|
Høgskolen
i Vestfold | Biblioteket | Digitale
tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen - en bygdebok.
2. bind: Kulturhistorie - første del. Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside
| Innhold |<
forrige | neste >
Amtsskoler
I 1875 ble dett opprettet mange amtsskoler ut
over landet. Oftest var det bare en lærer ved skolene. Stortinget
hadde bevilget 6000 spd. til disse skolene i 1875, men kravet om å
få slike skoler var så sterkt at pengene på langt nær
strakk til.
I 1876 hadde departementet kommet til at det
burde være 2 lærere. En bestyrer med 400 spd. i årlig
lønn og en annenlærer med 200-250 spd. pr. år. Departementet
mente også at det burde være særskilte kurs for piker
på 3 måneder.
Amtsskoler for Jarlsberg og Larviks amt.
Amtsformannskapet besluttet å opprette
en amtsskole for amtet i 1875. Den begynte sin virksomhet på gården
Aas i Sande 7. januar 1876 og fikk navnet Nordre amtsskole (senere Sverresal
ungdomsskole). I 1876 opprettet amtsformannskapet nok en skole. Denne ble
kalt Søndre amtsskole (senere Skiringsal ungdomsskole). Begge skoler
hadde 2 lærere og hadde pikekurs som nevnt ovenfor. Det ble ansatt
lærerinne i håndgjerning for pikene.
Skolene var flyttbare og fartet rundt i bygdene
i amtet, som regel 2 år på hvert sted.
Amtsskolekurser i Sem.
I 1879 ble det holdt et kurs for gutter på
Eik i Slagen. Kurset begynte 1. oktober 1879 og sluttet 11. mai 1880. 30
gutter deltok - de fleste fra Sem og Slagen. Gjennomsnittsalderen var 18
år. En elev var over 30.
Skolesøkningen var god ut over vinteren,
men ut på våren dro flere til sjøs, så ved avslutningen
var elevtallet sterkt innskrenket. 12 elever tok prøve i ett eller
flere fag. Prøvene viste at elevene hadde tilegnet seg gode kunnskaper
på den korte tid.
I 1880 ble holdt et pikekurs på Eik.
Det begynte 10. mai og sluttet 10. august 1880. Det hadde meldt seg 40
elever, men av plasshensyn kunne en bare ta opp 30. Gjennomsnittsalder
18 1/2 år. 15 elever var fra Sem.
I 1889-1881 ble igjen holdt et guttekurs på
Eik fra 4. oktober 1880 til 14. mai 1881. Det deltok 21 elever, derav 12
fra Sem. 7 hadde vært skolens elever på foregående kurs.
Gjennomsnittsalder 17 1/2 år.
I 1881 ble igjen holde et nytt pikekurs på
Eik fra 11. mai ti1 12. august 1881. Der var 17 elever, hvorav 3 fra Sem.
Gjennomsnittsalder 18 år.
Fellesundervisning ble innført ved
begge skoler i 1897. Samtidig fikk skolene teoretisk og praktisk undervisning
i husstell. Husstellærerinne ble også ansatt ved hver skole.
Med innføring av husstell og sløyd, ble skolene lenger tid
på hvert sted. Skolernes bestyrere tok opp spørsmålet
om faste amtsskoler, og de fikk støtte i dette bl.a. av formannen
i amtsskolestyret, den kjente skolemann, sogneprest J. v. d. Lippe.
Det første felleskurs ved Nordre amtsskole
begynte på Gulli i Sem 1. oktober 1897. Der ble opptatt 42 elever
av 60 innmeldte. 11 gutter og 15 piker var fra Sem. Gjennomsnittsalder
18 år. Eksamen ble holdt 29. april 1898. Sem skolestyre var innbudt.
Der ble undervist i disse fag: Kristendomskunnskap, historie, morsmål,
regning, engelsk, naturfag, geografi, tegning, skrivning, sang, sløyd,
kvinnelig håndarbeide og husstell.
1898-1899 ble igjen holdt felleskurs ved Nordre
amtsskole på Gulli fra 3. oktober 1898 til 6, mai 1899. Det var 21
elever, 12 piker og 9 gutter, hvorav 8 piker og 6 gutter fra Sem. Gjennomsnittsalder
16 år. I engelskundervisningen deltok 9 piker og 6 gutter.
