Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003.
114. Vestre Rom.
Skylden var 1649/50 og 1664: 3 bpd. smør.
I 1667 blev den forhøiet til 4 ½ pd. smør. 1702:
4 ½ bpd. smør. Tredingsgård (3/4).
Leidang. 1624: 2 lispd. korn, 8 b.m. smør, 4 skilling.
1724: 81 skilling.
Eiere.
I 1580 eide St. Laurentii kirke i Tønsberg
½ pd. malt eller 1 laup smør i Vestre Rom. Tønsberg
prosti ved samme kirke var eier av hele Vestre Rom i 1649/50. I 1700
tilhørte gården greven, skyld 4 ½ bpd. smør.
Ved auksjonen i 1750 blev Vestre Rom solgt til opsitterne Søren Jakobsen
og Lars Bentsen, med en halvpart til hver for tilsammen 180 rdl.
I 1767 innløste de daværende 4 opsittere grevens og hans sønns
odelsrett til gården. Senere bondegods.
Husdyr. Høiavling. Utsæd.
Hester |
Kuer |
Ungfe |
Sauer |
Griser |
Høilass |
Hvad de sådde. |
|
| 1657/58: |
2 |
8 |
6 |
15 |
4 |
||
| 1667: |
2 |
8 |
3 |
10 |
40 |
12 t. korn. Trede 5 t. |
|
| 1723: |
2 |
10 naut |
8 |
32 |
2 skj. blandkorn, 10 t. havre, 2 skj. rug, 1 skj. hvete. |
||
| 1835: |
2 |
11 naut |
10 |
1 |
¼ t. rug, 1 ¼ t. bygg,
8 t. havre, 8 t. poteter. |
||
| 1865:* |
3 |
12 naut |
4 |
1 ¼ t. hvete, ½ t.
rug, ½ t. bygg, 8 ¼ t. havre, 13 ½ t. poteter. |
*En del av Søndre Roberg er nu gått inn under Vestre
Rom, men til gjengjeld er en del av Vestre Rom gått inn under Nordvestre
Rom.
Andre oplysninger. 1667: Skog til noe smålast av
gran. Rydningsland alt opryddet, så vidt tjenlig kan være. Har
humlehage. 1723: Skog, ikke lite til brenne. Fehavn hjemme. Jorden sandig
og skarplendt. 1 husmann sår 6 skj., føder 1 ku. 1803: Føder
3 hester og 10 fekreaturer. Sår 8 tønner. Mangler fornøden
skog til brenne og gjerdefang, skarp havn.
Brukere.
På Vestre Rom var det i 1664 og 1723:
1 leilendingsbruk 1835: 4 selveierbruk; 1866: 8 og 1905: 11 matrikulerte
bruk.
Iver var bruker her 1593/95.
Gabriel, ca. 1605-ca. 1616. Han solgte trelast 1610/12. 1611
måtte han bøte ½ rdl. fordi han hadde slått
Oluf Kaltvet med en bøsse.
Klaus, ca. 1616-? Han bøtte 1 rdl. 1616/17
for 4 «pengefall». 1619/20 gav han efter loven 2 m. sølv
fordi han ikke møtte for å laste kgl. maj.s skib ved Jersøy
efter å være lovlig tilsagt.
Nils Gunderssøn nevnes fra 1633 1670. 1645 er
Nils gift og har 1 tjenestedreng og 2 tjenestepiker. Han eide 18 m.
smør i Sem (Borre?). Nils var lagrettemann en rekke ganger i
tiden 1644 1659. I 1664 var han 57 år og hadde sønnene
Klaus Nilssøn, 20 år, og Gunder Nilssøn, 18 år.
1670 eide Nils 1 ½ bpd. smør i Vestre Roberg. Han døde
antagelig dette år.
Gunder Nilssøn, ca. 1670- ca. 1700, sønn
av foregående. Lagrettemann i 1675. D. 1712, 70 år. Gift
visstnok to ganger: 1. m. Marta (kalles også Maren) Knutsdatter,
Vestre Roberg, d. ca. 1679. Seks barn, men bare tre levde op: 1. Knut,
bodde på Søndre Basberg. 2. Arve, se nedenfor. 3.
Nils, bodde på Unneberg. Ved skiftet i 1679 efter
Marta utgjorde formuen 133 rdl. Verge for de umyndige barn var deres
morbror Anders Knutssøn, Vestre Roberg. I skiftet nevnes det at Gunders
brordatter, Dorete Jakobsdatter, var opfødd på gården.
Gunder lovet henne den lønn hun fortjente, nemlig en ku til
høsten, og dersom hun fremdeles skikket sig vel og var ham og hans
kone hørig og lydig, vilde han forbedre hennes lønn.
I 1690 var det to brukere her: Gunder Nilssøn
og Gunder Jenssøn. Den siste flyttet straks vekk og bodde i
1697 på Tolsrød i armod. Efter ham kom Simen hit, men
også han flyttet straks bort, og i 1700 lå den ene tredjepart
av gården øde. Gunder Nilssøns sønn Arve overtok
bygselen omlag 1700.
Arve Gundersen, 1700-1708. D. 1739, 70 år;
g. m. Anne Olsdatter, d. 1756, 95 år. Familien flyttet i 1708
til Hem i Sandar (L. Berg, Sandeherred, s. 280).
Jakob Gundersen, 1708-1748. Lagrettemann i 1723.
Da han giftet sig, sies han å være fra Solberg. D. 1760,
89 år; ektet 1703 Anne Sørensdatter Sverstad, d. 1759, 85 år.
Syv barn: 1. Kirsten, f. 1705, ektet 1726 Lars Bentsen, se nedenfor. 2. Gunder,
f. 1707. 3. Søren, f. 1709, se nedenfor. 5. Kristen, f.
1714. 6. Anne, f. 1716, d. 1739. 7. Mari (Maren), f. 1721, ektet 1741 Lars
Brynildsen fra Stokke. Gården blev delt i to bruk omlag
1726. Jakob brukte den ene halvpart til 1748. Den annen halvpart
blev brukt av hans svigersønn Lars Bentsen. Ved auksjonen 1750 over
en del av det jordegods som tilhørte greven, blev Vestre Rom solgt
til Søren Jakobsen og Lars Bentsen, med en halvpart til hver for 90
rdl. av hver.
Første halvdel.
Søren Jakobsen, 1748-1764, sønn
av foregående. Han lånte 70 rdl. da han kjøpte bruket.
D. 1764, ektet 1748 Anne Abrahamsdatter, d. 1778, 63 år. To barn: 1.
Kristine, f. 1749, ektet 1766 Hans Jørgensen, se bruk 1. Søren
solgte halvparten av bruket i 1762 til Hans Nilssen, se bruk 2. Ved skiftet
efter Søren i 1764 utgjorde formuen 88 rdl. Bruket blev da overtatt
av svigersønnen Hans Jørgensen.
Annen halvdel.
Lars Bentsen, 1726-1758, svigersønn av
foregående. Han lånte 70 rdl. av Oslo hospital da han kjøpte
bruket. Lars var fra Søndre Haugan i Våle. D. 1758,
77 år. Gift: 1. 1726 m. Kirsti (Kirsten) Jakobsdatter, f. 1705, se
ovenfor, d. 1743. 2. 1746 m. Ragnhild Olsdatter, d. 1772, 77 år.
Seks barn i første ekteskap: 1. Bent, f. ca. 1728, bodde på
Nordre Teigen. 2. Peder, f. 1730, bodde på Nordre Basberg. 3. Albert,
f. 1732, d. før 1759. 4. Kristen, f. 1735.
Efter Lars Bentsens død blev bruket i 1759 solgt til Jens Jonassen
i Åsgårdstrand for 110 rdl. og ophold til enken.
Første halvdel efter 1762.
Bruk 1.
Hans Jørgensen, 1764 1805. I 1767
innløste han grevens og hans sønns odelsrett til bruket.
D. 1805, 72 år; ektet 1766 Kristine Sørensdatter, f. 1749, se
ovenfor, d. 1808. Seks barn: 1. Marte, f. 1766, ektet 1792 sjømann
Lars Larssen i Åsgårdstrand. 2. Syrine, f. 1771, ektet
1798 saltkoker Frode Rasmussen, Langvall. 3. Anne, f. 1773, ektet 1802
kunstdriver (d.v.s. den som drev hesten rundt «Hestekunsten»
på Vallø saltverk.) Ole Rasmussen, Langvall. 4.
Ingeborg, f. 1778. 6. Jørgen, f. 1782, se nedenfor. I
1805 blev bruket overtatt av sønnen Jørgen for 495 rdl. og
ophold til moren.
Jørgen Hanssen, 1805-1849. D. 1849, ektet
1810 Inger Maria Andersdatter fra Vestre Adal i Borre, d. 1865, 93 år.
Ett barn: Hans Kristian, f. 1811, se nedenfor.
I 1806 solgte Jørgen fra en liten part, Søndre Bakkeløkka,
til Nils Jørgensen for 90 rdl., se bruk 6. I 1808 solgte han
jordstykket Enga til Jørgen Kristensen, Mellem Rom (østre),
for 325 rdl. Denne part blev i 1835 tillagt bruk 3 på Nordvestre
Rom. I 1849 blev bruket overtatt av sønnen
Hans Kristian Jørgensen, 1849-ca. 1890.
Ektet 1834 Mari (Maren) Kristoffersdatter, Nordvestre Rom, f. 1806 på
Sti i Borre, d. 1885. Tre barn: 1. Johan Kristian, f. 1836, se nedenfor.
3. Maren Helene, f. 1848, ektet 1878 sjømann Severin Abrahamsen Rørås,
bodde ved Åsgårdstrand.
Johan Kristian Hanssen, ca. 1890-1913, sønn av
foregående. Ugift. I 1882 kjøpte han bruk 2 for kr. 1200.
I 1899 kjøpte han en part av Vestre Rom (bruksnr. 3) av Ole C. Jørgensen,
Østre Rom, for kr. 500. Disse parter blev lagt til dette bruk.
Hanssen solgte bruket i 1913 til nuværende eier
Kristoffer Ingebretsen, 1913-. F. 1894 på
Rom, g. m. Jenny Konstanse Johansen, f. 1894 på Hassum. Fire
barn: 1. Magnhild. 2. Solveig. 3. Karsten. 4. Henry Morgan.
I 1915 solgt Ingebretsen fra en part, bruksnr. 12, Langemyr,
til Johan Edvin Johansen på bruk 9. Denne solgte noe av parten
tilbake til Ingebretsen i 1923.
Bruket utgjør ca. 84 mål dyrket mark og
havn og 60 mål skog.
Bruk 1, Kristoffer Ingebretsen. G. nr. 114, br. nr. 4.
Bruk 2.
Hans Nilssen solgte bruket med part i bygninger i 1763 for 148 rdl. til
Mons (Mogens) Nilssen. Han flyttet hit fra Mellem Rørås. D. 1763, 70 år. Enken Anne Larsdatter solgte bruket i 1765 for 203 rdl. til
Jakob Jørgensen, 1765-1790. Han lånte 160 rdl. i 1765 av kjøpmann Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand. Jakob opholdt sig da på Pjonkerød i Borre. I 1767 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til bruket. I 1790 solgte Jakob Jørgensen Snapsrød (Borre) bruket for 395 rdl. til Ole Gulliksen. Han solgte igjen 1791 for 450 rdl. til
Mads Pedersen Hemb, 1791-1795. Han var fra Nordre Hem i Undrumsdal. Ektet 1786 Ingeborg Olsdatter Bollerød, f. 1765. To barn født på Rom: 1. Peder, f. 1791. 2. Maria, f. 1794. Mads solgte bruket i 1795 for 490 rdl. til broren
Kristoffer Pedersen, 1795-1805. Han lånte 116 rdl. da han kjøpte bruket. Flyttet hit fra Sanderød. F. 1756, d. 1805. Gift: 1. m. Mari Eriksdatter Sanderød, d. 1792. 2. 1793 m. Gunhild Olsdatter Bollerød, f. 1769, d. 1833. Seks barn (2 og 4): 1. Maria, ektet 1798 Andreas Hanssen Bollerød. 2. Kristian, f. 1792, d. før 1865, bodde på bruk 4. 3. Nils, f. 1794, se nedenfor. 4. Maren, f. 1795, ektet 1823 Tor Eriksen, se nedenfor. 5. Karen, f. 1798, d. ug. 1833. 6. Peder, f. 1803. - I 1802 solgte Kristoffer engstykket Tronseløkka for 200 rdl. til Lars Larssen på bruk 3. I 1804 solgte han Bakkeløkka til Johan Wesmann i Åsgårdstrand for 99 rdl., se bruk 5. Ved skiftet i 1806 efter Kristoffer utgjorde formuen 464 rdl. Bruket blev da taksert til 600 rdl. I skiftet heter det at bygingene var av liten verdi, de beste jorder var solgt fra og dessuten manglet bruket skog. Enken Gunhild giftet sig igjen 1807 med enkemann
Arne Ingebretsen, 1807-1820. Han var fra Nordre Undrum. D. 1822. Ingen barn i siste ekteskap. Arne solgte i 1815 jordstykket Enga til Jørgen Kristensen på Mellem Rom (østre) for 500 rdl. Denne part blev i 1835 lagt til bruk 3 på Nordvestre Rom. I 1819 solgte Arne en part av bruket til stedsønnen Nils Kristoffersen for 100 spd. og ophold. Resten av bruket solgte Arne i 1820 til steddatteren Maren Kristoffersdatter for 100 spd., se nedenfor.
Nils Kristoffersen, 1819-1831. Han var bruker av en part av bruket. F. 1794, ektet 1817 Mari (Maren) Andersdatter fra Vestre Adal i Borre, f. ca. 1790. Fem barn født på Vestre Rom: 1. Karen Anne, f. 1817. 2. Anne Kirstine, f. 1821. 3. Grete Marie, f. 1823. 4. Johanne Marie, f. 1826. 5. Maren, f. 1828, ektet 1857 Mathias Henriksen (f. 1823 i Andebu). - Nils solgte sin part av bruket i 1831 til Kristian Kristensen på bruk 3 for 100 spd. Den annen part av bruket var i 1820 blitt solgt til Maren Kristoffersdatter. Hun ektet 1823
Tor (Tore) Eriksen, 1823-1843. Han var fra Voll i Undrumsdal. D. 1843, 48 år. Maren døde 1845. Fem barn: 1. Elen Kirstine, f. 1824, ektet 1846 Daniel Anderssen, se nedenfor. 2. Anne Marie, f. 1827. 4. Karen Mathea, f. 1835, ektet 1855 sjømann Anders Hanssen, Langvall. 5. Trine Martine, f. 1839. - Tor eide også bruk 1 på Lille Roberg.
Da det i 1845 skulde holdes skifte efter Tor og Maren, fremholdt vergen for barna, Kristen Abrahamsen Rom, at gården Vestre Rom var så opstykket og de enkelte teiger så blandet sammen, at han fant det tilrådelig at det blev satt i gang utskiftning av gården. Denne blev holdt s. å. Ved skiftet blev bruket verdsatt til 400 spd. Bruk 1 på Lille Roberg blev taksert til samme beløp. Eldste datter, Elen Kirstine, fikk sig utlagt bruket på Vestre Rom, mens bruket på Lille Roberg blev utlagt til den nest eldste datter, Anne Marie. Arvesummen utgjorde 631 spd.
Elen Kirstine Torsdatter ektet 1846 Daniel Anderssen. Han var født t Sverige ca. 1822. Et barn født på Rom: Anton, f. 1846. Daniel solgte bruket i 1847 for 540 spd. til
Jakob Larssen, 1847-ca. 1882, sjømann. Han flyttet hit fra Skallevoll. F. 1816 på Teigen ved Skallevoll, g. m. Elisabet Jakobsdatter fra Borre, d. ca. 1867. Tre barn: 1. Karen Sofie, f. 1854.
2. Ludvig, f. 1858. 3. Torvald, f. 1861. Ved skiftet i 1867 efter Elisabet blev bruket taksert til 300 spd. En dekksbåt blev verdsatt til 60 spd.
Johan Kristian Hanssen på bruk 1 fikk auksjonsskjøte på dette bruk i 1882 for kr. 1200. Se herefter bruk 1.
Annen halvdel efter 1759.
Smedmester Jens Jonassen i Åsgårdstrand kjøpte denne del i 1759. I 1764 solgte han først halvparten av bruket og senere s. å. 1/3 med vånings og uthusbygninger for tilsammen 210 rdl. til Lars Anderssen, se bruk 3. Resten av bruket beholdt han til 1769. I 1767 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til parten. Han solgte denne med påstående vånings og uthusbygninger i 1769 for 216 rdl. til Jørgen Halvorsen, se bruk 4.
Bruk 3.
Oprinnelig 1/3 part av gården.Lars Anderssen, 1764-1779. Han overtok også en forholdsmessig andel av opholdet til enken efter Lars Bentsen, Ragnhild Olsdatter (d. 1772). Lars lånte 140 rdl. i 1764 av kjøpmann Samuel Mathiassen Føyen i Tønsberg. I 1767 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til bruket. Familien flyttet hit fra Brekke i Slagen. Lars var født 1713 på Tolsrød, d. 1782; ektet 1739 Gunhild Larsdatter, Søndre Karlsvik, f. 1716, d. 1787. Åtte barn: 1. Gunhild, f. 1740 på Tolsrød, ektet 1777 Hans Kristensen, Østre Rom. 2. Anders, f. 1742 på Brekke. 5. Hans, f. 1748. 6. Marte, f. 1751, ektet 1791 Bent Larssen, Nordre Teigen. 7. Grete, f. 1754, ektet 1792 Anders Larssen, Søndre Roberg. 8. Lars, f. 1757, se nedenfor. - Lars solgte halvparten av bruket i 1779 til sønnen Lars for 60 rdl. og halvt ophold, se nedenfor. Den annen halvpart av bruket solgte Lars s. å. til svigersønnen Hans Kristensen, Østre Rom, for 80 rdl. og halvt ophold. Kristensen solgte parten i 1780 til svogeren Lars for 93 rdl. og overtagelse av hele opholdet til foreldrene.
Lars Larssen, 1779-1823. Han lånte 140 rdl. av svogeren Hans Kristensen i 1779 80. I 1802 kjøpte han engstykket Tronseløkka av Kristoffer Pedersen på bruk 2 for 200 rdl. F. 1756 på Brekke, d. 1844, 88 år; ektet 1789 Anne Hansdatter, Østre Rom, f. 1758 på Hallingrød, d. 1841. Syv barn: 2. Lars, f. 1791, druknet i sjøen 1819 under tjeneste i Borre. 3. Else Marie, f. 1794, ektet 1818 Kristian Abrahamsen, Nordvestre Rom. 4. Hans, f. ca. 1796, se nedenfor. 5. Anders, f. 1799, d. ug. 1863. 6. Gunhild, f. 1804, ektet 1828 Kristian Kristensen, se nedenfor. Lars eide også bruk 4 på Bollerød. I 1823 solgte han sin eiendom til sønnene Hans og Anders for 600 spd. og ophold. Anders solgte sin part i 1829 til svogeren Kristian Kristensen for 200 spd., se nedenfor. Delebrev blev oprettet i 1831 mellem de to parter av dette bruk.
Hans Larssen overtok i 1823 en part av dette bruk og bruk 4 på Bollerød. Han blev umyndiggjort i 1836 p. g. a. sinnsykdom. D. 1861, ektet 1829 Maria Larsdatter, Mellem Rom (vestre), f. 1792, d. 1861. Ett barn: Lars, f. 1830, d. ug. 1889 på Fadum. Hans Larssens part blev overtatt av
Kristian Kristensen, 1829-ca. 1857. I 1831 kjøpte han en part av bruk 2 av Nils Kristoffersen for 100 spd. F. 1805 på Østre Rom, d. 1883 på Husvik; ektet 1828 Gunhild Larsdatter, f. 1804, se ovenfor, d. 1890 på Husvik, 86 år. Ni barn: 1. Anne Helene, f. 1829, g. m. Hans Larssen, Vestre Rom. 2. Kristen, f. 1831, bodde på Bollerød. 3. Laurentius, f. 1833, bodde på Søndre Roberg. 5. Gullik (tvilling), f. 1836, se nedenfor. 6. Mathias, f. 1836, bodde på Østre Rom. 7. Gina Kristiane, f. 1841, ektet 1865 styrmann Peder Pedersen Husvik. 8. Berte Marie, f. 1843, ektet 1865 Kristen Olsen Berg, Husvik. 9. Karoline Henrikke, f. 1847, ektet 1868 Svend Anton Nilsen, Øvre Råel. Kristian kjøpte i 1851 en part av bruk 1 på Lille Roberg. I 1866 kjøpte han bruk 3 på Østre Rom av faren. Kristian overdrog bruket på Vestre Rom til sønnen Gullik og flyttet til Husvik.
Gullik Kristiansen, ca. 1857-1895. D. 1895, ektet 1856 Karen Gurine Andersdatter, f. 1825 på Døvik i Undrumsdal, d. 1909 på Veer i Stokke, 84 år. Fire barn: 1. Karl Anton, f. 1857, bodde på Store Oseberg. 2. Olaf Gerhard, f. 1860, se nedenfor. 3. Konrad Godtfred, f. 1865, bodde på Østre Rom. 4. Hanna Annette, f. 1869, ektet 1897 sjømann Nils Jespersen, Veer i Stokke. I 1869 blev det utskilt to parter. Den ene, bruksnr. 2, blev i 1876 av ordføreren i Sem skjøtet til Olaus Johannessen for 200 spd., se bruk 9. Den annen part, bruksnr. 3, blev i 1878 skjøtet til Mathias Kristiansen på Østre Rom. Parten blev i 1899 solgt til Johan Kristian Hanssen på bruk 1. I 1896 blev bruket og noe løsøre solgt til sønnen Olaf Gerhard for kr. 14 000.
Olaf Gerhard Gulliksen, 1896-1914. D. 1914, ektet 1894 enken Bolette Abrahamsdatter, Nordvestre Rom, f. 1864, d. 1941. Fire barn: 1. Konstanse Marie, f. 1894, g. m. Olaf Lauritsen, bodde en tid på Nordvestre Rom. 2. Gullik Anton (tvilling), f. 1899, d. 1925. 3. Olga Bredine, f. 1899, g. m. Georg Lofstad, se nedenfor. 4. Ingrid Kristine, f. 1903, d. 1925. Enken Bolette solgte bruket i 1928 til svigersønnen, nuværende eier
Georg Lofstad, 1928-. F. 1907 i Undrumsdal, g. m. Olga Bredine Gulliksen, f. 1899, se ovenfor. To barn: 1. Gullik Anton, f. 1928. 2. Ingrid Kristine, f. 1931.
Bruket utgjør ca. 85 mål dyrket mark og havn og 100 mål skog. Teignavn: Husløkka.
Bruk 3, Georg Lofstad. G. nr. 114, br. nr. 1.
Bruk 4. Myra
Jørgen Halvorsen, 1769-1775. Han lånte
160 rdl. i 1769 av Michel Bache på Saltkopp. D. 1775, g. m. Else
Halvorsdatter. Barn: 1. Jakob, se nedenfor. 2. Halvor, f. 1767 på
Hallingrød. 3. Kirsten, f. 1769. 4. Anders, f. 1772, ektet 1797
Kari Halvorsdatter. 6. Jørgen, f. 1776. Ved skiftet
i 1777 efter Jørgen blev bruket utlagt til panthaveren Michel Bache
for 210 rdl. Han solgte det i 1778 til den forrige eiers sønn
Jakob for 180 rdl. Jakob Jørgensen solgte brukt i 1780 til Nils
Gundersen på Åsgården i Borre for 195 rdl. Han solgte
igjen 1783 for samme beløp til
Erik Olsen Kjær, 1783-1810. Han lånte
150 rdl. av Anders Pedersen Skaug i 1783. D. 1810, 50 år.
Gift: 1. m. Anne Nilsdatter, d. ca. 1796. 2. 1797 m. enken Mari Nilsdatter,
Nordre Rørås. To barn i første ekteskap: 1. Ole, se nedenfor.
2. Kirsti (Kirstine), g. m. Ole Olsen, Øvre Råel.
I 1807 solgte Erik et stykke myrland til J. Wesmann i Åsgårdstrand
for 30 rdl., se bruk 5. I 1808 solgte han et annet stykke myrland til
Nils Jørgensen for 23 rdl., se bruk 6. I 1809 solgte han et
nyopryddet jordstykke til Knut J. Bang for 300 rdl., se bruk 7. Ved
skiftet efter Erik i 1811 utgjorde formuen 409 rdl. Bruket blev da
taksert til 650 rdl. og overtatt av sønnen
Ole Eriksen, 1811-1814. D. 1814, 32 år; ektet
1811 enken Kirstine Kristensdatter, Lille Kjærnes, d. 1865, 79 år.
Ett barn: Erik, f. 1811. I 1813 solgte Ole fra et jordstykke til Johan
Wesmann for 67 rdl., se bruk 5. Ved skiftet i 1815 efter Ole utgjorde
formuen 372 riksbankdlr. Bruket blev da taksert til 500 rbk.dlr.
Enken Kirstine giftet sig igjen 1814 med Kristian Kristoffersen fra bruk
2. Tre barn født her: 3. Mathias, f. 1819. Kristoffersen
solgte bruket i 1819 for 500 spd. til tollbetjent C. Mikkelsen i Moss.
Han solgte bruket i 1840 for 800 spd. Til
Andreas Kristiansen, 1840-1881. Han lånte
700 spd. av selgeren. Andreas Myhren var ordfører 1870 73.
F. 1818 på Nordvestre Rom, d. 1881. Gift: 1. 1848 m. Kristiane
Kristoffersdatter Bollerød, f. 1825, d. i barselseng 1848. 2.
1867 m. Marte Helene Nilsdatter Skallevoll, f. 1821, d. 1909. Ett barn
i første ekteskap: Kristiane Marie, f. 1848, ektet 1866 Hartvig Kristiansen,
Mellem Rørås. Fra 1854 eide Andreas også farsgården,
bruk 2 på Nordvestre Rom. Ved skiftet i 1843 efter Kristiane utgjorde
formuen 325 spd. Ved Andreas's død i 1881 tilfalt bruket svigersønnen
Hartvig Kr. Røraas, som lot det selge ved auksjon i 1882 for kr. 4000
til Nils Nilssen Li og dennes sønn Kristian Nikolai Nilssen.
Nils Nilssen døde 1896. Personalia se bruk 1 på Li. Sønnen
Kristian Nikolai Nilssen, 1882-ca. 1885, var sjømann.
F. 1853 på Li, d. før 1886, ektet 1880 Helene Marie Halvorsdatter
fra Ramnes, f. 1856. De hadde bodd en kort tid på Bollerød
før de flyttet hit. To barn: 1. Anne Lovise, f. 1881.
Nils og Kristians enke solgte bruket med noe løsøre
i 1895 for kr. 2300 til
Morten Halvorsen, 1895-1909, sjømann. F.
1868 i Ramnes, d. 1944 på Eik; ektet 1895 Kristine Johansdatter Bollerød,
f. 1871 i Borre. Seks barn født på Myra: 1. Gunda
Laurense, f. 1895. 2. Helga Justine, f. 1898. 3. Magda Karense,
f. 1901. 5. Ragna Otilie, f. 1906. I 1907 og 1909
solgte Halvorsen bruket til Johan Johannessen Fritsø og flyttet til
Eik. Johannessen solgte i 1918 til Oskar Johannessen, som solgte igjen
s. å. til Johan Olsen. Han solgte i 1923 til Anders M. Kjær.
I 1927 blev bruket solgt til Peder Romøren. I mai 1935 brente
hovedbygningen. Ny bygning blev straks opført. Romøren
solgte bruket i 1938 til T. A. Sælebø. I 1939 blev bruket
solgt til nuværende eier
Haakon Kristiansen, 1939-, styrmann. F. 1900 på
Knarberg på Nøtterøy, g. m. Hanna Alfrida Hansen, f.
1899 i Årøsund, Nøtterøy. Tre barn:
1. Maud Elfie, f. 1912, d. 1939. 2. Gerd, f. 1923.
3. Vidar Håkon, f. 1930.
Bruket utgjør ca. 65 mål dyrket mark og
40 mål skog.
Bruk 4, Haakon Kristiansen. G. nr. 114, br. nr. 7 og 11.
Bruk 5. Langemyr.
Tidligere kalt Bakkeløkka.
I 1804 solgte Kristoffer Pedersen på bruk
2 jordstykket Søndre Bakkeløkka for 99 rdl. til
Johan Wesmann, 1804-1826. Han bodde i Åsgårdstrand.
I 1807 kjøpte han et stykke myrland av Erik Olsen på bruk 4
for 30 rdl. og i 1813 kjøpte han et jordstykke av Ole Eriksen på
bruk 4 for 67 rdl. Wesmann døde i 1826 og i 1828 fikk enken
Anne Marie Wesmann auksjonsskjøte på de to førstnevnte
parter for 120 spd. Hun solgte partene i 1847 for 180 spd. til F. K.
Ellefsen. Den sistnevnte part blev solgt ved auksjon i 1827 av Wesmanns
dødsbo til Erik Kristensen for 150 spd., se bruk 8.
Frants Kristian Ellefsen, 1847-1871. Han lånte
beløpet av selgeren. Ellefsen hadde i 1827 fått skjøte
på bruk 6 for 125 spd. Han bodde muligens i Åsgårdstrand.
Ellefsen solgte bruket i 1871 til sønnen Ellef Frantssen for 200 spd.
Ellef kjøpte bruk 8 i 1886. Efter hans død blev partene i 1913
solgt til Frants Kristiansen. Han kjøpte også bruk 7.
I 1920 blev partene solgt til Ole Larssen Kjær. Han solgte i
1922 til fru Anna N. Selmer, som solgte i 1929 til
Kristoffer Andersen, 1929-1940. F. 1859 på
Grasmyr i Bamble, d. 1940, 81 år; g. m. Annette Johansen, f. 1866 på
Steinsholt i Stokke. Fem barn: 1. Azora Helene, f. 1889, g. m. sjømann
Kristian Pedersen fra Svelvik. 2. Adele Jenny, f. 1891.
3. Kristoffer Garfield, f. 1893, mekaniker; g. m. Karlogna Martinsen
fra Drammen. 4. Cordula Annette, f. 1897. 5. Kristofa
Julaila, f. 1903, g. m. Erling Johansen fra Drammen, bosatt i U.S.A.
Bruket blev solgt i 1940 til Gullik Bondal fra Gullerød,
Det utgjør ca. 55 mål dyrket mark. Ingen skog.
Bruk 5, Gullik Bondal. G. nr. 114, br. nr. 8 og 9.
Bruk 6. Søndre Bakkeløkka.
I 1806 solgte Jørgen Hanssen på bruk 1 Søndre Bakkeløkka for 90 rdl. til Nils Jørgensen, 1806-1827. Han bodde i Åsgårdstrand. I 1808 kjøpte han et stykke myrland av Erik Olsen på bruk 4 for 23 rdl. Disse parter blev solgt i 1827 til Frants K. Ellefsen for 125 spd. Se videre bruk 5.
Bruk 7. Langemyr.
I 1809 solgte Erik Olsen på Bruk 4 et
nyopryddet jordstykke for 300 rdl. til Knut Jørgensen Bang, Husvik.
Han døde i midten av 1830-årene, hvorefter bruket tilfalt sønnen
Hans Jørgen Knutsen Bang, som solgte det i 1837 til Lorentz Nilssen
Bugge. Han solgte bruket i 1841 for 160 spd. til
Peder Andersen Undrum, 1841- ca. 1871. Han lånte
100 spd. Av Ole Rasmussen i Åsgårdstrand. G. m. Anne Marie
Torsdatter, d. 1872, 62 år. Ingen barn. Det blev i 1871
oprettet gjensidig testament mellem ektefellene til fordel for den lengstlevende,
og derefter for piken Inger Andrea Jørgensdatter. Hun var f.
1820 på Nøtterøy, d. ug. 1894. I 1893 solgte hun
bruket til Hans Anderssen for kr. 2000 og husvær for livstid.
Hans flyttet hit fra Store Oseberg, d. 1897. Hans August Røsland
bodde her i 1905. Senere blev bruket solgt til Frants Kristiansen.
Se videre bruk 5.
Bruk 8. Bakkeløkka.
En part av bruk 5 blev solgt ved auksjon i 1827
for 150 spd. til
Erik Kristensen, 1827- ca. 1837. Han var tollrøyert
(tollbetjent) og bodde i Åsgårdstrand. Det blev holdt skifte
efter ham i 1837. Enken Simone solgte parten i 1841 for 120 spd. til
skipper Peter Bugge i Åsgårdstrand. Skiftet efter ham blev
holdt i 1854. Parten blev senere overtatt av Kristoffer Nilssen Huseklepp.
I 1886 fikk Ellef Frantssen på bruk 5 auksjonsskjøte på
parten for kr. 600. Se herefter bruk 5.
Bruk 9. Langemyr.
I 1869 blev det utskilt en liten part fra bruk
3 som i 1876 blev skjøtet av ordføreren i Sem for 200 spd.
til
Olaus Johannessen, 1876-1881. Han lånte beløpet
av Sem fattigkasse. Familien flyttet hit fra Bjelland. F. 1832
på Bjelland, d. 1881; ektet 1855 Henrikke Sofie Hansdatter, Vestre
Låne, f. 1835, d. 1891. Seks barn: 1. Hans Johan,
f. 1856 på Bjelland, sjømann, forsvant (det blev avsagt dødsformodningsdom
over ham i 1899). 2. Mathias, f. 1857, sjømann, forsvant
(i 1899 var det 17 år siden en sist hørte fra ham). 3.
Hanna Petrine, f. 1860. 4. Olava, f. 1867, g. m. murer Ole Falch
i Fredrikstad. 5. Hilda Amalie, f. 1871, d. 1891. 6.
Anna Marie, f. 1876. I 1892 skjøtet ordføreren parten
for kr. 400 til
Johan Edvin Johansen, 1892-1927. F. 1855 i Sverige,
d. 1932; ektet 1879 Alette Larsdatter Auli, f. 1852 i Berg i Østfold,
d. 1929. Seks barn: 1. Lars Johan, f. 1883 på Undrum. 2. Oskar,
f. 1885 på Eik, inspektør for Norske Liv. 3. Sofie.
5. Anders Johan, f. 1891 på Roberg, ektet 1910 Hulda Marie Antonisdatter
fra Botne (f. 1890). 6. Hans, f. 1893. I 1915
kjøpte Johansen en part av bruk 1 av Kristoffer Ingebretsen, bruksnr.
12, Langemyr. Fra denne part solgte han i 1916 bruksnr. 14, Bjerkemyr,
til Arthur Andresen, som senere solgte den til farver H. A. Haugli i Tønsberg.
I 1920 solgte Johansen en annen part, bruksnr. 15, Bjerkemyr, til H. A. Haugli.
Resten av det oprinnelige bruksnr. 12, solgte Johansen tilbake til Ingebretsen
på bruk 1 i 1923.
Johansen solgte parten i 1927 til sønnen, nuværende
eier, slakter Hans Langemyr i Tønsberg.
Bruk 10.
Dette bruk er dannet efter 1900 ved at Mathias
Skjolden kjøpte følgende parter: Bruksnr. 6 av Skibrekk, bruksnr.
6 av Lille Roberg, bruksnr. 10 12 av Mellem Rom (vestre) og bruksnr. 13 av
Vestre Rom.
Bygningene på stedet tilhørte fra 1880 årene
faren,
Morten August Mathiassen Skjolden, tømmermann.
F. 1853 på Skjolden, d. 1834; ektet 1875 Karen Mathea Johansdatter
Kaltvet, f. 1848, d. 1937 i Åsgårdstrand, 89 år.
Fire barn: 1. Mathilde Annette, f. 1875 på Skjolden. 2. Inga
Johanne, f. 1878. 3. Mathias, f. 1880, se nedenfor. 4. Magda
Mathea, f. 1885, ektet 1902 snekker Oskar Arnold Hansen fra Borre, bodde
i Tønsberg.
Mathias Skjolden, sjømann. G. m. Anna Konstanse
Bergersen, f. 1882 i Hobøl. Syv barn: 1. Eugen Skjolden, f.
1906. 2. Torolf Skjolden, f. 1908. 3. Anlaug Martine, f. 1910.
4. Morten Mathias Skjolden, f. 1912. 5. Elbjørg Mary.
6.Alfred. 7. Sverre.
Bruket utgjør ca. 21 mål udyrket mark og
16 mål skog.
Bruk 10. Mathias Skjolden. G. nr. 114, br. nr. 13.