I 1850 åra og utover (etter Krimkrigen) hadde skipsfarten et merkbart oppsving. Dette ga også utslag her i Slagen, slik at det ble startet flere mindre skipsselskaper av bygdas innvånere, som bygde eller kjøpte skuter. Det var flere mindre skipsbyggenier i østre Slagen, bl. a. på Teisverven, Feskjær, Saltkopp, Markebo og Bakkeskaug. Disse skutene som ble bygd ble gjerne bemannet og ført av bygdas folk og hadde således ikke linen betydning for dens næringsliv. Materialer til skutebyggingen ble gjerne hugget i skogene omkring. Kristian Kristensen, Tangen (Husvik), (far til Karl Adamsrød) sto for byggingen for flere av disse bygdeskutene, og han var kjent som en av de beste skipskonstruktører og skipsbyggmestere på lang lei.
    Av bygdeskutene i Slagen skal nevnes noen:
    1. Skonnerten "Dakapo", bygd på Feskjær i 1860. Fører var først Mathias Helgersen, Saltkopp, senere Ghr. Halvorsen, Undrum. I anledning "Dakapo" s stabelavløp hadde skipsfører Johan Hansen, Lestestad, forfattet en sang: "Dakapo stolt nu glider".

     2. Briggen "Norden", bygd på Feskjær omkring 1870. Eierne som skiftet på å være korresponderende reder var fra Rom, Horgen, Haslum og Rørås. Fører vas Hans Jacob Hansen, Stang.

     3. Skonnertbrig " Halvmånen", antagelig innkjøpt, ført av H. Ness Jensen, Saltkopp, senere omrigget til skonnert og ført av Jørgen Hansen, Feskjær. Den forliste og gikk under i Nordsjøen omkring århundreskiftet.

     4. Briggen "Cambria", flere eiere, fører Olaus Nilsen, Haslum, "Cambria" gikk under  med hele besetningen  i en storm i Nordsjøen i 1876 e11er 1877 og drev i land på det jydske rev. "I kahytten lenet mot skottet sto en mann med rødt skjegg (kapteinen) og ved hans føtter lå skipshunden."
       5. "Marianne", skonnert, disponert av Anders Guttormsen, Røros, bygd på Teisverven omkring 1878.
     6. "Kong Karl" stor brigg,  bygd på Teigen av J. Wesmann og disponert av samme.
     7. " Amphion", liten bark, disponert av Mathias Pedersen, Hallingrød.    Førere: Laurits Mathisen, Feskjær, og senere Edv. Pedersen, Rom.
    8. H. C. P. Bakkeskaug disponerte flere skuter: Fullrigger "Kong Sverre",    bygd visstnok på Markebo. Briggen "Den Norske Klippe", bygd på Bakkeskaug i 1860 og ført av bl.a. Edv. Pedersen, Rom. Briggen "Den Norske Klippe" forliste på franskekysten først i 90-årene. Besetningen ble reddet. (Bakkeskaunissen gikk fra borde da skuten forliste, fortalte Laurits Bakkeskaug som var med.)

    11. Bark "Sigrid" var en av de siste treskutene som ble ført og bemannet av Slagens-folk. Fører var Mathias Hansen, Roberg og folk fra Slagen hadde de fleste parter i skuten. Den gikk mest i Atlanterhavsfart (etter 1905-06).

    12. Skonnerten "Bertha", disponert av klokker Løken, var også en av de siste partskutene i Slagen. Den ble solgt omkring 1910.
    Etter seilskutetiden i siste halvdel av forrige århundre gikk sjøfolka mere og mere over i hvalfangsten, og særlig, for Slagens vedkommende, bottelnosfangst i Nordsjøen mellom Færøyene og Island. Dessuten var det mange som tok byre på hvalfangst ved Island. Bottlenosefangsten ble drevet med seilskuter, som i stor utstrekning ble ført og bemannøt av falk fra Slagen. Jeg nevner bl. a. "Eskimo", ført av Lars Sørensen, Basberg og "Vesta", ført av Morten Andersen, Hassum. Bottlenosefangsten hadde - som seilskutefarta - stor betydning for skipsfartens rekruttering og bemanning. Det var gjerne "førstereis", hvor ungguttene lærte sjømannskap, og skutene hadde gjerne sitt faste mannskap som ble forhyrt år etter år. Slik var det også med hvalfangsten på Island.
    Hva forlis angår så er det især tre som vakte alminnelig sorg her i bygda, da mange av bygdas folk gikk med Briggen "Cambrias" forlis i Nordsjøen (Jydske rev) i 1877, fører Olaus Nilsen, Hassum. Skonnerten "Halvmaanen"s forlis i Nordsjøen, fører Jørgen Hansen, Feskjær, og bottlenosefangeren "Uller"s forlis i 1900. Så vidt jeg husker var hele besetningen (15-16 mann) bare Slagensfolk. Skipperen Jakob Adolf Jacobsen, Ringshaug, 40 år, hadde sin eldste sønn Jacob og sin yngre bror Olaf med.
    "Uller" drev ,i land med kjølen i været utenfor Ålesund. De omkomne ligger begravet i Alesund og gravene holdes ved like ennå.
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >