|
Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen - en
bygdebok. Kulturhistorie, bind 2 - andre del . Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste >
RAKKAS
Navnet uttales ra'kkås. Det skrives
i Rødeboken 1398: j Rakaase. 1668 og 1723: Rachaas nordre og søndre.
Hvis Rakåss i Rødeboken er den oprinnelige form, kan lste ledd
være rakr, rett, og sikter vel isåfall til åsens jevne
kam. Er den oprinnelige form Rakkås, kan 1ste ledd tenkes å komme
av rakki m., hund. Annet ledd er ås m., ås. Gården var
i begynnelsen av det 17. århundre delt i to gårder: Nordre og
Søndre Rakkås. - Rakkås under gård nr. 113, Mellem
Rom (vestre) nevnes fra 1650.
77. Nordre Rakkås.
Skylden var 1649/50: 11/2 , bpd. smør. 1664:
2 pd. smør. 1667: Blev ved sin gamle skyld 1 1/2 pd. smør. 1702:
1 bpd. 12 m. smør. Ødegård (1/4) .
Leidang. 1624: 1/2 lispd. korn, 3 b. m. smør,
1/2 skilling. 1724: 27 skilling.
Eiere.
I 1399 eide St. Peters kirke i Tønsberg en halv laups land
i Rakkås, og St. Olavs kloster eide 1 m. bol i gården. 1624/25
er Lucie Hansdatter i Tønsberg (Tønsbergs Historie II, s.
92, 95 flg., 98, og I. del, s. 66), eier av 1 fjerding (korn) i Rakkås.
Likeledes i 1634/35. 1649/50 er hun fremdeles eier av 1 ½ bpd.
smør, tydeligvis i Nordre Rakkås. Amtmann Nils Røyem
erhverver senere Nordre Rakkås. Hans arvinger er eiere i 1697. Lauritz
Jørgensen Thue, som antagelig har kjøpt gården dette
år, selger den straks efter for 40 rdl. til borger og innvåner
i Tønsberg, Hans Børgesen, som tinglyser kjøpebrev på
den i 1698. I 1703 betalte Hans Børgesen Nils Røyem 40 rdl.
for dennes odelsrett til eiendommen. Arne Olsen på Skjærsnes
i Stokke er eier i 1745, og selger dette år Nordre Rakkås med
2/3 til Henrik Arnesen på Stuverød for 104 rdl., og 1/3 til
Ole Nilssen på Stuverød for 52 rdl. Gården var derefter
bondegods til 1801. Fra 1801 til 1874 tilhørte den kjøpmenn
og skibsredere fra Tønsberg, men disse bodde for det meste på
gården.
Husdyr. Høiavling. Utsæd.
|
Hester
|
Kuer
|
Ungfe
|
Sauer
|
Griser
|
Høilass
|
Hvad de sådde.
|
1657/58:
|
2
|
5
|
2
|
5
|
1
|
|
|
1667:
|
1
|
4
|
2
|
5
|
|
20
|
4 1/2 t. korn. Trede 1 t.
|
1723:
|
1
|
5 naut
|
|
3
|
|
12
|
1 skj. blandkorn, 4 t. havre,
1 skj. hvete.
|
1835:
|
1
|
3 naut
|
|
4
|
|
|
1/8 t. hvete, 1/8 t. rug, 4 t.
havre, 3 t. poteter.
|
1865:
|
1
|
8 naut
|
|
|
|
|
1 t. hvete, 1 1/2 t. rug,
8 t. havre, 17 1/2 t. poteter.
|
Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til smålast
og noe hustømmer. Intet rydningsland som er tjenlig å
innhegne. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerdefang
og brenneved. Fehavn i hjemrasten. Skarp sandjord. 1803: Føder 1 hest
og 4 fekreaturer. Sår 4 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne,
men skarp havn og jordbunn. 1866: Skog til husbruk på det ene bruk.
Brukere.
På Nordre Rakkås var i 1667: 1 leilendingsbruk.
1723: 1 selveierbruk. 1835: 1 selveierbruk og 1 leilendingsbruk samt 1 husmann.
1865 og 1905: 2 matrikulerte bruk.
Mikkel var bruker i 1618. Han, Trond Fritzø
og Knut Fritzø betalte 6 1/2 rdl. 1 m. i sakfall 1616/17 for de «uførmet»
Jakob Skibrekk i hans egen gård. Mikkel var fremdeles bruker i 1625.
Odd Karlssøn Rakkås var derpå en kort
tid bruker her. Han blev henrettet 1626/27 for å ha drept sin stedsønn.
Han efterlot sig intet uten 2 kuer, som blev vurdert til 5 rdl. Bøddelen
fikk 4 rdl. for henrettelsen, og noe gikk til smeden Elias for å skjerpe
rettersverdet 2 ganger.
Enken Kari (Karen), tydeligvis enke efter foregående,
er bruker i 1627. Året efter er hun forarmet. 1629 er hun likeledes
forarmet og kalles «ødegårdsmann».
Anders blir bruker efter henne fra omkring 1631.
Jørgen Olssøn Rakkås, 1639-ca.
1660. I koppskattlisten av 1645 er opført: Jørgen Rakkås,
hans kvinne og pike. 1649/50 eide Jørgen 14 m. smør i Strand.
1659 skulde han frakte 1 tønne makrell fra Grindholmsund til Halden.
Torgier Jenssøn (Jørgenssøn?) Rakkås var i 1657
i hans kgl, maj.s tjeneste til sjøs. Jørgen sitter antagelig
til omkring 1660.
Kristen og Gullik Rakkås var forarmet i 1662.
Samme år nevnes også Gullik og Marte Rakkås som forarmede.
Jørgen Olssøn Rakkås er bruker
i 1664. Var da 40 år gammel. Han er fremdeles bruker i 1689.
Torger Jørgenssøn, Nordre Rakkås,
rester skatt i 1691. Sitter her til omkr. 1694.
Ifølge tingsvidne 12/11 1697 var der samme dag
takst på "den ødegaard Nordre Rakkaas i Slagen", som skylder
til amtmann Røyems arvinger l1/2 pd. smør med bygsel. Har
stått øde i 3 år. Husene forfaller. Engen med skog igjenløper.
Skog til husbruk og til å opbygge gården med. Taksert til 30
rdl.
I 1698 lot borger og innvåner i Tønsberg
Hans Børgesen tinglyse et kjøpebrev på gården
Nordre Rakkås, som han hadde kjøpt av Lauritz Jørgensen
Thue i Sandeherred for 40 rdl. I 1703 måtte han betale Nils Røyem
40 rdl. for dennes odelsrett til eiendommen.
Hans Børgesen (Børresen), 1698-, var
død før 1719; g. m. Dorte Bjørnsdatter, d. som enke
1742. Av et tingsvidne fra 1719 fremgår det at enken borte hadde brukt
gården til «helfhøstning», således at de
som høstet gården eller skaffet arbeidet til høstningen
fikk halvdelen av avlingen, mens hun som eier fikk den annen halve avling.
Hun betalte selv alle skatter og utgifter for gården, men fikk ingen
landskyld. Vi vet ikke hvem som arvet gården, men i 1745 blev den solgt
av Arne Olsen, som bodde på Skjærsnes i Stokke. Han solgte 1/3
av gården til Henrik Arnesen på Stuverød for 104 rdl,
og 1/3 til Ole Nilssen på Stuverød for 52 rdl. (se nedenfor).
Det ser ut til at det ikke har vært noen egentlig
bruker på Nordre Rakkås i tiden 1698-1745, men følgende
familier bodde her i dette tidsrum:
Kristen Jenssen. Han ektet 1710 Karen Bryntesdatter.
Deres barn Berte blev flødt her 1711.
Kristoffer Olsen ektet 1716 Kirsti Olsdatter fra Brekke
i Sem. To barn født her: 2. Maren, f. 1719. I 1721 bodde familien
på Mellem Eik.
Peder Anderssen bodde her i 1720-årene. Han var
fra Skotte. F. ca. 1695, ektet 1720 Eli Andersdatter, Nordre Rakkås.
To barn født her: Anders, f. 1723. Anna, f. 1725. De flyttet til
Barkåker.
Jon Jenssen ektet 1723 Guri Arnesdatter. Tre barn født
her: Jens, f. 1723. Nils, f. 1727. Henrik, f. 1733. Flyttet til Sanderød
Børre Jenssen var g. m. Randi Hansdatter. Barnet
Live født her 1734.
Anders Anderssen var g. m. Sibylle Andersdatter. Sønnen
Anders født her 1740. De flyttet 1741 til Mellem Adal i Borre.
Ved salget i 1745 blev gården delt:
Bruk A.
Henrik Arnesen, 1745-1746. Han bodde 1645/46
på Stuverød. I 1746 solgte han 1/4 part av dette bruk til Ole
Niissen på bruk 2 for 31 rdl. Resten av bruket solgte han s.å.
for 93 rdl. til
Rasmus Tønnessen Kruke, 1746-1770. Han bodde på
Kruke. Eide også en part av Stuverød (se der). I 1770 solgte
han bruket, som bestod av øde og uryddet jord uten bygninger, for
160 rdl. til Lars Trulssen på bruk 2.
Bruk B.
Ole Nilssen, 1745-1754. Han kjøpte
1745 1/3 part av Nordre Rakkås (se ovenfor). I 1746 kjøpte
han dessuten 1/4 part av bruk 1, derved blev bruk 1 og 2 like store. Ole
Nilssen bodde på Stuverød (se der). I 1754 solgte han sitt
bruk på N. Rakkås for 120 rdl. til
Lars Trulssen, 1754-1790. Han flyttet hit fra Langerød,
som han eide halvparten av 1749-1754. I 1770 kjøpte han også
bruk 1, og blev derved eier av hele N. Rakkås. Han lånte i 1770
160 rdl. av Ole Paulsen Velle. Lars Trulssens far, Truls Larssen, døde
på N. Rakkås 1770, 82 år gml. Lars døde 1790, 66
år. Gift to ganger: 1. 1744 m. Berte Torstensdatter, d. 1778, 67 år.
2. 1779 m. Helvig Hansdatter. Seks barn (5 og 1) : 1. Peder, f. 1745 på
Kreppen i Østre Slagen, se nedenfor under plassen Furulund. 5. Maren,
f. 1752, ektet 1788 Peder Halvorsen Jareteigen (fra Sperre i Undrumsdal).
- Ved skiftet efter Lars Trulssen i 1790 utgjorde boets nettoformue 309 rdl.
Gården med undtagelse av husene på plassen Furulund blev da solgt
ved auksjon for 390 rdl. til
Kristoffer Pedersen Jerpekjøn, 1790-1792. Han
var fra Ramnes. G. m. Kari Andersdatter. Sønnen Peder blev født
her 1791. Kristoffer solgte gården igjen 1792 for 540 rdl. til
Tore Jakobsen fra Langemyr i Ramnes. Han lånte
320 rdl. av sogneprest Jacobi i Ramnes. I 1795 solgte Tore halvparten av
gården til Kristoffer Olsen fra Fadum for 380 rdl. (se nedenfor).
Delekontrakt blev oprettet 1799.
Bruk 1 A.
Tore Jakobsen, 1792-1802. I 1797 måtte
Tore betale Kristian Krøger på Valløy 295 rdl. i odelsløsning
for dette bruk. Krøger var g. m. Lars Trulssens sønnedatter
Kirstine Pedersdatter (se plassen Furulund). Tore døde 1802 av flekkfeber,
60 år. Gift 2 ganger: 1. 1773 m. enken Olene Olsdatter Heierstad i
Fon, d. ca. 1796 (hennes datter Anne, av første ekteskap med Anders
Henriksen Heierstad, blev 1799 gift med Fredrik Fredriksen, Lestestad). 2.
1798 med Helene Hansdatter Rom. Seks barn i første ekteskap: 3. Johanne,
f. 1779, g. 1801 m. Iver Brynildsen, Holtan i Borre. 4. Ole, f. 1781 (se
nedenfor). 6. Jakob, f. 1791. De tre eldste barn blev født på
Heierstad i Fon, og de tre yngste på Langemyr i Ramnes. Ved skiftet
i 1802 efter Tore Jakobsen utgjorde boets nettoformue 146 rdl. Sønnen
Ole Toresen innløste bruket for 350 rdl.
Ole Toresen, 1802-10. Ektet 1804 Elen Nilsdatter Rygg,
men blev senere skilt igjen. I 1806 solgte han halvparten av bruket til
Johannes Ingebretsen Roberg for 400 rdl. Denne solgte parten 1809 til kjøpmann
Petter Collin for 390 rdl. (se bruk 1 B). Ole Toresen solgte sin gjenhavende
part 1810 til Collin for 790 rdl. Derved blev Collin eier av hele gården.
Bruk 1 B.
Kristoffer Olsen, 1795-1800. Han måtte
i 1797 betale Jørgen Hanssen på Eik i Borre 95 rdl. i odelsløsning
for dette bruk. Jørgen Hanssen var g. m. Lars Trulssens sønnedatter
Trine Pedersdatter. Kristoffer Olsen hadde bodd på forskjellige gårder
i Sem. I 1780 flyttet han fra Fresti til Åleborgen, hvor han bodde
i 10 år. Han flyttet derefter til Fadum. I 1795 kjøpte han dette
bruk på Nordre Rakkås. Han omkom 3. mars 1800 i snefokk på
veien hjem fra Tønsberg, 59 år gammel. Gift 2 ganger: 1. m.
Marte Pedersdatter, d. på Åleborgen 1788, 45 år. 2. 1789
m. Ingeborg Nilsdatter fra Eik i Borre. Tre barn (2 og 1) : 1. Ole. 2. Olea,
d. 1794, 27 år, ektet 1791 Ole Olsen Rise i Sem. 3. Martin, f. 1790
på Åleborgen. - Bruket blev solgt ved auksjon 1800 til Lars Anderssen
Oseberg for 335 rdl. og føderåd for enken Ingeborg Nilsdatter.
Lars Anderssen solgte bruket året efter for 580 rdl. til
Petter Collin, 1801-1821. Han var kjøpmann i Tønsberg.
I 1809 og 1810 kjøpte han bruk 1 A (se der) og blev derved eier av
hele gården. Han døde på N. Rakkås 1821, 58 år
gammel; g. m. Maren Chatharina Thilligner. Ett barn: Elisabeth, f. 1788,
d. 1871 i Tønsberg; ektet 1811 løitnant Nils Schavenius; blev
senere skilt. Deres sønn, Petter Collin Schavenius, f. 1815, var kjøpmann.
i Tønsberg, men bodde på N. Rakkås, hvor han døde
1853. Han ektet 1842 Marie Mauritzia Reinhardt, f. i Ramnes 1818, d.
i Kristiania 1903. Hun var datter av sogneprest i Sem Momme Reinhardt og
hustru Marie Magdalene. Seks barn: 1. Carl Ludvig, f. 1844, d. 1871. 2. Momme
Reinhardt, f. 1846. 3. Petra Marie, f. 1847; de øvrige døde
små. I 1821 blev det utskilt 1/5 part av gården. Denne blev solgt
ved auksjon s. å. for 160 spd. til Kristoffer Larssen Langerød.
Se bruk 2 nedenfor. Det var en husmann på Nordre Rakkås i tiden
1828-39, nemlig Syver Svendsen. Han døde 1839, 62 år; g. m.
Berte Kirstine Jonsdatter. Barn: 1. Svend, f. 1824 på Fadum, d. 1834.
2. Johan, f. 1827 på Eik. 3. Andreas, f. 1831. 4. Anne Severine, f.
1835.- Enken giftet sig igjen 1845 m. enkemann, bygdevekter Otto Henriksen
Rakkås.
Petter Collins datter fru Elisabeth Schavenius
solgte gården 1853 for 2500 spd. til
Levor Christensen, 1853-1874, skibsreder i Tønsberg.
F. i Sør-Aurdal ca.1805, d. på N. Rakkås 1874. G. m.
Anne Marie Johansen, f. i Østre Risør; hun døde også
1874, 71 år gammel. Seks barn: 1. Anders Christensen, g. m. Chatharine
Petrine. 2. Hans Brodahl Christensen, kjøpmann. 3. Christian Christensen,
skipsfører. 4. Lauritz Christensen, kjøpmann. 5. Inger Birgitte,
ektet 1862 kjøpmann Hakon Christensen i Tønsberg. 6. Karen
Marie. I skiftet efter Levor Christensen og hustru er foruten gården
N. Rakkås også opført som formue: Gård i Store
Langgate i Tønsberg (matr.nr. 102), en halvpart i briggen ”Orion”
og en fjerdepart i briggen «Kongsberg». Arvingene lot gården
Nordre Rakkås selge ved auksjon 1879 for kr. 16 000 til
Bernt Anton Nyrerød, 1879-1893. F. 1829. Hustruen
het Amalie, f. 1843. To barn født her: 1. Andrine Eleonore, f. 1879,
ektet 1905 Anders Nikolai Kristiansen Sande. 2. Karl Henrik Wergeland, f.
1881. I januar 1882 brente bygningene ned. Bernt Nyrerød flyttet til
Tønsberg, hvor han nedsatte sig som kjøpmann. Gården blev
solgt ved auksjon 1893 for kr. 13 000 til
Christian Gill, 1893-1900, skibsfører. Hans far,
oberst John Gill (f. i Sogndal 1820), døde på N. Rakkås
1899. Christian Gill solgte gården 1900 til skibsfører J. Mathisen,
som hadde gården i syv år. I denne tid bodde pastor G. A. Dahl
her (om ham se u. Åsmundrød). Mathisen solgte 1907 til Karl
Henriksen Allum, som solgte igjen året efter til Anton Lindeflaatten.
Han solgte igjen s. å. til Hans Undrum (om ham se Søndre Fresje).
Undrum solgte 1917 til Adolf Hansen Haugheim, som solgte 1926 til Daniel
Fjeldberg. Han solgte 1927 til Anton Hotvedt. Denne solgte 1930 til de nuværende
eiere
Karl og Harald Tørklep. F. henholdsvis 1883
og 1892 på Tørklepp i Våle. Ugifte. Eiendommen utgjør
ca. 150 mål dyrket mark og 200 mål skog.
Efter branden i 1882 blev hovedbygningen opført
av mur. I denne bygning holdt Sem kommune i mange år sine møter.
Bruk 1, Karl og Harald Tørklep. G . nr. 77, br. nr. 1.
Bruk 2.
I 1821 blev det frasolgt gården ved auksjon
1/5 part av Nordre Rakkås for 160 spd. til
Kristoffer Larssen, 1821-1843. Han bodde på Langerød
(se der). I 1843 overdrog Kristoffer denne part og en part av Langerød
til sin sønn Lars Kristoffersen for 250 spd. og ophold.
Lars Kristoffersen, 1843-1860. Han bodde også
på Langerød og var g. m. Ingeborg Marie Larsdatter. I 1860
blev det sprettet testament mellem ektefellene, hvorved den lengstlevende
skulde beholde hele boet. Ingeborg døde s. å., og Lars testamenterte
bruket til Hans Jørgen Andreassen. Denne solgte bruket i 1861 for
300 spd. til
Anders Jonsen, 1861-87. F. 1821 i Sverige, d. 1887;
g. m. Anne Marie Andersdatter, f. 1824 i Sverige, d. 1894 i Åsgårdstrand.
Syv barn: 1. Sofie, f. 1852, g. m. Bersland, bodde i Chicago. 2. Hella Marie,
f. 1856, ektet 1880 skipsfører Julius Larsen, Nordre Rørås,
bor på Saltkopp. 3. Augusta Marie, f. 1859, ektet 1882 los Kristen
Berntsen fra Husøy, bodde i Tønsberg. 4. Agnes, f. 1862, d.
1932; g. m. Joh. W. Liljegren (d. 1893), bodde i Kristiania. 5. Anne Katrine,
f. 1864, d. ug. 1913. 6. Hilda, f. 1867, d. ug. i Oslo 1942. 7. Johan, f.
1870, falt i 1896 overbord fra en lekter i New York og druknet.
Bruket blev solgt ved auksjon 1889 for kr. 2600 til
Adolf Hansen, 1889-1907. Han var også sjømann.
F. på Kaltvet 1861, d. 1907, ektet 1893 Sara Andreasdatter Brekke,
f. i Sverige 1857. Efter mannens død i 1907 solgte hun bruket s. å.
til Johannes Magnussen Skotte. I 1918 blev bruket solgt til Henrik Grimeland,
som solgte 1920 til Ole Eriksen. Han solgte 1922 til Jacob Aas, som solgte
igjen s. å. til Anders Johansen. Han solgte 1925 til Herman Karlsen.
Denne solgte bruket 1933 til B. Ødegård, og flyttet til Barkåker,
hvor han døde 1942.
Birger Ødegård, 1933-45, gartner. Han
flyttet hit fra Solvang ved Tønsberg. F. 1896 i Fredrikstad, g. m.
Ester Eriksen, f. 1896 på Storengen i Torsnes. Ingen barn. - Ødegård
solgte bruket i 1945 til gartner Bjørnulf Bjørnsen, og flyttet
til Haugsten under Korterød i Slagen.
Bruket utgjør med parter av Kaltvet og Mellem
Rom (vestre) ca. 80 mål dyrket mark, hvorav halvparten benyttes til
gartneri, og 30 mål skog.
Bruk 2, Bjørnulf Bjørnsen. G. nr.
77, br. nr. 2.
Plassen Furulund
Allerede i 1716 nevnes Furulund som plass under
Nordre Rakkås. Mads Paulsen døde på Furulund i 1716,
110 år gammel.
Den neste som med sikkerhet vites å ha bodd på
Furulund var
Peder Larssen, sønn av Lars Trulssen, N. Rakkås
(se foran). F. 1745 på Kreppen i Østre Slagen, død på
Furulund 1789, ektet 1766 Ingeborg Nilsdatter, død på Saltverket
(Valløy) 1806, 64 år. Fem barn: 1. Kirsten, f. 1771, ektet
1796 Kristian Krøger på Saltverket. 2. Katrine (Trine), f.
1774, ektet 1797 Jørgen Hanssen på Eik i Borre. Ved skiftet
i 1806 efter Ingeborg Nilsdatter blev en gammel stuebygning taksert til 10
rdl.
Av andre beboere på Furulund kan nevnes:
Torkild Kristiansen, g. m. Mari Olsdatter. Sønnen
Ole født her 1784.
Albert Amundsen, g. m. Barbara Kristiansdatter. Datteren
Anne født her 1788.
Bent Pedersen Lindberg, salmaker, død på
Valløy 1821, 82 år; g. m. Mari Olsdatter, d. på Valløy
1814, 66 år. Barn: Ole, f. 1791.
Plassen blev visstnok nedlagt efter 1806.
Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |
neste >
|