1. Gårdene er nummerert i samme orden som gårdsnummerne i matrikkelen.
     2. I matrikkelen fra 1667 opgis det bl. a. at det blev sådd så og så mange tønner korn, og at andre tønner lå i trede, d. v. s. at et tilsvarende stykke jord lå for fefot; det blev på den måten gjødslet, og åkeren fikk hvile. Skiftebruk var ennu ukjent. Jfr. L. Berg, Andebu, s. 49-80, og Nøtterø s. 816.
     3. De årstall som kommer like efter de enkelte brukeres navn betegner den tid da vedkommende har drevet gården eller bruket. De bygger som oftest på tinglyste bygselsedler, skjøter eller andre hjemmelsdokumenter, og for den seneste tids vedkommende på oplysninger i de omsendte og besvarte spørrelister.
     4. De barn som er døde før konfirmasjonsalderen er som regel ikke nevnt ved navn, undtagen i tilfeller hvor det er noe særeget ved dødsårsaken, men av nummerrekken vil en kunne se hvilken plass i rekken de barn hadde som ikke levde op. Se f. eks, side 135: Lars Larssen, som var bruker på Søndre Fresti 1752:-1766, var gift 3 ganger og hadde i alt 6 barn (1, 5 og 6), nemlig 1 i første, 5 i annet og ingen i tredje ekteskap. Av disse seks barn døde nr. 1, 3 og 6 som små.
     5. Ved fornavn og efternavn er den normale skrivemåte brukt. Er et navn skrevet på flere måter, er de avvikende former tatt med i en etterfølgende parentes.
     6. Da -son, -søn og -sen i egennavn i de samtidige dokumenter brukes meget om hverandre, har vi i de forskjellige tidsrom valgt den form som forekommer hyppigst eller er mest eiendommelig for tidsrummet, således i middelalderen -son, i tiden ca. 1520  henved 1700 -søn og senere -sen.
     7. Det har ikke alltid vært mulig å kunne kontrollere fødsels- og dødsår for personer som er født eller døde utenfor bygden; vi har her i almindelighet måttet nøie oss med opgaver fra de nærmeste pårørende, uten å jevnføre dem med ministerialbøkene.
     8. En liste over de forkortelser som er brukt i bygdebokverdet, vil bli tatt inn i slutten av annet bind.
     9. Et register for hele gårdhistorien vil komme i annen del av denne. Når leserne forstår å bruke dette register, vil de kunne finne frem til alle oplysninger om de enkelte gårder og slekter som er omtalt i boken.
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |  neste >