116. Bollerød

     Navnet uttales bå'llerø. Det skrives i 1570-årene: Bollerrudt, 1668: Bolderøed og 1723: Bolderud. Det oprinnelige navn er antagelig Bollaru d , en sammensetning av det gamle mannsnavn Bolli med ru d , rydning. Bolli var nokså almindelig på Island i den eldste tid, i Norge kjennes det bare i et enkelt tilfelle fra det 13. århundre, men det ligger allikevel til grunn for flere stedsnavn.
   Skylden var 1649/50: 2 bpd. smør. 1664: 1 bpd. smør. 1667 og 1723: 2 bpd. smør. Ødegård (1/4).      Leidang. 1624: ½ lispd. korn, 3 m. smør, ½ skilling. 1724: 36 skilling.

Eiere.

     1624/25 eide Løyen Nes (i Slagen) 1 lispd. mel i Bollerød. 1625 var Klaus Brockenhuus eier av 1 pd. smør i gården, og i 1634/35 eide Barbro Cortsdatter i Tønsberg like meget. 1649/50 er Henrik Nilssøn eier av hele Bollerød, 2 bpd. smør.
    Stiftamtmann Mathias de Tonsberg eide gården i 1700, skyld 2 bpd. smør. Hans enke Anna Catharina Mechlenburg, solgte den i 1722 til opsitteren Lars Pedersen. Kjøpesum er ikke nevnt. Senere bondegods.

Husdyr.  Høiavling.  Utsæd.

    Andre oplysninger. 1624/25: Bollerud nylig opryddet. 1667: Skog til noe smålast og brenneved. Rydningsland intet som dyktig er å innlegge. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, tildels kjøllendt. 1803: Føder 1 hest og 4 fekreaturer. Sår 4 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne. Skarp jordbunn og havn. 1866: Tilstrekkelig skog på ett bruk.

Brukere.

    På Bollerød var det i 1664: 1 leilendingsbruk; 1723: 1 og 1835: 3 selveierbruk; 1866: 4 og 1905: 5 matrikulerte bruk.
    Oluf var bruker her i 1611. Han solgte trelast 1610/12. Gullik Bollerød solgte også trelast på denne tid.
   Tonne (Thone, Tone), ca. 1620–ca. 1664. Tone Bollerød fikk ½ rdl. i bot 1624/25 fordi han slo Hans Høkli et øksehammerslag. I koppskattlisten fra 1645 er opført: Thone Bollerød og hans kvinne. Trende andre personer ibidem ( d. e. sammesteds). En Laurits Bollerød nevnes i 1650. Tonne døde antagelig før 1664.
   Peder Tonnessøn, ca. 1664–1702, sønn av foregående. I 1664 opgis hans alder til 31 år. D. ca. 1702, g. m. Kari Nilsdatter, d. 1703, 90 år. Tre barn: 1. Nils, d. ca. 1702, g. m. Maren Olsdatter (en sønn, Ole, var 3 år i 1702). 2. Lars, se nedenfor. 3. Marte, g. m. Amund Læret i Borre. – Ved skiftet i 1702 efter Peder utgjorde formuen 11 rdl. Efter Peders død blev gården i 1702 bygslet av sønnen Lars Pedersen og Tor Skjøllersen. Den siste flyttet omlag 1710 til Nordre Ilebrekke, og Lars blev alene om bygselen.
   Lars Pedersen, 1702–1741, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1715. I 1722 kjøpte han gården av Anna Catharina Mechlenburg, enke efter Mathias de Tonsberg. Kjøpesum er ikke nevnt. D. 1741, 76 år. Gift: 1. m. Karen Jensdatter, d. 1712, 62 år. 2. 1713 m. Ragnhild Andersdatter fra Borre, d. 1754, 60 år. Fire barn (3 og 1) : 1. Hans, bodde på Østre Roberg. 2. Inger, d. ug. omlag 1745. 3. Anne, ektet 1715 Anders Kristensen på Vestre Roms eie. 4. Ole, f. 1714, se nedenfor. – I 1735 solgte Lars halvparten av gården til sønnen Ole for 66 rdl. Ved skiftet i 1741 efter Lars utgjorde formuen 82 rdl.
   Ole Larssen, 1735–1763. Han fikk i 1746 skjøte på den annen halvpart av gården av sine medarvinger for 20 rdl. D. 1763. Gift: 1. 1733 m. Kirsti (Kirsten) Pedersdatter, Nedre Lensberg, f. 1711, d. 1760. 2. 1761 m. Guri (Guro) Larsdatter. Ni barn (8 og 1): 1. Kari (Karen), f. 1734, ektet 1758 Ole Jonsen. 2. Kristen, f. 1736 (han var i 1761 i Kjøbenhavn som soldat), bodde senere i Åsgårdstrand. 3. Ingeborg, f. 1739, d. 1758. 4. Elen, f. 1743. 5. Marte, f. 1746. 6. Lars, f. 1747. 7. Peder, f, 1751. 8. Nils, f. 1755, bodde en tid på Rom. 9. Iver, f. 1762. – I 1756 solgte Ole fra et lite engstykke, Engebakken, til lensmann i Sem Jens Lange for 32 rdl., se bruk 3. S. å. solgte Ole halvparten av gården til Ole Pedersen, se bruk 2. Ved skiftet i 1764 efter Ole utgjorde formuen 208 rdl. Det heter her at datteren Elen har vært beheftet med en sådan svakhet at hun hadde måttet ”ligge i salvation” for derav å bli kurert, og dette kostet endel penger. Hun blev derfor tilstått 12 rdl. av boet utenom arven. Den annen halvpart av gården blev solgt ved auksjon i 1763 for 309 rdl. til Johan Simon Gouth. Enken Guri giftet sig igjen 1765 m. enkemann Even Halvorsen, Kile i Ramnes.

Bruk 1.

   Johan Simon Gouth, 1763-1766, kaptein. Han solgte bruket i 1766 i to like deler til Hans Anderssen (se nedenfor) og Anders Anderssen (se bruk 4), som hver betalte 170 rdl. for en part med andel i brukets fram- og uthusbygninger.
    Hans Anderssen, 1766-1797. Han flyttet hit fra Åsgårdstrand, hvor hans hus, som han solgte 1766, blev kalt ”Snurren”. Han lånte 80 rdl. av Sti Grønhoff i Åsgårdstrand. Ektet 1762 Pernille Evensdatter. Seks barn: 1. Elen Marie, f. 1765, ektet 1788 Nils Jørgensen i Åsgårdstrand. 3. Else Marie, f. 1769, ektet 1796 Lorens Eriksen fra Holmestrand. 5. Berte, f. 1774, ektet 1795 Hans Kristensen, Røre i Borre. 6. Andreas, f. 1777, se nedenfor. - I 1797 solgte Hans bruket til sønnen Andreas for 350 rdl.
   Andreas Hanssen, 1797-1843. Han lånte 199 rdl. av Hans Foyn, da han kjøpte bruket. I 1806 solgte han fra en liten part, Skogerløkka (skyldsatt 1806 til 2 merker smør), til skipsfører Adolph Riddervold på Høkli. Denne part blev senere lagt til Høkli. D. 1848, ektet 1798 Maria Kristoffersdatter Rom, d. 1849, 73 år. Seks barn: 1. Maren, f. 1799, ektet 1825 Lars Amundsen fra Bettum i Våle, bodde en tid på Bollerød, senere i Åsgårdstrand. 2. Karen Petronelle, f. 1803, ektet 1826 Henrik Ellefsen, se bruk 5. 3. Peder, f. 1807, ektet 1829 Kristine Jakobsdatter, bodde en tid på Bollerød. 4. Helene, f. 1812, ektet 1842 Andreas Jørgensen, f. i Qville sokn i Sverige, bodde på Falkenstein. 5. Elen Marie, f. 1816, ektet 1840 matros Hans Hanssen i Åsgårdstrand. 6. Hans Kristian, f. 1820, se nedenfor. - I 1833 solgte Andreas fra en liten part til svigersønnen Henrik Ellefsen for 50 spd., se bruk 5. Resten av bruket solgte han 1843 til sønnen Hans Kristian for 200 spd. og ophold.
   Hans Kristian Andreassen, 1843-1868. D. 1868, g. m. Helene Kristensdatter fra Borre. To barn: 1. Anders Kristian, f. 1850. 2. Mathias, f. 1852, bodde på Søndre Kjær. - I 1846 kjøpte Hans Kristian bruk 3. Denne part har senere fulgt bruk 1. Ved skiftet i 1869 efter Hans Kristian utgjorde formuen 534 spd. Bruket blev da verdsatt til 600 spd. og for dette beløp overtatt av sønnen Mathias. Han solgte bruket 1871 til Johan Fr. Olsen Kjær for 700 spd. Enken Helene giftet sig igjen 1869 med Lars Knutsen Bang på Gullerød.
   Johan Fredrik Olsen Kjær, 1871-1873. Han var fra Borre. D. 1873, g. m. Grete Marie Larsdatter, f. 1841 på Åsgården i Borre. Fire barn: 2. Lars Kristian, f. ca. 1868. 3. Kristine, f. 1871 i Borre, ektet 1895 Morten Halvorsen, Myra u. Vestre Rom. 4. Johan Fredrik, f. 1873, bodde på Nordvestre Rom. Enken giftet sig igjen 1879 med Karl Pedersen (Person), f. 1853 på Bolstad i Elfsborg len i Sverige. To barn: 1. Anders, f. 1879. 2. Inga Pauline, f. 1886 på Rom. Pedersen solgte bruket med noe løsøre i 1885 for kr. 4100 til O. Antonsen, og flyttet til Nordvestre Rom, senere til Amerika.
   Olaves Antonsen, 1885-1888. Hans hustru Fredrikke Helene solgte bruket og noe løsøre i 1888 for kr. 5000 til
   Mathias Antonsen, 1888-1908. F. 1860 på Rolighet i Ramnes, d. 1930 på Sand i Borre; g. m. Paulette Olausdatter, f. 1859 i Høyjord. Fire barn: 1. Anna Otilde, f. 1882, g. m. Herman Bakke i Våle. 2. Peder, f. 1884, baneformann; g. m. Hilda Folvik fra Brunlanes, bosatt i Stokke. 3. Martine Olava, f. 1886, g. m. slakter Peder Anton Myhre i Horten (se s. 561). I tiden 1891-1928 eide Mathias bruksnr. 7 av Mellem Rom (vestre). Han solgte bruket i 1908 til
   fru Gunda Aaraas, 1908-1916. G. m. forsikringsinspektør Gunnar Aaraas, f. 1848 i Nes i Telemark, d. 1912 (bror av den i sin tid kjente lægpredikant Tollef Aaraas). Av deres barn døde to på Bollerød, nemlig: Gunda, f. 1879 i Skien, d. 1909, og Olea, fia, hvor flere av hennes barn bodde.
   Hans August Andreassen, 1916-1921. D. 1924, 77 år. Han solgte bruket i 1921 til Brede Bagstevold, som solgte i 1931 til Finn Wessel Spetaas. Han døde 1933, hvorefter bruket blev overtatt av broren Kaare Spetaas, som solgte i 1935 til Halvor Haugen og Anders Ruteig. Ruteig overdrog sin part til
   Halvor Haugen, 1935-, hvalfanger. F. 1908 i Modum, g. m. Olise Ruteig, f. 1908 i Våle. Ingen barn.
   Bruket utgjør ca. 65 mål dyrket mark og 50 mål skog. Teignavn: Langeløkka.

