Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn .

Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrig e | neste >

81. Prestegården.

Tidligere kalt L ø r t e
.

Navnet uttales lø'rte med tykk r. Det skrives i 1570-årene og 1668: Lørtte. 1723: Lørdte. Det kan muligens komme av lort i betydningen smuts, dynd, søle, og har vel isåfall sin grunn i sumpig jordsmon. Da stedet ligger ved en bekk, kan det kanskje oprinnelig ha vært et elvenavn Lorta. Forklaringen på dette er usikker.
Skylden var 1649/50: 1 bpd. smør. Likeså i 1664. I 1667 blev den forhøiet til 2 pd. 6 m. smør, som er uforandret i 1702. Halvgård (1/2).
Leidang. 1667: 4 1/2 m. smør, 1 bpd. 3 m. korn, 1 skilling penger, 10 shilling foring, 1 daler 6 skilling arbeidspenger. 1724: 41 skilling.

Eiere.

Sem kirke eide 1 centum sperrer i Lørte 1575, dette lå til prestebolet. I 1649/50 var kirken eier av alt, 1 bpd. smør. Gården tilhørte i 1700 fremdeles Sem prestebol. Er nu statseiendom.
Lørte var enkesete for presteenkene i Sem og Slagen, jfr. Tønsbergs Historie II, s. 349, anm. 2.
Se også gårdsnr. 51, bruksnr. 2, Kongs-Eik i Sem, s. 450-55.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58:	2	5	1	2
1667:	2	6	2	6		28	7 t. korn. Trede 2 t.
1723:	1 1/2	8 naut		6		20	4 skj. blandkorn, 7 t. havre, 2 skj. hvete.
1835:	3	2 naut		6	2		½ t. rug, ½ t. bygg, ¼ t. blandkorn, 5 t. havre, 1/16 t. erter, 10 t. poteter.
1865:*	4	10 naut		5			½ t. hvete, 1 t. rug, 10 t. havre, 12 t. poteter.

*Opgavene for 1835 og 1865 gjelder for Kongs-Eik med Lørte.

Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Rydningsland opryddet såvidt tjenlig er. Pålagt å plante humlehage. 1723: Litt skog til brenne. Ringe fehavn. Middelmådig jordart, tildels våtlendt. 1803: Føder 1 hest og 4 fekreaturer. Sår 6 tønner. Har skog og havn til fornødenhet. 1866: Skog til husbruk.

Brukere.

På Lørte var 1664 og 1723: 2 leilendingsbruk. 1835: Gården er tillagt prestegården (Kongs-Eik), og disse sammen danner 1 bruk. Likeså i 1865 og 1905.

Kristen Reierssøn var bruker her 1624/25. Dette år gav Hans Franssøn Eik Kristen Lørte 3 staurslag og fikk 3 rdl. i bot. 1639/40 var Oluf Eik og Kristen Lørte i slagsmål og bøtet hver 2 rdl. 1651/52 fikk Brynild Lørte 1 rdl. i bot for å ha slått Kristoffer og Lisbet Nilsdatter med en staur. Kristoffer Lørte måtte 1653/54 betale 2 rdl. 1 m. i bot fordi hans kone «kom for tidlig». I koppskattlisten av 1645 er opført: Kristen Lørte og hans kvinne, 1 husmann og hans kvinne. Kristen Lørte skulde frakte 1 t. makrell fra Grindholmsund til Halden i 1659. I 1664 er han 83 år og har nu gitt fra sig halve bruket; han nevnes ennu i 1667.
Peder Lauritssøn bruker halvparten av Lørte i 1664. Han var da 46 år gammel og hadde en stedsønn, Gunder Brynildssøn, 14 år. I 1679 er Peder bruker av hele gården.
Lørte blev 1674/75 utlagt som enkesete for Dorte Larsdatter, enke efter avdøde hr. Joen Simenssøn Krogh, sogneprest til Sem. Hun formodet da å ha Lørte skattefri efter tidligere utgåtte kongebrev om presteenker. I 1682 har presteenken gården fri for proviantskatt. 1687 er Lørte presteenkesete fri for soldathold.
1689 er Lars Pederssøn Lørte innstevnet av Kristoffer Råen. 24/11 1699 tingleste Laurits Pederssøn Lørte et kjøpebrev på en våning på Stangs grunn ved Åsgårdstrand, som han hadde kjøpt av innvåner i Tønsberg Bent Lauritssøn. Denne Lars (Laurits) Pederssøn Lørte var sikkert sønn av brukeren Peder Lauritssøn, og har antagelig brukt gården alene eller sammen med faren inntil ovennevnte kjøp i slutten av 1699.
Fra ca. 1700 har en igjen to bruk på Lørte, disse kan nu følges hver for sig.

Bruk 1.

Nils, ca. 1700-1710. Gift m. Anne Knutsdatter. Tre barn født på Lørte: 1. Sissel, f. 1703. 2. Ole, f. 1707. 3. Birgitte, f. 1709. Familien flyttet visstnok til Tønsberg.
Helge Ingebretsen, 1710-1747, klokker. D. 1747, 70 år; ektet 1708 Gro Evensdatter, d. 1734, 50 år. Ni barn: 1. Ingeborg, f. 1710, ektet 1739 Kristen Kristoffersen, Nordre Teigen. 2. Malene, f. 1712, ektet 1738 Lars Larssen i Åsgårdstrand. 3. Ingebret, f. 1714, se nedenfor. 4. Mari, f. 1715, d. 1759, ektet 1745 Anders Sørensen, Valløy. 5. Anders, f. 1719, blev lensmann i Sem og Slagen og kalte sig Anders Helgesen Holmen, bodde først en tid på Holmen u. Jarlsberg, senere på Askehaug. 7. Even, f. 1724. 9. Iver, f. 1728.
I en opgave fra 1723 heter det om Helge at han hadde tjent som soldat i 10 år og siden som underofficer, var klokker til Sem og Slagen og kunde både lese og skrive. - Ved skiftet efter Gro Evensdatter i 1734 utgjorde formuen 137 rdl.
Ingebret Helgesen, 1747-1753, klokker, sønn av foregående. D. 1753, ektet 1740 Jøran Olsdatter, f. 1719 på Nordre Revetal i Våle, d. på Lofs-Eik 1786. Syv barn: 2. Ole, f. 1743, bodde en tid på Lofs-Eik, døde 1805 på Haukemyr på Nøtterøy. 3. Jørgen, f. 1744, d. 1769. 6. Anders, f. 1751. - Våren 1752 brente våningshuset ned. Ved skiftet i 1753 efter Ingebret utgjorde formuen 277 rdl. Heri var medregnet en part i N. Revetal i Våle, som hans hustru hadde arvet efter sin far og søster. Enken Jøran Olsdatter giftet sig igjen 1756 med Lars Jørgensen på Lofs-Eik.
I Tønsberg har det fra ca. 1725 bodd personer med navnet Lørte, som vel oprinnelig hadde sitt navn fra denne gård.
Efter 1756 kan det ikke sees å ha bodd noen egentlig bruker på Lørte, men det har bodd husmenn her til omlag 1850. Senere blev husmannsstua på Lørte leid bort.
Ved kgl. resol. 4/2 1826 blev gården Kimestad i Borre, som tilhørte Sem prestebol, utlagt til enkesete. Det gamle enkesete, Lørte, skulde tillegges Kongs-Eik når Kimestad blev bygselledig. Den var ikke blitt bygselledig da sogneprest Jacobsen i 1842 tiltrådte embedet. Han betalte fru Holmboe 50 spd. årlig i forpaktning av Lørte. Dessuten skulde han levere 15 favner ved. Vedleveransen ophørte i 1857 da Kimestad blev solgt.
I 1826 var det en husmannsstue med lade på Lørte. Disse bygninger må ha vært særlig dårlige, for sogneprest Reinhardt betegner dem som «Elendighedens Boliger». Sommeren 1837 blev det bygget ny lade. I 1859 blev den gamle stue, som p. g. a. elde ikke kunde repareres, revet ned. I dens sted blev det opført en annen stue av materialer fra den i 1837 opførte lade, som var blitt overflødig efter opførelsen av den nye og rummelige uthusbygning på Kongs Eik. I 1884 var stua på Lørte i tålelig god forfatning, mens stua på plassen Løkeberg var dårlig og vilde bli revet ned vinteren 1885.
Se også Kongs-Eik.

Bruk 2.

Anders Pedersen, 1696-1717. Han var fra Nordre Fresje. D. 1717. G. m. Berte Sørensdatter Sverstad. Seks barn født på Lørte: 2. Hans (tvilling), f. 1706. 3. Ole, f. 1706. 4. Mari, f. 1707. 5. Lars, f. 1712, d. 1784. (Lars fikk ansettelse ved Vallø saltverk; gift: 1. 1741 m. Kathrine Malene Jørgensdatter Steen, d. 1765. 2. 1766 m. Anna Margrete Jørgensdatter. Lars og hans efterkommere beholdt navnet Lørte som slektsnavn.) 6. Anna, f. 1716. Enken Berte Sørensdatter giftet sig igjen 1720 med
Rasmus Olsen, 1720-1746. Han var lagrettemann i 1728. D. 1746, 65 år. Ingen barn. - I skiftet efter Rasmus i 1746 opregnes hans søsken: 1. Bottolf, bodde i Kjøbenhavn. 2. Jon, var død i Sverige. 3. Kirsten, tjente i Gudbrandsdalen. 4. Berte, g. m. Ole Hagen i Tønsberg.
Lars Trulssen, 1746-1747. Han var fra Østre Slagen og bodde på Lørte et par år. Flyttet så til Langerød og derfra til Nordre Rakkås, se der.