Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn .
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003
.
 
Gå til: | Forside | Innholdneste > 
 
  


SLAGEN SOGN

     Bygdenavnet. Bygdenavnet Slagen forekommer i en rekke dokumenter fra middelalderen, f. eks.:

i Slaghen, DN IV, nr. 112, s. 106 og 107 (1315).
in Slagn, DN IV, nr. 191, s. 170 (1330).
i Slagn kirkiu sokn vidr Tunsberg, DN VI, nr. 141, s. 157 (1333) .
j Slagnss skipræidu, N. gl. L. IV, s. 385; DN I, nr. 470, s. 348 (1382).
j Slakn sokn, DN III, nr. 397, s. 304 (1375).
i Slagnss sokn a Væstfollene, DN III, nr. 444, s. 335 (1382).
I Slagnæ, RB, s. 188 (1396) ; RB, s.191 (1399).
j Slaghnæ, RB, s. 182 (1396).
j Slagne, RB, s. 488 (1397); RB, s. 71 (1398) og s. 79 (1398).
Slagns kirkia, RB, s. 63 (1398).
I Slaghns sokn, RB, s. 198 (1399).
Slaghns sokn, RB, s. 205 (1399).
j Slaghne, RB, s. 59 (1398); RB, s. 193 (1399).
j Slagne, DN III, nr. 631, s. 458 (1417).
j Slagn sokn a Vestfollæn, DN IV  nr. 1028, s. 755 (1497).
j Slagen sogn, DN II, nr. 1152, s. 859 (1550).

     I det 16. århundre og senere skrives navnet jevnlig Slagen, i det 18. årh. også ofte Slaugen; det uttales: sla'gen med tykk 1. Navnet finnes bare på to steder i Norge, nemlig i Ingedals sogn i Skjeberg, Østfold, som gårdnavn (middelaldersk form Slagn, nutidsform Slang) og i Vestfold som bygdenavn. Det er en mulighet for at ordet også her oprinnelig kan ha vært gårdnavn, og at dette senere er blitt overført til sognet, men noe spor av et slikt gårdnavn kjennes ikke her.
     Navnets oprinnelse og betydning er dunkel. I Andebu kjennes et forsvunnet gårdnavn: Slægnardalr (DN VIII, s. 413: j Slæghnædals garda (1471)), og Sophus Bugge har formodet (Norske Elvenavne, s. 333) at første ledd i dette er et elvenavn Slægn, beslektet med stedsnavnet Slagen.(l) En kunde da tenke sig at f. eks. Velle-elven oprinnelig har hett Slægn, og at bygdenavnet er avledet derfra. Uaktet slike navneforandringer forekommer ganske ofte i norske bygder, blir dette likevel en meget usikker hypotese.
     Navnet (Slagn, m. el. n.) kan også oprinnelig være opstått som navn på bygden eller en del av denne. Det må i så tilfelle visstnok ha sammenheng med det gammelnorske verbum slagna, som betyr springe, skvette ut av et kar (om vann), og dette kan forklares av de hydrografiske forhold i bygden i eldre tid, da myrene var større og våtere, elve  og bekkeløpene mere fremtredende, og da det underjordiske vann i bygdens centrum (jevnfør avsnittet om utgravningen av Osebergskibet i bd. II) spilte en større rolle enn nu. I norske nutidsdialekter betyr imidlertid ordet slagna: slå sig, bli lidt fuktig, og Oluf Rygh antar at denne betydning er gammel. Han såvel som utgiveren av Norske Gaardnavne, 6. bind, Jarlsberg og Larviks Amt, A. Kjær, mener derfor (NG VI, s. 218) at navnet Slagen sikter til fuktig jordbunn. En kunde her også henvise til de svenske dialektord slaga, sump, og slängna, bli fuktig (jevnfør slaggavædr, regnfullt vær) og det norske dialektord slagga, sikle, rinne ut over bredden eller ned ad siden på et kar. Legger en denne betydning til grunn, må navnet visstnok forklares av vannløpene og myrene i bygden, og har da vel oprinnelig bare vært brukt om den sydlige og midtre del av den.

NOTE
1 Oluf Rygh antar at også første ledd i gårdnavnet Slengebraate (1399: j Slægnobrota) i Askim henger sammen med Slagn m. el. n. (NG I, s. 39), men det er visstnok snarere opstått av verbet slà, perf. sleginn, og betegner  da en rugbråte, som er gått over til slåtteland; den oprinnelige form har i så tilfelle vært Slegnubroti. 


Gå til: | Toppen | Forside | Innhold neste >