I budsjettet for 1906-1907 er det ført
opp bidrag til 3 amtsskoler: De 2 foran nevnte som nå er faste skoler,
og en flyttbar skole. Fra dette år kalles skolene ungdomsskoler.
Styrene ved amtsskolene.
Søndre skole.
Sandeherred vedtok å bygge eget hus for "Søndre amtskole",
og amtstinget besluttet da å gjøre skolen til fast skole.
Da den ble åpnet i 1903, fikk den navnet Skiringsal ungdomsskole.
Styrene ved skolen:
1. Kand theol. O. C. Bærøe, 1876-1881. Da han var ferdig
som theol. kandidat i 1875, var det meningen at han ville sette igang en
folkehøyskole med "luthersk-kristelig" program i Jarlsberg. Han
hadde sikret seg tilskudd til skolen av P. L. Hærem, Kristiania,
men tanken ble oppgitt. Bærøe ble senere sogneprest til Holt.
2. Kand. theol. Thore Godal (som vikar), 1881-1882. Senere sogneprest
i V. Aker.
3. Kand. theol. H. B. Klæboe, 1882-1887. Senere sogneprest i
Petrus, Kristiania.
4. Kand. theol. H. U. Fuhr, 1887-1888. Skolen var nå nedlagt
til 1893. Senere skipsreder.
5. Kand. theol. E. Diesen, 1893-1896. Senere sogneprest i Fagerborg,
Kristiania.
6. Seminarist Sigurd Risting, 1896-.
7. Halfdan Asphaug var styrer ved skolen til 1958.
8. Egil Thoresen fra 1. januar 1958.
Nordre skole.
Denne ble fast skole i 1908, idet Sande kommune ga skolen rom i kommunelokalet.
Den fikk navnet ”Sverresal ungdomsskole”.
Styrere:
1. Kand. theol. M. Larsen, 1876-1882. Senere sogneprest i Brandval.
2. Kand. theol. Thane Godal, 1882-1885.
3. Kand. theol. H. U. Fuhr, 1885-1887.
4. Kand. theol. P. Dybsjord, 1887-1901. Senere sogneprest i N. Aurdal.
5. Kand. filos. Johan Vold, 1901-1913. Vold ble overlærer og
senere lektor ved Tønsberg høyere almenskole og hadde denne
stilling til han søkte avskjed. Han bodde på Petterød
i Sem.
6. Seminarist og student Johannes Arnesen fra 1913-
I 1907 er seminarist H. Holmesland styrer
ved den flyttbare ungdomsskole. Bendik Melhus var i mange år styrer
ved den flyttbare amtsskole. Skolen hadde også en lærerinne.
I årene 1925 og I926 var den flyttbare
ungdomsskole lagt til Sem, henholdsvis Tolvsrød i Slagen og Barkåker.
I de kurser skolen holdt i de nærliggende
bygder, var det som oftest elever fra Sem, men tallet var lite.
Skolelærerseminariet
på Basberg i Slagen 1855.-1864.
Spørsmålet om opprettelse av et seminarium for Jarlsberg og
Laurvigs amt hadde lenge vært drøftet, og på et møte
i Sandefjord 1. september 1852 tok prestene i søndre Jarlsberg og
Laurvigs prostier saken opp til samtale. På dette møtet ble
det med stort flertall bestemt å sette igang med å få
opprettet et mindre seminarium i amtet for opplærelse av ”omgående
skolelærere”.
Prost Beylegaard, prestene Th. G. Münster,
Jacobsen og Bech ble valgt til å ta seg av saken. Denne komite hadde
møte på Haukerød i Sandar 30. mai 1854 og utarbeidet
her en utførlig fremstilling til Kirkedepartementet.
Det var meningen at kurset ved seminariet
skulle få en varighet på ett år med 20 elever årlig.
Bestyrerens lønn ble foreslått til 250 spd. årlig, til
annenlæreren 150 spd., inventar 100 spd. (en gang for alle), leie
av 1okale, lys og brenne 50 spd., og til friplasser 200 spd.
Kirkedepartementet meddeler i skriv av 2.
mai 1854 at det med visse innskrenkninger er villig til å yte bidrag
til seminariet, men mener det må greie seg med en lærer.
Amtsformannskapet gir den nødvendige
bevilgning for å få skolen i gang, men uttaler ønskeligheten
av at seminariet ble liggende noenlunde midt i amtet. Lokale til seminariet
ble leid på gården Basberg i Slagen, da den lå nær
øvelsesskole for elevene (Klokkeråsen skole).
