Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003.
79. Søndre Rakkås.
Navnet: Se Nordre Rakkås.Skylden var 1649/50: 1/2 pd. smør. 1664: 1 pd. smør. 1667: Før 1 pd. smør. Nu 4 lispd. tunge. Halvødegård (1/8).
Leidang. 1624: Ingen. 1667: 11/2 m. smør, 9 m. korn, 1/2 skilling penger, 14 skilling arbeidspenger. 1724: 16 skilling.
Eiere.
Om eiendomsforholdet i den eldste tid se Nordre Rakkås. 1649/50 er Kronen eier av 1/2 pd. smør i Søndre Rakkås. 1659 er gården pantsatt til rådmann Mogens Henrichsen i Tønsberg. Hans enke Magnhild Jacobsdatter og hennes arvinger (om dem se Tønsb. Hist. II, s. 249, anm. 5, og Sem hovedsogn, s. 270-72) er eiere i 1681 og 1692. Senere kjøpte Lars Pederssøn fra Brekke i Sem, gården som han visstnok hadde brukt fra omkring 1679, og hvor han bodde fra omkring 1695; han nevnes som eier 1702. I skiftet efter Lars 1715 står det at han hadde betalt 55 rdl. for gården. Søndre Rakkås var senere bondegods, undtatt i årene 1809-1844, da overbirkedommer Nils Christian Nilsen eide den.Husdyr. Høiavling. Utstæd.
| Hester |
Kuer |
Ungfe |
Sauer |
Griser |
Høilass |
Hvad de sådde. |
|
| 1657/58: |
1 |
4 |
2 |
3 |
1 |
||
| 1667: |
1 |
3 |
2 |
4 |
14 |
4 t. korn. Trede 1 t. |
|
| 1723: |
1 |
4 naut |
3 |
10 |
2 skj. blandkorn, 4 t. havre. |
||
| 1835: |
2 |
6 naut |
7/8 t. rug, 4 t.havre, 10 t. poteter.
|
||||
| 1865:* |
2 |
3 naut |
2 |
1/2 t. hvete, 1/2 t. rug, 1/4 t. bygg, 4 t. havre, 6 t. poteter. |
Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenne. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1803: Føder 3 fekreaturer. Sår 3 tønner. Har ikke fullkommen skog til gjerdefang og brenne. Skarp havn og jordbunn. 1835: 1 husmann som bruker uskyldsatt jord. 1866: Skog til husbruk og salg.
Brukere.
På Søndre Rakkås var der i 1664 og 1667: 1 leilendingsbruk; 1723 1905: likeledes 1 bruk, men nu selveierbruk, undtatt i tiden 1809-1844.Brønnild Siverssøn (Sifuarssøn) bygslet 1622/23 skogødeplassen Søndre Rakkås av kronen. Gården hadde da 1/2 tylft huggenbord i skyld. Antagelig har Brønnild ryddet gården, som i 1635 betegnes som nylig opryddet. 1636 er han forarmet og kalles betler. Sitter antagelig på Søndre Rakkås til sin død.
Jakob Brønnildsen Rakkås og hans pike er opført i koppskattlisten av 1645. Han er tydeligvis sønn av foregående bruker, som antagelig nylig er død, for Jakob bygslet gården første gang 1645 46. Året efter måtte han betale 11/2 m. i sakfall for leiermål med sin kone før tiden. I 1664 er Jakob 48 år. Han sitter antagelig her til uti 1670-årene.
Lars (Laurits) Pederssøn, ca. 1679-1714. I tingboken for 1703 oplyses at han hadde flyttet hit fra Brekke i Sem for åtte år siden. På Brekke hadde han bodd i 36 år. I tiden 1679 1695 hadde han visstnok Rakkås som underbruk til Brekke. Han kjøpte Søndre Rakkås for 55 rdl. Lars var lagrettemann mange ganger i tiden 1681-1706. D. på Søndre Rakkås 1714, 81 år gammel. Gift to ganger: Første kones navn kjennes ikke. G. 2. m. Anne Gulbrandsdatter fra Myre i Sem, d. 1739, 82 år. Åtte barn (5 og 3) : 1. Mari, d. før 1715, g. m. Peder Nilssen, Lensberg. 2. Johanne, d. 1739, 74 år; g. m. Mathias Halvorsen, Søndre Fresje. 3. Marte. 4. Ragnhild, g. m. Morten Bergan i Borre. 5. Åsle, ektet 1714 Halvor Anderssen, Sem i Borre. 6. Kari (22 år i 1715), g. m. Gunder Tommessen, Kleppan i Undrumsdal. 7. Mari (18 år i 1715), ektet 1729 Gunder Olsen, Nordre Basberg. 8. Gulbrand (15 år i 1715), se nedenfor. Foruten gården Søndre Rakkås eide Lars også en part (9 merker smør) i Skatvet i Andebu og en liten part i Myre i Sem. I boet blev ikke de to sistnevnte parter tatt med, da enken fikk beholde dem uskiftet. Boets nettoformue utgjorde 75 rdl. Enken Anne Gulbrandsdatter satt med gården til sin død 1739.
Gulbrand Larssen, 1739-1772, sønn av foregående. F. omlag 1700, d. 1772, 72 år, ektet 1747 Ingeborg Nilsdatter, d. 1767, 53 år. Tre barn: 3. Lars, f. 1760. I 1741 utløste Gulbrand sine medarvinger med 40 rdl. Han eide også 1/4 part i Lofs Eik. Efter Gulbrands død i 1772 blev gården s. å. solgt ved auksjon for 436 rdl. til Hans Sørensen på Nordre Basberg. Han solgte gården s. å. (1772) for 459 rdl. til
Knut Olsen, 1772-80. .Han var fra Lille Basberg. I 1780 lånte han 150 rdl. av Anne Strand i Tønsberg. F. 1725, d. 1780; g. m. Kari (Karen) Andersdatter. Syv barn: 1. Olea (Oline), f. 1754. 2. Gunhild, f. 1755, ektet 1790 Ole Nilssen Tomsbakken. 3. Anders, f. 1757, bodde på Skotte. 4. Maria, f. 1759, ektet 1795 Kristian Jakobsen Engelsviken. 5. Kornelius, f. 1762. 7. Ole, f. 1767. Alle barna blev født på Lille Basberg. - Ved skiftet efter Knut i 1781 utgjorde formuen 300 rdl. Som verge for de umyndige barn blev opnevnt Knuts fetter Kristen Hanssen Eik. Arvingene solgte gården 1784 til medarving Anders Knutsen for 300 rdl. og ophold til enken. I 1785 makeskiftet Anders denne gård og 50 rdl., i mellemlag med Gjermund Hanssen Skotte og fikk igjen 1/2 part av Skotte. Denne part av Skotte solgte Anders igjen 1790 tilbake til Gjermund Hanssen.
Gjermund Hanssen, 1785-1790. Ektet 1783 Mari Pedersdatter Åleborgen. Barn: 1. Karl, f. 1784, d. 1785 (ligget ihjel). 2. Peder, f. 1786. 3. Lars, f. 1787. 4. Mathis, f. 1789. 5. Martin, f. 1793. - Gjermund solgte gården 1790 for 360 rdl. til
Anders Larssen, 1790-1798. Han solgte gården 1798 til Anders Iversen fra Tveitan for 600 rdl. og flyttet til Nordre Fresje. Anders Iversen solgte gården året efter (1799) for 650 rdl. til
Andreas Olsen, 1799-1809. Han bodde på Bruserød (se der). Solgte gården 1809 for 1666 rdl. til
Nils Christian Nilsen, 1809-42, overinspektør, senere overbirkedommer og auksjonsforvalter for Jarlsberg grevskap. Han bodde på Søndre Berg, hvor personalia er inntatt. Gården blev solgt ved auksjon 1844 for 1630 spd. til
Kristoffer Sørensen, 1844-75. Han lånte 500 spd. av Nilsens enke da han kjøpte gården. F. 1805 på Stuverød, d. 1875 på Rakkås; ektet 1851 Magdalena Knudsdatter fra Tønsberg, f. 1823, d. på Bruserød 1898. Tre barn: 1. Søren, f. 1851, bodde på Søndre Eik. 2. Martine Andrine, f. 1853, ektet 1873 Hans Anton Pedersen Sverstad. 3. Kristian, f. 1858, se nedenfor. Kristoffer var en flink snekker. En av hans lærlinger var Nils Olsen Li. I 1849 kjøpte Kristoffer en liten gårdpart på Søndre Eik, som efter hans død tilfalt sønnen Søren. Enken Magdalena overdrog Søndre Rakkås i 1877 til sønnen Kristian for kr. 7200 og ophold. I 1887 kjøpte hun bruk 2 og 6 på Bruserød og flyttet dit.
Kristian Kristoffersen, 1877-94, sønn av foregående. Gården blev solgt ved auksjon 1894 til Ole Hanssen for kr. 10 625. Kristian bodde senere på bruk 2 på Bruserød. Ole solgte gården med løsøre i 1898 for kr. 14 000 til
Andreas Halvorsen, 1898-1928, trelasthandler i Tønsberg. F. i Tønsberg 1845, d. i Tønsberg 1939, 94 år; g. m. Kristine Kristiansdatter, f. i Tønsberg, d. i 1930-årene. Fem barn: 1. Andreas, trelastmåler, bor i Tonsberg. 2. Marie, lærerinne, bor i Oslo. 3. Oskar og 4. Gustav, se nedenfor. 5. Magda, døde ung. Andreas Halvorsen overdrog gården 1928 til sønnene, de nuværende eiere
Oskar og Gustav Halvorsen. F. i Tønsberg henholdsvis 1880 og 1881, ugifte. Eiendommen utgjør ca. 100 mål dyrket mark og 80 mål skog. Den tidligere hovedbygning, som nu brukes til bryggerhus, er meget gammel.
I tiden 1820-44 bodde følgende husmenn på Søndre Rakkås:
Martinus Kristensen, g. m. Grete Andersdatter. Datteren Elen Maria blev født her 1820.
Tor Ellefsen. Gift: 1. m. Lovise Hansdatter, d. i barselseng 1820, 30 år. 2. 1821 m. Gunhild Guttormsdatter. Barn: 2. Berte Marie, f. 1823. 4. Jørgen, f. 1829.
Simon Eriksen, g. m. Rise Halvorsdatter. Datteren Olea f. her 1841.
