OSEBERG

Navnet uttales: o'sebærr. Det skrives i D.N. III, s. 458, 1417: Ossaberg. 1593: OBebierg. 1604: Oxeberg. 1668: AaBeberg lille, AaBeberg med Wbberød og Wolden, og 1723: Oesseberg lille, Osseberg med Ubberøed og Wolden. Det oprinnelige navn kan være Qsuberg, sammensatt med kvinnenavnet Asa med berg, eller Osa hvor første ledd kan inneholde gen. flt. av gudenavnet As, æsir; for dette siste taler gårdens beliggenhet like ved Baldrsberg, Habseimr og Horgin. ”Når en fornem kvinne ved midten av det 9. århundre er blitt begravet på denne gårds grunn i det fartøi som blev gravet ut her i 1904 («Osebergskibet»), så er vel dette skjedd fordi det her har vært et centrum for den hedenske gudsdyrkelse» (Sophus Bugge). Oseberg var i midten av det 17. århundre delt i 2 gårder, Store og Lille Oseberg.
Underbruket under Store Oseberg, Ubberød, er antagelig oprinnelig Ubbarub med mannsnavnet Ubbi i første ledd. Annet ledd ruQ, betyr rydning, ryddet sted.

105. Lille Oseberg.

Skylden. 1649/50: 11/2 bpd. smør og 1 fjerding mel. Avkortet 1 fjerding mel. 1664: 2 pd. smør. 1667 blev gården ved sin gamle skyld: 11/2 bpd. smør. 1702: 1bpd. 12 m. smør. Ødegård (1/4).
Leidang. 1624: Ingen. 1667: 3 m. smør, 1/2 lispd. korn, 1 skilling penger, 27 skilling arbeidspenger. 1724: 27 skilling.

Eiere.

I 1620 eide Alf Holten (Botne) 31/2 lispd. (tunge) i Oseberg. 1634/35 var byborger Rasmus Nilssøn i besiddelse av 15 lispd. tunge i Lille Oseberg. 1649/50 var Rasmus Nes eier av hele Lille Oseberg, 1 1/2 bpd. smør og 1 fjerding tunge (avkortet 1 fjerding tunge dette år). 1681 og 1684 eide Mari Nes 1 bpd. smør her. Brukeren Nils Oseberg hadde selv 1/2 bpd. Smør i gården i 1683. I 1700 eide Froer (Froder) Rasmussen Nes på Bytangen gården, skyld 11/2 bpd. smør, som senere tilfalt datteren Maren. I 1714 solgte Maren Frodisdatter og hennes ektefelle Mathias Schop gården til Maria og Anne Kristina (Elisabet) Hansdøtre Spar. Kjøpesum er ikke nevnt. Rasmus Niissen, Stusrød eie (Knatten), som var odelsberettiget til gården, lyste samtidig pengemangel.
Anne Kristina kalles i 1720 Elisabet. Hun blev gift med Søren Pedersen Berg. Han solgte gården i 1720, med samtykke av sin hustru og svigerinnen Maria Spar, til Erik Anderssen Kongsberg for 120 rdl. Han pantsatte gården s. å. til Vincents Stoltenberg i Tønsberg (Tønsbergs Historie II, s. 341 flg.) for 124 rdl., og skjøtet den til ham i 1722 for gjelden. Stoltenberg solgte gården s. å. til handelsmann på Bragernes, Otto von Cappelen, for 124 rdl. Cappelen solgte gården 1731 til forannevnte Rasmus Nilssen sønn Jakob Rasmussen for 120 rdl. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58:	1	2	1	5	3
1667:	1	4	1	4		16	6 t. korn. Trede 2 t.
1723:	1	5 naut		4		12	1 skj. blandkorn, 6 t. havre.
1835:	2	4 naut		4	1		1/4 t. hvete, 1/4 t. rug, 1 t. bygg, 4 t. havre, 1/4 t. erter, 4 t. poteter.
1865:*	2			7			1 3/4 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 1/4 t. bygg, 8 t. havre, 1/16 t. erter, 5 t. poteter.

* En part av bruk nr, 5 på Nordre Bø er nu gått inn under Lille Oseberg.

Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland, men opryddet såvidt dyktig var. Pålagt å plante ,humlehage. 1723: Skog neppe til brenneved. Ringe til fehavn. Måtelig jordart. 1803: Føder 1 hest og 3 4 fekreaturer. Sår 3 4 tønner. Har aldeles ingen skog, men havn, og god jordbunn.

Brukere.

På Lille Oseberg var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk; 1835 og 1905: 1 selveierbruk Laurits Oseberg nevnes 2 ganger i sakfallslisten (Akershus lensregnskaper) 1580/61. Den ene gang fikk han 4 mark i bot for ”ulydighet med skysshester”. Den annen gang fikk han 2 daler i bot for ”et hammerslag”. Laurits var kanskje bruker av Lille Oseberg på den tid.
Gulbrand var bruker her 1593/95. 1605 er han død, da står enken for bruket.
Laurits, 1611-ca. 1626 (?). Han solgte trelast 1610/12.
Nils nevnes fra 1627-ca. 1651. I 1637 nevnes Kirsten Hansdatter som bruker. sammen med Nils Av koppskattlisten fra 1645 ser vi at Nils er gift, har en tjenestepike og en husmann som også er gift. De siste årene fra omkring 1649 var Kristoffer bruker sammen med Nils. De var da begge forarmet.
Kristen Helgessøn, ca. 1652 ca. 1689. Kalles forarmet 1652, 1659/60 og 1662. Kristen var 64 år i 1664, og hadde sønnen Peder Kristensøn, som var 20 år, skrøpelig og svak. Kristen nevnes siste gang i 1689. Han skal da ha vært 89 år gl.
Kristoffer Halvorsen, ca. 1700-ca. 1718. Han var lagrettemann i 1706, 1712 og 1729. D. 1742, 89 år; g. m. Kari (Karen) Knutsdatter Skallevoll, d. 1737, 84 år. Fire barn: 1. Søren, bodde på Søndre Rørås. 2. Kari (Karen), ektet 1719 Nils Olsen, Søndre Rom. 3. Gunhild, ektet 1727 Anders Nilaussen Røren, bodde på Tverved. 4. Mari (Maren), ektet 1722 Kristen Olsen, se nedenfor. Kristoffer flyttet med sin familie til Tverved omlag 1718.
Søren Pedersen Berg, 1718-1720. G. 1718 med Anne Kristina (Elisabet) Ransdatter Spar, se under Eiere. Et barn født på Oseberg og to i Tønsberg: 1, Tomas, f, 1719. 2. Hans, f. 1721. 3. Peder, f. 1729. Søren Berg solgte gården i 1720 for 120 rdl. til
Erik Anderssen Kongsberg, 1720-1722. Han drev handel med småkram, såsom lerret og deslike. På Høkli bodde hans svoger Petter Hanssen, som handlet med hester m. v. Erik var g. m. Lisbet Johansdatter (Johannesd.). Et barn født her: Anniken, f. 1720.   Erik lånte i 1720 124 rdl. av Vincents Stoltenberg i Tønsberg, som fikk skjøte på gården i 1722 for gjelden. Stoltenberg solgte igjen s. å. for 124 rdl. til Otto von Cappelen på Bragernes.
I 1723 var det to brukere her, nemlig Ole (80 år) og Ole Kristensen (28 år i .1723). Han var fra Ramnes. Ektet 1722 Mari (Maren) Olsdatter, Lille Oseberg. De flyttet straks efter til Nordre Bø. Kristen Olsen, 1725 1726. Ektet 1722 Mari (Maren) Kristoffersdatter Tverved, se ovenfor. Familien bodde senere på Mirik av Stusrød.
Iver (Ivar) Amundsen, 1726-1731. D. 1739, 60 år, ektet 1719 Åse (Ose) Torgersdatter Li, d. 1751, 68 år. Barn: 1. Dorte, f. 1722 på Li, ektet 1750 Hans Rasmussen, Nordre Velle. 2. Amund, f. 1724 i Åsgårdstrand, 3. Paul, f. 1726 i Åsgårdstrand. 4. Torger, f. 1730, g. m. Kirsten (Kirsti) Kristensdatter. 5. Berte (Barbra), d. 1750, 31 år; g. m. Peder Torstensen, Ødegården.   Iver bodde senere på Ødegården, visstnok under Oseberg.   Ved skiftet efter Åse i 1752 blev arvesummen 531/2 rdl.
Jakob Rasmussen, 1731 1779. Han kjøpte gården av Otto von Cappelen i 1731 for 120 rdl., og lånte da 60 rdl. av Hans Kristensen Mønnebech. Jakobs far, Rasmus Nilssen, Knatten, hadde vært odelsberettiget til gården. Jakob flyttet hit fra Knatten. D. ca. 1779. Gift: 1. 1732 m. Helvig Nilsdatter fra Strømsø, d. 1757, 59 år. 2. 1758 m. Kari (Karen) Jonsdatter, Søndre Bø, f. 1734, d. 1782. Ni barn (3 og 6) : 1. Hans, f. 1734, sjømann; d. til sjøs før 1779. 2. Kari (Karen), f. 1735, ektet 1757 Anders Sørensen, Store Oseberg. 5. Kari (Karen), f. 1762, d. 1778. 6. Ellef, f. 1765, se nedenfor. 7. Helvig, f. 1767, ektet 1791 Peder Anderssen Skallevoll. 9. Hans, f. 1773, d. ug. 1850.   Ved skiftet i 1758 efter Helvig utgjorde formuen 173 rdl. Efter Jakob utgjorde formuen i 1779 454 rdl. Bruket blev da taksert til 350 rdl. Enken
Kari overtok derefter gården og hadde den til sin død i 1782. Derefter blev den overtatt av sønnen Ellef, som fikk skjøte i 1785 av sine medarvinger for 450 rdl.
Ellef Jakobsen, 1785-1802. Han lånte 270 rdl. da han kjøpte gården. D. 1802, ektet 1799 Ingeborg Hansdatter Tverved, f. 1771 på Hallingrød, d. 1819 på Unneberg. Ett barn: Kari (Karen), f. 1800, ektet 1821 lærer Christen Anderssen Aasen, bodde en tid på Skåne i Nykirke.
I 1792 blev det oprettet en fledføringskontrakt, hvorved Ellef Jakobsen påtok sig å fledføre sin bror Hans, som var svakelig (krøpling), mot til erstatning å nyte brorens arvemidler. Hans døde 1850, 77 år. Ved skiftet i 1802 efter Ellef utgjorde formuen 427 rdl. Bruket blev da taksert til 650 rdl. Enken giftet sig igjen 1803 med Nils Mathissen Unneberg og flyttet til Unneberg.
Gården blev derefter bortforpaktet i en årrekke, og det bodde da en husmann her:
Ole Jonsen. F. 1778 på Li, ektet 1809 Ingeborg Olsdatter Råel. Barn: 1. Jørgen, f. 1810. 2. Peder, f. 1812. 3. Karen Maria, f. 1815.
I 1821 solgte Nils Mathissen Unneberg gården for 250 spd. til Kari Ellefsdatters mann, lærer Christen Anderssen Aasen i Nykirke. Han makeskiftet gården s. å. til Anders Paulsen, Lille Basberg. og fikk igjen Søndre Skåne i Nykirke mot 300 spd. i mellemlag, av hensyn til det på Lille Oseberg heftende ophold til Hans Jakobsen.
Anders Paulsen, 1821-1848. Han flyttet hit fra Lille Basberg omlag 1830. F. 1777 på Bakkeskaug, d. 1848. Gift: 1. 1802 m. enken Mari (Maren) Halvorsdatter, Nordre Bø, d. 1806, 48 år. 2. 1807 m. Marte Nilsdatter, Lille Basberg, f. 1790, d. 1821. 3. 1822 m. Marte Andersdatter, Store Oseberg, f. 1797, d. 1870. Ni barn (0, 3 og 6) : 1. Mathias, f. 1808. 2. Kristoffer, f. 1810, bodde på Lille Basberg. 4. Martine Andrea, f. 1823, d. 1856; ektet 1855 skipper Kristen Bernhard Berg, Husvik, bodde på Narverød. 6. Anne Pernille, f. 1827, ektet 1855 Andreas Jørgensen, Mellem Rom. 7. Andrea, f. 1829, ektet 1851 Anders Kristoffersen, Nordre Hassum. 8. Grete Marie, f. 1833, d. ug. 1899 i Åsgårdstrand. 9. Gondelle (Gunelle), f. 1837, ektet 1868 Hans Jakob Olsen, Søndre Rom.
I 1838 kjøpte Anders en part av bruk 5 på Nordre Bø. Denne part har senere fulgt Lille Oseberg. Anders satt i meget gode kår. Ved skiftet efter ham i 1849 utgjorde formuen 5317 spd. Foruten Lille Oseberg med part av Nordre Bø, taksert for tilsammen 2650 spd., eide Anders også parter i Lille Basberg og i Bakkeskaug, skyld tilsammen ca. 8 daler. Enken overtok gården og hadde den til sin død i 1870. Den blev da overtatt av svigersønnen Andreas Jørgensen. Parten av Nordre Bø blev i en rekke år fremover brukt av en annen svigersønn, Anders Kristoffersen, Nordre Hassum.
Andreas Jørgensen, 1870-1892. Han bodde på Mollem Rom (østre). I 1892 overdrog han gården til svigersønnen.
Kristen K. Løken, 1892-1916, lærer, kirkesanger og organist. Han var ordfører i bytiden 1899 1908 og 1911 1914. Ved århundreskiftet var Løken også korresponderende reder for bottlenosefangeren ”Vesta”, som eier av et familieaksjeselskap. Løken var en meget allsidig og dyktig mann på mange områder. Det kan således nevnes at han bygde orgel til Slageris gamle kirke. I tiden 1880 1896 eide Løken en liten part av Vestre Roberg, bruksnr. 3, Skara. F. 1847 i Bærum, d. 1916. Gift: 1. 1874 m. Hilda Konstante Andersdatter, Nordre Hassum, f. 1854, d. 1884. (1) 2. 1889 m. Mathea Jørgensen, Mellem Rom, f. 1855, d. 1929. Fem barn i første ekteskap: 2. Anna Kristine, f. 1877 på Klokkerånen, ektet 1898 Oskar Rom, se nedenfor. 5. Hilda Korstanne, f. 1883 på Klokkeråsen, g. m. kaptein Oskar Horgen. Løkens mor, Anne Kathrine Haakonsdatter, f. 1816 i Bærum, bodde hos sin sønn på sine gamle dager, og døde på Klokkeråsen 1890. Efter Løkens død i 1916 blev eiendommen overtatt av svigersønnen
Oskar Rom, 1916-1932. F. 1869 på Søndre Rom, ektet 1898 Anna Kristine Løken, f. 1877, se ovenfor. Fire barn: 1. Aagot, f. 1899 på Rom, g. m. Einar Jacobsen fra Barkåker, lensmann i Våler i Østfold, d. 1938. 2. Ragnhild, f. 1901. I 1903 kjøpte Oskar Rom Oseberg Ødegården, av Wedel Jarlsberg, nedenfor.
Rom solgte eiendommen i 1932 til Stephan Meyer og flyttet til en villa som han hadde latt opføre på en tomt som blev utskilt fra Oseberg Ødegården.
Meyer solgte gården 1936 til Arne Hytten, somm solgte den igjen s. å. til
Vincent S. Bull, 1936-. F. 1909 i Kristiania, sønn av ingeniør Vincent Stoltenberg Bull og hustru Louise, f. Brehmer; g. m. Hanne Stang, f. 1915 i Kristiania, datter av høiesterettsadvokat Emil Stang og hustru Fredrikke Elise Nikoline, f. Otto.
Eiendommen utgjør ca. 170 mål dyrket mark, 30 mål havn og 75 mål .skog. Den har siden 1944 vært forpaktet bort til Karl Wøien.

Lille Oseberg bruk 1

Lille Oseberg, 1 bruk, Vincent S. Bull. G. nr. 105, br. 1

Oseberg - Ødegården.

Gammel betegnelse: Gårdsnr. 51, bruksnr. 3. Nuværende betegnelse: Gårdsnr. 161, bruksnr. 1 og 2, skyld tilsammen m. 1,57.
Denne part, som i gammel tid også blev kalt Øde-Oseberg, tilhørte i 1580 St. Laurentiuskirken i Tønsberg. Det var da kun en eng, som ”ligger til Gaarden udi Tønsberg”. I 1664 nevnes den som en engødeplass som kaltes Prostødegården og blev brukt av Hartvig Oxenløve, som var forvalter over Tønsbergs prostigods. I 1667 oplyses det at idet årlig blev avlet 20 lass høi på parten. :Den blev innlemmet i grevskapet.
Iver Amundsen fra Lille Oseberg bodde visstnok som husmann her etter 1731.
I 1802 fikk Elias Anderssen, Store Oseberg, bygselbrev på ødegården. Den neste bygselmann vi hører om var
Hans Johannessen, ca. 1847-69. F. 1813 på Østre Roberg, d. 1878. Gift: 1. m. Oline Andersdatter, d. 1848, 32 år. 2. 1856 m. Marie Albrahamsdatter, f. 1806 på Teigen. Ett barn i første ekteskap: Johannes, f. 1847, se nedenfor. - T 1869 solgte Hans stuebygningen sin til sønnen Johannes for 60 spd. og fikk opphold.
Johannes Hanssen, 1869-1901, sjømann. Han fikk forpaktningskontrakt på parten i 1869 for livstid. D. 1901, ektet 1873 Inger Marie Hansdatter Langebrekke, f. 1848. Seks barn: 1. Josefine Olava, f. 1872, ektet 1892 smed Samuel Kristian Olsen, Tønsberg. 2. Gjertine Marie, f. 1874. 3. Hilda Justine, f. 1875. 4. Klara Otilie Justine, f. 1881. b. Helga, .P. 1884, ektet 1902 skomaker Bjørn Aslaksen (f. 1875 i Seljord, Telemark); bodde noen år på Oseberg. 6. Harald Kristoffer, f. 1886, :d. 1927 i Brooklyn.
I 1869 forpaktet greven bort et stykke jord av ødegården til Bestyrelsen af Slagens Ysteri, mot en årlig avgift av 1 spd. 60 sk.
Oseberg-Ødegården blev skyldsatt i 1877 og fikk da betegnelsen gårdsnr. 51, bruksnr. 3. Kammerherre H. Wedel Jarlsberg solgte Ødegården i 1903 til
Oskar Rom, 1903-1932. Det var på denne part at Osebergskipet blev gravet ut i 1904. Rom hadde opdaget at haugen inneholdt noe, og satte sig i forbindelse med professor Gustavson, som kom til stede og senere stod for utgravningen. (Gamalt frå Vestfold I, Sandefjord 1330, s. 90: Åssen Osebergsjibe blæi finne, v. Am. B. Larsen d. y.) I 1927 blev Oseberghaugen med den nærmest tilstøtende mark av Oskar Ram solgt til herrene Jacob Hilditsch, Haagen H. Cappelen og Chr. Strøm for kr. 4000. De overdrog haugen i 1934 til Vestfold Historielag.
Rom har holdt tilbake en tomt av Oseberg-Ødegården, hvorpå han har latt opføre en villa. Resten solgte han i 1932 sammen med Lille Oseberg.

Preste-Oseberg.

Denne part omtales fra 1748. Det var en engløkke eller et lite stykke eng i Slagen, som lå mellem Søndre Roberg og Øde-Oseberg. Engen blev også kalt Holdningsstykket, Løkken eller Kyllingen. Dan var benefisert Sem prestebord. I 1748 fikk Ole Nilssen Klokkeråsen bygselseddel på jordstykket Holdningsstykket eller Preste-Oseberg. Sogneprest Petersen bygslet engen bort i 1802 til Elias Anderssen, Store Oseberg. I 1814 bygslet Petersen den bort til sønnen Fred. Anton Petersen. Senere omtales ikke denne part. Den. blev visstnok senere hestehavn for Prestegården. Ved utskiftning i 1918 blev den tillagt bruk 2 på Søndre Roberg.

Note

Til Milda Konstante Løkens båre skrev Carl Henrich Mørch følgende dikt:

(Mel.:Nu viler Mark og Enge.)

Hvor tungt dog Skjæbnen træder
paa Livets Haab og Glæder
idag i dette Hjem;
her, som var Lys og Hygge,
her staar nu Sorgens Skygge
saa mørk for vore Øine frem.

Thi hun, som gik tilhvile,
ei mere nu kan smile
saa ømt til Børn og Mand;
hun fra dem maatte skilles,
naar vil det Savn vel stilles,
der følger hid fra Gravens Rand.

Hun stod gned Unigdomskræfter
og nok at leve efter;
hvad vilde Døden her?
Det Svar for os ei falder,
før Himmelklokken kalder
i Evighedens Morgenskjær.

Velsignet her din Virken!
Nu Veien gaar til Kirken
for sidste Gang afsted;
men lad din Morgenstjerne
nedlyse ifra det fjerne
til de Forladte himmelsk Fred.

Digte og Viser, s. 100
[ Tilbake til teksten]