Som bestyrer ble ansatt cand. theol. M. Matzau,
og seminariet ble innvidd 15. august 1855 ved prost Beylegaard, Sem. Til
stede var også de andre av forstanderskapets medlemmer, nemlig ordfører
og gårdbruker Nils Christensen, Hedrum, ordfører og kirkesanger
C. Hansen, Våle, bestyreren Matzau og de 13 elever som hadde meldt
seg til første kurs. Elevene måtte under innvielsesfestlighetene
avlegge prøve på sin ferdighet i lesning og skrivning. Dagen
etter tok undervisningen til. Fagene var: Religion, historie, geografi,
morsmål, regning, skrivning og sang. Dessuten hadde elevene noen
timer i kateketiske øvelser ved Slagen faste skole (Klokkerråsen).
Eksamen for 1. kull ble holdt 15. og
16. juli 1856. Av plasshensyn tar en her bare med elever fra Sem. Ved dette
kurs gikk Hans Christensen, Horgen. Han fikk hovedkarakter: ”Utmerket duelig”.
Horgen ble fra 1856 ansatt som hjelpelærer ved seminariet med fagene:
Historie, geografi og skrivning (7 timer pr. uke). Denne stilling hadde
han til seminaret ble nedlagt i 1864. Horgen var ordfører i Sem
i 11 år, formann i amtsskolestyret, stortingsmann 1874-1876 og 1883-1891.
Ved eksamen 14. og 15. juli 1857 gikk også
13 elever opp. Det hadde meldt seg 17 elever, men 4 sluttet i begynnelsen
av kurset. Her finner vi følgende elever fra Sem: Julius Hansen,
Bøe, med hovedkarakter "meget duelig", Christian Christensen Langbræchen
med hovedkarakter «meget duelig». Han ble samme år ansatt
ved Råel skole og hadde 56 1/2 års tjeneste da han sluttet.
Til eksamen i juli 1858 fremstilte seg 12
elever, og her finner vi Hans Larsen Bakkeskaug, Sem, med hovedkarakter
”duelig”.
Forstanderskapet for skolen foreslår
nå at undervisningstiden forlenges fra ett til ett og et halvt år,
og amtsformannskapet bifaller dette.
Til neste kurs, 1858, var innmeldt 12 elever.
Dette kurs beregnes som skolens «mørkeste» med hensyn
til elevenes dyktighet. Bare 6 fremstilte seg til eksamen. En elev fra
1. Kurs gikk igjen opp til eksamen etter å ha gått 2 måneder
på dette kurs. Ved 1 kurs hadde han ikke fått tilfredsstillende
eksamen, men nå fikk han hovedkarakter «duelig». Merkelig
nok ble det likevel på hans eksamensbrev, av forstanderskapet, påført
at han neppe f. t. ville fylle kravene til en duelig lærer. En skulle
tro at denne merkelige tilføyelse ville umuliggjøre ansettelse,
men behovet for lærere var stort, og han kom snarest i arbeide.
Departementet hadde nå godkjent den
nye ordning med 1 1/2 års skoletid, og til skoleåret 1859-60
hadde det meldt seg 12 elever, som alle fullførte eksamen 10., 11.
og 12. juli 1860.
Følgende elever fra Sem: Christen Larsen
Rød med hovedkarakter ”duelig”, Carl Johansen Rom med hovedkarakter
”meget duelig”, Anders Christoffersen Basberg med hovedkarakter ”duelig»,
Christian Larsen med hovedkarakter ”meget duelig”. Han ble lærer
ved Tverved og Jareteigen og senere lensmann i Sem.
Kurset 1860-61 tok til med 13 elever, men
2 sluttet, så antallet ble 11. Av disse tok 4 eksamen 11. juli 1861.
De 7 andre tok eksamen 10. og 11. desember samme år. Ved dette kurs
fullførte Anders Abrahamsen Hvidsten eksamen med hovedkarakter ”utmerket
duelig" (1.48). Han er født i Kvelde 1844 og således ikke
fra Sem, men ble ansatt i Sem 1864. Først var han lærer ved
Manum skole, og i 1870 ble han ansatt ved Nauen skole. Han var også
klokker og organist ved Sem hovedkirke. Sluttet i 1918, og er omtalt under
Nauen skole.