. 1882 i Skien, d. 1911. Fru Aaraas solgte bruket i 1916 til H. August Andreassen og flyttet til Kristian

Bruk 1, Halvor Haugen. G. nr. 116, br. nr. 2 og 3.

Bruk 2.

   Ole Pedersen, 1756-1787. Han lånte 98 rdl. i 1756. I 1763 innløste han den forrige eiers sønn Kristen Olsens odelsrett til bruket med 95 rdl. F. 1732 på Nordre Teigen, d. 1811, ektet 1756 Kirsti (Kirsten) Svendsdatter Spettås, f. 1732, d. 1800. Seks barn: 2. Anders, f. 1759, se nedenfor. 4. Ingeborg, f. 1765, ektet 1786 Mads Pedersen fra Nordre Hem i Undrumsdal, bodde en tid på Vestre Rom. 6. Gunhild, f. 1769, ektet 1793 Kristoffer Pedersen Sanderød, bodde på Vestre Rom. - Ole solgte halve bruket i 1787 til sønnen Anders for 276 rdl. og ophold.
    Anders Olsen, 1787-1818. I 1797 kjøpte han halvparten av bruk 4 og i 1804 kjøpte han nok en part av bruk 4. D. 1818, ektet 1790 Helene Kristoffersdatter, Nordre Karlsvik, f. 1768, d. 1848, 80 år. Seks barn: 2. Kristoffer, f. 1796, se nedenfor. 4. Helene, f. 1804, ektet 1826 Mathis Jørgensen, Østre Roberg. 5. Ole, f. 1806, bodde på Gullerød. 6. Karen Anne, f. 1814, ektet 1841 Lars Hanssen, Søndre Karlsvik. - Ved skiftet i 1818 efter Anders utgjorde formuen 671 spd. Bruket blev da taksert til 500 spd. Enken Helene overdrog bruket i 1839 til sønnen Kristoffer for 350 spd. og ophold.
   Kristoffer Anderssen, 1839-1855. D. 1875, ektet 1822 Mari (Maren) Kristoffersdatter fra Ra i Borre, d. 1840, 46 år. Fire barn: 1. Anders, f. 1822, se nedenfor. 2. Kristiane, f. 1825, ektet 1848 Andreas Kristiansen, Myra under Vestre Rom. 3. Henrikka, f. 1827, ektet 1855 skipsfører Ole Hanssen, Åsgården i Borre. 4. Kristoffer, f. 1835. I 1855 blev det holdt skifte efter Mari. Formuen utgjorde 1202 spd. Bruket, som blev taksert til 1400 spd., blev overtatt av sønnen Anders, og faren fikk ophold.
   Anders Kristoffersen, 1855-1897. D. 1900 på Stang, ektet 1857 Maren Hansdatter Åsen, f. 1826, d. på Stang 1896. Syv barn: 1. Kristoffer, f. 1857, d. til sjøs. 2. Mathea, f. 1859, ektet 1883 Hans Kristian Ellingsen Spettås. 3. Karen, f. 1861, ektet 1888 jernbanefullmektig Bernt Olsen Sæther i Kristiania (f. 1849 i Vinger). 5. Hans, f. 1865, se nedenfor. 6. Henrikke, f. 1867, ektet 1900 skibsfører Maurits Jørgensen Feskjær. 7. Kristiane, f. 1869, ektet 1896 gullsmed Olaf Henrik Johan Rasmussen i Tønsberg (f. 1871 i Bergen). - I 1897 solgte Anders bruket og noe løsere til sønnen Hans for kr. 10 000 og flyttet til Stang.
   Hans Andersen, 1897-1907. D. 1941 på Eik, g. m. Karen Olsen fra Kristiania, f. 1866, d. 1944. Åtte barn: 1. Ester, f. 1894. 2. Margit, f. 1895, g. m. sjømann Hansten Larsen, Søndre Rom. 3. Astrid, f. 1899, g. m. kontormann Hans Os, bosatt i Ålesund. 4. Kristoffer Wessel, f. 1901, g. m. Gerda Mathiassen Røren, bor på Eik. 5. Leif Jarmann, f. 1903, g. m. Gudrun Sæthre fra Tønsberg, bor på Eik. 6. Asbjørn (tvilling), f. 1906, sjømann. 7. Martha, f. 1906, g. m. skibskaptein John Borge, Nordre Basberg, bor på Eik. 8. Harald Bredo, f. 1910 på S. Rom, sjømann. - Andersen solgte bruket i 1907 til Niels N. Høkli og flyttet til Søndre Rom, senere til Eik.
   Niels Nielsen Høkli, 1907-1915. Personalia er opført under Høkli. Nielsen solgte bruket i 1915 til Peder F. Spetaas. I 1935 blev bruket solgt til nuværende eier
   Ole Austad, 1935-. F. 1894 i Borre, g. m. Anna Helland, f. 1896 i Våle. Åtte barn: Synnøve Mildrid, Odd Kristian, Leif Magnus, Astrid Margrete, Ragnhild Helene, Evelyn Lisbet, Arnt Olav og Ole Henning.
   Bruket utgjør ca. 96 mål dyrket mark og 300 mål skog.

Bruk 2, Ole Austad. G. nr. 116, br. nr. 1.

Bruk 3.

   I 1756 solgte Ole Larssen fra et lite engstykke som blev kalt Engebakken, Engeløkka eller Langemyrenga, til lensmann i Sem, Jens Lange, for 32 rdl. Grensene beskrives således: Engstykket strekker sig i vest til Langemyrveien, i øst til Bollerødenga i syd til Bollerødmyra og i nord til Spettås. Med Engeløkka fulgte sommerhavn for 2 melkekyr i Bollerøds skog. Herfor skulde svares årlig 24 skilling til skattehjelp for gården Bollerød. Lange eide tidligere en liten plass under S. Kjær i Sem, som blev kalt Egeroden, skrives også Echeroden. Disse to små parter solgte Lange i 1760 til sin steddatters mann Hans Anderssen Velle for 100 rdl. med forbehold om benyttelse av et værelse på plassen mot 5 rdl. i årlig leie. Hans solgte parten i 1794 for 95 rdl. til Kristoffer Nilssen Oterbæk. D. ca. 1813. Enken Eli Olsdatter Kjær solgte parten i 1817 stil sønnen Ole Kristoffersen for 40 spd. Skyldsetning blev holdt s. å. og skylden blev satt til 1/15 part av Bollerød, eller 3 merker smør. Efter Oles død giftet enken sig igjen med Lars Kristian Larssen. Han solgte parten i 1846 for 100 spd. til Hans Kristian Andreassen på bruk 1. Se herefter bruk 1.

Bruk 4.

   I 1766 solgte Johan Simon Gouth på bruk 1 halvparten av bruket med andel i brukets fram- og uthusbygninger for 170 rdl. til
    Anders Anderssen, 1766-1784, los, senere kaptein. Bodde i Åsgårdstrand. Han lånte i 1766 80 rdl. av Sti Grønhoff i Åsgårdstrand. G. m. Elen Larsdatter. Barn: Ingeborg, g. m. skipper Peder Larssen i Åsgårdstrand (en datter: Maren Elisabet). Anders døde omlag 1784. Enken skjøtet i det år bruket til svigersønnen Peder Larssen for 170 rdl. I 1797 blev bruket solgt ved auksjon i to like store parter. Anders Olsen på bruk 2 kjøpte den ene halvpart for 262 rdl. Den annen halvpart blev kjøpt for samme beløp av
   Lars Larssen, 1797-1823. I 1804 solgt Lars fra en part til Anders Olsen på bruk 2 for 199 rdl. Bruk 4 var derved blitt ganske lite. I 1805 innløste Anders Olsen på bruk 2 og Lars Larssen, Mathias Riddervolds myndling, Maren Elisabet Pedersdatters odelsrett til farens oprinnelige bruk med 100 rdl. Lars Larssen bodde på Vestre Rom. Han overdrog parten i 1823 til sønnen
   Hans Larssen, 1823-1861. Han bodde også på Vestre Rom.
   En tid senere blev denne lille part overtatt av Hans Larssens søstersønn Kristen Kristiansen, f. 1831 på Vestre Rom, d. ug. 1887. Derefter tilfalt parten Kristian Kristensen. I 1924 blev parten solgt til Lars Larssen Aasgaarden. Han solgte parten i 1932 sammen med en part av Søndre Kjær (bruk 2 B) til Kirstine Elisabeth Larsen Snekkestad.

Bruk 5.

   I 1833 solgte Andreas Hanssen på bruk 1 en liten part av bruket sitt for 50 spd. til svigersønnen
    Henrik Ellefsen, 1833-1861, sjømann. (Skyldsetning blev holdt 1834.) Han var fra Stokke. D. 1868, 70 år, ektet 1826 Karen Petronelle Andreasdatter fra bruk 1, f. 1803, d. 1857. Fem barn: 1. Elen Andrea, f. 1826, ektet 1850 Hans Eriksen, se nedenfor. 3. Johanne Marie, f. 1835, ektet 1860 Mads Jenssen fra Horten (f. på Nøtterøy, d. 1873, 87 år), bodde en tid på Bollerød. 4. Karl Johan, f. 1839. - I 1861 solgte Henrik parten til svigersønnen Hans Eriksen for 300 spd. og ophold.
   Hans Eriksen, 1861-1900, sjømann. Han var fra Hem i Undrumsdal. F. ca. 1815; ektet 1850 Elen Andrea Henriksdatter, f. 1826, se ovenfor, d. 1874. Fem barn: 2. Jørgen Edvard, f. 1852. 3. Karen Helene, f. 1858, ektet 1897 stuert Anders Olsen, Robergrønningen. 4. Karl Henrik, f. 1862, sjømann; ektet 1894 Karen Amalie Antonsdatter fra Våle. 5. Ellevine, f. 1865, ektet 1890 sjømann Ole Olsen, Robergrønningen. - Efter 1900 blev parten solgt til Lars Johansen. Han døde ugift 1922, hvorefter parten blev solgt til fru Alma Fevang, som solgte 1925 til sønnen Einar Fevang. Han solgte 1927 til nuværende eier Jørgen Horgen.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >