110. Kroks Rom.

     Navnet skrives i 1668 Krogssromb. 1723: Krogsromb. Gården er en part av gården Rom. Den har fått benevnelsen Kroks Rom efter en eier med navnet Krokr.
     Skylden var 1649/50: 15 lispd. malt, avkortet 5 lispd. I 1667 blev den ved sin gamle skyld 1/2 skpd. tunge. 1702: 10 lispd. tunge. Ødegård (1/4).
    Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 b.m. smør, 1 skilling. 1724: 30 skilling.

Eiere.

     Tønsberg prosti (St. Laurentii kirke) eide Kroks Rom i 1580 og har gården fremdeles i midten av det 17. århundre. I siste tredjedel av dette århundret blev gården grevegods. Ved auksjonen 1750 blev Kroks Rom solgt til opsitteren Auen Kristensen for 212 rdl. I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett med 183 rdl. Senere bondegods.

Husdyr.  Høiavling.  Utsæd.

     Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Rydningsland intet. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Middelmådig jordart. 1803: Føder 1 hest, 3 4 fekreaturer og sår 3 4 tønner. Har skog og havn. 1866: Har tilstrekkelig skog til salg.

Brukere.

     På Kroks Rom var det i 1664: 2 og i 1723: 1 leilendingsbruk; 1835: 1 selveierbruk; 1866: 1 og 1905: 4 matrikulerte bruk.

     Erik var bruker her i 1611. Han solgte trelast 1610/12.
     Enken Ingeborg nevnes 1621 og 1624.
     Hans, ca. 1627-1650 årene. Han var gift. Vi kjenner 2 sønner, Laurits og Kristoffer. Hans hadde en part på ½ pd. smør i Østre Rom. Efter hans død overtok enken
     Gunbjørg Trulsdatter, ca. 1656-ca. 1664, bruket.  Hun var forarmet i 1656.  I 1664 brukte hun bare halve gården. Sønnen Laurits var nu 22 år. Kristoffer var 17 år og soldat. Bruket (først halve og kort efter hele) blev derpå overtatt av sønnen
     Lars (Laurits) Hanssøn, ca. 1664-1702.  D. 1705, 90 år. G. m. Elen (Eli) Torstensdatter. Ingen barn. Hans søsken var: Kristoffer Hanssøn Brunstad, Trugels Hanssøn, Anne Hansdatter, g. m. Reier på Reir i Borre, Marte Hansdatter, g. m. Sebjørn Raaen i Borre, og Berte Hansdatter, g. m. Hans Torstenssøn i Åsgårdstrand. Ved skiftet i 1706 efter Lars utgjorde formuen 40 rdl. Enken giftet sig igjen 1708 med
     Auen (Oven, Augen, Ougden) Kristensen, 1708-1771. Lagrettemann i 1723 og 1741. Han var fra Mellem Rom (østre), d. 1771, 87 år. Gift: 1. 1708 m. enken Elen (Eli) Torstensdatter, d. 1727, 83 år. 2. 1728 m. Kari (Karen) Arnesdatter, Mellem Rom (vestre), f. 1711, d. 1784. Tolv barn i annet ekteskap: 3. Nils, f. 1732, bodde på Søndre Hassum. 4. Elen (Eli), f. 1733, ektet 1751 Kristoffer Nilssen Horgen. 8. Kristen, f. 1741, bodde på Nordre Kjær i Borre. 9. Ole, f. 1743, d. 1765. 10. Marte, f. 1745, ektet 1771 Iver Kristensen Brattås. 11. Ingeborg, f. 1747, ektet 1772 Ole Mathiassen, Åsgården i Borre. 12. Abraham, f. 1752, se nedenfor.   Ved auksjonen over en del av grevens jordegods i 1750 blev Kroks Rom solgt til Auen for 212 rdl.  I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til gården med 183 rdl.  Auen satt i gode kår. Han lånte bort penger mot pant. Foruten gården eide han også en part av skogstykket Askildrød under Åsen.  Dette skogstykke blev ved skiftet efter Auen i 1772 taksert til 160 rdl.  I 1774 fikk sønnen Abraham skjøte på halve gården. I 1776 kjøpte han av moren hennes part i Askildrød for 80 rdl. Den annen halvpart av gården solgte moren til Abraham før sin død for 197 ½  rdl. (skjøte 1785). Ved skiftet efter Kari i 1784 utgjorde arvesummen 203 rdl.
     Abraham Auensen, 1774-1798. Han var prestens medhjelper.  D. 1798.  I kirkeboken har presten ved hans dødsfall notert: «En forstandig og retsindig Mand».  Ektet 1775 Kari (Karen) Olsdatter fra Åsen i Nykirke, d. 1839, 91 år.  Fire barn: 1. Ingeborg, f. 1775, ektet 1811 Kristen Kristoffersen, Mellem Rom (vestre). 2. Auen, f. 1777, se nedenfor. 3. Olea (Olia), f. 1780, ektet 1806 Tolli (Tollef) Rasmussen, Løs i Borre, bodde på Høyføtt. 4. Marte, f. 1786, ektet 1805 bøkkermester Christian Willumsen Hanche fra Vallø saltverk, bodde i Tønsberg, se Adamsrød.   Enken solgte gården i 1806 til sønnen Auen for 1000 rdl. og ophold.  Ved samfrendeskifte i 1807 efter Abraham utgjorde formuen 1317 rdl.
     Auen Abrahamsen, 1806-1852, lærer. Han var utdannet ved Tønsberg seminarium, og var i mange år lærer ved Vallø saltverks skole (Tønsbergs Historie II, s. 615). I tiden 1797 1805 eide han en part av Kaltvet.  D. 1852, ektet 1814 Ingeborg Andersdatter fra Søndre Hem i Undrumsdal, f. 1791, d. 1884, 93 år.  Fem barn: 1. Andrea, f. 1815, ektet 1841 Hans Olsen fra Nordre Dal i Våle, bodde på Nøtterøy, senere på Søndre Rørås. 2. Abraham, f. 1818, d. 1852.  4. Karl, f. 1824, se nedenfor. 5. Bolette, f. 1829, se nedenfor.   I 1842 kjøpte Auen et jordstykke av Kristen Guttormsen, Mellem Rørås, for 300 spd.  Dette jordstykke har siden fulgt Kroks-Rom.  Enken Ingeborg solgte gården i 1854 til sønnen Karl for 4000 spd. og ophold.
     Karl Auensen, 1854-1862.  D. ugift 1862. Ved skiftet efter Karl i 1864 utgjorde arvesummen 3295 spd.  Eiendommen blev overtatt av søsteren Bolette for 3950 spd.
     Bolette Auensdatter, 1864-1896.  D. ugift 1918, 89 år.  I 1875 blev det utskilt en mindre part, bruksnr. 2, Saltkopp, som Bolette solgte 1876 til Karl Israelsen for 800 spd., se bruk 2.  I 1896 solgte Bolette eiendommen til en fjern slektning, Emilie Hansen Opsahl, for kr. 10 000 med forbehold av bruksrett for selgeren i 10 år og fritt husvær for livstid.
     Emilie Hansen Opsahl, 1896-1938.  F. 1854 på Opsal i Våle, d. ugift 1938, 84 år.
     I 1938 blev gården overtatt av Emilie Opsahls arvinger, søstrene fru Klara Rostad og frøknene Katharina og Olga Hansen, Ekelund i Våle.   I 1943 blev gården solgt til bergmester Hans Merckoll på Gui gård i Asker (om hans foreldre se Skollerød under Åsen).
     Gården har siden 1911 vært forpaktet bort til Gunder Johansen fra Kjølberg i Borge, Østfold. Den utgjør ca. 115 mål dyrket mark, 10 mål havn og 250 mål skog. Hovedbygningen er opført omlag 1814. Teignavn: Rønningen, Bollesø (den mann som brøt op dette stykke, fikk bragt mat til sig, og det var som oftest suppe med boller) og Røråsjordet.

Bruk 1, Hans Merckoll.  G. nr. 110, br. nr. 1.

Bruk 2. Saltkopp vestre.

     Saltkopp nevnes som en plass under Kroks Rom i 1744. Den har antagelig fra gammel tid vært en husmannsplass.
     I 1876 solgte Bolette Auensdatter en mindre part av gården for 800 spd. til Karl Israelsen. Parten var blitt skyldsatt i 1875.
    Karl Israelsen, 1876-1887.  Han flyttet hit fra Brekke i Sem, hvor han hadde tjent.  F. 1824 i Lillerud sokn i Värmland, d. 1887; ektet 1874 Karoline Lorensdatter, f. 1831 på Nøtterøy, d. 1909.  Ingen barn.  I 1887 solgte enken Karoline fra en liten part, bruksnr. 3, Saltkopprønningen, til skipsfører H. Næss Jensen på Saltkopp under Nordre Rørås for kr. 800. I 1895 solgte hun resten av bruket til den samme for kr. 2000, men holdt av en liten tomt til sig, bruksnr. 4, Bråten. Se herefter Saltkopp under Nordre Rørås.
     Fra bruksnr. 2 blev efter hvert følgende parter frasolgt:  Bruksnr. 5, Granum i 1915 og bruksnr. 7, Fredheim, i 1932.
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >