Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Kulturhistorie, bind 2 - andre del . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >



RAKKAS

     Navnet uttales ra'kkås. Det skrives i Rødeboken 1398: j Rakaase. 1668 og 1723: Rachaas nordre og søndre. Hvis Rakåss i Rødeboken er den oprinnelige form, kan lste ledd være rakr, rett, og sikter vel isåfall til åsens jevne kam. Er den oprinnelige form Rakkås, kan 1ste ledd tenkes å komme av rakki m., hund. Annet ledd er ås m., ås. Gården var i begynnelsen av det 17. århundre delt i to gårder: Nordre og Søndre Rakkås. - Rakkås under gård nr. 113, Mellem Rom (vestre) nevnes fra 1650.


77. Nordre Rakkås.


     Skylden var 1649/50: 11/2 , bpd. smør. 1664: 2 pd. smør. 1667: Blev ved sin gamle skyld 1 1/2 pd. smør. 1702: 1 bpd. 12 m. smør. Ødegård (1/4) .
     Leidang. 1624: 1/2 lispd. korn, 3 b. m. smør, 1/2 skilling. 1724: 27 skilling.
   

Eiere.

I 1399 eide St. Peters kirke i Tønsberg en halv laups land i Rakkås, og St. Olavs kloster eide 1 m. bol i gården. 1624/25 er Lucie Hansdatter i Tønsberg (Tønsbergs Historie II, s. 92, 95 flg., 98, og I. del, s. 66), eier av 1 fjerding (korn) i Rakkås. Likeledes i 1634/35. 1649/50 er hun fremdeles eier av 1 ½  bpd. smør, tydeligvis i Nordre Rakkås. Amtmann Nils Røyem erhverver senere Nordre Rakkås. Hans arvinger er eiere i 1697. Lauritz Jørgensen Thue, som antagelig har kjøpt gården dette år, selger den straks efter for 40 rdl. til borger og innvåner i Tønsberg, Hans Børgesen, som tinglyser kjøpebrev på den i 1698. I 1703 betalte Hans Børgesen Nils Røyem 40 rdl. for dennes odelsrett til eiendommen. Arne Olsen på Skjærsnes i Stokke er eier i 1745, og selger dette år Nordre Rakkås med 2/3 til Henrik Arnesen på Stuverød for 104 rdl., og 1/3 til Ole Nilssen på Stuverød for 52 rdl. Gården var derefter bondegods til 1801. Fra 1801 til 1874 tilhørte den kjøpmenn og skibsredere fra Tønsberg, men disse bodde for det meste på gården.


Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester
Kuer
Ungfe
Sauer
Griser
Høilass
Hvad de sådde.
1657/58:
2
5
2
5
1


1667:
1
4
2
5

20
4 1/2 t. korn. Trede 1 t.
1723:
1
5 naut

3

12
1 skj. blandkorn, 4 t. havre, 
1 skj. hvete.
1835:
1
3 naut

4


1/8 t. hvete, 1/8 t. rug, 4 t.         
havre, 3 t. poteter. 
1865:
1
8 naut




1 t. hvete, 1 1/2  t. rug,
8 t. havre, 17 1/2 t. poteter.


     Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til smålast og noe hustømmer.  Intet rydningsland som er tjenlig å innhegne. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenneved. Fehavn i hjemrasten. Skarp sandjord. 1803: Føder 1 hest og 4 fekreaturer. Sår 4 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, men skarp havn og jordbunn. 1866: Skog til husbruk på det ene bruk.


Brukere.


