Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn .
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003
.
 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 
 
 

100. Klokkeråsen.

(Antagelig utskilt fra Bø).


      Navnet uttales: Klå'kkæråsen. Det skrives 1668: Klocheraaden. 1723: Klocher  aassen. Gården har efter navnet å dømme vært klokkergård eller tilhørt en klokker. Annet ledd, se Åsen i Slagen. Skylden var 1664: 1 tylft huggenbord. 1667 blev dette forandret til 2 lispd. tunge. 1702: 2 lispd. tunge. En åttendelsgård.
    Leidang. 1667: 1/2 m. smør, 3 m. korn, 1/2 skilling penger. For arbeidspenger og tiende forskånet formedelst hans klokkerembede. 1724: 5 skilling.

Eiere.

     1632/33 eide St. Olavs kloster i Tønsberg 1 tylft huggenbord i Klokkeråsen. 1659 blev Klokkeråsen, som klokkeren bebodde, pantsatt til Isak Lauritssøn (Falck) (Tønsbergs Historie II, s. 99). 1681 eide Anders Madsens enke, Karen Stranger, 1/2 rdl. penger i Klokkeråsen. 1700 tilhørte gården svigerdatteren madame Anne de Tonsberg. I 1723 er Mads Gregersen eier. 1758 oplyses det at Klokkeråsen tilfalt Mads Andersen (Grønhoff) efter Kirsten, Anders Gregersens, som arv. Mads Andersen Grønhoff i Tønsberg, solgte gården 1765 til opsitteren, klokker Christopher Olsen Bøgh, for 140 rdl. Som hjemmel opgis testament efter selgerens farbror Mads Gregersen, forrige tolder i Tønsberg. Om de nevnte Tønsberg ,familiers slektskapsforhold, se Tønsbergs Historie II, s. 106, 119, 120, 336 37 og s. 337, note 1.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester
Kuer
Ungfe
Sauer
Griser
Høilass
Hvad de sådde.
1657/58:

3
1
3
1


1667:

2

3

5
2 t. korn.
1723:

2 naut

2

2
1 t. 4 skj. havre, 1/2 skj. rug.
1835:
1-2
4 naut

4
1/3

1/8 t. hvete, 1/4 t. rug, 1 t.
bygg, 3 t. havre, 3 t. poteter.
1865:
2
7 naut

4
1

1/2 t. hvete, 3/4 t. rug, 1 t.
bygg, 2 1/2 t. havre, 1/8 t. erter,
5 t. poteter.

     Andre oplysninger. 1667: Skagutrast eller rydningsland intet. Pålagt å plante humlehage. 1723: Ingen skog eller fehavn. Skarplendt jord. 1803: Føder 2 3 fekreaturer. Sår 2 tønner. Har ikke skog til gjerdefang eller brenne, og meget skarp havn.


Brukere.

     På Klokkeråsen var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk; 1835: 1 selveierbruk; 1866: 1 og 1905: 2 matrikulerte bruk. Klokkeråsen er gammel klokkergård. Den første klokker vi vet bodde her, het Torsten; han betalte kvegskatt 1657/58. Den neste klokker og bruker av Klokkeråsen var
     Halvor Torstenssøn 1664-1717. F. ca. 1641, d. 1717; g. m. Live Nilsdatter, d. 1729, 74 år. Ti barn: 1. Jakob, bodde på Bolsrød. 2. Kristoffer, d. før 1729. 3. Torsten, d. 1736, 44 år; ektet 1720 Berte Kristoffersdatter, bodde på Nordre Bø. 4. Lars, d. 1771, 91 år; bodde på Meum på Nøtterøy (L. Berg, Nøtterø, s. 569). 5. Nils, se nedenfor. 6. Mari (Maren) ; gift 1. m. Torsten Simensen. 2. 1720 m. Nils Nilssen, Kreppe i Østre Slagen; bodde en tid på Nordre Bø. 7. Berte (Birte), ektet 1712 Tor Kjellsen, Søndre Roberg. 8. Kari (Karen), ektet 1717 Lars Stephansen; han kaltes dels underklokker, dels substitutt (stedfortreder); bodde en tid på Lofs Eik, derefter på Klokkeråsen og senere på Markebo. 9. Inger. 10. Maren, d. ca. 1704; ektet 1703 Erik Skjøllersen, Nordre Velle.   Bryggerhuset på gården brente i juni 1713. I 1714 oplyses det at Halvor da hadde vært klokker i 40 år. I 1715 møtte hans kone, Live Nilsdatter, på tinget og bad om at de måtte slippe den påbudte krigsskatt, da deres økonomiske stilling var meget dårlig. Hun oplyste at Halvor var gammel og skrøpelig og ganske blind. Som klokker blev han avløst av Helge Ingebretsen Lørte.   Halvor eide halvparten av Bolsrød. Efter enkens død i 1729 blev parten i Bolsrød overtatt av sønnen Jakob. Den neste bruker på Klokkeråsen var Nils Halvorsen, 1729 1748, sønn av foregående. D. 1748, 50 år; ektet 1730 Kirsti (Kirsten) Guttormsdatter, Søndre Ås, f. 1706. Seks barn: 1. Kristoffer, f. 1731, 3. Maria, f. 1736. 4. Halvor, f. 1739; eide 1765 66 bruk 2 på Mellem Basberg. 5. Live, f. 1743. 6. Anne, f. 1746.   Ved skiftet i 1748 efter Nils utgjorde formuen 12 rdl. Enken giftet .sig igjen s. å. med
     Ole Nilssen, 1748-ca. 1757. Han fikk bygselseddel i 1748 på gården og på et jordstykke som blev kalt (Holdningsstykket eller Preste Oseberg).   Den neste bruker var
     Christopher Olsen Bøgh (Bøch), ca. 1757-1773, klokker. Han flyttet hit fra Vallø saltverk, hvor han hadde vært bøkkersvenn. Han blev klokker efter svogeren Ingebret Helgesen Lørte, som døde 1753. Klokker Bøgh døde 1773, 50 år. Gift: 1. 1751 m. enken Mari (Maren) Helgesdatter, f. 1715 på Lærte, d. 1759. (Hun blev 1745 gift med kunstmester Anders Sørensen Overgaard ved Valle saltverk, d. 1751, 39 år, og hadde med ham tre barn: 3. Søren, f. 1749, d. ca. 1782 på Saltkopp.) 2. 1760 m. Olea Jakobsdatter fra Holmen u. Jarlsberg, f. 1742,  d. 1773; hun var i 3. ledd beslektet med Bøghs første kone, Mari Helgesdatter. Bøgh hadde ti barn (4 og 6) : 1. Otto, f. 1753, sjømann. 2. Andreas, f. 1755, skomaker. 4. Else Marie, f. 1759. 6. Jakob, f. 1762, d. 1781; han tjente da som snekker hos Rasmus Rakkevik i Tønsberg. 7. Maren Kirstine, f. 1765. 9. Anna Margareta, f. 1769. 10. Edel, f. 1772.   I tiden 1758-1765 eide klokker Bøgh bruk 2 på Mellem Basberg. Våren 1758 brente låve, lade og fjøs. Nye hus blev opført i 1759.  -Ved skiftet i 1759 efter Mari Helgesdatter utgjorde formuen 127 rdl. Klokker Bøgh kjøpte Klokkeråsen i 1765 av Mads Andersen Grønhoff i Tønsberg for 140 rdl. Han lånte 80 rdl. i 1766. Ved skiftet i 1773 efter Bøgh utgjorde formuen 207 rdl.
     I 1777 blev gården solgt ved auksjon for 306 rdl. til prost Fayes enke og arvinger. De solgte gården igjen s. å. for 398 rdl. til
     Anders Olsen, 1777-1786. Han lånte 298 rdl. av prostinne Faye i Tønsberg. G. m. Maren Jørgensdatter. Et barn født her: Ole, f. 1777. Anders solgte gården 1786 for 550 rdl. til
     Jens Andreas Hirsch, 1786-1789, klokker og organist. Han lånte 298 rdl. da han kjøpte gården. Hirsch blev klokker efter Bøgh. I tiden 1775-1780 eide han Bruserød. Han forpaktet bruk 4 på Nordre Velle. Denne part blev drevet som underbruk til Klokkeråsen til ca. 1829. Klokker Hirsch døde 1789, 40 år. Sogneprest Smith Petersen har ved hans dødsfall notert i kirkeboken: «Han var en from og god Mand». G. 1784 m. Johanne Marie Andersdatter, datter av lensmann Anders Helgesen Holmen på Askehaug i Sem, f. 1760, d. 1845, 95 år (1)  Ett barn: Anne Friis Huitfeldt, f. 1785, ektet 1810 Hans Larssen Tem. Enken fikk auksjonsskjøte på gården i 1790 for 305 rdl. Hun giftet sig igjen 1791 med
      Christopher Mørch, 1791-1822, klokker og organist. F. 1760 i Hurum, d. 1822. Han var sønn av sogneprest Jens Mørch i Hurum og hustru Helene, f. Meyer (Ose. Alb. Johnsen, Hurum herred, s. 98). Fem barn: 1. Helene Wilhelmine, f. 1792, g. m. styrmann Nils Nilssen i Åsgårdstrand. 2. Grethe Elisabeth, f. 1794, d. før 1845. 3. Maren, f. 1796, d. 1823. 5. Jens Andreas, f. 1803, se nedenfor.   I 1810 kjøpte klokker C. Mørch en part av bruk 1. på Mellem Basberg, den såkalte Kvernhuseng, for 550 rdl. 1 1811 kjøpte han bruk 15 på Lofs Eik for 1900 rdl., i 1812 og 1814 kjøpte han tre små parter av Nordre Bø. C. Mørch overdrog sine eiendommer i 1822 til sønnen Jens for 760 spd. og ophold. Jens Mørch solgte s. å. parten av Lofs Eik for 300 spd. Partene av Mellem Basberg og Nordre Bø blev senere sammenføiet med Klokkeråsen.  - Ved skiftet i 1845 efter enken Johanne Marie Andersdatter utgjorde arvesummen 113 spd.
     Jens Andreas Mørch, 1822-1877, klokker og organist. Slagens faste skole blev oprettet i 1822. Klokker J. Mørch blev lærer ved skolen og skaffet den lokale i sine bygninger. Han var ordfører 1843 44.   Efter Jens Mørch er bevart et dikt som han skrev i 1863 i anledning av Hans Nilssen Unnebergs første barns  død det år, vel 2 år gammelt. Diktet er nedtegnet i en gammel familiebibel, som nu tilhører fru Hanna Pedersen i Tønsberg, og lyder slik:

Kun faa blev min Alders Dage,
Som Morgendug mit Liv svandt hen.
Ei Faders Suk og Moders Klage
Formaar at vaagne mig igjen.
Nei, her var Almagts Gud som bød.
Og jeg støv som kun adlød.

Dog vel mig, at min vise Skaber
Lod selv saa tidlig hente mig.
Jeg løstes kun fra Støvets Plager.
For hist at vorde Engle lig.
O, vel mig, at jeg døde da,
Jeg gik til Gud, halleluja!

     Jens A. Mørch var født 1803, d. 1877, ektet 1825 Johanne Aasen fra Tønsberg, f. 1806, d. 1868, datter av klokker Hans Aasen og hustru Karen Thomasdatter. Tretten barn: 1. Maren, f. 1826, g. m. Carl Seeberg. 2. Carl Henrich, f. 1828, d. i Fredrikstad 1890, dikter og redaktør. (Han har .bl. a. skrevet den i sin tid bekjente ”Hypothekvisen” under pseudonymet ”En Askersogning». Litt.: Digte og Viser af Carl Henrich Mørch. I Udvalg ved G. Gløersen, Tønsberg 1897. Halvorsen, Norsk Forfatter Lexikon 1814 1880, bind M R, s. 235.) 3. Hanna Emilie, f. 1830, g. m. Herman Wedel Faye. 4. Morten Mauritz, f. 1832, skibsfører; g. m. Elise Randine Tandberg, bodde en tid på Adanmsrød. 5. Grethe Elisabeth, f. 1833, ektet 1852 cand. theol., lærer ved Drammen Borgerskole, senere sogneprest, Ole Barman. 6. Johanne Caroline, f. 1835, ektet 1867 handelsfullmektig Hansten Arvestad i Kristiania. 7. Annette Amalie, f. 1836; ektet 1861 kjøpmann Fredrik Christian Winsnes fra Skien, bodde i Kristiania. 8. Otto Ludvig, f. 1838, d. 1906, brukseier; g. m. Andrea Gregersen. (9, 11 og 12 døde av meslinger i april 1847 med få dagers mellemrum.)  13. Palmine Constance, f. 1846, ektet 1868 cand. theol., lærer, senere bestyrer ved Asker seminar, Erik Olsen Berg.   Til gården hørte demmerett til møllebruk i Slagenselven. Ny mølle blev opført i 1835. J. Mørch lånte da 300 spd. av overbirkedommer Nilsen. Møllen blev kalt ” Klokkerbruket”. Den er forlengst fjernet.   Ved skiftet i 1877 efter J. Mørch og hustru utgjorde arvesummen kr. 6429. Gården blev da solgt ved auksjon for kr. 10 480 til
     Hans Pedersen Fadum, 1877-1890 (auksjonsskjøte utferdiget 1884). F. 1847 på Nordre Fadum, d. i Tønsberg 1927; ektet 1874 Hella Andrea Mathiasdatter, Søndre Fadum, f. 1849, d. i Tønsberg 1924. Åtte barn: 1. Trine Johanne, f. 1874, ektet 1900 bakermester Christen Hartvig Undrum i Tønsberg. 2. Gunhild Marie, f. 1877, ektet 1903 kjøpmann Johan Adolf Gui i Tønsberg. 3. Hanna Andrea, f. 1879. 4. Martha, f. 1880, ektet 1904 agent og skibsreder Haakon Pedersen i Tønsberg. 5. Morten Fadum, f. 1883, hvalfangstbestyrer; ektet 1914 Hanna Slaatten, Stokke. 6. Peder, f. 1885, kontorchef; ektet 1916 Maria Martha Krynaud, f. i Sydafrika. 7. Ingeborg, f. 1887, ektet 1914 tollkontrollør Gustav Svendsen i Kristiania. 8. Ragna Helene, f. 1895, telegrafistinne i Tønsberg.   I 1890 blev gården solgt ved auksjon for kr. 10400 til Johannes James Julius Hansen. Fadum flyttet til Barkåker, hvor han drev landhandel i noen år. Han arbeidet senere ved telegrafvesenets linjeanlegg, i mange år som arbeidsbestyrer. (Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, s. 154 flg.)
     Johannes Hansen, 1890-1929. F. 1861 på Grønnlund i Vestby, d. 1944. Han hadde, sammen med sin bror Julius, bodd i noen år hos Anton Andersen, Søndre Basberg. Antons kone, Karoline Korneliusdatter, var deres moster. Johannes Hansen ektet 1889 Elen Andrea Hansdatter, Mellem Hesby, f. 1858, d. 1927. Fem barn: 2. Johan Einar, f. 1892, verksmester; g. m. Martha Larsen, Nordre Ilebrekke, bosatt på Strømmen. 4. Martina, f. 1898, g. m. kvartermester Roland Nilsen, Roberg. 5. Othilie, f. 1900, ektet 1925 tømmermester Einar H. Unneberg, bor på Eik. Den 11. september 1898 brente uthusbygningen ned. Under den sterke storm som det var den dag, blev Slagen kirke, som lå 70 meter fra uthuset, antendt av Brister og brendte også ned. Nytt uthus blev straks opført igjen.
     I 1929 solgte Hansen gården bil Alf Jacobsen og flyttet til sin svigersønn Ruland Nilsen på Roberg. Jacobsen solgte gården igjen 1933 til Otto Bjønnes fra Nøtterøy. Han solgte 1936 til Johan Holter, som flyttet hit fra Søndre Basberg. Holter solgte 1937 til nuværende eier Jens Lauritz Arup Riddervold Jensen, 1937 . F. 1905 i Tønsberg av foreldre rektor, tidligere stortingsmann og statsråd Nils Riddervold Jensen (f. 1863 i Kr.ania) og hustru Wenche Christiane, f. Dietrichson (f. 1877 i Tønsberg). Fru Riddervold Jensen styrer huset for sin sønn.   I 1939 kjøpte Jens Riddervold Jensen også bruk 8 på Søndre Bø.
     Gården Klokkeråsen utgjør ca. 90 mål dyrket og 20 mål udyrket mark. Ingen skog. Den nuværende eier har modernisert uthusbygningen.


Klokkeråsen bruk 1

Klokkeråsen, bruk 1, Jens  L. A. Riddervold Jensen.  G. nr. 100, br. nr. 1.

NOTE

1. Ved hennes død i 1845 skrev sønnesønnen Carl Henrich Mørch følgende dikt:

O, se den Gamle træt of Dage har endt sin lange Vandrefærd. Med freidigt Blik hun ser tilbake og agter intet jordisk værd mod Glæden i Guds Himmelbo, hvor hun nu nyder salig Ro.

Da Aftenstjernen venligt smilte, hun lagde tro sit Dagværk hen, og Aanden frit mod Himlen ilte til sin Forsløser,  til sin Ven. Og Dagen der saa skjøn oprandt, hvor hun saa mange Venner fandt.
(Digte og Viser af C. H. Mørch. I Udvalg ved G. Gløersen, s. 1.)
Gå tilbake til teksten

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >