|
Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen
- en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn .
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste >
73. Lestestad.
Navnet uttales: læ`sstesta; det skrives i Rødeboken
1398: j Læistastadom. 1668 og 1723 skrives det Lestestad. Det oprinnelige
navn er Leistastadir. lste ledd kan være leistr m., som i gl.norsk (likesom
nu i folkesproget) har vært brukt om sokk, strømpefot. I andre
lignende navn ser det ut som om leistr betegner høider, muligens på
grunn av deres likhet med en menneskelig fot. Her synes ikke denne forklaring
å passe. Det kan tenkes at betegnelsen her kan skrive sig fra leistr
brukt som tilnavn, som man har eksempel på fra Island. 2net ledd er
staldir, hvis betydning rimeligvis er bosted.
Skylden. 1649/50: 1 bpd. smør og 3 lispd. mel.
”Disse 3 lpd. er avtagen”. 1664: 1 pd. smør. I 1667: Før 1
pd. smør, nu 4 lispd. tunge. 1702: 4 lpd. tunge. ”Halvødegård”
( 1/8) .
Leidang. 1624: Ingen. 1667: 1 1/2 m. smør, 9 m.
korn, 1/2 skilling penger og 14 skilling arbeidspenger. 1724: 14 skilling.
Eiere.
Slagen kirke eide 2 lauper land og et halvt øresbol
i Lestestad i 1398. 1575 er kirkens part 1/2 tylft bord. 1649/50 tilhører
gården brukeren Anders Lestestads arvinger. Senere erhverver amtmann
Røyem Lestestad. I 1697 er hans arvinger eiere. I 1702 blir den solgt
av Nils Røyen til repslager Evert Gulliksen, som selv blev bruker.
Gården var så bondegods til 1737. 1738 kjøpte kjøpmann
Sti Andersen Grønhoff i Åsgårdstrand gården av Hans
Larssen Seeberg i Tønsberg for 180 rdl. Seeberg hadde overtatt gården
s. å. som panthaver. Arvingene efter Sti Grønhoff og hustru
Susanne Lange solgte gården 1787 til kjøpmann Brede Plade Rohde
i Åsgårdstrand for 361 rdl. Rohde solgte 1811 gården med
«Øde Lestestad» (opr. u. Ytre Kjær i Borre, tilhørte
inntil 1757 Slagen kirke) til bonden Fredrik Fredriksen fra Hallingrød
for 5000 rdl. Senere bondegods.
Husdyr. Høiavling. Utsæd.
|
Hester
|
Kuer
|
Ungfe
|
Sauer
|
Griser
|
Høilass
|
Hvad de sådde.
|
1657/58
|
1
|
3
|
1
|
6
|
2
|
|
|
1667
|
1
|
3
|
1
|
4
|
|
14
|
3 1/2 t. korn.
|
1723
|
1
|
4 naut
|
|
2
|
|
10
|
1 skj. blandkorn, 3 t. havre,
1 skj. rug.
|
1835
|
2
|
5 naut
|
|
6
|
1
|
|
3/8 t. rug, 1 t. bygg, 6 t. havre,
8 t. poteter.
|
1865
|
2
|
6 naut
|
|
2
|
|
|
1 t. hvete, 1 t. rug, 1 t. bygg,
6 1/2 t. havre, 16 t. poteter.
|
Andre oplysninger. 1657/58: En husmann har en kvige.
1667: Skog neppe til brenne og gjerdefang, eftersom ingen utmark dertil,
men inngjerdet altsammen. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog
til gjerdefang og brenneved. Fehavn hjemme. Skarp og sandig jordart. 1803:
Føder 3 fekreaturer, sår 2-3 tønner. Har skog til gjerdefang,
men havn og jordbunnen skarp. 1866: Skog til husbruk på det ene bruk,
sparsomt på det annet.
Brukere.
På Lestestad var i 1664, 1667 og 1702:
1 leilendingsbruk; 1723: 1, 1835, 1866 og 1905: 2 selveierbruk.
Enken Lestestad var bruker i 1621, og antagelig i 1627,
da brukeren het Anne.
Halvor og Peder nevnes som brukere i 1631. De er muligens
sønner av Anne, for hun nevnes igjen som bruker i 1636.
Nils har overtatt bruket i 1637.
Anders, ca. 1639- ca. 1649. I 1641/42 betalte han 1/2
rdl. i sakfall for å ha gitt Sten Skibrekke et munnslag. I koppskattlisten
av 1645 er opført Anders Lestestad og hans kvinne. Anders var selveier.
Døde omkr. 1649.
Enken brukte derpå gården en tid. Hun var
forarmet i 1654. Nevnes siste gang i 1658/59, da hun antagelig er bruker av
en del av gården.
Mattis (Mattias) Thormodssøn Lestestad betaler
kvegskatt 1657. På Lestestad var der på den tid en husmann ved
navn Tollef. 1659 skulde han frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund
til Halden. I folketellingen 1664 er opført Mattis Tormodssøn,
44 år. En skomaker ved navn Kristoffer bodde på Lestestad i 1679.
Mattis var bruker ennu i 1689.
Jørgen Lestestad, 1690-1702. Hans kone var datter
av Kristoffer Reiersen, Mellem Eik. Jørgen stod til rest for skatt
i 1691. Skyldte tiende i 1698. Dette år var en Even Lestestad vidne.
Evert Gulliksen, 1702-1717, repslager. Han kjøpte
gården 1702 av Nils Røyem for 30 rdl. Gift tre ganger: 1. m.
Karen Jørgensdatter. 2. m. Marte Hansdatter, d. 1704, 49 år.
Syv barn (3 og 4) : 1. Anders, opgis i skiftet efter Marte i 1705 å
være 22 år, og han opholdt sig da utenlands. 2. Karen, 20 år
i 1705. 3. Annikken, 18 år i 1705. 4. Ole, d. 1716, 26 år. 5.
Maren, 10 år i 1705, ektet 1716 Ellef Guttormsen Lensberg. 6. Kristen,
7 år i 1705 (se nedenfor). 7. Live, 5 år i 1705, g. m. Paul Nilssen.
Verge for barna i annet ekteskap var morbroren Mikkel Fen i Stokke. Ved skiftet
efter Marte i 1705 utgjorde boets nettoformue 95 rdl. Evert giftet sig 3.
gang 1709 med Guri Kristensdatter fra Andebu. Begge døde 1717, han
79 og hun 59 år gammel.
Kristen Evertsen, 1717-1724, repslager. D. 1724, 30
år; ektet 1719 Mari (Maren) Knutsdatter, Lille Gullerød u. Søndre
Kjær. Tre barn: 1. Elisabet, f. 1719, d. 1734. 2. Eilert, f. 1722, bodde
på Stusrød. 3. Kristen, f. 1724, bodde på Nedre Sem på
Nøtterøy. Kristen Evertsen arvet efter sin far en liten part
av gården. Dertil kjøpte han sin søster Lives arvepart,
og 1717 den del som tilfalt hans stedmor Guri Kristensdatters arvinger. Det
øvrige tilhørte hans søsken. Det er skifte efter Kristen
1727. Boets nettoformue utgjorde 31 rdl. Enken satt med gården i tre
år. Hun giftet sig igjen 1726 med
Even Pedersen, 1726-34. Han var fra Sanderød.
Mari døde mellem 1730 34. Even giftet sig igjen 1734 m. Else Augustinusdatter
Stuverød, f. 1703 på Gullerød. Åtte barn (3 og 5)
: 3. Ole, f. 1730, d. før 1761. 5. Pernille, f. 1736 på Skibrekk,
ektet 1762 Hans Anderssen Bollerød. - Even flyttet i 1734 til Skibrekk,
senere tilbake til Sanderød. Han døde 1759 på plassen
Snurren i Slagen, 55 år. Ved skiftet efter ham i 1761 blev arvesummen
30 rdl. Even hadde en søster som var g. m. Hans Arnesen Fresti i Ramnes.
Just Josias Grøndal (Grøndell, Grundal),
1734-1737, kom hit fra Tønsberg. Grøndal og kone var rømt
til Norge fra Sverige, da Just ikke vilde være soldat. Han kjøpte
gården ved auksjon 1734 av boet efter Mari Knutsdatter og de andre loddseiere.
Han betalte 135 rdl. og lånte bl. a. 90 rdl. av Hans Seeberg i Tønsberg
(om ham se O. A. Johnsen, Tønsbergs Historie II, s. 345 flg.). Var
g. m. Magdalene (Malene) Koch. Syv barn nevnes: 3. Jan, f. 1732 i Tønsberg.
5. Anne Katrine, f. 1734. 7. Kirstine Grete, f. 1735. Grøndal gikk
fallitt i 1737. I skiftet samme år oplyses det at han og konen efter
fallitten var rømt bort og hadde tatt med det beste løsøre
og kreaturer. Videre oplyses det at det var følgende bygninger på
gården: Fremhusbygning, som bestod av 4 laft, 1 stue, 1 kjøkken,
1 sal og et lite kammers uinnredet, med en liten kåve i svalen og 1
lite loft over salen. Uthusene bestod av fjøs, lade, låve, mellem
og underlåve samt en svinestall. Gården blev solgt ved auksjon
1738 til panthaveren Hans Seeberg, som skjøtet gården s. å.
til kjøpmann
Sti Andersen Grønhoff i Åsgårdstrand
for 180 rdl.
Slagen kirke eide en liten plass Øde Lestestad,
også kalt Lesteskaug, som visstnok hørte under Ytre Kjær
i Borre. Dette kirkegods blev av greven solgt 1757. Sti Andersen Grønhoff
blev høistbydende, og han fikk auksjonsskjøte 1758 for 124 rdl.
I et tingsvidne 1778 blev det oplyst at Sti Grønhoff,
som foruten Lestestad også eide Skibrekk, Nordre Berg i Sem og Mellem
Sem i Borre, brukte disse gårder som underbruk.
Arvingene efter Sti Grønhoff og hustru Susanne
Lange solgte gården 1787 til kjøpmann Brede Plade Rohde i Åsgårdstrand
for 361 rdl. Denne solgte gården med «Øde Lestestad»
i 1811 til Fredrik Fredriksen fra Hallingrød for 5000 rdl.
I tiden 1737 -1811 bodde det ingen bruker på Lestestad,
men det kan se ut til å ha bodd en husmunn her. Vå finner følgende
familier her i dette tidsrum:
Svend Anderssen Spettås, d. 1745, 80 år.
Ektet 1741, sannsynligvis som enkemann, Marte Pedersdatter. Barn: Lars,
f. 1743. En Anne Svendsdatter Lestestad ektet 1745 Peder Torbjørnsen.
Nils Jenssen var g. m. Anne Andersdatter. Barn: Kristine,
f. 1756. Jens, f. 1760, d. 1761. Jørgen, f. 1762.
Peder Mikkelsen, skibstømmermann, var g. m. Berte
Mathisidatter. Barn: Anne Marie, f. 1784.
En enkemann Søren Olsen Lestestad ektet 1786 Lene
Hansdatter.
Hans Larssen, kalles husmann, d. 1789, 43 år.
Han var fra Oreberg i Sande. G. m. Barbara Pedersdatter. Barn: Maren, f.
1788.
I Tønsberg levde det fra 1790-årene
en skreddermester Anders Rasmussen Lestestad, som muligens hadde sitt navn
fra denne gård. Han var g. m. Berte Marie, d. 1820, 46 år.
Fredrik Fredriksen, 1811-1835, kom hit fra Hallingrød.
F. på Røren 1771, d. 1838. Ektet 1799 Anne Andersdatter fra
Nordre Rakkås, f. på Heierstad i Fon. Seks barn: 1. Jøran,
f. 1800, ektet 1829 sjømann Karl Olaus Hanssen Fritsø i Tønsberg.
4. Fredrik, f. 1805, d. 1833 i Granestuen u. Nordre Fresje; ektet 1828 Anne
Kristine Larsdatter Tolsrød. 5. Ole, f. 1807 (se nedenfor). 6. Peder,
f. 1810 (se nedenfor). Fredrik solgte gården i 1835 til sønnene
Ole og Peder med en halvpart til hver for 350 spd. av hver (se nedenfor).
Ved skiftet efter Fredrik i 1838 utgjorde boets nettoformue 443 spd.; heri
var regnet med 400 spd. som sønnene hadde lånt av faren ved
kjøp av gårdpartene. Enken efter Fredrik, Anne Andersdatter,
giftet sig igjen 1839 med enkemann Abraham Nilssen, Søndre Jareteigen.
Hun døde der 1841, 70 år. Fredrik Fredriksen og sønnene
Ole og Peder eide også mindre parter av Søndre Kjær. Lestestad
blev som nevnt delt 1835.
Bruk 1.
Bruk 1. Hilma Røed. G. nr. 73, br. nr.
1.
Ole Fredriksen, 1835-1842. F. på Hallingrød
1807, d. 1842. Ektet 1836 Karen Sofie Tollefsdatter Høyføtt,
f. 1810 på Løs i Borre. Tre barn: 1. Trine, f. 1836, ektet 1871
Søren Nilssen Sanderød. 2. Fredrik Anton, f. 1838. 3. Jørgen,
f. 1841, d. 1872. Enken giftet sig igjen 1845 med
Isak Pedersen, 1845-1898. F. på Myre 1821, d.
1898. Konen Karen Sofie Tollefsdatter døde 1856. Fem barn: 1. Olufine
Olava, f. 1846, ektet 1880 sjømann Iver Pedersen fra Borre.
2. Petrine, f. 1848, d. 1911, ektet 1873 Johs. Mathissen fra Åsgårdstrand.
3. Karl, f. 1851. 4. Julie Karoline, f. 1854, ektet 1899 enkemann Anders
Olsen i Horten. 5. Jakob, f. 1856. Isak Pedersen giftet sig igjen 1859 m.
Johanne Andrea Pedersdatter fra bruk 2, f. 1836, d. 1872. Fire barn: 1. Karen
Sofie, f. 1860, d. 1945, se nedenfor. 3. Bredine, f. 1866. 4. Jenny Marie,
f. 1869. Isak Pedersens arvinger solgte i 1898 bruket med en part av Søndre
Kjær samt løsøre til medarving Karen Sofie Isaksen for
kr. 5400.
Karen Sofie Isaksen, 1898-1923. Hun ektet 1908 enkemann
styrmann Kristen Hanssen, f. 1854 på Praten (av Gjennestad) i Skjee,
d. 1925. Ingen barn. Kristen Hanssen hadde to barn i sitt første ekteskap
med Mina Mathisen: 1. Hans, f. 1889, se bruk 2. 2. Theodor. Karen og Kristen
Hanssen solgte bruket sammen med bruksnr. 3, utskilt fra bruk 2, til Anders
M. Kjær i 1920. Han solgte eiendommen 1923 til
Helge Røed, 1923-25. Han flyttet hit fra Store
Brennengen i Maridalen, Vestre Aker. F. 1877 på Stabo på Østre
Toten, d. 1925; g. m. Hilma Aleksandra Andersen, f. 1881 i Kristiania. Ti
barn: 1. Harry, f. 1902 i Kristiania, baker; g, m. Solveig Nikolaysen, bor
i Vestre Aker. 2. Einar, f. 1904 i Kristiania, bor på Lestestad. 3.
Alf, f. 1906 i Kristiania, flyver-løitnant; g. m. Ruth Merkel, bor
på Bekkelagshøgda. 4. Helga, f. 1908 på Store Brennengen;
g. m. gårdbruker Svein Bøen, Huseklepp. 5. Arne, f. 1909, gårdbruker;
g. m. Johanne Semb, bor på Nygård i Borre. 6. Anna, f. 1912,
ektet 1940 gårdbruker Arne Johan Lefsaker, Gullerød u. Søndre
Kjær. 7. Synnøve, f. 1914,bor på Lestestad. 8. Frede,
f. 1916, snekker; ektet 1943 Edel Jørgine Lefsaker fra Gullerød,
bor på Saltkopp. 9. Helge, f. 1919, bor på Lestestad. 10. Harald,
f. 1921, bor på Lestestad.
Bruket utgjør med en part av Søndre Kjær
ca. 120 mål dyrket mark og 120 mål skog. Hovedbygningen er meget
gammel, men modernisert i nyere tid.
Bruk 2.
Bruk 2, Hans Hansen. G. nr. 73, br. nr. 2.
Peder Fredriksen, 1835-1853. F. på Hallingrød
1810, død 1853. Ektet 1835 Berte Kirstine Hansdatter Røsland,
f. 1817, d. i Horten 1908. Syv barn: 1. Johanne Andrea, f. 1836, ektet 1859
enkemann Isak Pedersen på bruk 1. 2. Helle Andrea, f. 1839, ektet 1862
Hans Eriksen Hundsrød fra Andebu. 3. Bredine, f. 1841, ektet 1865 Mathias
Iversen Ringdal fra Hedrum. 4. Fredrik, f. 1844, ektet 1874 Inger Olava Ellingsdatter
Spettås. 7. Peder, f. 1853, blev sjømann og ektet 1881 Klaudine
Mathilde Hansen, f. 1853 i Trondheim. Enken giftet sig igjen 1856 med
Kristen Karlsen, 1856-1904. Kom hit fra Jareteigen.
F. på Berg 1830, d. 1904 efter et fall fra låvebroen. Han var
også sjømann. Med Berte Kirstine Hansdatter hadde han to barn:
1. Mathias, f. 1857, d. i Tønsberg 1939, sjømann ektet 1885
Gundelle Kristensdatter Emmerød, f. 1859, d. 1914 i Horten. 2. Olava,
f. 1860. Bruket blev av dødsboet efter Kristen og Berte solgt ved
auksjon 1910 til Hans August Andreassen Røsland. Han solgte igjen
1912 til Kristen Hanssen på bruk 1. I 1920 blev bruksnr. 3 utskilt
herfra og solgt til Anders M. Kjær sammen med bruk 1. Enken Karen Sofie
Hanssen solgte resten av bruket 1927 til sin manns sønn av første
ekteskap,
Hans Hansen, 1927-, maskinist. F. 1889 på Praten
i Skjee, g. m. Olette Mathilde Hansen, f. 1888 på Støkke
Skilnan) av Skoppum i Borre. Tre barn: Kjell Theodor, Ruth og Linda Kornelia.
Eiendommen utgjør ca. 25 mål dyrket mark og 80 mål skog.
Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |
neste >
|