     På Nordre Rakkås var i 1667: 1 leilendingsbruk. 1723: 1 selveierbruk. 1835: 1 selveierbruk og 1 leilendingsbruk samt 1 husmann. 1865 og 1905: 2 matrikulerte bruk.
     Mikkel var bruker i 1618. Han, Trond Fritzø og Knut Fritzø betalte 6 1/2 rdl. 1 m. i sakfall 1616/17 for de «uførmet» Jakob Skibrekk i hans egen gård. Mikkel var fremdeles bruker i 1625.
     Odd Karlssøn Rakkås var derpå en kort tid bruker her. Han blev henrettet 1626/27 for å ha drept sin stedsønn. Han efterlot sig intet uten 2 kuer, som blev vurdert til 5 rdl. Bøddelen fikk 4 rdl. for henrettelsen, og noe gikk til smeden Elias for å skjerpe rettersverdet 2 ganger.
     Enken Kari (Karen), tydeligvis enke efter foregående, er bruker i 1627. Året efter er hun forarmet. 1629 er hun likeledes forarmet og kalles «ødegårdsmann».
     Anders blir bruker efter henne fra omkring 1631.
     Jørgen Olssøn Rakkås, 1639-ca. 1660. I koppskattlisten av 1645 er opført: Jørgen Rakkås, hans kvinne og pike. 1649/50 eide Jørgen 14 m. smør i Strand. 1659 skulde han frakte 1 tønne makrell fra Grindholmsund til Halden. Torgier Jenssøn (Jørgenssøn?) Rakkås var i 1657 i hans kgl, maj.s tjeneste til sjøs. Jørgen sitter antagelig til omkring 1660.
     Kristen og Gullik Rakkås var forarmet i 1662. Samme år nevnes også Gullik og Marte Rakkås som forarmede.
     Jørgen Olssøn Rakkås er bruker i 1664. Var da 40 år gammel. Han er fremdeles bruker i 1689.
     Torger Jørgenssøn, Nordre Rakkås, rester skatt i 1691. Sitter her til omkr. 1694.
     Ifølge tingsvidne 12/11 1697 var der samme dag takst på "den ødegaard Nordre Rakkaas i Slagen", som skylder til amtmann Røyems arvinger l1/2 pd. smør med bygsel. Har stått øde i 3 år. Husene forfaller. Engen med skog igjenløper. Skog til husbruk og til å opbygge gården med. Taksert til 30 rdl.
     I 1698 lot borger og innvåner i Tønsberg Hans Børgesen tinglyse et kjøpebrev på gården Nordre Rakkås, som han hadde kjøpt av Lauritz Jørgensen Thue i Sandeherred for 40 rdl. I 1703 måtte han betale Nils Røyem 40 rdl. for dennes odelsrett til eiendommen.
     Hans Børgesen (Børresen), 1698-, var død før 1719; g. m. Dorte Bjørnsdatter, d. som enke 1742. Av et tingsvidne fra 1719 fremgår det at enken borte hadde brukt gården til «helfhøstning», således at de som høstet gården eller skaffet arbeidet til høstningen fikk halvdelen av avlingen, mens hun som eier fikk den annen halve avling. Hun betalte selv alle skatter og utgifter for gården, men fikk ingen landskyld. Vi vet ikke hvem som arvet gården, men i 1745 blev den solgt av Arne Olsen, som bodde på Skjærsnes i Stokke. Han solgte 1/3 av gården til Henrik Arnesen på Stuverød for 104 rdl, og 1/3 til Ole Nilssen på Stuverød for 52 rdl. (se nedenfor).
     Det ser ut til at det ikke har vært noen egentlig bruker på Nordre Rakkås i tiden 1698-1745, men følgende familier bodde her i dette tidsrum:
     Kristen Jenssen. Han ektet 1710 Karen Bryntesdatter. Deres barn Berte blev flødt her 1711.
     Kristoffer Olsen ektet 1716 Kirsti Olsdatter fra Brekke i Sem. To barn født her: 2. Maren, f. 1719. I 1721 bodde familien på Mellem Eik.
     Peder Anderssen bodde her i 1720-årene. Han var fra Skotte. F. ca. 1695, ektet 1720 Eli Andersdatter, Nordre Rakkås. To barn født her: Anders, f. 1723. Anna, f. 1725. De flyttet til Barkåker.
     Jon Jenssen ektet 1723 Guri Arnesdatter. Tre barn født her: Jens, f. 1723. Nils, f. 1727. Henrik, f. 1733. Flyttet til Sanderød
     Børre Jenssen var g. m. Randi Hansdatter. Barnet Live født her 1734.
     Anders Anderssen var g. m. Sibylle Andersdatter. Sønnen Anders født her 1740. De flyttet 1741 til Mellem Adal i Borre.

     Ved salget i 1745 blev gården delt: 

Bruk A.

     Henrik Arnesen, 1745-1746. Han bodde 1645/46 på Stuverød. I 1746 solgte han 1/4 part av dette bruk til Ole Niissen på bruk 2 for 31 rdl. Resten av bruket solgte han s.å. for 93 rdl. til
     Rasmus Tønnessen Kruke, 1746-1770. Han bodde på Kruke. Eide også en part av Stuverød (se der). I 1770 solgte han bruket, som bestod av øde og uryddet jord uten bygninger, for 160 rdl. til Lars Trulssen på bruk 2.

Bruk B.

      Ole Nilssen, 1745-1754. Han kjøpte 1745 1/3 part av Nordre Rakkås (se ovenfor). I 1746 kjøpte han dessuten 1/4 part av bruk 1, derved blev bruk 1 og 2 like store. Ole Nilssen bodde på Stuverød (se der). I 1754 solgte han sitt bruk på N. Rakkås for 120 rdl. til
     Lars Trulssen, 1754-1790. Han flyttet hit fra Langerød, som han eide halvparten av 1749-1754. I 1770 kjøpte han også bruk 1, og blev derved eier av hele N. Rakkås. Han lånte i 1770 160 rdl. av Ole Paulsen Velle. Lars Trulssens far, Truls Larssen, døde på N. Rakkås 1770, 82 år gml. Lars døde 1790, 66 år. Gift to ganger: 1. 1744 m. Berte Torstensdatter, d. 1778, 67 år. 2. 1779 m. Helvig Hansdatter. Seks barn (5 og 1) : 1. Peder, f. 1745 på Kreppen i Østre Slagen, se nedenfor under plassen Furulund. 5. Maren, f. 1752, ektet 1788 Peder Halvorsen Jareteigen (fra Sperre i Undrumsdal). - Ved skiftet efter Lars Trulssen i 1790 utgjorde boets nettoformue 309 rdl. Gården med undtagelse av husene på plassen Furulund blev da solgt ved auksjon for 390 rdl. til
     Kristoffer Pedersen Jerpekjøn, 1790-1792. Han var fra Ramnes. G. m. Kari Andersdatter. Sønnen Peder blev født her 1791. Kristoffer solgte gården igjen 1792 for 540 rdl. til
      Tore Jakobsen fra Langemyr i Ramnes. Han lånte 320 rdl. av sogneprest Jacobi i Ramnes. I 1795 solgte Tore halvparten av gården til Kristoffer Olsen fra Fadum for 380 rdl. (se nedenfor). Delekontrakt blev oprettet 1799.


Bruk 1 A.

     Tore Jakobsen, 1792-1802. I 1797 måtte Tore betale Kristian Krøger på Valløy 295 rdl. i odelsløsning for dette bruk. Krøger var g. m. Lars Trulssens sønnedatter Kirstine Pedersdatter (se plassen Furulund). Tore døde 1802 av flekkfeber, 60 år. Gift 2 ganger: 1. 1773 m. enken Olene Olsdatter Heierstad i Fon, d. ca. 1796 (hennes datter Anne, av første ekteskap med Anders Henriksen Heierstad, blev 1799 gift med Fredrik Fredriksen, Lestestad). 2. 1798 med Helene Hansdatter Rom. Seks barn i første ekteskap: 3. Johanne, f. 1779, g. 1801 m. Iver Brynildsen, Holtan i Borre. 4. Ole, f. 1781 (se nedenfor). 6. Jakob, f. 1791. De tre eldste barn blev født på Heierstad i Fon, og de tre yngste på Langemyr i Ramnes. Ved skiftet i 1802 efter Tore Jakobsen utgjorde boets nettoformue 146 rdl. Sønnen Ole Toresen innløste bruket for 350 rdl.
      Ole Toresen, 1802-10. Ektet 1804 Elen Nilsdatter Rygg, men blev senere skilt igjen. I 1806 solgte han halvparten av bruket til Johannes Ingebretsen Roberg for 400 rdl. Denne solgte parten 1809 til kjøpmann Petter Collin for 390 rdl. (se bruk 1 B). Ole Toresen solgte sin gjenhavende part 1810 til Collin for 790 rdl. Derved blev Collin eier av hele gården.


Bruk 1 B.

     Kristoffer Olsen, 1795-1800. Han måtte i 1797 betale Jørgen Hanssen på Eik i Borre 95 rdl. i odelsløsning for dette bruk. Jørgen Hanssen var g. m. Lars Trulssens sønnedatter Trine Pedersdatter. Kristoffer Olsen hadde bodd på forskjellige gårder i Sem. I 1780 flyttet han fra Fresti til Åleborgen, hvor han bodde i 10 år. Han flyttet derefter til Fadum. I 1795 kjøpte han dette bruk på Nordre Rakkås. Han omkom 3. mars 1800 i snefokk på veien hjem fra Tønsberg, 59 år gammel. Gift 2 ganger: 1. m. Marte Pedersdatter, d. på Åleborgen 1788, 45 år. 2. 1789 m. Ingeborg Nilsdatter fra Eik i Borre. Tre barn (2 og 1) : 1. Ole. 2. Olea, d. 1794, 27 år, ektet 1791 Ole Olsen Rise i Sem. 3. Martin, f. 1790 på Åleborgen. - Bruket blev solgt ved auksjon 1800 til Lars Anderssen Oseberg for 335 rdl. og føderåd for enken Ingeborg Nilsdatter. Lars Anderssen solgte bruket året efter for 580 rdl. til
     Petter Collin, 1801-1821. Han var kjøpmann i Tønsberg. I 1809 og 1810 kjøpte han bruk 1 A (se der) og blev derved eier av hele gården. Han døde på N. Rakkås 1821, 58 år gammel; g. m. Maren Chatharina Thilligner. Ett barn: Elisabeth, f. 1788, d. 1871 i Tønsberg; ektet 1811 løitnant Nils Schavenius; blev senere skilt. Deres sønn, Petter Collin Schavenius, f. 1815, var kjøpmann. i Tønsberg, men bodde på N. Rakkås, hvor han døde 1853. Han ektet 1842 Marie Mauritzia Reinhardt,  f. i Ramnes 1818, d. i Kristiania 1903. Hun var datter av sogneprest i Sem Momme Reinhardt og hustru Marie Magdalene. Seks barn: 1. Carl Ludvig, f. 1844, d. 1871. 2. Momme Reinhardt, f. 1846. 3. Petra Marie, f. 1847; de øvrige døde små. I 1821 blev det utskilt 1/5 part av gården. Denne blev solgt ved auksjon s. å. for 160 spd. til Kristoffer Larssen Langerød. Se bruk 2 nedenfor. Det var en husmann på Nordre Rakkås i tiden 1828-39, nemlig Syver Svendsen. Han døde 1839, 62 år; g. m. Berte Kirstine Jonsdatter. Barn: 1. Svend, f. 1824 på Fadum, d. 1834. 2. Johan, f. 1827 på Eik. 3. Andreas, f. 1831. 4. Anne Severine, f. 1835.- Enken giftet sig igjen 1845 m. enkemann, bygdevekter Otto Henriksen Rakkås.   

     Petter Collins datter fru Elisabeth Schavenius solgte gården 1853 for 2500 spd. til
     Levor Christensen, 1853-1874, skibsreder i Tønsberg. F. i Sør-Aurdal ca.1805, d. på N. Rakkås 1874. G. m. Anne Marie Johansen, f. i Østre Risør; hun døde også 1874, 71 år gammel. Seks barn: 1. Anders Christensen, g. m. Chatharine Petrine. 2. Hans Brodahl Christensen, kjøpmann. 3. Christian Christensen, skipsfører. 4. Lauritz Christensen, kjøpmann. 5. Inger Birgitte, ektet 1862 kjøpmann Hakon Christensen i Tønsberg. 6. Karen Marie. I skiftet efter Levor Christensen og hustru er foruten gården N. Rakkås også opført som formue: Gård i Store Langgate i Tønsberg (matr.nr. 102), en halvpart i briggen ”Orion” og en fjerdepart i briggen «Kongsberg». Arvingene lot gården Nordre Rakkås selge ved auksjon 1879 for kr. 16 000 til
     Bernt Anton Nyrerød, 1879-1893. F. 1829. Hustruen het Amalie, f. 1843. To barn født her: 1. Andrine Eleonore, f. 1879, ektet 1905 Anders Nikolai Kristiansen Sande. 2. Karl Henrik Wergeland, f. 1881. I januar 1882 brente bygningene ned. Bernt Nyrerød flyttet til Tønsberg, hvor han nedsatte sig som kjøpmann. Gården blev solgt ved auksjon 1893 for kr. 13 000 til
     Christian Gill, 1893-1900, skibsfører. Hans far, oberst John Gill (f. i Sogndal 1820), døde på N. Rakkås 1899. Christian Gill solgte gården 1900 til skibsfører J. Mathisen, som hadde gården i syv år. I denne tid bodde pastor G. A. Dahl her (om ham se u. Åsmundrød). Mathisen solgte 1907 til Karl Henriksen Allum, som solgte igjen året efter til Anton Lindeflaatten. Han solgte igjen s. å. til Hans Undrum (om ham se Søndre Fresje). Undrum solgte 1917 til Adolf Hansen Haugheim, som solgte 1926 til Daniel Fjeldberg. Han solgte 1927 til Anton Hotvedt. Denne solgte 1930 til de nuværende eiere
     Karl og Harald Tørklep. F. henholdsvis 1883 og 1892 på Tørklepp i Våle. Ugifte. Eiendommen utgjør ca. 150 mål dyrket mark og 200 mål skog.
     Efter branden i 1882 blev hovedbygningen opført av mur. I denne bygning holdt Sem kommune i mange år sine møter.


bruk 1

Bruk 1, Karl og Harald Tørklep. G . nr. 77, br. nr. 1.


Bruk 2.

     I 1821 blev det frasolgt gården ved auksjon 1/5 part av Nordre Rakkås for 160 spd. til
     Kristoffer Larssen, 1821-1843. Han bodde på Langerød (se der). I 1843 overdrog Kristoffer denne part og en part av Langerød til sin sønn Lars Kristoffersen for 250 spd. og ophold.
     Lars Kristoffersen, 1843-1860. Han bodde også på Langerød og var g. m. Ingeborg Marie Larsdatter. I 1860 blev det sprettet testament mellem ektefellene, hvorved den lengstlevende skulde beholde hele boet. Ingeborg døde s. å., og Lars testamenterte bruket til Hans Jørgen Andreassen. Denne solgte bruket i 1861 for 300 spd. til
     Anders Jonsen, 1861-87. F. 1821 i Sverige, d. 1887; g. m. Anne Marie Andersdatter, f. 1824 i Sverige, d. 1894 i Åsgårdstrand. Syv barn: 1. Sofie, f. 1852, g. m. Bersland, bodde i Chicago. 2. Hella Marie, f. 1856, ektet 1880 skipsfører Julius Larsen, Nordre Rørås, bor på Saltkopp. 3. Augusta Marie, f. 1859, ektet 1882 los Kristen Berntsen fra Husøy, bodde i Tønsberg. 4. Agnes, f. 1862, d. 1932; g. m. Joh. W. Liljegren (d. 1893), bodde i Kristiania. 5. Anne Katrine, f. 1864, d. ug. 1913. 6. Hilda, f. 1867, d. ug. i Oslo 1942. 7. Johan, f. 1870, falt i 1896 overbord fra en lekter i New York og druknet.   Bruket blev solgt ved auksjon 1889 for kr. 2600 til
     Adolf Hansen, 1889-1907. Han var også sjømann. F. på Kaltvet 1861, d. 1907, ektet 1893 Sara Andreasdatter Brekke, f. i Sverige 1857. Efter mannens død i 1907 solgte hun bruket s. å. til Johannes Magnussen Skotte. I 1918 blev bruket solgt til Henrik Grimeland, som solgte 1920 til Ole Eriksen. Han solgte 1922 til Jacob Aas, som solgte igjen s. å. til Anders Johansen. Han solgte 1925 til Herman Karlsen. Denne solgte bruket 1933 til B. Ødegård, og flyttet til Barkåker, hvor han døde 1942.
      Birger Ødegård, 1933-45, gartner. Han flyttet hit fra Solvang ved Tønsberg. F. 1896 i Fredrikstad, g. m. Ester Eriksen, f. 1896 på Storengen i Torsnes. Ingen barn. - Ødegård solgte bruket i 1945 til gartner Bjørnulf Bjørnsen, og flyttet til Haugsten under Korterød i Slagen.
     Bruket utgjør med parter av Kaltvet og Mellem Rom (vestre) ca. 80 mål dyrket mark, hvorav halvparten benyttes til gartneri, og 30 mål skog.


Bruk 2

Bruk 2, Bjørnulf Bjørnsen. G. nr. 77, br. nr. 2.

Plassen Furulund

     Allerede i 1716 nevnes Furulund som plass under Nordre Rakkås. Mads Paulsen døde på Furulund i 1716, 110 år gammel.
     Den neste som med sikkerhet vites å ha bodd på Furulund var
     Peder Larssen, sønn av Lars Trulssen, N. Rakkås (se foran). F. 1745 på Kreppen i Østre Slagen, død på Furulund 1789, ektet 1766 Ingeborg Nilsdatter, død på Saltverket (Valløy) 1806, 64 år. Fem barn: 1. Kirsten, f. 1771, ektet 1796 Kristian Krøger på Saltverket. 2. Katrine (Trine), f. 1774, ektet 1797 Jørgen Hanssen på Eik i Borre. Ved skiftet i 1806 efter Ingeborg Nilsdatter blev en gammel stuebygning taksert til 10 rdl.
     Av andre beboere på Furulund kan nevnes:
     Torkild Kristiansen, g. m. Mari Olsdatter. Sønnen Ole født her 1784.
     Albert Amundsen, g. m. Barbara Kristiansdatter. Datteren Anne født her 1788.
     Bent Pedersen Lindberg, salmaker, død på Valløy 1821, 82 år; g. m. Mari Olsdatter, d. på Valløy 1814, 66 år. Barn: Ole, f. 1791.
     Plassen blev visstnok nedlagt efter 1806.



Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >