|
Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen - en
bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste
>
23. Panne.
Navnet uttales: pa'nne. Skrives
i Rødeboken 1399: J Pannw. 1593, 1604, 1668 og 1723 skrives det Pande.
Synes å måtte være gl.n. panna f., som betyr panne, stor
kjele o. l. Hvad navnet hentyder til er vanskelig å si med sikkerhet.
Det er vel sannsynlig at det her likesom på nabogården Vermeli
er varmt og lunt, og en eller annen forbindelse med dette har rimeligvis
også dette navn.
Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør, 1/2 skpd. malt.
1664: 3 p.d. smør, 1 skpd. havremalt. 1667: 3 pd. smør, 1
skpd. tunge, som tilhører kronen med bygsel over hele gården
samt 1 daler i fornødspenger. Skylden blev dette år revidert
til 3 pd. smør, 1 fjerding tunge. 1702: fremdeles 3 pd. smør,
5 lispd. tunge, Tredingsgård (3/4).
Leidang. 1624: 2 lispd. korn, 1/2 pd. smør,
2 skilling. 1724: 91 skilling.
Eiere.
Lavrans kirke i Tønsberg (Tønsbergs
Historie I, s. 177 flg., 185) eide 1 markebol i Panne i 1399. Dette lå
til prestebordet. 1616/17 lå hele gården til St Olavs klosters
gods. Kronen som i 1532 hadde inndratt klostergodset, gav i 1671 Peder Schumacher
brev på Panne. I 1700 er greven av Jarlsberg blitt eier av gården.
Ved auksjonen over en del av grevens gods i 1750 blev Panne solgt til brukerne
Ole Olsen og Ole Håvaldsen for tilsammen 260 rdl. Senere bondegods.
Husdyr. Høiavling. Utsæd
|
Hester |
Kuer |
Ungfe |
Sauer |
Griser |
Høilass |
Hvad de sådde |
1657/58 |
2 |
8 |
3 |
5 |
3 |
|
|
1667 |
2 |
7 |
4 |
7 |
|
36 |
9 t. korn. Trede 3 t. |
1723 |
2 |
10 naut |
|
8 |
|
34 |
2 skj. blandkorn, 9 t. havre,
2 skj. hvete. |
1835 |
2 |
6 |
|
4 |
1 |
|
1 t. bygg, 8 t. havre,
4 t. poteter. |
1865 |
3 |
20 |
|
9 |
|
|
11/2 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 1/4 t.
bygg, 8 1/2 t. havre, 10 t. poteter. |
Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til
brenne og gjerdefang. Intet tjenlig rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog
til husfornødenhet og noe til smålast. Fehavn hjemme. Middelmådig
jordart. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner.
Har knapp skog til gjerdefang og brenne. Jordarten tildels skarp, så
og havnen, 1835: 1 husmann.
Brukere.
På Panne var det i 1667 og 1702: 1 og 1723: 2
leilendingsbruk. 1835: 4 selveierbruk, 1865:4 og 1905:8 matrikulerte bruk.
Den første bruker vi kjenner på Panne het
Klemet; han satt her i 1593 og 1595. I 1604 bruker Gjermund gården,
antagelig sammen med Klemet, for i 1605 er Klemet igjen opført som
bruker og betaler tredjeårstage av hele gården. Gjermund nevnes
ikke mer. Klemet sitter fremdeles en årrekke her. Han betaler tredjeårstage
siste gang 1618/19: antagelig dør han snart efter.
Tord (Tore, Thuor, Thoer) Klemetssøn Pande,
ca. 1620-ca. 1650, sønn av Klemet, bygsler gården i 1619/20.
Peder Hanssøn Hesby betaler 1629/30 1 1/2 rdl. i bot fordi han slo
Tor Panne 2 slag og kastet en øks efter ham. I 1630 oplot Tord tredjeparten
i Panne og Helge Tem bygslet denne. Helge sitter antagelig her til slutten
av 1630-årene.
Ellef (Eillof, Elluf, Elof, Oluf) Kristenssøn;
han var antagelig fra Taranrød, nevnes som bruker i 1639. I koppskattlisten
av 1645 er opført Ellef og Tord Pande, deres kvinner, 1 tjenestepike.
Under en vurdering på Taranrød i 1653 ser vi at Kristen Taranrød
hadde gitt Ellef Pande 10 rdl. for å innfri 1 bpd. landskyld. Tord
Pande er antagelig på denne tid forlengst død, og Ellef bruker
nu hele gården alene. Han betaler kvegskatt 1657/58. Var lagrettemann
1661. I folketellingslisten av 1664 er opført: Ellef Kristenssøn,
54 år. Sønner: Kristen Ellefssøn, 15 år, Oluf Ellefssøn,
13 år. I 1670 eier Ellef enda 9 m. smør i Taranrød; han
selger parten i 1672 til daværende eier av Taranrød, Oluf Gulbrandsøn.
Abraham Larssen, 1670-1721. Han var lagrettemann
i 1697. D. 1721, 76 år; g, m. Oluf (Olaug) Pedersdatter, d. efter 1723.
Ett barn nevnes: Even, f. ca. 1683, reiste bort 1715; i 1723 visste man ikke
hvor han opholdt sig.
Ole Ditmansen, 1721-1749. Lagrettemann i 1725.
Ole kunde både lese og skrive. Han var fra Nordre Kverne i Arendal sogn.
D. 1749, 60 år; g, m. Johanne Olsdatter. Ni barn: I. Anne Dortea, f.
ca. 1719. 2. Elen, f, ca. 1721. 5. Ole, f. 1726, se nedenfor. 6. Berte (Birte),
f. 1729. 8. Ingeborg, f. 1733. 9. Sara f. 1736. 10. Ditman, f. 1739.
Ved skifte efter Ole i 1749 blev arvesummen 16 rdl. Blandt løsøret
nevnes 1 kvinnesal.
Ved auksjonen over en del av grevens jordegods
i 1750, blev Panne solgt til Ole Olsen og Ole Håvaldsen, som betalte
130 rdl. for hver sin halvdel. Gården var blitt delt omlag 1743.
Første halvdel.
Ole Olsen, 1750-1756, sønn av foregående.
Han lånte 120 rd1. da han kjøpte bruket. F. 1726, ektet 1757
enken Kirsten Gundersdatter, Øvre Klopp i Ramnes. Ole solgte bruket
i 1756 til Anders Endresen for 240 rdl. og flyttet til Østre Rom i
Slagen; bodde senere på Klopp, derefter på Reine i Ramnes.
Anders Endresen, 1756-1775. Han lånte 190
rdl. av Hans Strands enke i Tønsberg da han kjøpte bruket.
Anders flyttet hit fra Gulsrød i Ramnes. D. 1775, 55 år. Gift:
1. m. Live Jakobsdatter, d. 1773, 52 år. 2. 1774 m. Helvig Nilsdatter,
Eik i Slagen, d. 1819 på Vestre Kjær. Syv barn (6 og 1) 2. Elias,
f. 1755 i Ramnes, d. 1833 i Tønsberg. 3. Jakob, f. 1758, ektet 1791
Erika Eriksdatter, Åsgårdstrand. 4. Johannes, f. 1760. 5. Helvig,
f. 1762. I 1766 innløste Anders grevens og hans sønns odelsrett.
Ved skifte efter ham i 1776 blev bruket taksert for 300 rdl. Enken Helvig
Nilsdatter giftet sig igjen 1776 med Svend Svendsen, Vestre Kjær.
1 1780 blev bruket overtatt av sønnen Elias for 300 rdl. Han solgte
det igjen s. å. til Anders Olsen på. annen halvdel for 506 rdl.
Anders blev derved eier av hele gården, som han solgte i 1784 for 1150
rdl. til
Gunder Eriksen, 1784-1801. D. 1808, 70 år;
g. m. enken Mari Larsdatter, d. 1813, 83 år. Fem barn nevnes: 1. Ingeborg,
f. ca. 1771. 2. Sigrid (Siri), f. ca. 1774, ektet 1794 Johan Henrik Svendsen,
Vestre Kjær. 3. Gjertrud, f. ca. . 17 75, d. 1811. 4. Knut, f. ca.
1777, ektet 1807 enken Dorte Olsdatter, Haukemyr på Nøtterøy.
5. Lars, f. ca. 1781. I 1794 solgte Gunder halve gården til
Hans Knutsen for 610 rdl., se annen halvdel. På resten av gården
fikk Ole Olsen auksjonsskjøte i 1801 for 1128 rdl., se første
halvdel.
Annen halvdel.
Ole Håvaldsen, 1750-1765. F. 1714 på
Vestre Kjær, d. 1765; ektet 1743 Mari (Maren) Pedersdatter, f. 1718
på Askehaug, d. 1779. Syv barn: 1. Anders, f. 1744, se nedenfor. 3.
Hans, f. 1749, bodde på Mellem Hesby. 6. Maren, f. 1760. 7. Anne,
f. 1762, ektet 1787 Jakob Abrahamsen, Nordre Tori i Skjee. I 1771 blev bruket
overtatt av sønnen Anders for 285 rd1. og ophold til moren. Ved skifte
efter henne i 1780 blev arvesummen 158 rdl.
Anders Olsen, 1771-1784. Han lånte 150 rdl.
av moren da han overtok bruket. I 1772 lånte han 98 rdl. av Jacob
Henriksen Berg i Tønsberg og i 1773 lånte han 62 rdl. av søsteren
Anne. I 1780 kjøpte han også første halvdel for 506
rdl. Han lånte da 540 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg.
Ektet 1772 Anne Hansdatter, Søndre Låne, f. 1751. Seks barn
født på Panne: 2. Ingeborg Maria, f. 1774. 3. Ole, f. 1776.
4. Anne Maria, f. 1778. 5. Anders, f. 1780. 6. Ole, f. 1784.
Første halvdel etter 1801.
Bruk 1.
Ole Olsen Hesby solgte bruket igjen i 1802
til Kristen Abrahamsen Rygg for 1190 rdl. Han solgte i 1807 til Kristoffer
Mathiassen, Nedre Grette, for 2000 rdl. og flyttet til Vestre Borge i Skjee.
Kristoffer Grette døde 1808. Enken Anne Henriksdatter giftet sig igjen
1810 med Andreas Larssen Vermeli. Ved skiftet efter Anne i 1820 blev bruket
utlagt til sønnen Ole Kristoffersen. Han solgte det i 1832 til Jørgen
Jonsen for 800 spd. Jørgen solgte bruket igjen i 1835 for 1100 spd.
til
Ole Olsen, 1835-1864. I 1842 kjøpte han
også en part av bruk 3 for 255 spd. Denne part blev sammenføiet
med dette bruk i 1880. Ole flyttet hit fra Kjærne:. F. 1801, d. 1864;
ektet 1836 Karen Johanne Larsdatter Hestehagen, f. 1806, d. 1888. Ingen barn.
Ved skifte efter Ole og Karen Johanne i 1889 blev arvesummen kr. 12480. Bruket
blev solgt ved auksjon for kr. 12270 til
Anders Arnt Andersen Aker, 1889-1916, styrmann. F. 1850 på Aker,
d. 1933, 83 år; g. m. Andrine Martine Hansdatter fra Vølen
i Skjee, f. 1864. Fire barn; 1. Anne Marie, f. 1888 på Vølen.
2. Hans Anton, f. 1889, se nedenfor. 3. Tora Andrine, f. 1891, d. 1922;
g, m. maskinist Johan Sørensen, bodde på Panne.
I 1916 blev bruket overtatt av sønnen,
nuværende eier
Hans Anton Aker, 1916-. F. 1889, g. m. Amagda
Lovise Hanssen, t. 1885 på Hole i Ramnes. To barn: 2. Alf Olav, f.
1925. Aker har vært medlem av herredstyret, skolestyret og ligningsnevnden.
Bruket utgjør ca. 107 mål dyrket
mark og 250 mål skog. Uthusbygningen
er meget gammel.
Bruk 1, Hans Anton Aker. G. nr. 23, br. nr. 2.
Annen halvdel etter 1794.
I 1794 solgte Gunder Eriksen halvparten
av gården til Hans Knutsen for 610 rdl. I 1801 solgte han fra 2/3
parter til Kornelius Kristensen for 598 rdl.
Bruk 2.
Knut Knutsen, 1794-1831. D. 1839, 68 år;
ektet 1797 Anne Ditmansdatter, f. 1776 på Taranrød, d. 1840
i Tønsberg. To barn: 1. Edel Dortea, f. 1798, ektet 1827 Henrik Hanssen,
se nedenfor. 2. Anne Maria, f. 1800. Knut solgte bruket i 1831 til
svigersønnen Henrik Hanssen for 200 spd. og ophold.
Henrik Hanssen, 1831-1862. Han flyttet hit fra
Lensberg. F. 1796 på Nedre Grette, d. 1876, 80 år; ektet 1827
Edel Dortea Knutsdatter, f. 1798, se ovenfor, d. 1847. Syv barn: 3.
Gjertrud Maria, f. 1833, ektet 1855 Preben Halvorsen, se nedenfor. Ved skifte
efter Edel Dortea i 1848 utgjorde formuen 221 spd. Bruket blev taksert for
460 spd. En mindre part var blitt frasolgt i 1835 til Erik Johansen for 150
spd., se bruk 4. Resten av bruket solgte Henrik i 1862 til svigersønnen
Preben Halvorsen for 250 spd. og ophold.
Preben Halvorsen, 1862-1864. Ektet 1855 Gjertrud
Maria Henriksdatter, f. 1833, se ovenfor. Fire barn født på
Panne: 1. Elen Olea, f. 1856. 2. Hella Andrea, f. 1858. 3. Anne Sofie, f.
1860. 4. Peder Samuel, f. 1863. Preben solgte bruket i 1864 for 600
spd. til
Abraham Johansen, 1864-1892, underofficer. Han
flyttet hit fra Taranrød. F. 1833 på Sijorden i Ramnes, d. 1892;
ektet 1860 Anne Andreasdatter Taranrød, f. 1829, d. 1919, 90 år.
Tre barn: 1. Inga Martine, f. 1860, ektet 1891 handelsbestyrer Jens Arnt Mathiassen
Tollerød, bodde på Klopp i Ramnes, senere på Gullhaug
i Botne. 2. Andrine, f. 1863, d. ug. 1890. 3. Karen Johanne, f. 1872, g.
m. Hans Larsen, se nedenfor. Enken Anne solgte bruket i 1894 til svigersønnen
Hans Larsen for kr. 4000 og ophold.
Hans Larsen, 1894-1936, styrmann. F. 1870 på
Fresti i Ramnes, g. m. Karen Johanne Abrahamsdatter, f. 1872, se ovenfor.
Ni barn: 1. Aksel, f. 1894, se nedenfor. 2. Klara Andrine, f. 1898, g. m.
bakermester Kristian Nilsen, Hjørring i Danmark. 3. Linda Sofie,
f. 1900, g. m. ingeniør Nils Kloster, Kvinesdal ved Flekkefjord.
4. Harald Konrad, f. 1905, underofficer, ansatt ved kriminalpolitiet i Oslo;
g.m. Asta Torød fra Skjee. 5. Asta Magdalene, f. 1906, d. ved ulykke
1925. 6. Simon, f. 1910, styrmann; g. m. Hagar Arntsen fra Tønsberg,
bor på Eik i Slagen. 7. Ruth, f. 1911, g. m. hvalfanger Ole Skretteberg
fra Modum, bor på Brensrød i Sem. 8. Lars, f. 1914, lensmannsbetjent,
bosatt i Tønsberg. 9. Einar, f 1918, lensmannsbetjent, bor på
Panne. I 1936 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende
eier
Aksel Larsen, 1936-. Larsen bestyrte i tiden 1920-30
gården Grytnes i Hurum. Han har også vært flere år
på hvalfangst. F. 1894, g. m. Ragnhild Jørgensen, f. 1906 på
Sætre i Hurum. To barn: 1. Asta, f. 1929. 2. Ragnar, f. 1931.
Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark
og 100 mål skog. Teignavn: Tomta.
Bruk 2, Aksel Larsen. G. nr. 23, br. nr. 1.
Bruk 3.
Kornelius Kristensen solgte parten igjen
i 1802 til Jørgen Halvorsen Lensberg for 698 rdl. Han solgte i 1804
til Johan Henrik Svendsen, Vestre Kjær, for 1018 rdl. Svendsen
solgte igjen s. å. til Johan Hanssen Lensberg og enken Anne Henriksdatter
for 1499 rdl. hver for det halve. I 1805 innløste de Gjertrud Gundersdatters
odelsrett til bruket med 50 rdl. Anne Henriksdatter giftet sig 1804 med Kristoffer
Mathiassen, Nedre Grette. Han solgte Annes part i 1807 til Ole Hanssen Lensberg
for 600 rdl. Ole solgte sin part i 1825 til broren Henrik Hanssen på
bruk 2 for 300 spd. Henrik solgte parten i 1842 til Ole Olsen på bruk
1 for 255 spd.
Johan Hanssen, 1804-1825. Han bodde på Lensberg.
F. 1792 på Nedre Grette. Johan solgte bruket i 1825 til broren Hans
for 300 spd.
Hans Hanssen, 1825-1873, skomaker. F. 1799 på
Nedre Grette, d. 1891, 92 år; ektet 1831 Grete Sofie Johansdatter,
Vestre Kjær, f. 1804, d. 1867. Åtte barn: 1. Elen Johanne, f.
1826, d. 1906; ektet 1872 enkemann Andreas Anderssen Taranrød. 2. Hans,
f. 1831, d. 1904; ektet 1867 Olava Sørensdatter, Søndre Låne.
3. Anne Sofie, f. 1833, ektet 1861 Elias Ditmansen Taranrød. 5. Johan,
f. 1837, sjømann, ektet 1863 Lovise Marie Andersdatter, Søndre
Eik. 6. Søren, f. 1839, se nedenfor. 7. Mathias, f. 1842, se nedenfor.
I tiden 1866-76 eide Hans også Smedsrød. I 1872 solgte Hans
en part av bruket på Panne til svigerdatteren Severine Ditmansdatter
for 400 spd., se nedenfor. Resten av bruket solgte Hans i 1873 til sønnen
Mathias for 150 spd. og ophold.
Mathias Hanssen, 1873-1890. Han lånte 100
spd. i 1875. F. 1842, se ovenfor, d. 1920 i Tønsberg; ektet 1869
Martine Margrete Andersdatter, Mellem Fadum, f. 1845, d. 1872. To barn:
1. Anton, f. 1869, se under Røren. 2.Hans, f. 1871, se under Røren.
I 1890 solgte Mathias parten til svigerinnen Severine Ditmansdatter for
kr. 4409 og overtagelse av opholdet til Hans Hanssen. Mathias flyttet til
Vermeli.
Severine Ditmansdatter, 1872-1905. F. 1845 på
Taranrød, d. 1934, 89 år; ektet 1867 Søren Hanssen Panne,
f. 1839. Han var sjømann og omkom i oktober 1871 ved skibet «Haabet»s
forlis på vei til Nordishavet. Tre barn: 1. Hans, f. 1867, se nedenfor.
2. Ditlef, f. 1869, d. 19311, skomaker; ektet 1898 Josefine Hansen Grette,
bodde på Aulerød, senere på Hogsnes. 3. Johan, f. 1871,
maskinist; g. m. Tora Andrine Aker fra bruk 1, bor på Panne. Severine
solgte bruket i 1903 til sønnen
Hans Sørensen, 1903-1935. G. m. Hella Mathilde
Hansen fra Vølen i Skjee, f. 1872, d. 1912. Ett barn: Sverre, f.
1905, d. ug. 1936. I 1903 kjøpte Hans en større part
av bruk 4. Han solgte eiendommen i 1935 til nuværende eier Hans E.
Larsen og flyttet til Fredheim ved Sem st.
Hans Edvard Larsen, 1935-. F. 1880 på Gjelstad
i Våle, g. m. Hilda Sofie Hansen, f. 1886 på Grette i Sem. To
barn: 1. Solveig Kristine, f. 1924. 2. Leif, f. 1926. Hans E. Larsen har
vært på hvalfangst en rekke sesonger.
Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark
og 90 mål skog.
Bruk 3, Hans Edvard Larsen. G.nr. 23, br.nr. 3,4 og 7
Bruk 4.
I 1835 solgte Henrik Hanssen på bruk
2 en part av bruket for 150 spd. til
Erik Johansen, 1835-1843, skredder. F. 1800 på
Vestre Kjær, d. 1843; ektet 1829 Karen Sofie Olsdatter, Nordre Ås,
f. 1811. Fire barn: 2. Ole, f. 1833, tømmermann; ektet 1858 Anne
Karine Simensdatter i Borre. 3. Johan, f. 1836, d. 1851. 4. Johanne Marie,
f. 1841. Ved skifte efter Erik i 1843 utgjorde formuen 83 spd. Bruket
blev taksert for 220 spd. Enken Karen Sofie giftet sig igjen i 1848 med
Hans Jørgensen, 1848-1854. F. ca. 1824.
Et barn født på Panne: Edvard, f. 1848. Hans solgte bruket i
1854 til Ole Eriksen Panne for 200 spd. Han solgte igjen s. å. til Andreas
Jørgensen for 400 spd. Andreas solgte bruket igjen i 1855 for 500
spd. til
Johan Andreassen, 1855-1885. Han lånte 200
spd. i 1857. F. 1821, d. 1885; ektet 1865 Karen Andrea Hansdatter fra Førum
i Ramnes, f. 1826, d. 1894. Ingen barn. Det blev oprettet testament mellem
ektefellene i 1884 til fordel for lengstlevende. Enken Karen Andrea solgte
bruket og noe løsøre i 1888 for kr. 2600 til
Edvard Kristiansen, 1888-1905. I 1903 solgte Kristiansen
fra en større part, bruksnr. 7, Søndre Panne, til Hans Sørensen
på bruk 3. Resten av bruket makeskiftet han i 1905 med Edv. Andersen,
som solgte parten i 1907 til
M. Wang, 1907-1927, urmaker. D. 1927, 59 år;
g. m. Karoline Johansen. Bruk 4 er nu helt ubetydelig som gårdsbruk.
Kvernbruk.
I 1770 omtales et lite kvernbruk på Panne.
Det hadde et par små kverner, men kunde ikke male nok til husfornødenhet.
Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige
| neste >
|