Til nytt 1 1/2 års kurs 1862 meldte
seg 17 elever. Bestyreren cand. theol. Matzau var i skoleåret 1859-60
utnevnt til sogneprest i Dovre. Han søkte om å få fortsette
arbeidet ved skolen til mai 1860, men dette ble avslått av departementet.
Å skaffe en kvalifisert bestyrer så snart var ikke lett. Foreløpig
fikk man cand. theol. P. A. Nielsen, lærer ved Tønsberg borgerskole,
til å overta. Som ny bestyrer ble cand. theol. A. Høyer ansatt,
og han tiltrådte 15. august 1861. På grunn av vanskeligheter
med å få kost og losji for skolens lærere, var det på
tale å flytte skolen, men dette ble ikke noe av.
Eksamen ble holdt i midten av juli 1863, og
samtlige elever (19) besto to prøven. Lauritz Kristian Roberg fra
Sem fikk karakteren ” meget duelig”.
Det er nå på tale å
legge ned seminariet. Som grunn ble anført at det snart vil bli
overflod på lærere. Dessuten må det ytes et stort beløp
for å sette skolens lokaler i stand for lengre tid. Argumentet med
over produksjon av lærere var sikkert ikke holdbart. Til seminariets
siste kurs 1863-64 var innmeldt 29 elever, men bare 20 ble opptatt.
På amtformanmskapets møte 22.
juni 1864 ble gjort følgende vedtak: ”Amtsdistriktets Skolelærerseminarium
i Slagen nedlegges ved dette års Udgang.» Dessuten ble fattet
en del bestemmelser om seminariets avvikling.
Den 15. desember 1864 ble siste kull dimmitert.
De 20 elevene besto alle eksamen. Følgende eleven var fra Sem: Nils
Aug. Rød med karakter «duelig», Jørgen Nilsen
Roberg med karakter ”duelig”.
Den 15. desember 1864 ble altså den
siste sammenkomst på skolen. Forstanderskapets formann, sogneprest
Jacobsen, Sem holdt avslutnings -og avskjedstalen. Seminariet hadde siden
1856 uteksaminert 107 lærere.
I sin innberetning uttaler forstanderskapet
at det føler seg overbevist om at skolen hadde oppfylt den oppgave
det var opprettet til, - å bøte på den store mangel
på lærere som da var til stede i fylket.
Forstanderskapet hadde sikkert rett i dette.
Seminariet skaffet skolen mange dyktige og oppofrende lærere, som
utførte et banebrytende arbeid for kretsskolen som kom med skoleloven
av 1860.
Det er til grunn til å minnes Jarlsberg
og Laurvigs Amtsdistrichters Skoleseminarium og dens menn i takknemlighet.
Kilde: Skolest. Asphaug og fylkesprotokollene.
Ny lærerskole i Slagen.
1. september 1958 settes igang en ny, midlertidig lærerskole på
Eik i Slagen, altså i samme krets som lærerskolen på
Basberg begynte sin virksomhet for 103 år siden.
Lærerskolen er bygd i tilknytning til
den nye Eik skole. Tilbygget for lærerskolen blir på 4 klasserom
med nødvendige kontorer og birom, og er anslått til å
komme på kr. 270 000,-.
Det blir i høst tatt opp 60 elever
og neste år samme antall, og skolen får 120 elever når
den blir fullt utbygd. Av de som søker opptagelse i år er
47 fra Vestfold. Grunnen til at lærerskolen ble opprettet er den
samme som for lærerskolen på Basberg - mangel på lærere.
Som rektor ved skolen er ansatt H. K. Heimdal.
Skolebudsjetter.
Lærernes lønn for 1853 m. v.
1. Klokker Mørch (til en underlærers lønn)
40 spd.
2. Mathias Schjolden 35 spd.
3. Hans Melsom 35 spd.
4. Herman Syvertsen 35 spd.
5. Ole Pedersen (før 30 spesidaler) 35 spd.
Hans Melsom fikk dessuten et gratiale på
5 spd. fordi han utenfor den sedvanlige skoletid har holdt særskilt
skole for en hel del fattige barn på Aasen og Kibbnebb, som av mangel
både på føde og klæder til at gå den lange
skolevei ellers vilde blive aldeles forsømte, og i forventning av
at han derved vil føle seg oppfordret til fremdeles at vedblive
på samme måte til gavn for denne avsidesliggende del av skoledistriktet.
Skoleskatten bestemmes til 200 spesidaler
til utligning på matrikkel-skylden. Sådanne innvånere
som ikke har matrikulert jord, skal betale bidrag til skolekassen det halve
i forhold til hva de lignes i fattigskatt. (Aprobert av stiftsdireksjonen
25. September 1854).
Protokollen er underskrevet av: Jacobsen,
M. Askehaug, A. C. Fadum, M. Egeberg, Nils Jørgensen, Robe Hans
Stuerød, Søren Larsen, Laane, C. Ø. Langbræchen,
Jacob Nilsen.
Budgett for 1860.
Der forelå andragende fra lærere om forhøyelse av
kostpenge, da de nu er 16 uker uten kostpenger. Budgettet blev derfor forandret
således:
1. Læreren ved den faste Skole hittil 50 Spd.
2. Halvorsen 45 Spd.
3. Langbræchen på Grund af at han har talrigeste Distrikt
et Tillæg af 5 Spd . 45 Spd.
4. J. Bøe 40 Spd.
5. Hvidsten som er indtraadt i den avdøde O. Pedersens Sted
40 Spd.
Desuden bestemtes et Gratiale til O. Pedersens Enke i Betragtnimg af
hans lange Tjeneste ved Skolen og Enkens Mislige Kaar af 10 Spd.
6. Paa Grund af den forøgede Skoletid bliver kostpengene herefter
at beregrne for 168 Uger, hvilket af 1 Spd. 20 skilling pr. Uge udgjør
: 196 Spd.
7. Til Leie af 9 Rodestuer beregnes 150 Spd.
8. Til Bøger og andre Skoleapparater 24 Spd.
500 utlignes på matrikkelskyld og 100 ved ligning. Sum 600
Spd.
Budgett 1870 eller 71.
1. Lønninger med Kostholdsgodtgjørelse 880 Spd.
40 s.
2. Til Avbetaling på det i sin tid gjorte Laan i Oplysningsvesenets
Fond 226 Spd.
3. Til avbet. på det i Sem Sparebank gjorte Laan 100 s
10 s.
4. Til Bøger og tilfeldige Udgiftter 35 Spd.
1242 Spd. 50 s.
- Skolekassens Beholdning 478 Spd 0 s.
Sum 764 Spd. 50 s.
Utlignes 850 Spesidaler. Senere forhøyet med 200 Spd. til 1050
Spd.
Budgett 1891.
1. Løn og Kostholdsgodtgjørelse til 11 Lærere
Kr. 6160,-
2. Løn og Kostholdsgodtgjørelse til 2 Lærerinder
Kr. 880,-
3. Udgifter til Ligning og Revision kr 110,-
4. Regnskabsførerens Løn Kr. 60,-
5. Renter og Afdrag på Gjeld kr. 960,-
6. Skolerekvisita og Ekstraundervisning til forsømte Børn
Kr. 200.-
7. Uforudseede Udgifter kr. 130,-
Kr. 8 500,-
Til nedsettelse, eftergivelse og som uerholdelige Restanser er of Regnskabsføreren
opført Kr. 450,-
Forslag til Amtskolekassens Budgett for 1891-92.
Alderstilleg for Sem kommunes Lærere Kr. 1675,-
Budgett for 1900.
1. Lønninger efter gammelt Regulativ:
a. Løn til 5 lærere, Langbræchen, Hvidsten, Roberg,
Løken og O. Hansen i 40 Uger a kr. 8,- Kr. 1600,-
Kostholdsgodtgjørelse til samme a kr. 6,- pr. Uge Kr 1 200,-
b. Løn til Frydenberg og A. Knudsen 41 Uger a kr. 8,- Kr.
656,-
Kostholdsgodtgjørelse til samme a kr. 6,- Kr. 492,-
2. Efter nyt Regulativ:
a. Løn i 35 1/2 Uge a kr. 13,- til O. Berg Kr. 479,91
b. E. Hille og J. Horgen 36 Uger a kr. 13,- Kr. 953,34
c. H. B. Horgen i 36 Uger a kr. 13,- Kr. 494,-
d. 2 Lærerinder, Melby og Simonsen i 40 Uger a kr. 9,- Kr.
720,-
e. 2 Lærerinder, Holhjem og Frigstad i 36 Uger a kr.6
Kr. 648.-
f. Kostholdsgotbgjørelse til Lærerinder og Lærere
312 Uger Kr. 2 184
Hertil kommer forsåvidt Herrerredstyret indgaar på det
af Skolestyret i forrige Møde 21. juni 1899 vedtagne Forslag. Post
s. 1 om Forlængelse of Skoletiden paa Husø til Indførelse
af Sløyd, Løn og Kostholdsgodtgjørelse til Lærer
H. E. Horgen for 2 Uger a kr. 40.- Kr. 40.-
Samtlige Læreres og Lærerinders Løn og Kostholdsgodtgjørelse
Kr. 9 467,25
3. Pension til Lærer Berg Kr. 20,-
4. Skole- og Undervisningsmateriel Kr. 200,-
5. Ekstraundervisning for forsømte Børn Kr. 100,-
6. Ligning, Regnskabsførerens Løn, Revision Kr. 250,-
Summa Kr. 10 037,25
Budsjett 1939-40.
(Sammendratt)
1. Administrasjon Kr. 2.350.-
2. Lærerlønn og alderstillegg Kr.154 287,82
3. Tilskudd til vikarkassen Kr. 370.-
4. Kretsutgifter (samtlige skoler) Kr. 33 760.-
5. Andre utgifter Kr. 2 861,.-
6. Til skolebygg og ominnredning Kr. 75 000.-
7. Inventar og læremidler, skoleidrett Kr. 5 665.-
8. Til skoleboksamlingene Kr. 600.-
10. Skolelege kr. 300,-, skolevekter kr. 400,- Kr. 700.-
12. Skatt og assuranse (samtlige skoler) . Kr. 1675.-
13. Tilfeldige utgifter Kr. 2 000.-
14. Framhaldsskolen Kr. 9 955.-
15. Fagskoler o. 1. Skolekjøkken, sløydmaterieil, hånd-gjerningsmateriell,
engelskundervisning, reisegodtgjørelse Kr. 6 377.-
16. Tilskudd til den høyere skole Kr.
17. Stipendier til elever ved middelskolen m. v. Kr. 2 000,-
18. Døve, blinde og åndssvake barns undervisning
Kr. 400,-
Utgifter i alt kr. 313 710,82
Inntekter i alt Kr. 177 719 82
Skolevesenets nettoutgift kr.195 991,-
Budsjett 1949-50
(Sammendratt)
A. Administrasjon kr. 5 540,-
B. Folkeskolen.
1. Lærerlønn Kr. 296 458,30
2. Lønn til pedeller (innbefattet verdi av hus) Kr. 37
269,-
3. Kommunens tilskudd til vikarkassen Kr. 1 175.-
4. Brensel, lys og renhold (samtlige skoler) Kr. 32 232,-
5. Vedlikehold og trygding av skolebygninger Kr. 48 142,-
6. Leie av skolerom Kr. 2 000,-
7. Avsetning til nybygg og ominnredning av skoler, samt tilbakebetaling
til kommunekassen av lån til bygging ved Presterød skole Kr.
368 931,82
8. Vannavgift og renovasjon Kr. 2 000,-
9. Inventar og læremidler. Herav kr. 19 488,47 tilbakebetaling
av inventar m. v. til Presterød skole kr. 55.288,47
10. Fritt skolemateriell Kr. 22 000,-
11. Lærerstipendier og kurser Kr. 2 000,-
13. Skoletannklinikken Kr. 26 617,50
14. Transport av skolebarn Kr. 850,-
16. Jordavgift til Sem skole Kr. 80.--
17. Skyssgodtgjørelse for lærere Kr. 2 000,-
18. Forskudtert vikarlønn Kr. 5 000,-
C. Framhaldsskolen Kr. 25 918,20
D. Kveldskole (ved Klokkeråsen) Kr. 2 400,-
F. Den høyere skole, tilskudd, stipendier, avsetning til bygging
Kr. 53 500.-
Utgifter tilsammen kr. 1 010 402,29
Inntekter Kr. 543 312,21
Netto utgift kr. 467 090,08
Budsjett 1957-58.
(Sammendratt)
Utgifter:
A. Administrasjon kr. 26 230,-
B. Folkeskoler Kr. 1 969 692,60
C. Framhaldsskolen Kr. 166 974,80
E. Den kommunale høyere almenskole Kr. 221 000,-
6. Særundervisning Kr. 13 500,-
Skolevesenets utgifter ialt kr. 2 490 797,40
Inntekter kr. 1 017 039,38
Skolevesenets nettoutgifter 1957-58 kr. 1 473 758,02
Gå til: | Toppen
| Forside | Innhold
| < forrige | neste
> |