikk de ført opp nye hus, og fortsatte arbeidet med jorden. Snart kunne også barna hjelpe til. Ved iherdig arbeid klarte de etter hvert å legge penger til side og kjøpe mere land så farmen i 1938 var på 340 acres. I 1945 var den på over 400 acres. Farmen ligger midt ute på et flatt, fint land med en stor skogkledt ås i bakgrunnen, og bærer navnet Hillview Farm. Til byen Bellingham er det 24 miles, og fra Bellingham til Seattle 92 miles. I 1924 åpnet Andersen egen forretning for melkesalg i Bellingham. Til å frakte melken fra farmen til byen og videre til kundene i byen ble brukt to store lastebiler og to mindre biler. På ti dager betalte Andersen ut 9750 dollar for maskineri, melkeflasker, butikkutstyr og biler. I månedene mars-juni 1937 ble en ny stor meieribygning med butikk oppført av betong. Den fikk navnet Hillview Dairy. Den nye bygning med maskineri kom på over 50 000 dollar. I forretningen selges engros, og i detalj melk, fløte, smør, ost, iskrem og egg. Dessuten serveres det også kaffe, brus, kaker og alle sorter finere iskrem. En prektig privatbolig ligger i villastrøket i Bellingham. 

     På farmen er det mange og store hus. Det er fryseanlegg for avkjøling av melken m. v. Et stort kjelehus produserer varmt vann til farmen og damp til et reservelysanlegg. Driften er helt mekanisert. I 1938 var besetningen på 4 hester, 125 kuer, 5 ungdyr, noen svin og høns, vesentlig til egen husholdning.  Eiendommen er den største melkefarm i distriktet. Den bestyres av den yngste sønn, som har 5-7 mann til hjelp. Da det nye meieri kom i drift i juni 1937 var 25 menn og kvinner beskjeftiget ved hele bedriften. Den eldste sønn bestyrte meieriet, men sjefen for det hele var fremdeles Jørgen O. Andersen. I 1945 hadde Andersen ni lastebiler til melkeleveringen og tre biler til privat bruk. Siden Andersen reiste hjemmefra siste gang i 1893 var han bare hjemme på besøk en gang. Det var i 1932. En bror Thomas Andersen (f. 1877 i Børønningen) er også farmer. Han bor på samme kant av landet, men visstnok et godt stykke fra Bellingham. 
     I august 1934 lå skipsfører Olav B. Hansen fra Åsgårdstrand med båten sin i Seattle og ventet på en fruktladning som enda ikke var moden. En dag kom Andersen ned på kaien og kom i snakk med Hansen. De pratet meget gemyttlig sammen og det endte med at Hansen ble invitert hjem til Andersen. Etter en tur dit ut den følgende søndag, skrev Hansen et brev hjem til gårdbruker Harald Aasen på Store Stang og fortalte om sitt besøk hos Andersen og ga en god skildring av hans store bedrift. Han sendte også med noen fotografier han hadde tatt på turen. 

     Jørgen Andersen giftet seg på ny i 1948. Hans annen kone het  Martha. Begge omkom ved kullosforgiftning i 1955 i sitt hjem i Alderwood Avenue i Whatcom, han 85 og hun 63 år gammel. Andersen hadde satt i gang motoren i sin bil i garasjen i kjelleretasjen og sovnet fra den i en stol i etasjen over. Fru Andersen ble funnet død i sin seng. (Vestfold Arbeiderblad, 31. mars 1955.) 

     Karl Knutsen, f. 1871 på Søndre Hassum i Slagen (bind I, s. 756), hadde en ”Saloon” (restaurant) i Brooklyn. Han var g. m. Mathea Johannessen Karlsvik, f. 1869 (bind I, s. 1003). Etter Knutsens død giftet enken seg med Søren Jørgensen fra Vestre Roberg, f. 1882 (bind I, s. 829). Han hadde vært sjømann i noen år, og gikk i land i New York en gang mellom 1905-10. Der arbeidet han først en tid som tømmermann hos brødrene Olsen, men kom senere til Karl Knutsen som bartender (kelner). Søren Jørgensen har vært et meget aktivt medlem av Nordmændenes Sang-forening i Brooklyn. (Meddelt av Jørgen H. Roberg.) 
     Pastor Julius Iversen Fadum, f. 1871 på Søndre Fadum i Sem (bind I, s. 112), utvandret i 1892 til Amerika og arbeidet i fire år som snekker i  Brooklyn. I de følgende sju år (1895-1902) studerte han ved Augsburg  Seminary i Minneapolis, og tok teologisk eksamen i 1902. Deretter var  Fadum prest i Bayfield, Wisconsin, i tre år. De følgende 18 år (1905-23)  i Virginia, Minnesota. Senere har Fadum bodd i Cook, Minnesota, hvor han har betjent fire menigheter, som var en del av kallet han betjente fra Virginia. Pastor Fadum er visstnok det eneste medlem av Vestfoldlaget i Amerika fra vår bygd. Han var en tid lagets formann. 
     Ektet 1903 Andeline Anderson fra Clarkfield, Minnesota. Fire barn: 1. Angelet Camilla, var i 1929 organist i kallets kirker og underviste i piano. 3. Julius Melankton, gikk i 1929 på høyskolen i Cook. 4. Frances Virginia. (Martin Ulvestad, Nordmændene i Amerika, deres Historie og Rekord I, Minneapolis 1907, s. 741. Norsk lutherske prester i Amerika 1843-1913, Samlet af Pastor O. M. Norlie, Minneapolis, Minn. 1914, s. 389, Annen utgave, Minneapolis 1915, s. 610) . Vestfoldlagets aarbok nr. 1, 1929, s. 23.) 
     Pastor Johan Kristian Krogh, f. 1888 i Basbergrønningen i Slagen (bind I, s. 712), utvandret til Amerika i 1907 og kom straks inn på Valparaiso University. Han fortsatte i 1909 ved St. Olaf College og avsluttet sitt studium ved United Church Seminary i årene 1911-14. Krogh tok teologisk eksamen i 1914 og ble s. å. ordinert til prest i Clermont, Ia. I 1915 reiste han til Madagaskar, hvor han var misjonær i en rekke år. Pastor Krogh bodde senere i Port Arthur, Ontario, Canada. - Ektet 1914 Ida Enger fra Minnesota, hvis foreldre hadde utvandret fra Trøndelag. (Norsk lutherske prester i Amerika 1843-1915, samlet af Pastor O. M. Norlie, Minneapolis 1915, s. 568 og 610.) 
     Lærerinne og organist Caroline Annette Eek er f. 1880 på Lørte eller Eik i Slagen og er datter av stuert Andreas (Andrew) Larsen (Eek), f. 1845, og hustru Caroline Annette Petersdatter (Peterson), f. 1848. Hun utvandret til Amerika i 1883 sammen med sine foreldre og søsken, og fikk sin utdannelse ved en rekke høyskoler i årene 1894-1903: Pontiac, Ill., 1894-96, Muskegon, Mich., 1896-97, Jewell College, Iowa, 1897-98, American Conservatory, Chicago, 1901-02. Som lærerinne har hun virket på forskjellige steder siden 1900 og har også vært organist og kordirigent. I 1905 ektet hun N. J. Løhre. Hennes adresse var i 1924 Mayville, N. D., hvortil familien kom i 1918. (Olaf M. Norlie, School Calendar 1824-1924, Minneapolis 1924, s. 151.) 
    Fire av barna til Hans Johan Pedersen, Røren i Slagen (bind I, s. 1095) utvandret til Amerika. Den eldste sønn, Harald Pedersen, f. ca. 1877, drev en liten sølv- og gullvarefabrikk i 833 Penfield Street, Bronx, New York. Pedersen var gullsmed, og en kompanjong utførte kontorarbeidet. På fabrikken var ca. 5 mann i arbeid. Som spesialitet ble fremstilt armbånd. Harald Pedersen var g. m. Olefine Broberg fra Tønsberg, f. 1874. Tre barn: 1. Ruth, f. 1900. 2. Ebba, f. 1907. 3. Henri, f. 1909, arbeidet på fabrikken hos faren. Familien hadde eget landsted et stykke utenfor New York.  - Markus Pedersen var g. m. en dame ved navn Hildur fra Skåne. De er begge forlengst døde og har etterlatt seg to barn: Martha og George. - Inga Marie Pedersen, f. 1876, var g. m. byggmester Ole Herman Olsen (se foran). - Paula Sofie Pedersen, f. 1886, giftet seg i New York m. Nils Svendsen fra Rød i Slagen. De flyttet ut til Atlantic City. Begge er døde. 
 
 

     Hans Anton Hanssen (Johansen?), f. 1887 på Kjærnes (bind I, s. 421), er reisende montør for filmselskapet Paramount. Han er gift og bosatt i Los Angeles. 
     Av den yngre generasjon er vel Klaus (Clarence) Olsen fra Strandenga i Slagen, f. 1899 (bind I, s. 979), den som har gjort seg mest bemerket i den nye verden. Men opplysningene om ham skriver seg fra 1930, og det har ikke vært mulig å få dem supplert. 
     Klaus Olsen gikk til sjøs i sytten års alderen, men sjølivet fristet ham ikke lenge. Alt i 1916 gikk han i land i Amerika og slo seg ned som tømmermann, senere byggmester, og ble sjef for firmaet Olsen Development Co. Inc. Hans adresse var 162-06 76 Road, Flushing, Long Island, N. Y. Han var hjemme en tur i 1927. 
     En representant for Nordisk Tidende oppsøkte Olsen i 1930. Den artikkel han deretter skrev om ham er gjengitt i Tønsbergs Blad 12.  august 1930, under overskriften: ”Slagens-gutten som blev storbygger i Amerika. Kom over med 30 dollars i lommen, men opfører nu en hel liten by.” Vi gjengir artikkelen i sin helhet: 
     ”Nordisk Tidende”s repræsentant var kommet paa vildspor i Hempstead. Det er det samme med alle disse Long Island byerne, det er et virvar med gater og for det meste to navn paa hver gate: et nyt og et gammelt navn. 
- Kan De si mig, hvor Maplewood ave er? spurte vi en politibetjent. 
- Maplewood ave? Det var noget nyt. Nei, det kunde han da ikke i farten. 
- Hvem ser De efter? 
- Jeg ser efter mr. Olsen, i Olsen Development Co. 
- Hvorfor sa De ikke det med engang da? - Alle vet, hvor Olsen Development Co. er, men et gatenavn . . . . 
     - Og saa fandt vi da den berømte nordmand. 
     Olsen, som i sin tid utvandret fra Slagen, er en ung mand, selv om han har rukket mere end folk flest. Han bygger for øieblikket en ny liten by like utenfor bygrænsen i Hempstead. Femti hus skal op i løpet av de første maaneder. Ifjor bygget han en anden liten by paa over 50 bungalows. Alt som Olsen bygger sælges straks. 
- Hvad er grunden til at De sælger saa fort nu i disse daarlige tider? 
- At jeg og de, som arbeider med mig, kjender byggehaandverket ut og ind. Vi gjør vore indkjøp fordelaktig, har en ualmindelig praktisk grundplan og kan sælge virkelig gode hus billigere end alle andre rundt her. 
     Forresten - lægger Olsen til - tror jeg de fleste norske byggere kunde ha naad længer, om de var mer villige til at spekulere, ta en ”chanse”.  De fleste er altfor konservative. 
     Det er morsomt at lægge merke til, hvorledes hr. Olsen begyndte paa egne ben. Absolut utarmet kom han til Jamaika med akkurat 30 dollars i lommen. Det første han gjorde var at betale for en ukes kost og logi paa forskud. Saa hadde han 20 dollars igjen. Han kjøpte to tomter og betalte ned 10 dollars paa hver. Og saa begynte han at se sig om efter arbeide. Nogen maaneder senere solgte han sit første hus. Et hus han helt og holdent hadde bygget paa fristunder. 
     Olsen fik for en tid siden magasinet ”Building Age and National Builders” guldmedalje. Han var den eneste i Øststatene av tre tusen byggere, som fik denne anerkjendelse. Det var for at ha bygget det peneste og lettest sælgelige hus. Ialt har hr. Olsen bygget mellom 250 og 300 hus.” 
     Og siden 1930 har Olsen fortsatt sin store byggevirksomhet, men om denne kan vi intet fortelle. Han er gift med Astrid Sundstrøm. 
     Broren Ansgar O. Strandeng, f. 1909, ble sjømann. Han bosatte seg senere i Amerika og ble amerikansk borger. I september 1944 falt han under kampene i Italia. Han ble tildelt medaljen The Purple Heart, post mortem. 
     I 1929 reiste brødrene Thorvald og Christian Broen, Kjærnes i Sem, til Canada. De er f. henholdsvis 1901 og 1906 i Haugsbygd (bind I, s. 422). 
     De fikk seg farm ved Peace River i staten Alberta. Etter hvert skaffet de seg hver 1280 dekar, hvorav de 600 er oppdyrket. Den ene av brødrene Broen døde i 1951. En yngre bror, Birger Broen (f. 1909), reiste da over og overtok den avdøde brors farm. Han kom hjem på besøk i 1958. (Tønsbergs Blad 6. august 1958.)  

     Også i det fjerne østen har det levd folk fra vår bygd, men opplysningene om dem er sparsomme. 
     Skipsmegler Olaf Ragnvald Linnestad, f. 1877 på Jareteigen skole i Sem (sønn av lærer Martin Linnestad, senere lensmann i Strømm ved Svelvik, bind I, s. 548), oppholdt seg i mange år i Shanghai i China, hvor han var ansatt i firmaet Scott Harding Co. Ludv. Saxe forteller om ham i ”Nordmænd jorden rundt”, Kr.a 1914, s. 230: 
     ” - Men saa kommer Linnestad. - O. R. Linnestad fra Svelvik. Man kan kjende ham paa lang vei opi vognen, for han er et eneste bredt lysende smil fra solen staar op til han selv legger sig. - Jeg synes det er saa svinaktig morsomt at leve! sier Linnestad, og det morsomste er at han faar alle andre til at synes det samme. Den eneste gang han ikke likte sig var da han blev overfaldt av sjørøvere i det gule hav, men det vil han nødig fortelle om.” 
     Linnestad nevnes også i Nordmands-Forbundet, 4. årgang (1911), s. 408, og 14. årgang (1921), s. 425. Linnestad ble hårdt rammet av spanskesyken og reiste hjem til Norge i 1918. Han døde i Svelvik i 1920. 
     Kaptein Albert Petersen, f. 1878 på Husøy i Slagen (sønn av styrmann Hans Petersen, f. 1844, og hustru Inger Marie Sørensdatter, f. 1843), gikk til sjøs 15 år gammel. Han tok styrmannseksamen i 1899 og fikk skippersertifikat året etter. Så seilte han i mange år med Tønsbergbåter, for det meste på østen. I 1911 gikk kaptein Petersen i land i Bangkok i Siam (Thailand), hvor han ble ansatt som los ved Bangkok havnevesen. I 1914 ble han seniorlos. I 1935 ble det innført tvungen losplikt i Siam. Petersen gikk da over i den siamesiske stats tjeneste. 
     I forbindelse med kaptein Petersens 25 års jubileum som los i 1936 er han s. å. omtalt i Nordmands-Forbundet (29. årgang, s. 297) : ”Den 25. august 1936 kunde kaptein Albert Petersen se tilbake på 25 års virksomhet som los i Bangkok. Det er sikkert ingen norsk sjøfarende i det fjerne østen eller folk ellers som har noe med skibsfart i de farvann å gjøre som ikke kjenner denne godlynte, trauste sailor. Han har den tid han har opholdt sig i Bangkok, p. g. a. sitt gode humør, gode hjertelag og store gjestfrihet, vært det naturlige midtpunkt for alle norske sjøfarende.” 
     Ved siden av losgjerningen har Petersen vært interessert i en rekke  siamesiske foretagender og i gummi- og kopraplantasjer på Malakkahalvøya. (Se også Forbundet 31. årgang (1938), s. 161, og 33. årgang (1940), s. 10.) 
     Om de personer fra bygda som har slått seg ned i Afrika vet vi intet å fortelle. 

     I tiden før 1820 var den naturlige befolkningstilvekst i bygda ikke særlig stor. Dette kom for en stor del av den store barnedødelighet og de mange farsotter, som fra tid til annen herjet i landet. Som følge av den store barnedødelighet ble barna brakt til dåp i kirken straks de var født. Fra 1809 inneholder kirkebøkene for Sem og Slagen opplysninger om både fødsels- og dåpsdag. I den første tid var det meget alminnelig at barn ble døpt i kirken fra tre dager til en uke gamle, og vi må anta at barn også tidligere ble døpt like tidlig. Når vi tenker på at kirkene den gang ikke var oppvarmet og at hele barnet ved dåp ble dyppet ned i døpefatet, sier det seg selv at dette også var en medvirkende årsak til den store dødelighet. 
     Det var ofte krig, uår og hungersnød, og med sulten fulgte de store epidemier. Flekktyfus (krigs- og hungertyfus) var en utpreget uårs- og misvekstledsager. I år med hungersnød var barkebrød daglig kost. Det beste barkemel fikk man av alm, men denne tresort var det lite av i vår bygd, så folk måtte ty til barken av rogn, furu og andre tresorter.  Blader og røtter av osp og siljetrær ble tørket og malt til mel. Hadde man noe rug- eller byggmel å blande i ble brødet straks bedre. Etter et uår ble det lite igjen til såkorn det neste år. Derfor ble avlingene utilstrekkelige, selv om det nye år ellers ble godt. For å bøte på mangelen på korn ble det sendt korn opp fra Danmark, hvis de der hadde noe til overs, men det monnet ikke stort. 
     Svartedauen eller den store manndauen i 1349-50 er den største og frykteligste farsott som har hjemsøkt vårt land. I Oslo bispedømme sank folketallet med vel 1/3, og i andre deler av landet ennå mer. Tradisjonen forteller at det i Slagen bare var to mennesker som overlevet pesten, en kvinne på Eik og en mann på Rom, men dette har intet med virkeligheten å gjøre. Med barndøden i 1359-60 og en ny pest i 1371 sank folketallet ytterligere. Før disse ulykkesår hadde det også vært farsotter her i landet, men de hadde ikke herjet med den samme voldsomhet. 
     Under syvårskrigen 1563-70 herjet pesten. I 1572 var det stor misvekst sønnenfjells, og i 1573 var det stor mangel på korn østenfjells. Såkorn ble sendt opp fra Danmark. I 1599 var det misvekst i Norge, som for øvrig over hele Nord-Europa. Derpå fulgte stor hungersnød i 1600 og et nytt uår i 1601. Kornet ble etter dette liggende under snøen helt til våren 1602, og dette år ble kalt det store dyre år. 
     I 1600-årene kom en annen farsott, som etter hvert krevde mange ofre. Det var koppene. Samtidig herjet pest og tyfus (nervefeber). I 1620-årene var det flere uår. I 1629-30 herjet pesten på ny, likeså i 1640. I 1648/49 fikk 14 bønder i Sem og Slagen avkortning i skatten fordi de var blitt forarmet ”formedelst misvekst på kornet og deres kvegs bortdødelse”. I 1651 var det uår og pest, og i 1654-55 på ny pest. Drepende magesyke nevnes også i denne tid. Dødeligheten var stor i 1675-76. I 1690 var det uår. I et tingsvitne fra Slagen dette år heter det at ”all bygden var hjemsøkt av misvekst”. Derpå fulgte uår i 1691, 92 og 93. 1696 var et frostår. I 1690-årene herjet blodgang (dyssenteri). I Sandar ble denne smittsomme blodgang kalt ”forråtnelsesfeber” eller ” den gule syke”, fordi de angrepne ble gule som voks. 
     I 1705 slo høsten helt feil, så mange jorder ble liggende utilsådd i 1706, av mangel på såkorn. I 1709 var det igjen misvekst med usedvanlig lang og hård vinter etterpå. Under elleveårskrigen var det mange uår og stor nød. I vår bygd var dødeligheten stor i den siste del av denne krig, årene 1716-19. 
     I kirkebøkene for bygda de første 80 år fra 1702 er det sjelden angitt dødsårsak. I 1713 døde et barn av kriller (meslinger), og i 1715 døde et barn av barnekopper. 
     1739-43 var fryktelige hungersår som rammet det meste av Nord-Europa. Og med uårene fulgte smittsomme sykdommer, hungertyfus og dyssenteri. Etter en våt og kald sommer og et måtelig år i 1739 fulgte en meget streng vinter. Isen lå langt ut mot Nordsjøen, og man kunne kjøre over Øresund. Derpå fulgte en mild vår og så en rå og kald sommer og en mislykket høst. Sommeren 1742 så en tid ganske lovende ut, men grøden ble ødelagt av larver eller mark og tidlig nattefrost. 1743 var et godt år, men da såkornet var usedvanlig dyrt, og bøndene hadde lite å kjøpe for, ble det sådd lite korn den våren. Av den grunn ble avlingen på langt nær tilstrekkelig. Overinspektør Peter Claussøn forteller følgende om disse store uår: ”Udi Aarene 1740, 41 og 1742 slog Grøden almindelig feil, baade formeedelst Misvext foraarsaget af Kulde, saa og fornemmelig af den skadelige Orm, som 1742 her grasered, der fordervede baade Korn og Gres førend det kom til sin Modenhed, hvorudover Landmanden saavelsom de Fattige udi Stæderne leed stoer Nød og Hunger, da de for een Tønde dansk Byg maatte give 3 Rdl. og for svart Havre 2 Rdl. og derover pr. Tønden. Og omendskiøndt det udi Aaret 1743 var temmeligt frugtbart å ikke desto mindre har dog ikke Bunden kundet haft sin Udkomst, efter di forrige Aaringers Misvext havde sadt dem udi saa arm Tilstand, at de fast intet Sæde Korn havde til overs, og hvad de samme skulde kiøbe for, var allerede og for længst fortæret, saa at de fleeste havde maattet selge all deres Boeskab af Kaabber og Messing for een Baqvetel, til at indkiøbe Korn Wahrer til deres Underholdning. De, som ellers om Høsten 1742 høsted deres Sæd, maatte med Bedrøvelse see det saaleedes af Frost og Kulde bedervet, at det neppe tienede til Spise, end sige til Sæde Korn, og altsaa udi Aaret 1743, som formedelst ovenandførte Aarsage lidet eller intet blev saaet, kunde heller ikke meget blive høstet.” - I disse år var nøden stor og dødeligheten steg sterkt. En god hjelp i kostholdet i 1741 og særlig i 1742 fikk bønder og de fattige i byene ved at det i Kristiania-fjorden ble fisket en overflod av sei. Det samme var også tilfelle i uårene 1772-73. Det viste seg også ellers i landet at det både vestpå og nordpå ble fisket usedvanlig meget fisk i sjøen i disse fryktelige hungersår.  - I enkelte av disse år slo også høyhøsten feil, og følgen ble at også kuer og hester døde av formangel. I Danmark var det kvegpest i 1743. I kirkene i Vestfold ble det holdt kirkebønn mot den landeplage som fulgte med uårene. I kirkeboka for Hof er det notert at 18. mars 1746 var en alminnelig bededag over hele Norges rike, ”at Gud i nåde vilde befri oss fra kvegets henstyrtelse.” 
     Ser vi på utdraget av kirkebøkene viser året 1748 også en meget stor dødelighet. I 1750 skyldes underskuddet den store drukningsulykke på Træla (se bind I, s. 1161). 
     I 1770-73 var det misvekst, som følge av sen vår og tidlig kulde om høsten. Disse år fulgtes også av farsotter (blodgang). Det var uår med hungersnød i 1785 og 1789. I 1785 herjet blodgang. I 1796 døde på ny mange av blodgang, og barn døde av kopper. Den engelske lege Edward Jenner (1749-1823) vant seier over koppene ved innpodning av kukopper. Denne vaksine har vært anvendt her i landet siden 1810. Det var lærerne og jordmødrene som foretok vaksineringen på landet i den første tid. 
     Det var uår i 1800 og 1806 og under syvårskrigen 1807-14 var det uårene med hungersnød og sykdom som rammet landet mest. Det verste uår var i 1812. Den tidligere korntilførsel fra Danmark ble på det nærmeste stoppet under syvårskrigen ved den engelske blokade. I det første krigsår ble dog et betydelig kvantum korn skaffet hjem fra Sverige og Danmark på en dristig måte. Av menn som gjorde seg særlig fortjenstfullt bemerket ved denne viktige forsyning var grev Herman Wedel Jarlsberg, som ble sjef for provideringen (landets kornforsyning). Senere ble litt  korn hentet hjem med de småbåter som lurte seg fram og tilbake, men det de førte med seg rakk ikke langt. I årene 1809-14 herjet blodgangen på ny, og i 1809 også en ondartet halsbetennelse. Som middel mot denne halssykdom prøvde man visstnok å sette igler på luftrøret, men det bar galt av sted. En datter av Hauff på Narverød døde av denne behandling og ble begravet 4. desember 1809, 8 år gammel. 
     Etter nødsårene 1807-14 meldte ikke uårene seg så ofte som før. Det var dårlige år i 1830, 1836 og 1860, men de fikk ikke den virkning som tidligere. Senere har årene gjennomgående vært ganske gode, med bra avlinger, avbrutt av enkelte mindre gode år. Forholdet er stadig blitt bedre etter som årene er gått. 1904 og 1907 var dog meget dårlige år på Østlandet. I 1904 tok tørken til om våren og holdt seg hele sommeren. Høy- og kornavlingene ble elendige. Stråfor ble det derfor stor mangel på. Fra Danmark, Sverige og Finnland ble det innført halm. Den kom med båt til Tønsberg og der møtte bøndene fra bygdene opp for å hente det de ble tildelt. Besetningen på gårdene ble sterkt redusert og melkemengden gikk tilsvarende ned. Denne reduksjon i melkemengden førte til at Barkåker Ysteri ble nedlagt fra nyttår 1905, da omkostningene ved å foredle den melk som ble levert til ysteriet fra høsten 1904 ble for store. Den store nedslaktning resulterte i sterkt reduserte priser på slakt. En mann fra Nordre Fresje fikk 35 kroner for en hest han solgte til slakt, mens en annen i nærheten fikk bare 25 kroner for sin. 
      I 1907 var forholdene de motsatte. Åker og eng sto pent, men så satte regnværet inn ut på sommeren, slik at det ble umulig å få kornet skikkelig tørt i hus. De fleste fikk nok kornet inn senhøstes, men en del kjørte korn i hus midtvinters og noe korn ble stående ute til våren. 
     1944 var heller ikke et bra år. Tørkesomrene 1947, 1955 0g 1959 reduserte avlingene sterkt på Østlandet, men kvaliteten ble desto bedre. 
    Følgen av det bedrede kosthold viste seg ved at fødselsoverskuddet straks ble ganske store. Bare noen få år var det en liten overvekt og to år, 1819 og 1833, var det flere døde enn fødte. Av dødsårsak utenom de alminnelige kan nevnes en ondartet slimfeber (i tidligere tid var dette en benevnelse for lettere tilfelle av tyfoidfeber - nervefeber), hvorav mange barn døde i 1823. I 1824 var det koppeepidemi i Tønsberg.  Dødsoverskuddet i 1833 skyldes for en stor del mange tilfelle av nervefeber. I 1832 viste en ny og farlig sykdom seg i Norge. Det var koleraen. Den herjet som epidemi  i 1833, 1853 og 1873. I vår bygd krevde denne sykdom ikke mange ofre.  I oktober 1833 døde det en kone på Eik og en kone på Velle. I 1834 krevde  koleraen et offer på Husøy. I 1853 døde en matros fra Slagen av kolera i Danmark. I 1842 hører vi på ny om en smittsom nervesykdom. Av denne sykdom døde Mathias Kristoffersen Vermeli og to av hans barn (se bind I, s. 152). Våren og forsommeren 1847 døde det 13 barn av meslinger, de fleste i Slagen. Klokker Mørch på Klokkeråsen mistet således tre små barn i tiden 13.-18. april. - Vi hører ofte om ondartet halssykdom. Det var nok i de fleste tilfelle difteritt, men dette er et forholdsvis nytt navn.   I 1875 ble sykdommen kalt den trondhjemske halssyke. Av denne sykdom døde fire av barna til Thor Ellingsen på Narverød, tre den 23. januar og ett den 2.. februar 1875. I tiden 12.-28. desember 1885 døde fire av barna til Andreas Olsen, Søndre Fresti, av ”difteritt eller den trondhjemske halssyke” (bind I, s. 138). 
     Fra sommeren 1918 til ut i 1919 ble mange mennesker angrepet av en ondartet influensa, som ble kalt ”spanskesyken”. Denne epidemi krevde også sine ofre, særlig blant ungdommen. 
     Den sykdom som i tidens løp har krevd de fleste ofre i bygda er tuberkulosen, men i det 20. hundreåret er denne farlige sykdom gått sterkt tilbake. Ellers krevde også magesår, magebetennelse (blindtarmbetennelse) og kreft mange ofre. 

     I lang tid sto man omtrent helt hjelpeløs overfor de mange alvorlige sykdommer folket var utsatt for. Noen legehjelp var ikke å få før i nyere tid, men ”kloke” menn og kvinner har nok kunnet hjelpe i lettere sykdomstilfelle, og kjennskapet til medisinske urter og deres bruk var nokså utbredt. I de større byer var det tidlig leger. I Tønsberg treffer vi på en lege i 1660-årene. Det var dr. Caspar Reiner. Vår bygd nøt godt av sin beliggenhet like ved Tønsberg. Det ble ikke lang vei til doktoren. Sammenliknet med de resultater vår tids legevitenskap kan vise fram var det ikke meget de gamle leger kunne utrette. Deres utdannelse var ofte mangelfull og midlene primitive. Det var også andre som opptrådte som leger i gamle dager, de såkalte feltskjærere, som var en betegnelse for de gamle militære sårleger. Vi treffer på dem her i landet under Hannibalfeiden (1645) og senere. De ble satt i klasse med håndverkere og hadde en meget mangelfull legeutdannelse. I fredstid ernærte de seg ofte som bartskjærere (barberere). En slik regimentsfeltskjær, Jacob Trane, søkte greven i 1734 om ”Privilegium paa alleene udi Grevskabet at betiene syge og sengeliggende samt andre Patienter, saavel udi Chirurgien som Medicinen”. Søknaden ble innvilget for så lang tid som innvånerne i grevskapet var fornøyd med ham. På Vallø saltverk treffer vi på en lege alt i 1745. Det var ”chirurgus” Lars Jensen Hedemark, men han var visstnok også den eneste lege som har virket på Valløy. I tingboka for 1756 finner vi innført at følgende personer skyldte penger til ”chirurgus” Goldbach i Tønsberg for legehjelp: Paul Rygg, 4 rdl., Kjeld Bache i Åsgårdstrand, 4 rdl., og Anna, Lars Baches på Bruserød, 1 rdl. Medisiner var å få kjøpt på apotek i Tønsberg fra første halvdel av det 18. hundreåret. 
     I 1785 ble det opprettet et eget landfysikat for Jarlsberg grevskap. Det ble i det 19. hundreåret gjort om til et distriktslegeembete. Fra 1822 var det en distriktslege i hvert av fogderiene Jarlsberg og Larvik. I 1866 ble det to distriktsleger i Jarlsberg, en i Tønsberg og en i Hof. Fra 1918 har antallet av distriktsleger i fylket variert fra 4 til 11. Fra 1891 fikk vi også amtslege, nå fylkeslege. 
     I 1798 opprettet greven et sykehus for almuen i Jarlsberg grevskap i Krokgaten i Tønsberg, det senere amtssykehus. De leger som var ansatt som landfysici i Jarlsberg og de senere distriktsleger var også leger ved dette sykehus. Under krigen 1807-14 var det militærsykehus både i Tønsberg og på Presterød i Slagen (se under Militærvesen). 
     Den første landfysikus som ble ansatt i Jarlsberg, D. Hoffding, overtok ikke stillingen. I stedet fikk vi i 1785 dr. Hans Iver Horn (bind I, s. 442). Han ble i 1809 avløst av dr. Christian Raben, som virket til 1815. Den neste var dr. Paul Henr. Hoffmann. Under krigen hadde han virket som lege ved det sjømilitære sykehus på Presterød. Som landfysikus virket han fra 1815 til 1818. Den siste landfysikus, dr. Hieronimus Nørbeck, virket fra 1818 til 1824. 
     Amtsykehuset i Tønsberg brente ned 9. eller 10. februar 1871. Nytt sykehus av mur ble oppført der det nåværende Sentralsykehus ligger. 
      Følgende distriktsleger, alle med bopel i Tønsberg, har virket i Sem og Slagen: 
     Frederik Severin Lorentzen, 1824-72. Han førte i mange år titelen landfysikus. Bind I, s. 442, 581-82.  I 1853 var det en sunnhetskommisjon i bygda. Den søkte i 1866 om å få leid et passende lokale og å kjøpe inn 6 senger med de fornødne klær og 6 likkister. Det burde også skaffes 600 eksemplarer av en anvisning om forsiktighetsregler mot kolera. Faren for kolera drev snart over og de foreslåtte tiltak ble neppe satt ut i livet. 
     Knud Johan Fredrik Fleischer, 1873-75. 
     Vilhelm Frimann Koren Christie, 1875-86. Han ble i 1877 bevilget 50 spd. årlig for å se til fattige syke, så vel på sitt kontor som i deres hjem. 
     Erik Benedictus Lindseth, 1887-1906. Dr. Lindseth og sunnhetskom-misjonen la i 1891 fram utkast til sunnhetsvedtekter for herredet. De ble vedtatt i 6 paragrafer. Etter kongelig approbasjon skulle de trykkes i 300 eksemplarer og leveres ut av lærerne med minst 1 til sirkulering på hvert gårdsnummer i herredet. 
     Ove Holm Dietrichson, 1907-23. Han var også amtslege. 
     Hjalmar Ottesen, 1923-34, distriktslege for Sem og Slagen og fylkeslege i Vestfold. 
     Leo Halvard Thielemann, 1934-46, distriktslege for Sem og Slagen. 
     Aage Næss, 1946-62, distriktslege for Sem og Slagen. I 1957 ble han også ansatt som bedriftslege for Sem kommunes funksjonærer og arbeidere. Dr. Næss døde i 1962. 

     Utlærte jordmødre var det ikke mange av før 1800. I Tønsberg virket en jordmor alene til forbi 1833, og hun ble også hentet av folk fra byens omegn. På landet var det også noen flinke kvinner, uten utdannelse, som tok på seg å hjelpe til ved fødsler. Vi hører om en slik kvinne i Sem i 1804.  I kirkeboka er det opplyst at jordmor Anne Katrine Holst i Tønsberg ble hentet til Brua i Sem, og forløste en kone med et dødfødt barn. Barsel-kvinnen hadde midlertidig vært behandlet av bondejordmoren Sørine Fadum. 
     Valløy hadde jordmor fra 1802 til forbi 1850, og denne ble hentet til fødsler både i Sem og Slagen. Den første jordmor her var:
     Madame Marte Marie Nilsdatter Toppenhaug. Hun virket fra 1802 til sin død i 1822. F. ca. 1770, g. m. graderer Nils Jensen Toppenhaug, d. 1835,  70 år. Tre barn nevnes: 1. Karen, f. 1805, ektet 1829 matros Kristen Sørensen fra Tønsberg. 2. Jens, f. 1807, d. 1821. 3. Marte Marie, f. 1810. – Nils Toppenhaug giftet seg igjen i 1823 m. Marie Nilsdatter, Nordre Ilebrekke,  f. 1783. 
     Marte Marie Eriksdatter Løken virket som jordmor fra 1822 til sin død i 1826. Hun var f. ca. 1800. Ektet 1823 bokholder ved Vallø saltverk, senere lensmann i Våler i  Østfold, Johan Tobias Krøger, f. 1799 på Valløy. To barn: 1. Karoline, f. 1824. 2. Eleonore Josefine, f. 1825; hun ble adoptert av skipsreder Christian Walløe, Tønsberg. 
     Madame Margrethe Elisabeth Olsdatter Bruun virket fra 1826 som jordmor for hele prestegjeldet. F. ca. 1786 i Larvik, d. på Valløy 1872. Hun flyttet til Valløy med sin familie fra Larvik. Gift: 1. 1813 i Larvik med enkemann høker Saxild (Saxe) Johannessen (Jonassen) Fladebye, f. i Ullensaker, d. i Larvik 1818, 35 år. 2. 1819 m. enkemann, undertollbetjent i Larvik, Lorentz Lorentzen Bruun, f. i Hedmark, d. på Valløy 1830, 61 år. Tre barn i annet ekteskap: 1. Anne Margrethe, f. 1819, ektet 1842 Hans Jonsen, Valløy. 2. Ole Daniel, f. 1822, d. 1877, snekker; g. m. Magdalene Nord, f. 1822 i Larvik, bodde på Valløy. 3. Fredrik Martin, f. 1824 i Larvik, d. 1852. Lorentz Bruun ektet i 1792 som matros enken Anne Margrethe Pedersdatter i Larvik, d. 1818, 59 år. De hadde fire barn: 2. Hans Christian, f. 1796; i 1830 hadde han vært utenlands i 12-14 år. 3. Elen Andrea, f. 1800, d. ug. 1873. 4. Kristine Lorentze, f. 1804. 
     I 1836 søkte madame Bruun om å få husleiegodtgjørelse av almuen. Saken ble behandlet på tinget, men almuen erklærte at den ikke var villig til hverken å oppføre en bolig for jordmoren i Sem prestegjeld eller å yte henne noen husleiegodtgjørelse. Madame Bruun ønsket fortsatt å bli boende på Valløy og trakk derfor sitt andragende tilbake. I 1841 søkte madame Bruun kommunen om å få sin korntiende, fra 2 skjepper havre av hver fullgård, omsatt i penger etter den alminnelige kapiteltakst og å få den drevet inn av fogden sammen med skattene. Representantene fant ikke å kunne anbefale hennes andragende til approbasjon av amtet. 
    Fredrikke Nicoline Wærner fikk i 1864 et foreløpig tilsagn om ansettelse som jordmor i prestegjeldet ved ledighet. Et slikt tilsagn fikk samtidig Martine Nilsdatter Næs. Etter madame Bruuns død i 1872 ble Fredrikke Wærner ansatt. Av kommunen fikk hun årlig 15 spd. som lønn og like meget som husleiegodtgjørelse. Hun søkte avskjed i 1877. I hennes sted ble ansatt Olava Henrikke Ellefsdatter Thoresen. Hun ble etter noen år avløst av Olava Andersen, som virket fra 1880-årene til hun søkte avskjed i 1910, 65 år gammel. Som pensjon ble hun fra 1. januar 1911 bevilget årlig kr. 50,- av kommunen, kr. 60,- av amtet og like meget av staten. 
     Fru Susanne Aamodt, Tønsberg, virket fra 1. januar 1911 til ut 1936. I 1925 fikk hun titelen distriktsjordmor i Sem. Død 1941. 
     Fru Ella Jahre begynte privat praksis som jordmor i Sem etter endt utdannelse i 1908. Hun sluttet i 1950. Fru Jahre var f. i 1884 på Domsenga i Sem (bind I, s. 132). I 1950 flyttet hun og mannen, Anon Jahre, til Sande, hvor fru Jahre døde i 1959. 
     Fra 1937 ble Sem jordmordistrikt opphevet og tillagt Våle jordmordistrikt. Siden den tid har det ikke vært egen distriktsjordmor i Sem. Fra 2. juli 1951 ble Ramnes og Borre tillagt det tidligere Våle jordmordistrikt med jordmor Gro Imenes, Ramnes, som distriktsjordmor. Da hun falt for aldersgrensen i 1955 ble Våle distrikt fra 1. januar 1956 lagt til Botne. Dette jordmordistrikt omfatter Sem, Ramnes, Borre, Våle og Botne herreder. 
     Helsesøstre og kontrollstasjoner har for en stor del overtatt en del av jordmorens tidligere gjøremål, kontroller og vaksinasjoner m. v. Fødslene har i de senere år mer og mer foregått på fødeavdelinger i byene, slik at det nå praktisk talt ikke finner sted en eneste fødsel i hjemmet. Forholdet er nå at den svangre i de fleste tilfelle går til kontroll hos sin lege under svangerskapet. Under fødsel på Sentralsykehuset i Tønsberg har de en av de fast ansatte jordmødre på sykehuset. Ved fødsel på Mødrehjemmet i Tønsberg kan de svangre på forhånd avtale med en av de privatpraktiserende jordmødre i Tønsberg, eller benytte den jordmor som den måned har vakttjeneste på hjemmet. (Meddelt av distriktslege Aage Næss i november 1959.) 
 
 
 
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >