Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. 2. bind: Kulturhistorie - første del.  Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige neste >
 
 

Amtsskoler
     I 1875 ble dett opprettet mange amtsskoler ut over landet. Oftest var det bare en lærer ved skolene. Stortinget hadde bevilget 6000 spd. til disse skolene i 1875, men kravet om å få slike skoler var så sterkt at pengene på langt nær strakk til.
     I 1876 hadde departementet kommet til at det burde være 2 lærere. En bestyrer med 400 spd. i årlig lønn og en annenlærer med 200-250 spd. pr. år. Departementet mente også at det burde være særskilte kurs for piker på 3 måneder.

Amtsskoler for Jarlsberg og Larviks amt.
     Amtsformannskapet besluttet å opprette en amtsskole for amtet i 1875. Den begynte sin virksomhet på gården Aas i Sande 7. januar 1876 og fikk navnet Nordre amtsskole (senere Sverresal ungdomsskole). I 1876 opprettet amtsformannskapet nok en skole. Denne ble kalt Søndre amtsskole (senere Skiringsal ungdomsskole). Begge skoler hadde 2 lærere og hadde pikekurs som nevnt ovenfor. Det ble ansatt lærerinne i håndgjerning for pikene.
     Skolene var flyttbare og fartet rundt i bygdene i amtet, som regel 2 år på hvert sted.

Amtsskolekurser i Sem.
     I 1879 ble det holdt et kurs for gutter på Eik i Slagen. Kurset begynte 1. oktober 1879 og sluttet 11. mai 1880. 30 gutter deltok - de fleste fra Sem og Slagen. Gjennomsnittsalderen var 18 år. En elev var over 30.
     Skolesøkningen var god ut over vinteren, men ut på våren dro flere til sjøs, så ved avslutningen var elevtallet sterkt innskrenket. 12 elever tok prøve i ett eller flere fag. Prøvene viste at elevene hadde tilegnet seg gode kunnskaper på den korte tid.
     I 1880 ble holdt et pikekurs på Eik. Det begynte 10. mai og sluttet 10. august 1880. Det hadde meldt seg 40 elever, men av plasshensyn kunne en bare ta opp 30. Gjennomsnittsalder 18 1/2 år. 15 elever var fra Sem.
     I 1889-1881 ble igjen holdt et guttekurs på Eik fra 4. oktober 1880 til 14. mai 1881. Det deltok 21 elever, derav 12 fra Sem. 7 hadde vært skolens elever på foregående kurs. Gjennomsnittsalder 17 1/2 år.
     I 1881 ble igjen holde et nytt pikekurs på Eik fra 11. mai ti1 12. august 1881. Der var 17 elever, hvorav 3 fra Sem. Gjennomsnittsalder 18 år.
     Fellesundervisning ble innført ved begge skoler i 1897. Samtidig fikk skolene teoretisk og praktisk undervisning i husstell. Husstellærerinne ble også ansatt ved hver skole. Med innføring av husstell og sløyd, ble skolene lenger tid på hvert sted. Skolernes bestyrere tok opp spørsmålet om faste amtsskoler, og de fikk støtte i dette bl.a. av formannen i amtsskolestyret, den kjente skolemann, sogneprest J. v. d. Lippe.
     Det første felleskurs ved Nordre amtsskole begynte på Gulli i Sem 1. oktober 1897. Der ble opptatt 42 elever av 60 innmeldte. 11 gutter og 15 piker var fra Sem. Gjennomsnittsalder 18 år. Eksamen ble holdt 29. april 1898. Sem skolestyre var innbudt. Der ble undervist i disse fag: Kristendomskunnskap, historie, morsmål, regning, engelsk, naturfag, geografi, tegning, skrivning, sang, sløyd, kvinnelig håndarbeide og husstell. 
     1898-1899 ble igjen holdt felleskurs ved Nordre amtsskole på Gulli fra 3. oktober 1898 til 6, mai 1899. Det var 21 elever, 12 piker og 9 gutter, hvorav 8 piker og 6 gutter fra Sem. Gjennomsnittsalder 16 år. I engelskundervisningen deltok 9 piker og 6 gutter. 
     I budsjettet for 1906-1907 er det ført opp bidrag til 3 amtsskoler: De 2 foran nevnte som nå er faste skoler, og en flyttbar skole. Fra dette år kalles skolene ungdomsskoler.

Styrene ved amtsskolene.

Søndre skole.
Sandeherred vedtok å bygge eget hus for "Søndre amtskole", og amtstinget besluttet da å gjøre skolen til fast skole. Da den ble åpnet i 1903, fikk den navnet Skiringsal ungdomsskole. Styrene ved skolen:
1. Kand theol. O. C. Bærøe, 1876-1881. Da han var ferdig som theol. kandidat i 1875, var det meningen at han ville sette igang en folkehøyskole med "luthersk-kristelig" program i Jarlsberg. Han hadde sikret seg tilskudd til skolen av P. L. Hærem, Kristiania, men tanken ble oppgitt. Bærøe ble senere sogneprest til Holt.
2. Kand. theol. Thore Godal (som vikar), 1881-1882. Senere sogneprest i V. Aker.
3. Kand. theol. H. B. Klæboe, 1882-1887. Senere sogneprest i Petrus, Kristiania.
4. Kand. theol. H. U. Fuhr, 1887-1888. Skolen var nå nedlagt til 1893. Senere skipsreder.
5. Kand. theol. E. Diesen, 1893-1896. Senere sogneprest i Fagerborg, Kristiania.
6. Seminarist Sigurd Risting, 1896-.
7. Halfdan Asphaug var styrer ved skolen til 1958.
8. Egil Thoresen fra 1. januar 1958.

Nordre skole.
Denne ble fast skole i 1908, idet Sande kommune ga skolen rom i kommunelokalet. Den fikk navnet ”Sverresal ungdomsskole”.
Styrere:
1. Kand. theol. M. Larsen, 1876-1882. Senere sogneprest i Brandval. 
2. Kand. theol. Thane Godal, 1882-1885. 
3. Kand. theol. H. U. Fuhr, 1885-1887. 
4. Kand. theol. P. Dybsjord, 1887-1901. Senere sogneprest i N. Aurdal. 
5. Kand. filos. Johan Vold, 1901-1913. Vold ble overlærer og senere lektor ved Tønsberg høyere almenskole og hadde denne stilling til han søkte avskjed. Han bodde på Petterød i Sem. 
6.  Seminarist og student Johannes Arnesen fra 1913-
     I 1907 er seminarist H. Holmesland styrer ved den flyttbare ungdomsskole. Bendik Melhus var i mange år styrer ved den flyttbare amtsskole. Skolen hadde også en lærerinne.
      I årene 1925 og I926 var den flyttbare ungdomsskole lagt til Sem, henholdsvis Tolvsrød i Slagen og Barkåker.
      I de kurser skolen holdt i de nærliggende bygder, var det som oftest elever fra Sem, men tallet var lite.
 

Skolelærerseminariet på Basberg i Slagen 1855.-1864.

Spørsmålet om opprettelse av et seminarium for Jarlsberg og Laurvigs amt hadde lenge vært drøftet, og på et møte i Sandefjord 1. september 1852 tok prestene i søndre Jarlsberg og Laurvigs prostier saken opp til samtale. På dette møtet ble det med stort flertall bestemt å sette igang med å få opprettet et mindre seminarium i amtet for opplærelse av ”omgående skolelærere”.
    Prost Beylegaard, prestene Th. G. Münster, Jacobsen og Bech ble valgt til å ta seg av saken. Denne komite hadde møte på Haukerød i Sandar 30. mai 1854 og utarbeidet her en utførlig fremstilling til Kirkedepartementet.
     Det var meningen at kurset ved seminariet skulle få en varighet på ett år med 20 elever årlig. Bestyrerens lønn ble foreslått til 250 spd. årlig, til annenlæreren 150 spd., inventar 100 spd. (en gang for alle), leie av 1okale, lys og brenne 50 spd., og til friplasser 200 spd.
     Kirkedepartementet meddeler i skriv av 2. mai 1854 at det med visse innskrenkninger er villig til å yte bidrag til seminariet, men mener det må greie seg med en lærer.
     Amtsformannskapet gir den nødvendige bevilgning for å få skolen i gang, men uttaler ønskeligheten av at seminariet ble liggende noenlunde midt i amtet. Lokale til seminariet ble leid på gården Basberg i Slagen, da den lå nær øvelsesskole for elevene (Klokkeråsen skole).
     Som bestyrer ble ansatt cand. theol. M. Matzau, og seminariet ble innvidd 15. august 1855 ved prost Beylegaard, Sem. Til stede var også de andre av forstanderskapets medlemmer, nemlig ordfører og gårdbruker Nils Christensen, Hedrum, ordfører og kirkesanger C. Hansen, Våle, bestyreren Matzau og de 13 elever som hadde meldt seg til første kurs. Elevene måtte under innvielsesfestlighetene avlegge prøve på sin ferdighet i lesning og skrivning. Dagen etter tok undervisningen til. Fagene var: Religion, historie, geografi, morsmål, regning, skrivning og sang. Dessuten hadde elevene noen timer i kateketiske øvelser ved Slagen faste skole (Klokkerråsen).
     Eksamen for 1. kull  ble holdt 15. og 16. juli 1856. Av plasshensyn tar en her bare med elever fra Sem. Ved dette kurs gikk Hans Christensen, Horgen. Han fikk hovedkarakter: ”Utmerket duelig”. Horgen ble fra 1856 ansatt som hjelpelærer ved seminariet med fagene: Historie, geografi og skrivning (7 timer pr. uke). Denne stilling hadde han til seminaret ble nedlagt i 1864. Horgen var ordfører i Sem i 11 år, formann i amtsskolestyret, stortingsmann 1874-1876 og 1883-1891.
     Ved eksamen 14. og 15. juli 1857 gikk også 13 elever opp. Det hadde meldt seg 17 elever, men 4 sluttet i begynnelsen av kurset. Her finner vi følgende elever fra Sem: Julius Hansen, Bøe, med hovedkarakter "meget duelig", Christian Christensen Langbræchen med hovedkarakter «meget duelig». Han ble samme år ansatt ved Råel skole og hadde 56 1/2 års tjeneste da han sluttet.
     Til eksamen i juli 1858 fremstilte seg 12 elever, og her finner vi Hans Larsen Bakkeskaug, Sem, med hovedkarakter ”duelig”.
     Forstanderskapet for skolen foreslår nå at undervisningstiden forlenges fra ett til ett og et halvt år, og amtsformannskapet bifaller dette.
     Til neste kurs, 1858, var innmeldt 12 elever. Dette kurs beregnes som skolens «mørkeste» med hensyn til elevenes dyktighet. Bare 6 fremstilte seg til eksamen. En elev fra 1. Kurs gikk igjen opp til eksamen etter å ha gått 2 måneder på dette kurs. Ved 1 kurs hadde han ikke fått tilfredsstillende eksamen, men nå fikk han hovedkarakter «duelig». Merkelig nok ble det likevel på hans eksamensbrev, av forstanderskapet, påført at han neppe f. t. ville fylle kravene til en duelig lærer. En skulle tro at denne merkelige tilføyelse ville umuliggjøre ansettelse, men behovet for lærere var stort, og han kom snarest i arbeide.
     Departementet hadde nå godkjent den nye ordning med 1 1/2 års skoletid, og til skoleåret 1859-60 hadde det meldt seg 12 elever, som alle fullførte eksamen 10., 11. og 12. juli 1860.
     Følgende elever fra Sem: Christen Larsen Rød med hovedkarakter ”duelig”, Carl Johansen Rom med hovedkarakter ”meget duelig”, Anders Christoffersen Basberg med hovedkarakter ”duelig», Christian Larsen med hovedkarakter ”meget duelig”. Han ble lærer ved Tverved og Jareteigen og senere lensmann i Sem.
     Kurset 1860-61 tok til med 13 elever, men 2 sluttet, så antallet ble 11. Av disse tok 4 eksamen 11. juli 1861. De 7 andre tok eksamen 10. og 11. desember samme år. Ved dette kurs fullførte Anders Abrahamsen Hvidsten eksamen med hovedkarakter ”utmerket duelig" (1.48). Han er født i Kvelde 1844 og således ikke fra Sem, men ble ansatt i Sem 1864. Først var han lærer ved Manum skole, og i 1870 ble han ansatt ved Nauen skole. Han var også klokker og organist ved Sem hovedkirke. Sluttet i 1918, og er omtalt under Nauen skole.
     Til nytt 1 1/2 års kurs 1862 meldte seg 17 elever. Bestyreren cand. theol. Matzau var i skoleåret 1859-60 utnevnt til sogneprest i Dovre. Han søkte om å få fortsette arbeidet ved skolen til mai 1860, men dette ble avslått av departementet. Å skaffe en kvalifisert bestyrer så snart var ikke lett. Foreløpig fikk man cand. theol. P. A. Nielsen, lærer ved Tønsberg borgerskole, til å overta. Som ny bestyrer ble cand. theol. A. Høyer ansatt, og han tiltrådte 15. august 1861. På grunn av vanskeligheter med å få kost og losji for skolens lærere, var det på tale å flytte skolen, men dette ble ikke noe av.
     Eksamen ble holdt i midten av juli 1863, og samtlige elever (19) besto to prøven. Lauritz Kristian Roberg fra Sem fikk karakteren ” meget duelig”. 
      Det er nå på tale å legge ned seminariet. Som grunn ble anført at det snart vil bli overflod på lærere. Dessuten må det ytes et stort beløp for å sette skolens lokaler i stand for lengre tid. Argumentet med over produksjon av lærere var sikkert ikke holdbart. Til seminariets siste kurs 1863-64 var innmeldt 29 elever, men bare 20 ble opptatt.
     På amtformanmskapets møte 22. juni 1864 ble gjort følgende vedtak: ”Amtsdistriktets Skolelærerseminarium i Slagen nedlegges ved dette års Udgang.» Dessuten ble fattet en del bestemmelser om seminariets avvikling.
     Den 15. desember 1864 ble siste kull dimmitert. De 20 elevene besto alle eksamen. Følgende eleven var fra Sem: Nils Aug. Rød med karakter «duelig», Jørgen Nilsen Roberg med karakter ”duelig”.
     Den 15. desember 1864 ble altså den siste sammenkomst på skolen. Forstanderskapets formann, sogneprest Jacobsen, Sem holdt avslutnings -og avskjedstalen. Seminariet hadde siden 1856 uteksaminert 107 lærere.
     I sin innberetning uttaler forstanderskapet at det føler seg overbevist om at skolen hadde oppfylt den oppgave det var opprettet til, - å bøte på den store mangel på lærere som da var til stede i fylket.
     Forstanderskapet hadde sikkert rett i dette. Seminariet skaffet skolen mange dyktige og oppofrende lærere, som utførte et banebrytende arbeid for kretsskolen som kom med skoleloven av 1860.
     Det er til grunn til å minnes Jarlsberg og Laurvigs Amtsdistrichters Skoleseminarium og dens menn i takknemlighet.
Kilde: Skolest. Asphaug og fylkesprotokollene.
 

Ny lærerskole i Slagen.

1. september 1958 settes igang en ny, midlertidig lærerskole på Eik i Slagen, altså i samme krets som lærerskolen på Basberg begynte sin virksomhet for 103 år siden.
     Lærerskolen er bygd i tilknytning til den nye Eik skole. Tilbygget for lærerskolen blir på 4 klasserom med nødvendige kontorer og birom, og er anslått til å komme på kr. 270 000,-.
     Det blir i høst tatt opp 60 elever og neste år samme antall, og skolen får 120 elever når den blir fullt utbygd. Av de som søker opptagelse i år er 47 fra Vestfold. Grunnen til at lærerskolen ble opprettet er den samme som for lærerskolen på Basberg - mangel på lærere.
     Som rektor ved skolen er ansatt H. K. Heimdal.
 

Skolebudsjetter.

Lærernes lønn for 1853 m. v.
1. Klokker Mørch (til en underlærers lønn)  40 spd.
2. Mathias Schjolden 35 spd.
3. Hans Melsom 35 spd.
4. Herman Syvertsen  35 spd.
5. Ole Pedersen (før 30 spesidaler)  35 spd.

     Hans Melsom fikk dessuten et gratiale på 5 spd. fordi han utenfor den sedvanlige skoletid har holdt særskilt skole for en hel del fattige barn på Aasen og Kibbnebb, som av mangel både på føde og klæder til at gå den lange skolevei ellers vilde blive aldeles forsømte, og i forventning av at han derved vil føle seg oppfordret til fremdeles at vedblive på samme måte til gavn for denne avsidesliggende del av skoledistriktet.
     Skoleskatten bestemmes til 200 spesidaler til utligning på matrikkel-skylden. Sådanne innvånere som ikke har matrikulert jord, skal betale bidrag til skolekassen det halve i forhold til hva de lignes i fattigskatt. (Aprobert av stiftsdireksjonen 25. September 1854).
     Protokollen er underskrevet av: Jacobsen, M. Askehaug, A. C. Fadum, M. Egeberg, Nils Jørgensen, Robe Hans Stuerød, Søren Larsen, Laane, C. Ø. Langbræchen, Jacob Nilsen.

Budgett for 1860.
Der forelå andragende fra lærere om forhøyelse av kostpenge, da de nu er 16 uker uten kostpenger. Budgettet blev derfor forandret således:
1. Læreren ved den faste Skole hittil  50 Spd.
2. Halvorsen 45 Spd.
3. Langbræchen på Grund af at han har talrigeste Distrikt et Tillæg af 5 Spd .  45 Spd.
4. J. Bøe 40 Spd.
5. Hvidsten som er indtraadt i den avdøde O. Pedersens Sted 40 Spd.
Desuden bestemtes et Gratiale til O. Pedersens Enke i Betragtnimg af hans lange Tjeneste ved Skolen og Enkens Mislige Kaar af 10 Spd.
6. Paa Grund af den forøgede Skoletid bliver kostpengene herefter at beregrne for 168 Uger, hvilket af 1 Spd. 20 skilling pr. Uge udgjør : 196 Spd.
7. Til Leie af 9 Rodestuer beregnes 150 Spd.
8. Til Bøger og andre Skoleapparater  24  Spd.

500 utlignes på matrikkelskyld og 100 ved ligning.  Sum 600 Spd.

Budgett 1870 eller 71.
1. Lønninger med Kostholdsgodtgjørelse  880 Spd. 40 s.
2. Til Avbetaling på det i sin tid gjorte Laan i Oplysningsvesenets Fond  226 Spd.
3. Til avbet. på det i Sem Sparebank gjorte Laan  100 s 10 s.
4. Til Bøger og tilfeldige Udgiftter  35 Spd.
1242 Spd. 50 s.
- Skolekassens Beholdning  478 Spd 0 s.
Sum 764 Spd. 50 s.

Utlignes 850 Spesidaler. Senere forhøyet med 200 Spd. til 1050 Spd.

Budgett 1891.
1. Løn og Kostholdsgodtgjørelse til 11 Lærere  Kr. 6160,-
2. Løn og Kostholdsgodtgjørelse til 2 Lærerinder  Kr. 880,-
3. Udgifter til Ligning og Revision  kr  110,-
4. Regnskabsførerens Løn  Kr. 60,-
5. Renter og Afdrag på Gjeld  kr. 960,-
6. Skolerekvisita og Ekstraundervisning til forsømte Børn Kr. 200.-
7. Uforudseede Udgifter  kr. 130,-
Kr. 8 500,-

Til nedsettelse, eftergivelse og som uerholdelige Restanser er of Regnskabsføreren opført  Kr. 450,-
Forslag til Amtskolekassens Budgett for 1891-92.
Alderstilleg for Sem kommunes Lærere  Kr. 1675,-

Budgett for 1900.
1. Lønninger efter gammelt Regulativ:
a. Løn til 5 lærere, Langbræchen, Hvidsten, Roberg, Løken og O. Hansen i 40 Uger a kr. 8,- Kr. 1600,-
Kostholdsgodtgjørelse til samme a kr. 6,- pr. Uge Kr 1 200,-
b. Løn til Frydenberg og A. Knudsen 41 Uger a kr. 8,- Kr.  656,-
Kostholdsgodtgjørelse til samme a kr. 6,- Kr. 492,-

2. Efter nyt Regulativ:
a. Løn i 35 1/2 Uge a kr. 13,- til O. Berg  Kr. 479,91
b. E. Hille og J. Horgen 36 Uger a kr. 13,- Kr. 953,34
c. H. B. Horgen i 36 Uger a kr. 13,-  Kr. 494,-
d. 2 Lærerinder, Melby og Simonsen i 40 Uger a kr. 9,- Kr.  720,-
e. 2 Lærerinder, Holhjem og Frigstad i 36 Uger a kr.6   Kr. 648.-
f. Kostholdsgotbgjørelse til Lærerinder og Lærere 312 Uger  Kr. 2 184
Hertil kommer forsåvidt Herrerredstyret indgaar på det af Skolestyret i forrige Møde 21. juni 1899 vedtagne Forslag. Post s. 1 om Forlængelse of Skoletiden paa Husø til Indførelse af Sløyd, Løn og Kostholdsgodtgjørelse til Lærer H. E. Horgen for 2 Uger a kr. 40.- Kr. 40.-
Samtlige Læreres og Lærerinders Løn og Kostholdsgodtgjørelse  Kr. 9 467,25

3. Pension til Lærer Berg  Kr. 20,-
4. Skole- og Undervisningsmateriel  Kr. 200,-
5. Ekstraundervisning for forsømte Børn  Kr. 100,-
6. Ligning, Regnskabsførerens Løn, Revision Kr. 250,-
Summa Kr. 10 037,25

Budsjett 1939-40.
(Sammendratt)
1. Administrasjon  Kr. 2.350.- 
2. Lærerlønn og alderstillegg  Kr.154 287,82
3. Tilskudd til vikarkassen Kr. 370.-
4. Kretsutgifter (samtlige skoler)  Kr. 33 760.-
5. Andre utgifter Kr. 2 861,.-
6. Til skolebygg og ominnredning  Kr. 75 000.-
7. Inventar og læremidler, skoleidrett  Kr. 5 665.-
8. Til skoleboksamlingene Kr. 600.-
10. Skolelege kr. 300,-, skolevekter kr. 400,- Kr. 700.-
12. Skatt og assuranse (samtlige skoler) . Kr. 1675.-
13. Tilfeldige utgifter  Kr. 2 000.-
14. Framhaldsskolen  Kr. 9 955.-
15. Fagskoler o. 1. Skolekjøkken, sløydmaterieil, hånd-gjerningsmateriell, engelskundervisning, reisegodtgjørelse Kr. 6 377.-
16. Tilskudd til den høyere skole  Kr.
17. Stipendier til elever ved middelskolen m. v. Kr. 2 000,-
18. Døve, blinde og åndssvake barns undervisning  Kr. 400,-
Utgifter i alt kr. 313 710,82
Inntekter i alt  Kr.  177 719 82
Skolevesenets nettoutgift  kr.195 991,-

Budsjett 1949-50
(Sammendratt)
A. Administrasjon  kr. 5 540,-
B. Folkeskolen.
1. Lærerlønn  Kr. 296 458,30
2. Lønn til pedeller (innbefattet verdi av hus)  Kr. 37 269,-
3. Kommunens tilskudd til vikarkassen  Kr. 1 175.-
4. Brensel, lys og renhold (samtlige skoler) Kr. 32 232,-
5. Vedlikehold og trygding av skolebygninger  Kr. 48 142,-
6. Leie av skolerom Kr. 2 000,-
7. Avsetning til nybygg og ominnredning av skoler, samt tilbakebetaling til kommunekassen av lån til bygging ved Presterød skole Kr. 368 931,82
8. Vannavgift og renovasjon Kr. 2 000,-
9. Inventar og læremidler. Herav kr. 19 488,47 tilbakebetaling av inventar m. v. til Presterød skole kr. 55.288,47
10. Fritt skolemateriell Kr.  22 000,-
11. Lærerstipendier og kurser Kr.  2 000,-
13. Skoletannklinikken  Kr.  26 617,50
14. Transport av skolebarn  Kr. 850,-
16. Jordavgift til Sem skole  Kr. 80.--
17. Skyssgodtgjørelse for lærere Kr.  2 000,-
18. Forskudtert vikarlønn Kr.  5 000,-
C. Framhaldsskolen   Kr. 25 918,20
D. Kveldskole (ved Klokkeråsen)  Kr. 2 400,-
F. Den høyere skole, tilskudd, stipendier, avsetning til bygging Kr. 53 500.-
Utgifter tilsammen kr. 1 010 402,29
Inntekter  Kr. 543 312,21
Netto utgift  kr. 467 090,08

Budsjett 1957-58.
(Sammendratt) 
Utgifter:
A. Administrasjon  kr. 26 230,-
B. Folkeskoler  Kr. 1 969 692,60
C. Framhaldsskolen  Kr. 166 974,80
E. Den kommunale høyere almenskole  Kr. 221 000,-
6. Særundervisning Kr.  13 500,-
Skolevesenets utgifter ialt  kr. 2 490 797,40
Inntekter  kr. 1 017 039,38
Skolevesenets nettoutgifter 1957-58  kr. 1 473 758,02
 
 
 
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >