Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >
 


23. Panne.

     Navnet uttales: pa'nne. Skrives i Rødeboken 1399: J Pannw. 1593, 1604, 1668 og 1723 skrives det Pande. Synes å måtte være gl.n. panna f., som betyr panne, stor kjele o. l. Hvad navnet hentyder til er vanskelig å si med sikkerhet. Det er vel sannsynlig at det her likesom på nabogården Vermeli er varmt  og lunt, og en eller annen forbindelse med dette har rimeligvis også dette navn. 
    Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør, 1/2 skpd. malt. 1664: 3 p.d. smør, 1 skpd. havremalt. 1667: 3 pd. smør, 1 skpd. tunge, som tilhører kronen med bygsel over hele gården samt 1 daler i fornødspenger. Skylden blev dette år revidert til 3 pd. smør, 1 fjerding tunge. 1702: fremdeles 3 pd. smør, 5 lispd. tunge, Tredingsgård (3/4). 
     Leidang. 1624: 2 lispd. korn, 1/2 pd. smør, 2 skilling. 1724: 91 skilling. 

Eiere. 

     Lavrans kirke i Tønsberg (Tønsbergs Historie I, s. 177 flg., 185) eide 1 markebol i Panne i 1399. Dette lå til prestebordet. 1616/17 lå hele gården til St Olavs klosters gods. Kronen som i 1532 hadde inndratt klostergodset, gav i 1671 Peder Schumacher brev på Panne. I 1700 er greven av Jarlsberg blitt eier av gården. Ved auksjonen over en del av grevens gods i 1750 blev Panne solgt til brukerne Ole Olsen og Ole Håvaldsen for tilsammen 260 rdl. Senere bondegods. 

Husdyr. Høiavling. Utsæd


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1657/58 2 8 3 5 3

1667 2 7 4 7
36 9 t. korn. Trede 3 t.
1723 2 10 naut
8
34 2 skj. blandkorn, 9 t. havre, 
 2 skj. hvete.
1835 2 6
4 1
1 t. bygg, 8 t. havre, 
4 t. poteter.
1865 3 20
9

11/2 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 1/4 t. 
 bygg, 8 1/2 t. havre, 10 t. poteter.
     Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet tjenlig rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe til smålast. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har knapp skog til gjerdefang og brenne. Jordarten tildels skarp, så og havnen, 1835: 1 husmann. 

Brukere.

    På Panne var det i 1667 og 1702: 1 og 1723: 2 leilendingsbruk. 1835: 4 selveierbruk, 1865:4 og 1905:8 matrikulerte bruk. 
    Den første bruker vi kjenner på Panne het Klemet; han satt  her i 1593 og 1595. I 1604 bruker Gjermund gården, antagelig sammen med Klemet, for i 1605 er Klemet igjen opført som bruker og betaler tredjeårstage av hele gården. Gjermund nevnes ikke mer. Klemet sitter fremdeles en årrekke her. Han betaler tredjeårstage siste gang 1618/19: antagelig dør han snart efter. 
     Tord (Tore, Thuor, Thoer) Klemetssøn Pande, ca. 1620-ca. 1650, sønn av Klemet, bygsler gården i 1619/20. Peder Hanssøn Hesby betaler 1629/30 1 1/2 rdl. i bot fordi han slo Tor Panne 2 slag og kastet en øks efter ham. I 1630 oplot Tord tredjeparten i Panne og Helge Tem bygslet denne. Helge sitter antagelig her til slutten av 1630-årene. 
     Ellef (Eillof, Elluf, Elof, Oluf) Kristenssøn; han var antagelig fra Taranrød, nevnes som bruker i 1639. I koppskattlisten av 1645 er opført Ellef og Tord Pande, deres kvinner, 1 tjenestepike. Under en vurdering på Taranrød i 1653 ser vi at Kristen Taranrød hadde gitt Ellef Pande 10 rdl. for å innfri 1 bpd. landskyld. Tord Pande er antagelig på denne tid forlengst død, og Ellef bruker nu hele gården alene. Han betaler kvegskatt 1657/58. Var lagrettemann 1661. I folketellingslisten av 1664 er opført: Ellef Kristenssøn, 54 år. Sønner: Kristen Ellefssøn, 15 år, Oluf Ellefssøn, 13 år. I 1670 eier Ellef enda 9 m. smør i Taranrød; han selger parten i 1672 til daværende eier av Taranrød, Oluf Gulbrandsøn. 
     Abraham Larssen, 1670-1721. Han var lagrettemann i 1697. D. 1721, 76 år; g, m. Oluf (Olaug) Pedersdatter, d. efter 1723. Ett barn nevnes: Even, f. ca. 1683, reiste bort 1715; i 1723 visste man ikke hvor han opholdt sig. 
     Ole Ditmansen, 1721-1749. Lagrettemann i 1725. Ole kunde både lese og skrive. Han var fra Nordre Kverne i Arendal sogn. D. 1749, 60 år; g, m. Johanne Olsdatter. Ni barn: I. Anne Dortea, f. ca. 1719. 2. Elen, f, ca. 1721. 5. Ole, f. 1726, se nedenfor. 6. Berte (Birte), f. 1729. 8. Ingeborg, f. 1733. 9. Sara f. 1736. 10. Ditman, f. 1739.  Ved skifte efter Ole i 1749 blev arvesummen 16 rdl. Blandt løsøret nevnes 1 kvinnesal. 
     Ved auksjonen over en del av grevens jordegods i 1750, blev Panne solgt til Ole Olsen og Ole Håvaldsen, som betalte 130 rdl. for hver sin halvdel. Gården var blitt delt omlag 1743. 

Første halvdel.

     Ole Olsen, 1750-1756, sønn av foregående. Han lånte 120 rd1. da han kjøpte bruket. F. 1726, ektet 1757 enken Kirsten Gundersdatter, Øvre Klopp i Ramnes. Ole solgte bruket i 1756 til Anders Endresen for 240 rdl. og flyttet til Østre Rom i Slagen; bodde senere på Klopp, derefter på Reine i Ramnes. 
     Anders Endresen, 1756-1775. Han lånte 190 rdl. av Hans Strands enke i Tønsberg da han kjøpte bruket. Anders flyttet hit fra Gulsrød i Ramnes. D. 1775, 55 år. Gift: 1. m. Live Jakobsdatter, d. 1773, 52 år. 2. 1774 m. Helvig Nilsdatter, Eik i Slagen, d. 1819 på Vestre Kjær. Syv barn (6 og 1) 2. Elias, f. 1755 i Ramnes, d. 1833 i Tønsberg. 3. Jakob, f. 1758, ektet 1791 Erika Eriksdatter, Åsgårdstrand. 4. Johannes, f. 1760. 5. Helvig, f. 1762. I 1766 innløste Anders grevens og hans sønns odelsrett. Ved skifte efter ham i 1776 blev bruket taksert for 300 rdl. Enken Helvig Nilsdatter giftet sig igjen 1776 med Svend Svendsen, Vestre Kjær. 1 1780 blev bruket overtatt av sønnen Elias for 300 rdl. Han solgte det igjen s. å. til Anders Olsen på. annen halvdel for 506 rdl. Anders blev derved eier av hele gården, som han solgte i 1784 for 1150 rdl. til 
     Gunder Eriksen, 1784-1801. D. 1808, 70 år; g. m. enken Mari Larsdatter, d. 1813, 83 år. Fem barn nevnes: 1. Ingeborg, f. ca. 1771. 2. Sigrid (Siri), f. ca. 1774, ektet 1794 Johan Henrik Svendsen, Vestre Kjær. 3. Gjertrud, f. ca. . 17 75, d. 1811. 4. Knut, f. ca. 1777, ektet 1807 enken Dorte Olsdatter, Haukemyr  på Nøtterøy. 5. Lars, f. ca. 1781.  I 1794 solgte Gunder halve gården til Hans Knutsen for 610 rdl., se annen halvdel. På resten av gården fikk Ole Olsen auksjonsskjøte i 1801 for 1128 rdl., se første halvdel. 

Annen halvdel.

     Ole Håvaldsen, 1750-1765. F. 1714 på Vestre Kjær, d. 1765; ektet 1743 Mari (Maren) Pedersdatter, f. 1718 på Askehaug, d. 1779. Syv barn: 1. Anders, f. 1744, se nedenfor. 3. Hans, f. 1749, bodde på Mellem Hesby. 6. Maren, f. 1760. 7. Anne, f. 1762, ektet 1787 Jakob Abrahamsen, Nordre Tori i Skjee. I 1771 blev bruket overtatt av sønnen Anders for 285 rd1. og ophold til moren. Ved skifte efter henne i 1780 blev arvesummen 158 rdl. 
     Anders Olsen, 1771-1784. Han lånte 150 rdl. av moren da han overtok bruket. I 1772 lånte han 98 rdl. av Jacob Henriksen Berg i Tønsberg og i 1773 lånte han 62 rdl. av søsteren Anne. I 1780 kjøpte han også første halvdel for 506 rdl. Han lånte da 540 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg. Ektet 1772 Anne Hansdatter, Søndre Låne, f. 1751. Seks barn født på Panne: 2. Ingeborg Maria, f. 1774. 3. Ole, f. 1776. 4. Anne Maria, f. 1778. 5. Anders, f. 1780. 6. Ole, f. 1784. 
 

Første halvdel etter 1801.

Bruk 1.

     Ole Olsen Hesby solgte bruket igjen i 1802 til Kristen Abrahamsen Rygg for 1190 rdl. Han solgte i 1807 til Kristoffer Mathiassen, Nedre Grette, for 2000 rdl. og flyttet til Vestre Borge i Skjee. Kristoffer Grette døde 1808. Enken Anne Henriksdatter giftet sig igjen 1810 med Andreas Larssen Vermeli. Ved skiftet efter Anne i 1820 blev bruket utlagt til sønnen Ole Kristoffersen. Han solgte det i 1832 til Jørgen Jonsen for 800 spd. Jørgen solgte bruket igjen i 1835 for 1100 spd. til 
     Ole Olsen, 1835-1864. I 1842 kjøpte han også en part av bruk 3 for 255 spd. Denne part blev sammenføiet med dette bruk i 1880. Ole flyttet hit fra Kjærne:. F. 1801, d. 1864; ektet 1836 Karen Johanne Larsdatter Hestehagen, f. 1806, d. 1888. Ingen barn. Ved skifte efter Ole og Karen Johanne i 1889 blev arvesummen kr. 12480. Bruket blev solgt ved auksjon for kr. 12270 til 
Anders Arnt Andersen Aker, 1889-1916, styrmann. F. 1850 på Aker, d. 1933, 83 år; g. m. Andrine Martine Hansdatter fra Vølen i Skjee, f. 1864. Fire barn; 1. Anne Marie, f. 1888 på Vølen. 2. Hans Anton, f. 1889, se nedenfor. 3. Tora Andrine, f. 1891, d. 1922; g, m. maskinist Johan Sørensen, bodde på Panne. 
     I 1916 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier 
     Hans Anton Aker, 1916-. F. 1889, g. m. Amagda Lovise Hanssen, t. 1885 på Hole i Ramnes. To barn: 2. Alf Olav, f. 1925.  Aker har vært medlem av herredstyret, skolestyret og ligningsnevnden. 
     Bruket utgjør ca. 107 mål dyrket mark og 250 mål skog. Uthusbygningen 
er meget gammel. 


Bruk 1, Hans Anton Aker. G. nr. 23, br. nr. 2.

Annen halvdel etter 1794.

     I 1794 solgte Gunder Eriksen halvparten av gården til Hans Knutsen for 610 rdl. I 1801 solgte han fra 2/3 parter til Kornelius Kristensen for 598 rdl. 

Bruk 2.

     Knut Knutsen, 1794-1831. D. 1839, 68 år; ektet 1797 Anne Ditmansdatter, f. 1776 på Taranrød, d. 1840 i Tønsberg. To barn: 1. Edel Dortea, f. 1798, ektet 1827 Henrik Hanssen, se nedenfor. 2. Anne Maria, f. 1800.  Knut solgte bruket i 1831 til svigersønnen Henrik Hanssen for 200 spd. og ophold. 
     Henrik Hanssen, 1831-1862. Han flyttet hit fra Lensberg. F. 1796 på Nedre Grette, d. 1876, 80 år; ektet 1827 Edel Dortea Knutsdatter,  f. 1798, se ovenfor, d. 1847. Syv barn: 3. Gjertrud Maria, f. 1833, ektet 1855 Preben Halvorsen, se nedenfor. Ved skifte efter Edel Dortea i 1848 utgjorde formuen 221 spd. Bruket blev taksert for 460 spd. En mindre part var blitt frasolgt i 1835 til Erik Johansen for 150 spd., se bruk 4. Resten av bruket solgte Henrik i 1862 til svigersønnen Preben Halvorsen for 250 spd. og ophold. 
     Preben Halvorsen, 1862-1864. Ektet 1855 Gjertrud Maria Henriksdatter, f. 1833, se ovenfor. Fire barn født på Panne: 1. Elen Olea, f. 1856. 2. Hella Andrea, f. 1858. 3. Anne Sofie, f. 1860. 4. Peder Samuel, f. 1863.  Preben solgte bruket i 1864 for 600 spd. til 
     Abraham Johansen, 1864-1892, underofficer. Han flyttet hit fra Taranrød. F. 1833 på Sijorden i Ramnes, d. 1892; ektet 1860 Anne Andreasdatter Taranrød, f. 1829, d. 1919, 90 år. Tre barn: 1. Inga Martine, f. 1860, ektet 1891 handelsbestyrer Jens Arnt Mathiassen Tollerød, bodde på Klopp i Ramnes, senere på Gullhaug i Botne. 2. Andrine, f. 1863, d. ug. 1890. 3. Karen Johanne, f. 1872, g. m. Hans Larsen, se nedenfor.  Enken Anne solgte bruket i 1894 til svigersønnen Hans Larsen for kr. 4000 og ophold. 
     Hans Larsen, 1894-1936, styrmann. F. 1870 på Fresti i Ramnes, g. m. Karen Johanne Abrahamsdatter, f. 1872, se ovenfor. Ni barn: 1. Aksel, f. 1894, se nedenfor. 2. Klara Andrine, f. 1898, g. m. bakermester Kristian Nilsen, Hjørring i Danmark. 3. Linda Sofie, f. 1900, g. m. ingeniør Nils Kloster, Kvinesdal ved Flekkefjord. 4. Harald Konrad, f. 1905, underofficer, ansatt ved kriminalpolitiet i Oslo; g.m. Asta Torød fra Skjee. 5. Asta Magdalene, f. 1906, d. ved ulykke 1925. 6. Simon, f. 1910, styrmann; g. m. Hagar Arntsen fra Tønsberg, bor på Eik i Slagen. 7. Ruth, f. 1911, g. m. hvalfanger Ole Skretteberg fra Modum, bor på Brensrød i Sem. 8. Lars, f. 1914, lensmannsbetjent, bosatt i Tønsberg. 9. Einar, f 1918, lensmannsbetjent, bor på Panne.  I 1936 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier 
     Aksel Larsen, 1936-. Larsen bestyrte i tiden 1920-30 gården Grytnes i Hurum. Han har også vært flere år på hvalfangst. F. 1894, g. m. Ragnhild Jørgensen, f. 1906 på Sætre i Hurum. To barn: 1. Asta, f. 1929. 2. Ragnar, f. 1931. 
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 100 mål skog. Teignavn: Tomta. 


Bruk 2, Aksel Larsen. G. nr. 23, br. nr. 1.

Bruk 3.

     Kornelius Kristensen solgte parten igjen i 1802 til Jørgen Halvorsen Lensberg for 698 rdl. Han solgte i 1804 til  Johan Henrik Svendsen, Vestre Kjær, for 1018 rdl. Svendsen solgte igjen s. å. til Johan Hanssen Lensberg og enken Anne Henriksdatter for 1499 rdl. hver for det halve. I 1805 innløste de Gjertrud Gundersdatters odelsrett til bruket med 50 rdl. Anne Henriksdatter giftet sig 1804 med Kristoffer Mathiassen, Nedre Grette. Han solgte Annes part i 1807 til Ole Hanssen Lensberg for 600 rdl. Ole solgte sin part i 1825 til broren Henrik Hanssen på bruk 2 for 300 spd. Henrik solgte parten i 1842 til Ole Olsen på bruk 1 for 255 spd. 
     Johan Hanssen, 1804-1825. Han bodde på Lensberg. F. 1792 på Nedre Grette. Johan solgte bruket i 1825 til broren Hans for 300 spd. 
     Hans Hanssen, 1825-1873, skomaker. F. 1799 på Nedre Grette, d. 1891, 92 år; ektet 1831 Grete Sofie Johansdatter, Vestre Kjær, f. 1804, d. 1867. Åtte barn: 1. Elen Johanne, f. 1826, d. 1906; ektet 1872 enkemann Andreas Anderssen Taranrød. 2. Hans, f. 1831, d. 1904; ektet 1867 Olava Sørensdatter, Søndre Låne. 3. Anne Sofie, f. 1833, ektet 1861 Elias Ditmansen Taranrød. 5. Johan, f. 1837, sjømann, ektet 1863 Lovise Marie Andersdatter, Søndre Eik. 6. Søren, f. 1839, se nedenfor. 7. Mathias, f. 1842, se nedenfor. I tiden 1866-76 eide Hans også Smedsrød. I 1872 solgte Hans en part av bruket på Panne til svigerdatteren Severine Ditmansdatter for 400 spd., se nedenfor. Resten av bruket solgte Hans i 1873 til sønnen Mathias for 150 spd. og ophold. 
     Mathias Hanssen, 1873-1890. Han lånte 100 spd. i 1875. F. 1842, se ovenfor, d. 1920 i Tønsberg; ektet 1869 Martine Margrete Andersdatter, Mellem Fadum, f. 1845, d. 1872. To barn: 1. Anton, f. 1869, se under Røren. 2.Hans, f. 1871, se under Røren. I 1890 solgte Mathias parten til svigerinnen Severine Ditmansdatter for kr. 4409 og overtagelse av opholdet til Hans Hanssen. Mathias flyttet til Vermeli. 
     Severine Ditmansdatter, 1872-1905. F. 1845 på Taranrød, d. 1934, 89 år; ektet 1867 Søren Hanssen Panne, f. 1839. Han var sjømann og omkom i oktober 1871 ved skibet «Haabet»s forlis på vei til Nordishavet. Tre barn: 1. Hans, f. 1867, se nedenfor. 2. Ditlef, f. 1869, d. 19311, skomaker; ektet 1898 Josefine Hansen Grette, bodde på Aulerød, senere på Hogsnes. 3. Johan, f. 1871, maskinist; g. m. Tora Andrine Aker fra bruk 1, bor på Panne. Severine solgte bruket i 1903 til sønnen 
     Hans Sørensen, 1903-1935. G. m. Hella Mathilde Hansen fra Vølen i Skjee, f. 1872, d. 1912. Ett barn: Sverre, f. 1905, d. ug. 1936.  I 1903 kjøpte Hans en større part av bruk 4. Han solgte eiendommen i 1935 til nuværende eier Hans E. Larsen og flyttet til Fredheim ved Sem st. 
     Hans Edvard Larsen, 1935-. F. 1880 på Gjelstad i Våle, g. m. Hilda Sofie Hansen, f. 1886 på Grette i Sem. To barn: 1. Solveig Kristine, f. 1924. 2. Leif, f. 1926. Hans E. Larsen har vært på hvalfangst en rekke sesonger. 
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 90 mål skog. 
 


Bruk 3, Hans Edvard Larsen. G.nr. 23, br.nr. 3,4 og 7
 
 
 

Bruk 4.

     I 1835 solgte Henrik Hanssen på bruk 2 en part av bruket for 150 spd. til 
     Erik Johansen, 1835-1843, skredder. F. 1800 på Vestre Kjær, d. 1843; ektet 1829 Karen Sofie Olsdatter, Nordre Ås, f. 1811. Fire barn: 2. Ole, f. 1833, tømmermann; ektet 1858 Anne Karine Simensdatter i Borre. 3. Johan, f. 1836, d. 1851. 4. Johanne Marie, f. 1841.  Ved skifte efter Erik i 1843 utgjorde formuen 83 spd. Bruket blev taksert for 220 spd. Enken Karen Sofie giftet sig igjen i 1848 med 
     Hans Jørgensen, 1848-1854. F. ca. 1824. Et barn født på Panne: Edvard, f. 1848. Hans solgte bruket i 1854 til Ole Eriksen Panne for 200 spd. Han solgte igjen s. å. til Andreas Jørgensen for 400 spd. Andreas solgte bruket igjen i 1855 for 500 spd. til 
     Johan Andreassen, 1855-1885. Han lånte 200 spd. i 1857. F. 1821, d. 1885; ektet 1865 Karen Andrea Hansdatter fra Førum i Ramnes, f. 1826, d. 1894. Ingen barn. Det blev oprettet testament mellem ektefellene i 1884 til fordel for lengstlevende. Enken Karen Andrea solgte bruket og noe løsøre i 1888 for kr. 2600 til 
     Edvard Kristiansen, 1888-1905. I 1903 solgte Kristiansen fra en større part, bruksnr. 7, Søndre Panne, til Hans Sørensen på bruk 3. Resten av bruket makeskiftet han i 1905 med Edv. Andersen, som solgte parten i 1907 til 
     M. Wang, 1907-1927, urmaker. D. 1927, 59 år; g. m. Karoline Johansen. Bruk 4 er nu helt ubetydelig som gårdsbruk. 

Kvernbruk.
     I 1770 omtales et lite kvernbruk på Panne. Det hadde et par små kverner, men kunde ikke male nok til husfornødenhet. 



 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >