75. Høyføtt.

Navnet uttales høi'føtt. Det skrives 1668: Høyføedt. 1723: Høifødt. Navnet er antagelig oprinnelig Høyfit, og sammensatt av høy, hø, med fit f. som betyr frodig gressmark (især ved sjø eller elv). I i annen stavelse er antagelig gått over til ø ved innvirkning fra første stavelse. Det ser ut som om Høyføtt er et nyere navn på den i Povel Huitfeldts stiftsbok nevnte gård Skougerrum, som nu er forsvunnet. Dette kan kanskje oprinnelig ha vært Skogareimr, sms. av skogr, skog, med heimr, hjem. Rødeboken 1398 har «j Skoghenom», visstnok samme gård.
Skylden var 1649/50: 1/2 m. penger. 1664: 1 riksort. I 1667: Før 1 m. penger. Nu 3 lpd. tunge. 1702: 3 lispd. tunge. Halvødegård (1/8) .
Leidang. 1667: 1 m. smør, 6 m. korn, 1/2 skilling penger, 14 skilling arbeidspenger. 1724: 8 skilling.

Eiere.

Slagen kirke eide 1398 h. m.s bol «j Skoghenom». I slutten av det 16. århundre hadde kirken 1/2 tylft huggenbord i samme gård. Det ser ut som om dette er den gård vi senere kjenner under navnet Høyføtt. Slagen kirke eide Høyføtt i 1649/50 og inntil 1756, da grev Wedel Jarlsberg i henhold til kgl. resol. av 6/2 1750 lot holde auksjon over en del bygselgods som tilhørte grevskapets kirker. Høyføtt blev da solgt til opsitteren Jon Jestsen for 316 rdl.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58	1	3	1	4	1
1667	1	3	1	4		12	3t. korn
1723	1/2	3 naut		2		7	7 skj. rug, 3 t. havre
1835	1	3 naut		3	1		1/8 t. hvete, 1/8 t. rug, ½ t. bygg, 3 t. havre,3 t. poteter.
1865*	1	4 naut		2			½ t. hvete, 1/2 t. rug ¼ t. bygg, 4 t. havre, 12 t. poteter.

* Høyføtt med en del av Nordre Fresje.

Andre oplysninger. 1667: Skog eller utrast intet, ei heller rydningsland. Har humlehage.1723: Skog til gjerdefang og litt til brenne. Fehavn hos andre. Sandig og skarp jordart. 1803: Føder 2 fekreaturer. Har skog alene til gjerdefang og ingen havn. 1866: Skog til husbruk.

Brukere.

På Høyføtt var i 1664, 1667 og 1723: 1 leilendingsbruk. 1835, 1866 og 1905: 1 selveierbruk.
Laurits var bruker her i 1632. Stedet betegnes da som nylig opryddet.
Oluf festet ødegården Høyføtt i 1635/36. Av koppskattlisten 1645 ser vi at han var gift. 1648/49 og 1649/50 var han forarmet og skyldte 1/2 rdl. i skatt. Han opgav antagelig bruket i 1651, men 1652 står han fremdeles i rest for skatt, denne gang med 1 mark.
Gjest (Jest) Trondssøn (Trundssøn), 1651/52- ca. 1689, blev derefter bruker. 1659 skulde Gjest Høyføtt frakte 1 tønne sei fra Grindholmsund til Halden. Gjest var gift med Aase Larsdatter fra Åsmundrød i Slagen. I 1664 var Gjest 36 år og hadde en sønn over 12 år, Trond Gjestsøn, 13 år gammel. Gjest nevnes ennu i 1689.
Trond Jestsen, ca. 1689-1718. D. 1729, 74 år. Han var sønn av foregående bruker. G. m. Maren Hansdatter, d. 1723, 83 år. To barn: 1. Jest (se nedenfor). 2. Karen, d. 1727, 46 år; ektet 1719 Kristen Olsen i Åsgårdstrand (to barn).
Jest Trondsen, 1718-1753. Han var lagrettemann 1724. D. 1753, 68 år. Ektet 1719 Anne Olsdatter Kaltvet, d. 1758, 80 år. To barn: 2. Jon, f. 1723 (se nedenfor).
Jon Jestsen, 1753-1798. F. 1723, d. mellem 1798 og 1801. Han ektet 1756 Kristine Torsdatter Roberg, f. 1733, d. på Nordre Jareteigen 1810 hos sin søstersønn Nils Sørensen. Ingen barn. I 1756 lot grev Wedel Jarlsberg, i henhold til kgl. resol. av 6/2 1750, holde auksjon over en del bygselgods som tilhørte grevskapets kirker. Høyføtt, som tilhørte Slagen kirke, blev da solgt til brukeren Jon Jestsen, som fikk auksjonsskjøte på gården 1757 for 316 rdl. I 1768 fikk han odelsskjøte av greven og hans sønn. Jon lånte 1757 150 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød. I 1798 solgte Jon gården til sin hustrus søstersønn Nils Sørensen for 290 rdl. med bruksrett for sig og hustru så lenge de måtte ønske det.
Nils Sørensen, 1798-1806. Han solgte gården 1806 for 1150 rdl. til Anders Jansen Huseklepp og flyttet til Nordre Jareteigen (se der). Anders Jansen solgte gården samme år for 700 rdl. til Ingebret Olsen Lefsaker. Han døde 1822, 81 år. Var g. m. Helvig Hansdatter, d. 1827, 85 år. Ingebret Olsen solgte gården 1810 til Ole Hanssen Bergan fra Borre for 650 rdl. Denne døde samme år, 54 år. Enken Alet Gundersdatter var eneste arving efter testament av 1810. Hun ektet 1811 Hans Svendsen Rise i Sem. Alet tilsa 1811 tidligere eier Ingebret Olsen og hustru ophold av gården. Hun solgte den med løsøre 1811 til Kristoffer Larssen Langerød i Slagen på sønnen Lars Kristoffersens vegne, og til Anders Larssen Skreppedal i Nykirke på sønnen Reier Anderssens vegne, med en halvpart til hver for 725 rdl. av hver. Kristoffer Larssen Langerød og Anders Larssen Skreppedal solgte gården 1812 for 2000 rdl. til
Tolli (Tollef) Rasmussen Høifødt, 1812-1835. Han kom hit fra Løs i Borre. D. 1835, 65 år. Var g. m. Olea Abrahamsdatter, d. 1849, 68 år. Barn: 1. Andreas, f. 1807 på Løs (se nedenfor). 2. Karen Sofie, f. 1810 på Løs, ektet 1836 Ole Fredriksen Lestestad. 3. Ole, f. 1822 på Høyføtt, skibsreder, d. ugift på Lestestad 1905. Enken Olea Abrahamsdatter solgte 1841 gården Høyføtt med et ved Høyføtt liggende lite jordstykke av Kaltvet (som Tolli hadde kjøpt av Auen Iversen 1813 for 100 rdl.), tillikemed en andel i Nordre Fresje (kjøpt 1824), til sønnen Andreas for 800 spd. og ophold.
Andreas Tollefsen (Tollisen) Høifødt, 1841-58, skipsfører. D. i Tønsberg 1896, 89 år; ektet 1841 Susanna Bolæren, f. 1813 i Tønsberg. Barn: 1. Jensine Annette, f. 1841, ektet 1868 skipsfører Christen Christensen (f. 1841 i Risør). 2. Otto, f. 1843. 4. Andreas, f. 1848, skibsfører; ektet 1880 Inga Nikoline Iversen, Tønsberg (f. 1856). 5. Susanna, f. 1852, ektet 1876 skipsfører Johan Eitzen (f. 1844 i Drøbak). – I 1858 solgte klokker J. Mørch gården Høyføtt med part av Nordre Fresje, på Andreas Tollefsens vegne, for 2700 spd. til
Hans Edvard Breche, 1858-1867. Om ham se side 519. Han solgte eiendommen 1867 for 3000 spd. til
Jens Henriksen, 1867-1891. F. 1823 på Tveiten i Sem. Jens kjøpte 1851 Kleppan i Undrumsdal, som han solgte igjen 1866 og flyttet hit 1867, hvor han døde 1905. Han ektet 1850 Elvina Andelina Hansdatter Breche fra Sem, f. i Kråkstad 1816, d. 1906 på Brekke i Slagen. To barn: 1. Hans Hartvig, f. på Kleppan 1851 (se nedenfor). 2. Julie Olava, f. på Kleppan 1856, ektet 1881 Lauritz Nielsen fra Roberg, bodde på Brekke i Slagen. (Se H. Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, side 90-92.) Jens Henriksen solgte eiendommen 1891 til sønnen Hans Hartvig for kr. 9000 med forbehold om husvær og bruksrett til halvdelen av eiendommen for sig og hustru.
Hans Hartvig Jenssen Høifødt, 1891-1901. Sønn av foregående. F. 1851 på Kleppan i Undrumsdal, d. her 1901. Gift tre ganger: 1. 1880 m. Olava Mathea Pedersdatter Sverstad, f. 1848 på Mellem Undrum, d. 1882. Ingen barn. 2. 1884 m. Bredine Larsdatter Fresje, f. 1849, d. i barselseng 1885. Ett barn: Hartvig Bredo, f. 1885, d. 1900. 3. 1892 m. Julie Lorense Nilsdatter, f. 1864 på Stang, d. 1916. Syv barn: 1. Einar Nicolai, f. 1891, skibsfører; g. m. Camilla Andersen. 2. Jens Bertram, f. 1892, g. m. Alvilde Sørensen, bosatt i U.S.A. 3. Henrik Johan, f. 1895, d. 1914 i England; fyrbøter. 4. Martha Helene, f. 1897, g. m. Niels Elson, bosatt i U.S.A. 5. Helge, f. 1898, arkitekt, g. m. Margit Lauritzen, bosatt i U.S.A. 6. Nora, f. 1900, d. s. år. 7. Nils Bredo, f. 1901, d. 1932 i Oslo; g. m. Alvilde Gulliksen Vangensten. I 1899 kjøpte Hans Hartvig Jenssen en part av Skotte for kr. 4000. Enken Julie Jenssen satt med eiendommen til sin død i 1916 (se H. Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, s. 90-92), Sønnen Einar Nicolai Høifødt overtok derefter gården, men solgte den allerede året etter (1917) til brukseier L. M. Christensen i Tønsberg, som solgte igjen 1921 til Carl Knudsen fra Østerdalen. Denne solgte året efter til Ole Johan Johnsen fra Grimstad. Han solgte i 1928 til nuværende eier Chr. Christensen, og flyttet til Husvik.
Christian Christensen, 1928- . Han flyttet hit fra Larvik. F. der 1867, g. m. Laura Helene Johansen, f. 1875 i Larvik. Fem barn: 1. Gulborg, f. 1910 i Larvik. 2. Kristen Thorsrud, f. 1911 i Sannidal, sjømann. 3. Olav Seierstad, f. 1913 i Sannidal, verkstedarbeider. 4. Lilly Kristiane, f. 1914 i Larvik, g. m. maskinassistent Per Ellefsen, bor på Høyføtt. 5. Charles Johannes, f. 1917 i Larvik, bor på Høyføtt.
Gården utgjør ca. 40 mål dyrket mark og 150 mål skog.
Høyføtt, bruk 1

Høyføtt, 1 bruk, Christian Christensen. G. nr. 75, br. nr. 1.