Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn .
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 
 

 76. Langerød.

     Navnet uttales la'ngere. Skrives i Rødeboken 1399: j Langarudi. 1668 og 1723: Langerøed. Det oprinnelige navn er Langarud, den lange rydning. Må ikke forveksles med plassen Langerød under Jarlsberg (se s. 425).
     Skylden var i 1649/50 og fremdeles i 1702: 1 bpd. smør. Ødegård (1/4).
     Leidang. 1624: Ingen. 1667: 2 m. smør, 1/2 bpd. korn, 1/2 skilling penger, 27 skilling arbeidspenger. 1724: 18 skilling.

Eiere.

     St. Olavs kloster i Tønsberg eide 3 lauper land i Langerød i 1399. Oslo hospital var eier av 6 skinn i Langerød i 1556. 1603 og 1643 har hospitalet 1 tylft huggenbord og i 1723 1 bpd. smør med bygsel, d. v. s. hele gården. Hospitalets eiendommer blev solgt ved auksjon 1736. Langerød blev da solgt til opsitteren Gard Larssen for 114 rdl.

Husdyr.     Høiavling.     Utsæd.


Hester
Kuer
Ungfe
Sauer
Griser
Høilass
Hvad de sådde.
1657/58:
1
2
1
9



1667:
1
4
1
4

18
4 1/2 t. korn.
1723:
1
4 naut

2

10
1 skj.blandkorn, 3 t. havre
 1 skj. rug
1835:
1
3 naut

4
1

1/8 t, hvete, 1/8 t. rug, ¾  t.
bygg,4 t. havre, 6 t.poteter.
1865:
2
4 naut




1/2 t. hvete, 2 t. rug, 12
 t. poteter.

     Andre oplysninger. 1667: Skog til noen ringe trelast  av gran. Rydningsland intet videre enn noe inne i engen å aphugge og forbedre, som besitteren er pålagt. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenneved og noe till husbygning. Fehavn i hjemrasten. Skarp sandjord. 1803: Føder 1 hest, 2 fekreaturer. Sår 2 3 :tønner. Har skog til gjerdefang og brenne. Skarp jordbunn og havn. 1866: Skog til husbruk på det ene bruk.

Brukere.


     På Langerød var idet i 1664 og 1667: 1 og i 1723: 1 leilendingsbruk; 1835: 1, 1866 og 1905: 2 selveierbruk.
     Bent var bruker her i 1611.
     Støer i 1618.
     Tomas (Tomis) var bruker i 1627. Var forarmet i 1628.
     Kristoffer er bruker i 1635.
     Anders er kommet i hans sted i 1639, men 1641 nevnes igjen Kristoffer som bruker.
     I koppskattlisten av 1645 er opført Tomas og Anders Langerød og deres kvinner. Tomas er bruker 1648/49, men nevnes ikke senere. Anders bruker så gården i en årrekke. 1659 skulde han frakte 1 tønne sei fra Grindholmsund til Halden. I 1664 var han 50 år gammel. En husmann, Oluf Tomassøn ved Langerød, var likeledes 50 år. Anders nevnes ennu som bruker i 1689. Antagelig er han død kort efter.
     Ole (Oluf) Svendssøn Langerød. Ifølge tingbok nr. 1, 1689 25/11, var Ole Langerød innstevnet for den 30. september s. år å ha tatt en bom og revet op Jørgen Anderssøn Langerøds dør med, og da han kom inn hadde han tatt ild fra skorstenen og kastet den utover gulvet. Siden hadde han dratt ut sin kniv, skåret i bordet med den og kommet bort til Jørgen Anderssøn i sengen og truet med å skamfere ham; han blev også beskyldt for å ha skåret ned gjerdet utenfor døren. Som vidner blev innstevnet Trond Høyføtt, Ole Karlsvik og Halvor Bakkeskaug. Det meste av klagen blev vedgått av vidnene, som var kommet til stede efter at Ole hadde trengt sig inn til Jørgen Anderssøn og hans kone. Ole Langerød svarer hertil at det var skjedd i hans drukkenskap, og at ilden var kommet på gulvet av vanvare.
     Den Ole Langerød som er omtalt her, er antagelig identisk med en Oluf Langerød som rester skatt i 1691, og Oluf Svendssøn Langerød som ifølge dom av 9-10/9 1689 skyldte Jakob Kristenssøn i Tønsberg noen penger og av samme grunn var bortrømt i 1697. Antagelig har Ole Svendssøn Langerød vært bruker på Langerød efter Anders, men bare en kort tid. 1699 oplyses det i tingboken at Oluf Langerød er død i armod.
     Kristen Torsen, ca. 1691-1718. I 1698 skyldte han tiende av Langerød og Søndre Rakkås. Han døde 1730, 100 år gammel. Konens navn kjennes ikke. To barn: En sønn (navn ukjent) og en datter, Karen.
     Gard Larssen, 1718-1753. Kom hit fra Rakkås. Han var lagrettemann 1724. D. 1760, 78 år. G. m. Kristine Pedersdatter, d. 1761, 85 år. Syv barn nevnes: 1. Syver, f. 1713. 3. Kristoffer, f. 1719 (se nedenfor). 4. Kirsti, f. 1722, d. 1743 som enke. 6. Sigvard, d. 1743, 28 år, g. m. Gunhild Olsdatter. 7. Anne, ektet 1735 Ole Mikkelsen Domsengen. I 1736 blev det holdt auksjon over det gods som hadde tilhørt Oslo hospital. Gard Larssen kjøpte da Langerød for 114 rdl. og fikk skjøte 1737. Han lånte 98 rdl. av Hans Seeberg i Tønsberg. I 1743 solgte Gard Larssen halvparten av gården til Mathias Jørgensen, Østre  Roberg, for 65 rdl. Mathias flyttet dog ikke hit, men solgte parten igjen 1749 til Lars Trulssen for 67 rdl. Denne solgte parten 1754 til Kristoffer Gardsen for 85 rdl. (se nedenfor).
     Kristoffer Gardsen, 1753-1760. Sønn av foregående. Han fikk skjøte av sin far på den ene halvpart i 1753 for 57 rdl. Den annen halvpart kjøpte han 1754 av Lars Trulssen (se ovenfor). F. 1719, d. 1760, ektet 1755 Maren Iversdatter Kaltvet, f. 1729, d. 1808. Tre barn: 3. Iver, f. 1759, d. 1808 på Brekke u. Søndre Hassum i Slagen, ektet 1782 Tonette Andersdatter. Efter sin far Kristoffer Gardsen arvet Iver halvparten av gården. Denne halvpart solgte han 1785 til sin stedfar Lars Hanssen for 100 rdl. I skiftet efter Kristoffer i 1761 nevnes det at han i den tid han hadde eid gården hadde satt op og bekostet en ny fremhusbygning, bestående av dagligstue med tre fag vinduer og en jern kakkelovn, kjøkken med skorsten og et vindu; ovenover et kammer med to fag vinduer og en jern kakkelovn, samt et matloft. Bygningen var ”teglhegnet” og på tre sider ”Syd-tækket”, Kristoffer hadde også forbedret uthusene. Han kjøpte 1760 et engstykke Lille Berg for 70 rdl., men det blev nedlagt protest mot salget og handelen blev visstnok derfor omgjort. Ved skiftet efter Kristoffer 1761 utgjorde boets nettoformue 377 rdl. Enken Maren Iversdatter giftet sig igjen 1761 med
     Lars Hanssen, 1761-1794. F. på Østre Roberg 1729, d. 1799, ektet 1761 enken efter foregående bruker, Maren Iversdatter. Fem barn: 2. Anne, f. 1763, ektet 1790 Nils Kristoffersen Horgen. 3. Kristoffer, f. 1766 (se nedenfor). 4. Hans, f. 1769, d. 1807; var g. m. Maria Andersdatter og bodde på Emmerød. 5. Åse, f. 1771, d. ugift 1807. Ved sitt ekteskap med enken Maren Iversdatter fikk Lars Hanssen den ene halvpart av gården. Den annen halvpart kjøpte han av sin stedsønn Iver Kristoffersen 1785 for 100 rdl. I 1764 kjøpte Lars Hanssen den søndre part av engstykket Raengen under Nordre Fresje for 75 rdl. Denne part fulgte eiendommen til 1851. Den blev da solgt ved auksjon til Andreas Tollefsen Høifødt for 90 spd. Denne solgte parten igjen 1854 til Ole Pedersen Fritsø for 150 spd. (se nedenfor). Lars Hanssen solgte eiendommen 1794 til sin sønn Kristoffer for 270 rdl. og ophold. Ved skiftet efter Lars i 1799 utgjorde boets nettoformue 286 rdl.
     Kristoffer Larssen, 1794-1843. Sønn av foregående. F. 1766, d. 1847; ektet 1796 Anne Dorthea Jonsdatter Qval fra Frebergsvik i Nykirke, f. 1769, d. 1841. To barn: 1. Lars, f. 1800, se nedenfor. 2. Grete Maria, f. 1808, d. 1843 på Søndre Fresje; ektet 1829 sjømann Andreas Torkildsen fra Bjørnebu på Nøtterøy, f. 1801, d. her 1834 (de hadde tre barn: 1. Anne Maria, f. 1830, d. 1857. 2. Hans Jørgen, f. 1831. 3. Kristian, f. 1834 (se L. Berg, Nøtterø, side 326 om Kalvetangen). I skiftet efter Andreas Torkildsen i 1841 er medregnet en fremhusbygning på Langerød til verdi 120 spd. Enken Grete Maria Kristoffersdatter giftet sig igjen 1841 med enkemann Ole Kristoffersen Fritsø, se bruk 2 nedenfor. I 1821 kjøpte Kristoffer Larssen en liten part av Nordre Rakkås, som blev drevet som underbruk til Langerød til 1856 (se Nordre Rakkås, bruk 2). Kristoffer Larssen delte gården i 1843 mellem sin sønn Lars og svigersønnen Ole Kristoffersen Fritsø.


Bruk 1.

     Lars Kristoffersen, 1843-1856, sønn av foregående. F. 1800. Han kjøpte en halvpart av Langerød og en part av Søndre Rakkås for 250 spd. og andel av ophold til sine foreldre. Lars solgte dette bruk 1856 til lensmann Steenbuch for 300 spd., se nedenfor.  Lars ektet 1834 Ingeborg Maria Larsdatter fra Tveiten i Borre.

Bruk 2.

     Ole Kristoffersen Fritsø kjøpte halvparten av Langerød av sin svigerfar Kristoffer Larssen for 124 spd. og andel av ophold. F. på Søndre Fresje 1790, d. der 1862. Som enkemann ektet han 1841 enken Grete Maria Kristoffersdatter Langerød, hun døde på Søndre Fresje 1843. Ved skiftet efter Grete Maria Kristoffersdatter i 1844 blev hennes eldste
sønn av første ekteskap, Hans Jørgen Andreassen, utlagt denne part til innløsning. Han solgte den 1856 til lensmann Steenbuch for 800 spd. Derved blev Steenbuch eier av hele Langerød.
     Johan Erik Steenbuch, 1856-1888, lensmann i Sem 1854-1900. F. 1826 i Håland, d. 1900 i Tønsberg (sønn av sogneprest til Håland, senere Nordre Aurdal og senest Enebakk, Hans Steenbuch (f. 1802, d. 1853) og hustru Karen Jensine Henny, f. 1805, d. 1874 (se A.O. Løwold, Fra Jæderen, Stavanger 1888, s. 92 og 171). J. E. Steenbuch tok juridisk embedseksamen i 1852. Han ektet 1857 Randine Kirstine Kathrine Jacobsen, f. 1832 i Aker, d. 1911 i Kristiania (datter av sogneprest til Sem, Jacob Jacobsen (f. 1804, d. 1882) og hustru Caroline Benedicte Klungeland (f. 1806, d. 1885) ). Tolv barn: 1. Hans Jacob Leganger Steenbuch, f. 1858, d. 1937, tollopsynsmann på Valløy; ektet 1888 Anna Nikoline Nordby, Valløy (f. 1866). 3. Elisif, f. 1861, d. ug. 1937 i Oslo. 4. Caroline (Ninni), f. 1862, d. 1945 i Vestre Aker; ektet 1885 cand. theol., lærer ved Middelskolen i Tønsberg, senere sogneprest til Leikanger i Sogn, Wilhelm Bull-Hansen (f. 1852 i Kristiania, d. 1923 i Brunlanes). 5. Anna Hermine, f. 1864, d. 1940, ektet 1892 bokhandler Jeronimus Aschehoug, Vang i Rygge, senere Halden (f. 1846 i Kråkstad). 6. Erik Johan, f. 1866, forretningsmann; gift og bosatt i Amerika, hvor han døde i 1900. 7. Kathrine, f. 1867, d. ug. 1942 i Oslo. 9. Karen Jensine, f. 1870, d. ug. 1935 i Oslo. 10. Christine Alexandra, f. 1872, d. ug. i Kristiania 1909.
     Da Steenbuch i 1879 hadde vært lensmann i bygden i 25 år skrev dikteren Carl Henrich Mørch (Klokkeråsen) følgende jubileumsdikt til ham:


Et Ord skal lyde høit og frit
for Vallø, Sem og Slagen,
og Steenbuch, det er Navnet dit,
der nu skal frem for Dagen.
Vi feire vil dit Jubelaar,
da du som Lensmand blandt os staar
med Glands af Almu'mandens Kaar,
naar han var haardt betagen.

Kom Skyldneren med sænket Blik:
"Jeg maa om Henstand bede!"
Hvorhen mon disse Ord vel gik?
Man slipper nok at lede;
de gjemte sig saa ganske tyst
der inderst inde i dit Bryst,
der hvor der er saa stor en Lyst
 til andre Folk at glæde.

Din Færd var kjæk, din Færd var god,
vor Lensmand vi erindre!
Som Hædersmand du altid stod;
det større som det mindre
dig alltid fandt i Raad saa snar;
at Hjælpen ofte dobbelt var;
ja mangen vakker Daad du har,
der vil iaften tindre.

En Lensmand er ei Statsraad han,
han har ei Storhedsglandsen;
men ved du hvad en Lensmand kan,
naar Folk skal ud af Dandsen?
Han mildne kan saa mangt et Savn
og vække Modløshed til Gavn,
og derfor, Steenbuch, om dit  Navn
vi flette Hæderskrandsen.

Digte og Viser, s. 63.

      Lensmann Steenbuch solgte Langerød ved auksjon i 1888 til Lars Christensen for kr. 16 000, og bodde senere i Tønsberg.
     Lars Christensen, 1888-1891, byggmester. F. i Bohuslen 1825, d. på Langerød 1891. Var g. m. Andrea Augdal, f. 1844 i Tønsberg, datter av smedmester Ingebret Christensen Augdal og hustru Andrea Sophie. Tretten barn. Av dem kan nevnes Lars Marinus (f. 1867 i Tønsberg, som oparbeidet det store trelastfirma L. M. Christensens Dampsag og Høvleri på Nedre Langgate i Tønsberg. Han ektet 1893 Ragnhild Marie Bull, Teglhagen (f. 1872). Ved skiftet 1893 efter byggmester Lars Christensen fikk enken Andrea utlagt gården Langerød. Hun solgte den med avling og løsøre i 1894 for kr. 18 000 til Andreas Huseby. Han solgte igjen 1897 til Gustava Apenes. Hun solgte bruket 1905 til Ole Enger, som solgte 1907 til Thomas Bjørløw Han solgte 1909 til R. Tomte, som solgte 1913 til Sverre W. Walstad. Denne solgte 1917 til Paul Barca. Han solgte året efter til Manne Andersen (se Nedre Hesby), som solgte 1923 til Marius og Olav Markussen fra Kristiansand. Disse solgte 1926 til disponent Leonhard Thom fra Oslo. Han solgte i 1928 til
     Christian Konrad Christoffersen, 1928-41, skipsfører. Han flyttet hit fra Østre Aker. F. 1881 på Grimestad på Tjøme, d. 1941; g. m. Anna Marie Engebretsen, f. 1891 på Ladebakken på Nøtterøy. Elleve barn: 1. Randi, f. 1915 i Kristiania, ektet 1936 gårdbruker Harald Bøe fra Nordre Berg, bor på Lien i Våle. 2. Erik, f. 1918 i Kristiania, sjømann. 3. Arne Konrad, f. 1920, gårdbruker på Langerød. 4. Kirsten Marie, f. 1922. 5. Anne  Grete, f. 1923. 6. Kristian Anton, f. 1926. 7. Rolf, f. 1928. 8. Marit, f. 1929. 9. Karin, f. 1929. 10. Reidar, f. 1930. 11. Leif, f. 1935.
     Gården, som nu tilhører fru Christoffersen, utgjør ca. 150 mål dyrket mark og 250 mål skog. Av bygningene er bryggerhuset meget gammelt.




Langerød, 1 bruk, Fru Anna Marie Christoffersen. G. nr. 76, br. nr. 1.

Raengen.

     I 1764 kjøpte Lars Hanssen Langerød den søndre part av Raengen under Nordre Fresje i Sem for 75 rdl. Denne part fulgte Langerød til 1851. Den blev da fraskilt Lars Kristoffersens part og solgt ved auksjon til Andreas Tollefsen Høifødt for 90 spd. Denne solgte parten igjen 1854 til Ole Pedersen Fritsø for 150 spd. Ved skiftet efter ham 1867 blev denne part utlagt til enken Trine Softe Nilsdatter. Den neste eier var smed Johan August Olsen. F. 1846 i Sverige, død på Langerød 1899; g. m. Anna Brita Nilsdatter, f. i Sverige, d. i Ullensaker hos sin sønn Wilhelm. To barn: 1. Wilhelm Fritzø, sersjant; tjenestegjorde ved Gardermoen og bodde i Ullensaker. 2. Anna Marie, f. 1881 på Berg, d. 1911 i barselseng; ektet 1905 veivokter Nils Mathisen Jareteigen (se s. 543). Nils Mathisen overtok plassen 1905, men fikk først skjøte efter auksjon i 1909. Han solgte plassen 1917 til Lars Olsen Grøstad (d. 1929), som overdrog den 1928 til sønnen Ole Larsen Grøstad. - Plassen blev i 1914 overført til Sem sogn under betegnelsen: Gårdsnr. 59, Nordre Fresje, bruksnr. 7, Langerød; skyld 23 øre. Se videre under Nordre Fresje.
 

 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >