Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >

 


Løkker ved Tønsberg.

     Inntil 1833 hørte Gunnarsbø, Hospitalsløkken og Vår Frue kirke løkke til Sem sogn. Først ved lov av 22. juli 1833 blev disse tre løkkene lagt til Tønsberg by. Samtidig blev gårdene på Bytangen adskilt fra byen og lagt til Sem prestegjeld, Slagen sogn.
 

Gunnarsbø.

   Gunnarsbø (Gunnarsbær, d. e. Gunnars gård) nevnes første gang i Håkon Håkonssons saga, hvor det fortelles at slittungene i slutten av februar 1218 kom seilende inn til Træla og la til ved      Skjeljasteinsgrunnen (ved den nuværende Stenkanalen - Stensarmen) og gikk op til Gunnarsbø, hvor de gjorde holdt. Baglerne var den gang herrer i byen og det blev den neste dag et hårdt slag på Gunnarsbø mellem de to partier. Det endte med at de som var igjen av slittungene for øst til Marker (i søndre Østfold).
     Fra det 16. til det 19. århundre blev navnet skrevet Gunnersby, Gundersbye og Gundersbye Eng.
     Den gamle skyld, 1 tønne smør, blev uforandret i 1667. Smørtønnen var da på 16 bismerpund. For Gunnarsbøs vedkommende blev skylden redusert i midten av 18. århundre til 12 bismerpund.
     Leidang. 1667: 1 1/2 bpd. smør. 1724: 1 rdl. 66 sk.
     Andre oplysninger. 1667: Gundersbye-Eng, som en del av borgerskapet i Tønsberg bruker, skylder en tønne smør. Derpå er vel aker på 14 a 16 tønner, som dog mest brukes til eng og sjelden noe såes. Avles derpå 200 lass høi. 1723: Brukes av Mads Gregersen og Ole Christensen. Middelmådig gressbunn. Ligger straks ved byen. Sæd: Såes ei mer, men brukes til england. Høiavling: 150 lass, der ei er iberegnet et stykke av samme eng, som er utlagt til fehavn, hvorpå ellers efter brukernes angivende kunde avles 20 lass høi. Gammel leilendingsskatt 16 rdl. 1770-årene: Gunnarsbø blev militært sett regnet for en legd og skulde stille en soldat. Lønnen til denne var 6 rdl. årlig, hvorav 3 rdl. kontant og for 3 rdl. i klær. Utgiftene blev utlignet på de enkelte eiere i forhold til skylden. Gunnarsbø tilhørte bare byborgere, og plikten til å stille en soldat for gården, utligning og innfordring av de årlige utgifter dertil, voldte dem stort bry og gav anledning til megen korrespondanse med de militære myndigheter. I 1779 hadde Augustinus Pedersen tjent som soldat for Gunnarsbø i 14 år, og blev da dimittert til landvernet. En ny tjenestedyktig rekrutt til soldat for legdet skulde skaffes innen seks uker. I 1780 blev Jørgen Carlsen antatt som soldat i ti år ved Vestre jarlsbergske kompani av 2. smålenske regiment. Carlsen rømte i 1783 efter å ha fått utbetalt lønnen for foregående år. 1779: Gundersbye Eng har fra eldgammel tid henhørt under Tønsbergs jurisdiksjon og er på alle sider omgitt av byens mark. 1803: Føder 6 hester og 36 kreaturer. Sår 16 tønner korn. Har aldeles ikke skog og har alene i Tønsberg by åpen mark, som er meget skarp.
 

Eiere. 

     St. Olavs kloster i Tønsberg eide Gunnarsbø. Dette klosters ladegård var Auli. Av et provsbrev, datert 24. juli 1552, trykt i Dipl. Norv. I, nr. 1115, om bøndenes dovning til klostret, heter det at Gundersby var ladegård til klostret. Gunnarsbø har vært en stor gård i middelalderen, men vi savner oplysning om når den blev klostrets eiendom. Gården lå ikke langt øst for klostret.
     Ved reformasjonens innførelse tilfalt klostergodset Kronen, som var eier av Gunnarsbø til Anders Madsen kjøpte den mellem 1639-45. Madsen søkte ved prosesser å utvide Gunnarsbø, bl. a. gjorde han fordring på en løkke, som Johanne Isachsdatter (Falck) eide, og en rugbråte, som to håndverkere, Peder smed og Bendt skredder, hadde ryddet i bymarken. Det lyktes ham å få en bytingsdom for at bråten tilhørte Gunnarsbø, men de to håndverkere appellerte til rådstueretten og vant saken.
     Anders Madsen er utførlig omtalt i Tønsbergs Historie, bind II, s. 103-20. Han var f. 1609 i Haderslev (Danmark), d. 1670; ektet 1635 Karen Olufsdatter Stranger, d. 1698. Seks barn, hvorav fire vokste op; de tok familienavnet Tonsberg: 1. Oluf Tonsberg, f. 1636, d. 1669. 2. Mathias de Tonsberg, f. 1638; se nedenfor. 3. Stig Tonsberg, f. 1646, d. 1690, forretningsmann i Skien og bodde på Borgestad; ektet 1675 Anna Clausdatter (f. 1659). 4. Kirsten, d. 1701, 64 år; g. m. assessor i overhoffretten, senere vicelagmann i Tønsberg, Niels Toller i Kristiania (d. 1676). Efter Madsens død styrte brorsønnen Mads Gregersen forretningene for enken Karen Stranger. Ved skiftet efter henne blev Gunnarsbø delt i to like store deler. Den ene blev overtatt av sønnen Mathias og den annen av datterens svigersønn, generalmajor Hans Ernst Tritschler. Kilder: Tønsbergs Historie, bind I, s. 121-23, II s. 103-20, 392, 417-18, Personalhistorisk Tidsskrift, II. Række, bind 3, s. 26 flg., III. Række, bind 3, s. 150-51, Danmarks Adels Aarbog, bind X, s. 143.
 

Første halvdel.

     Mathias de Tonsberg, 1698-1705, kanselliråd, amtmann over Buskerud, etatsråd og stiftsbefalingsmann. F. 1638, d. 1705; g. m. Anna (Anne) Catharina Mechlenburg, f. 1649, d. 1745. Fem barn: 1. Karen, f. 1672, d. 1696; ektet 1693 Anders Clausen, assessor og handelsmann i Skien (f. 1662, d. 1698). 2. Elisabeth, f. 1673, ektet 1698 Niels Werenskiold til Hafslund, amtmann over Smålenene (f. 1668, d. 1741). 5. Wilhelm de Tonsberg til Ulveland på Eiker, f. 1680, d. 1731 i Kristiania, stiftamtmann i Bergen, senere i Kristiania; ektet 1705 Lene Sophie Kaas (f. 1680, d. 1732). - Enken solgte sin eiende anpart i Gundersby mark og jord i 1719 til Kirsten Jensdatter, enke efter Anders Gregersen (en bror av Mads Gregersen). Personalia se u. Garman (d. 1748 .på Hovin i Aker).
Nordre Berg. 
     Efter Kirsten Jensdatters død i 1758 tilfalt parten hennes arvinger, og blev  da delt. 
 

Annen halvdel.

     Hans Ernst Tritschler, 1698-1718, generalmajor, eier bl. a. av Tom herregård i Råde. F. 1647 på Lauterbach,  d. 1718 i Kristiania. Gift: 1. 1681 Margrethe Tønnesdatter Huitfeldt av Tronstad, d. 1683. 2. 1684 i Tønsberg m. Anna Catharina Nielsdatter Toller, f. 1666, d. 1720 i Kristiania. Syv barn i annet ekteskap: 2. Margrethe Cathrine, f. 1687, d. 1702; gift i Kristiania 1700 m. generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow til Tom (f. 1654, d. 1729). 4. Anne Maria, f. 1690, d. 1719; ektet 1710 Frederik Wilhelm von Gabel, se nedenfor. 5. Cathrine Justina Hermina, f. 1693, ektet 1711 sin fetter oberstløitnant Carl Ferdinand von Tritschler (d. 1747). Enken giftet sig igjen 1719 m. oberst Johan Henrik Garman (d. 1748 på Hovin i Aker).
     Tritschler var i sin tid en av de rikeste menn i Kristiania. Han overtok også adskillig jordegods i Jarlsberg. Dette pantsatte han i 1707 til direksjonen for Qvesthuset i Norge for et lån på 4000 rdl. Efter hans død i 1718 blev jordegodset overtatt av svigersønnen von Gabel ifølge auksjonsskjøte i 1719 for 5510 rdl.
     Frederik Wilhelm von Gabel, 1719-20, etatsråd, bergdirektør ved Kongsberg sølvverk m. m. D. 1732. Gift: 1. 1710 på Kongsberg m. Anne Maria von Tritschler, f. 1690 på Tom, d. 1719. 2. 1722 m. Marie Frederikke Sophie Rosenkrantz (f. 1704, d. 1732). Av seks barn i første ekteskap vokste en datter op.
     von Gabel solgte sine engplasser på Gunnarsbø i 1720 til tollkontrollør Ole Christensen i Tønsberg for 520 rdl. I skjøtet heter det at engplassene da blev brukt av tolder Lars Michelsen Krøger, kjøperen selv, Kirsten, salig (avdøde) Anders Gregersens, Anne Margarethe, sl. Elias Coldeveis, og Anne sl. Henrich Mogensens. Disse brukeres stedsmålsrett skulde være uforkrenket. Gunnarsbø var således på den tid oppstykket i løkker, men i matrikkelen for 1723 opføres bare Ole Christensen og Mads Gregersen som brukere.
 

Første halvdel etter 1758.

     Vi kjenner ikke nøiaktig til hvorledes denne part blev delt mellem arvingene efter Kirsten Jensdatter i 1758, men i 1774 var den opstykket i følgende parter efter en redusert smørskyld av 6 bpd.: Svigersønnen prost Henrik Gerner, 1 bpd. 12 m., sønnen Mads Grønhoff, 1 bpd. 8 m., dattersønnen Jacob Stoltenberg, 1 bpd. 4 m., byfoged Schindtler, 1 bpd. og Samuel Føyen, 1 bpd. I denne opgave er det ikke tatt hensyn til det som allerede var frasolgt mellem 1758-74.

A.

     Prost Henrik Gerner (d. 1786) solgte halvparten av sin andel i 1761 til murmester Niels S. Mørch for 400 rdl. Den annen halvdel solgte døtrene Karen og Kirsten Gerner i 1786 til Anders Hansen Walløe for 950 rdl. Han lånte 800 rdl. av selgerne. Walløe var kjøpmann og skibsreder i Tønsberg, bodde senere på Fjukstad i Borre. I 1803 solgte han løkken til Hans og Jacob Gjersøe for 1500 rdl. De lånte 999 rdl. av Walløe.

 1. 

     Hans Gjersøe solgte sin part i 1811 til kjøpmann Ole Monsen for 4700 rdl. Han solgte i 1832 til kjøpmann Marthinius Gjersøe for 370 spd.

2.

     På Jacob Gjersøes part fikk madame Walløe på Fjukstad auksjonsskjøte i 1821 for 531 spd.
 
 

B.

     Murmester Niels Sørensen Mørchs løkke blev overtatt av svigersønnen parykkmaker Jens Lindahl (ektet 1763 Gjertrud Nielsdatter Mørch (d. 1779)). Lindahl opføres som eier av løkken i 1779. Han overdrog den i 1803 til sønnen, skibskaptein Anders Lindahl (f. 1778) for 599 rdl.
 

C.

     Efter Mads Andersen Grønhoffs død i 1768 blev hans part s. å. solgt i tre deler, vestre, mellemste og nedre.
     På den vestre del, skyld 10 merker smør, fikk Henrich Berentsen auksjonsskjøte i 1768 for 500 rdl. Han skulde selv bekoste gjerde om denne part. S. å. solgte Berentsen fra halvparten til Henrich Jacobsen Næss for 250 rdl. Enken, madame Johanne Christine Andersdatter, opføres som eier av denne halvpart i 1780. Hun solgte den i 1796 til A. J. Hald for 420 rdl. Den annen halvpart solgte Berentsen i 1780 for 310 rdl. til
     Christen Terndrup, 1780-90, høker og vertshusmann. Han lånte 198 rdl. s. å. av Hans Erichsen Berg. D. 1807, 74 år; g. m. Kirstine Ellefsdatter. Datteren Livia blev født 1772. (I kirkebøkene for Tønsberg nevnes det flere personer med navnet Terndrup: I 1762 døde kjøpmann Christer Jacobsen Terndrup, 58 år. S. å. døde datteren Marie, 21 år. I 1761 ektet Christen Nielsen Terndrup Anne Birte Andersdatter Skiøt.) -Terndrup solgte sin part med påstående bygninger i 1790 for 325 rdl. til
     Anders Jacob Hald, 1790-1810, tollskriver. I 1796 kjøpte han også den annen part av løkken av enken efter H. J. Næss (se ovenfor). Hald lånte 198 rdl. i 1790 av Hans E. Berg og 598 rdl. i 1796 av samme. I 1810 solgte Hald løkken til byfoged Olaus Hammer (d. 1834) for 3200 rdl.
 

D.

     Peder Nilssen Schierve (Schierven), 1768-89, skipper og kjøpmann i Tønsberg. Han kjøpte i 1768 en tredjepart av Grønhoffs løkke. Schierve var fra Øvre Skjerve på Nøtterøy. F. 1730, d. 1789; ektet 1757 Maria Halvorsdatter Stangeby, d. 1790, 59 år. L. Berg sier om Schierve (Nøtterø, s. 563) at «han seilte med en liten skute, hadde ikke jordvei; kaldes 1782 Per Movik og bodde da i Tønsberg». -Løkken blev solgt ved auksjon i 1790 til skipper Hans Holm for 650 rdl. Han solgte i 1824 til Torb. Bruun for 700 spd.
 

E.

     Margrete Casparsdatter, enke efter Lars Olsen Stangebye (d. 1766, 34 år), kjøpte også en tredjepart av Grønhoffs løkke i 1768. Hun døde 1778, 68 år. Arvingene solgte løkken med en halvpart av en høilade ved auksjon i 1778 for 530 rdl. til
     Anders Knudsen Berg, 1778-94. Han lånte 400 rdl. i 1779 av Sten Anderssen Jerpekjøn i Ramnes. I 1787 lånte han dessuten 199 rdl av sin bror Lars Berg i Svelvik og 99 rdl. i 1788 av Anders Jensen Bollæren.
     I 1794 fikk kjøpmann Mathias W. Faye auksjonsskjøte på løkken for 701 rdl. S. å. kjøpte Faye også Hospitalsløkken (personalia er inntatt der). Enken fikk auksjonsskjøte i 1825 på Gunnarsbøløkken for 500 spd. Hun solgte den i 1830 til sønnen kjøpmann David Faye for samme beløp. Han solgte løkken i 1831 til H. Hanssen for 600 spd.
 

F. Langeløkken

     Kjøpmann Vincents Stoltenberg (f. 1694, d. 1763) arvet denne løkke efter sin  svigermor Kirsten Jensdatter. Efter hans død blev den overtatt av sønnen kjøpmann Jacob Stoltenberg (f. 1737, d. 1779). På Langeløkken fikk havneskriver Lorentz Hoffmann auksjonsskjøte i 1776 for 380 rdl. Hoffmann eide tidligere Krøgerløkken (se u. annen halvdel). Han lånte beløpet av sognepresten ved Laurentiuskirken og De fattige i Tønsberg. Efter Hoffmanns død i 1811 blev løkken året efter solgt ved auksjon til Halvor Eliesen (som tidligere var eier av en part av Albums løkke) for 4700 rdl. I 1822 fikk kjøpmann Carl Stoltenberg auksjonsskjøte på Langeløkken for 800 spd. I 1831 blev den solgt til bakermester Anders Eriksen for 700 spd.
 

G.

      Vi vet ikke når og hvorledes byfoged Niels Jørgen Schindtler (f. 1699, d. 1777) blev eier av denne part på 1 bpd. smør. Han var g. m. Maren Sophie Holst (d. 1741). - I 1777 blev løkken solgt i to like store parter til Jacob H. Berg og Jacob Sundene, som betalte 259 1/2 rdl. for hver sin part.
 
1. 
     Jacob Henrichsen Bergs enke Bodil solgte parten i 1800 for 600 rdl. til sin bror 
     Peder Clausen Heiding (f. 1760).  Med parten fulgte halvdelen av en laftet bygning med to høilader, løe og fjøs. Heiding lånte 350 rdl. i  1800 av Hans Christensen Føyn på Ørsnes. I 1813 kjøpte Heiding også den løkke som tidligere hadde tilhørt Dreyer (se J, annen halvdel). Efter sin svigermor hadde han i 1811 overtatt O.

2.

Jacob Sundene, 1777-97. Han døde 1797, 61 år. 
 

H.

      Samuel Føyen, 1761-86, skipper. D. 1786. Vi vet ikke hvem Føyen kjøpte denne løkken av i 1761. Madame Cathrine Føyen opføres som eier i 1800 av 1 bpd. smør. S. å. blev løkken solgt ved auksjon for 1043 1/2 rdl. til
     Erich Dahl, 1800-ca. 1805, skibskaptein. Han lånte 600 rdl. av enkefru Føyen. D. før 1805; ektet 1803 Inger Sophie Holm. Enken giftet sig igjen 1805 m. kjøpmann Jacob Gjersøe. I 1820 blev løkken solgt ved auksjon (skjøte 1824) til firmaet Henry & Lambert & Comp. i London. Dette solgte løkken i 1825 til skibskaptein Samuel Harrits for 1000 spd.
 

Annen halvdel efter 1720.

      Ole Christensen, 1720-30, tollkontrollør i Tønsberg. D. 1730, 55 år; ektet 1703 Karen Klein, d. 1742, 66 år. - Det blev holdt skifte efter Karen i 1746. Parten av Gunnarsbø blev da overtatt av
     Christen Gulbrandsen Frett (Fredt), 1746-49. Han lånte 1040 rdl. i 1746 av Hans Larsen Seeberg, som fikk pant i Fretts gård i Tønsberg og jord- og engstykkene Gundersbye. Ektet 1736 Elisabeth (Elsebeth) Johansdatter Klein. Fem barn nevnes: 1. Gulbrand Lossenius, f. 1741. 2. Johan, f. 1744. 4. Ole, f. 1750. - I 1749 solgte Frett denne halvdel. En part kjøpte Christer Øre og en annen part Christopher Dreyer for 145 rdl. Vi savner oplysninger om hvorledes de andre parter eller løkker blev frasolgt.
 

I.

     Christen Pedersen Øre, 1749-78, smed. Han lånte 220 rdl. i 1751 av prostinne Gerner og 90 rdl. i 1758 av Hans Strands enke Anne Seeberg. Øre hadde bygget frem- og uthusbygninger på løkken. I 1768 solgte Øre halvparten til Christopher Dreyer på naboløkken for 280 rdl. Hele løkken hadde en skyld av 1 bpd. 14 m. smør, og den frasolgte part var på 19 m. F. 1709 på Øre på Nøtterøy, d. 1778; ektet 1734 Maren Nilsdatter, d. 1784, 86 år. Fire barn: 1. Peder, f. 1737, bodde i Tønsberg, men var i 1778 i Aalborg som rytter. 2. Inger Maria, f. 1735, g. m. Arve Svendsen i Tønsberg. 3. Nelia, f. 1740, d. før 1778; ektet 1762 snekker Peter Svendsen, Moss. -Ved skiftet efter Christen Øre i 1778 utgjorde formuen 261 rdl. Skylden på den gjenværende part av Gunnarsbø blev da angitt å være 16 m. smør og blev taksert til 300 rdl. Bygningenes verdi blev satt til 100 rdl. Som verge for barna efter datteren Nelia blev opnevnt Samuel Føyen, «som var den avdødes kjødelige søskenbarn, og nærmeste bekjente familie». Løkken blev kjøpt av
     Hans Christensen Føyn, 1779-1808, kjøpmann i Tønsberg. Han betalte 315 1/2 rdl. for den største part i 1779, og 200 rdl. i 1781 for Peder Øres part med andel i bygninger. I 1787 kjøpte Føyn en arvepart efter en av Øres døtre, og blev derved eier av hele løkken. Han bodde senere på Ørsnes (Berg, Nøtterø, s. 291). I 1808 solgte Føyn løkken for 800 rdl. til sønnen
     Christen Føyn, 1808-15, kjøpmann. F. 1770, d. 1815.
 

J.

      Christopher Andersen Dreyer, 1749-74. Hans to parter (kjøpt 1749 og 68) hadde en samlet skyld av 2 bpd. 3 merker smør i 1772. Partene lå ved siden av hverandre. Dreyer lånte 500 rdl. i 1772 av Christopher Seeberg, som fikk pant i jorden med bygninger og et års avling. D. 1774, 74 år. Løkken blev overtatt av sønnen
     Anders Dreyer, 1774-1802, skipper og kjøpmann. D. 1802, ektet 1770 Else Catharine Christensdatter Lange, d. 1804, 62 år. Ni barn: 1. Karen, f. 1772, ektet 1798 kjøpmann Hans Jacobsen. 3. Lovisa, f. 1775, ektet 1803 klokker og lærer Erik Bjørnsgaard. 7. Christen Lange, f. 1781, se nedenfor. -Ved skiftet efter Anders Dreyer i 1802 blev løkken med en ladebygning utlagt til enken og sønnen for i alt 2200 rdl. I 1804 overtok sønnen Christen Lange hele løkken. Han lånte 1000 rdl. i 1805 av Fredr. Hauff. I 1813 solgte Lange løkken til Peder Heiding for 3333 riksbankdaler. Heiding var tidligere eier av en part av løkke G på første halvdel og O på annen halvdel.
 

K. Krøgerløkken.

      Løkken fikk navn efter den tolder Lars Michelsen Krøger, som nevnes som bruker av en løkke på Gunnarsbø i 1720.
      Nicolai Hoffmann, 1753-71, havneskriver i Tønsberg. Han kjøpte løkken i 1753, men vi vet ikke av hvem. S. å. lånte han 99 rdl. av Hans Larsen Seeberg, som fikk pant i 17 merker smør. D. 1771, 77 år. Gift: 1. m. Annichen Holst, d. 1743, 29 1/2 år. 2. 1744 m. Christiana (Christine) Dorothea Bobus (Probus), d. 1781, 74 år. Tre barn nevnes: 1. Lorentz, se nedenfor. 3. Rasmus, f. 1745, kontorist, d 1814. - Krøgerløkken lå mellem Hans Strands løkke på nordre og Jacob Albums løkke på søndre side. Den blev i 1772 skjøtet til sønnen Lorentz for 370 rdl. (Det nevnes flere personer i Tønsberg ved navn Hoffmann i det 18. århundre: Fred. Christian Barth ektet 1753 Petronelle Margrethe Hoffmann, enke efter tøihusskriver Rasmus Hoffmann.)
      Lorentz Hoffmann, 1772-77, havneskriver i det sønnenfjelske Norge. D. 1811. Han lånte 99 rdl. i 1772 av Ole Jørgen Blix på Stusrød i Slagen. I 1776 kjøpte Hoffman også Langeløkken (se foran under F). Han solgte Krøgerløkken i 1777 til kjøpmann Martinius Bull for 450 rdl. Bull solgte i 1786 til gullsmed Mouritz Swab for 550 rdl. Swab døde 1808, 69 år gammel.
 

L. Albums løkke.

      Parykkmaker og kjøpmann Jacob Bentsen Album nevnes første gang som eier av denne løkke i 1774. Skylden var da 13 merker smør. D. 1803, 91 år. Gift: 1. 1737 m. Maren Hansdatter Egger, d. 1785, 75 år. 2. 1788 m Ingeborg Olsdatter fra Ilene u. Jarlsberg. Barn: Hans, f. 1760, se nedenfor. (Jacob Albums far, skredder Bent Album, døde i Tønsberg 1770, 90 år gammel, og moren Maren Jacobsdatter i 1771, 80 år.) I 1786 solgte Album en part til sønnen Hans for 125 rdl. I 1791-95 lånte Jacob Album i alt 247 rdl. av Andreas Christophersen Bøg, som fikk 1., 2. og 3. prioritets part i løkken. I 1796 solgte Album fra en pant på 6 3/8 merker smør til Halvor Eliesen for 690 rdl. Resten av løkken blev overtatt av sønnen Hans Album ved farens død i 1803.

a.

      Hans Jacobsen, Album, 1786-, skipper. Han kjøpte en part i 1786 og arvet en part i 1803. Skyld 12 merker smør. F. 1760, d. 1835.

b.

     Halvor Eliesen, 1796-ca. 1827. Han lånte 399 rdl. i 1800 av overbirkedommer, senere byfoged Olaus Hammer. I 1812 kjøpte Eliesen også Langeløkken. På parten av Albums løkke fikk snekker Hans Hansen Berg auksjonsskjøte i 1827 for 361 spd.
 

Hans Strands løkke.

      Denne løkke nevnes i 1772 og lå ved siden av Krøgerløkken. Vi savner alle oplysninger om eierforholdet og det er derfor mulig at den ikke hørte med til løkkene på Gunnarsbø, men hørte til byens løkker.
      Skipper og handelsmann Hans Andersen Strand døde i Tønsberg 1751, 34 3/4 år; ektet 1744 Anne Hansdatter Seeberg, f. 1723, d. 1783; hun drev forretning i Tønsberg. Se Tønsbergs Historie II, s. 344.
 

M.

      Anders Hansen Seeberg nevnes som eier av en løkke allerede omlag 1750. Skylden for denne part opgis i 1774 å være 2 bpd. smør. F. 1721, d. 1772. Gift: 1. 1746 m. Inger Helvig Hartvigsdatter Hørbye, d. 1747, 20 år. 2. 1748 m. Bodil (Boel) Pedersdatter Heiding, d. 1756, 30 år. Fem barn (1 og 4): 3. Inger Helvig, f. 1752, g. m. kjøpmann, senere byfoged Jacob Wulfsberg (f. 1751, d. 1826). 4. Hans, f. 1754. - Efter Seebergs død blev løkken delt mellem sønnen og svigersønnen.

a.

       Hans Seeberg, 1772-1800, kjøpmann. D. 1837. I 1799 overtok han også svogerens part for 500 rdl. Seeberg solgte begge parter i 1800 til Hans Zachariassen for 1498 rdl. Zachariassen kjøpte Øvre Lensberg i 1810. Personalia er inntatt der. Han overdrog løkken på Gunnarsbø i 1830 til datteren Maren Sophie, enke efter kjøpmann Anders Bull, for 700 spd.

b. 

     Jacob Wulfsberg lånte 1400 rdl. i 1784 av greven. I 1799 solgte han parten til svogeren Hans Seeberg for 500 rdl. 
 

N.

      Kjøpmann Ditlev Bull nevnes i 1774 som eier av en part på 18 merker smør. Løkken blev efter hans død i 1787 overtatt av pleiedatterens mann, postmester A. Hvistendahl (personalia se u. Kruke). Han solgte løkken i 1832 til landfysikus i Jarlsberg grevskap F. S. Lorentzen for 260 spd. Denne hadde i 1829 kjøpt Hospitalsløkken.
 

O.

      Madame Anne Larsdatter Holm, enke efter bøkker og vertshusmann Nicolai Larsen Holm (d. 1776, 47 år) fikk auksjonsskjøte i 1787 på 12 merker smør for 350 rdl. Hun solgte parten (1 pd. smør i 1803) til sin svigersønn, skipper og kjøpmann Peder Heiding i 1811 for 600 rdl. Han ektet 1790 Sara Catharina Holm, f. 1759. Heiding eide også en løkke av G og I.
 

P.

      Andreas Samuelsen Foyn var eier av 1 pd. smør i 1803. Personalia, se Nordre Berg. Efter hans død i 1830 blev løkken solgt ved auksjon i 1831 til Christopher Seeberg for 700 spd.
     I 1803 var Gunnarsbø opdelt i 16 parter. For oversiktens skyld er disse her nummerert med bokstavene A-P. De tre siste parter er muligens utgått fra noen av de tidligere opførte parter, men vi savner nøiaktige oplysninger herom.
 

Hospitalsløkken.

     Denne løkke er også blitt kalt Hospitalsengen, Spetalet og Spetalsbakken. Den lå på Gunnarsbø mellem Spitalet og Kilen, og hadde fått sitt navn efter St. Stephans og St. Jørgens hospital i Tønsberg, som blev grunnlagt av kong Håkon Håkonsson (1217-63). Han lot gjøre et hospital i Tønsberg syd for Olavskirken og til dette la han adskillig jordegods. Det forsvunne navn Spitalsskogen i Slagen bar også sitt navn efter dette hospital. Hospitalslløkken lå midt mellem flere løkker på Gunnarsbø, hvorav omlag 1750 en tilhørte And. Seeberg og en annen Anders Gregersens enke.
      Den gamle skyld var 1 1/2 tønne makrell, som i 1667 blev omgjort til 1 skippund tunge. Løkken blev kalt et engstykke, men blev regnet for en halvgård. Leidang 1724: 54 sk.
     Andre oplysninger. 1556: Gullik var bruker av Spetalsengen. 1643: Jens Ingvardsen og Anne Jørgensdatter Schrøder var brukere av Hospitalsgården. 1661: Peder Lauritsen og Jørgen Ingvardsen var brukere. 1723: Skog. Noe smått vierkratt. Måtelig gressbunn. Ligger nær ved byen Tønsberg, og er beleilig ved rydning å forbedres. Såes ei, men brukes til england. Høiavling 39 lass. 1803: Føder 2 hester og 8 kreaturer. Har ikke skog og heller ikke havn, da havnen haves i Tønsbergs bymark.
 

Eiere. 

     St. Stephans og St. Jørgens hospital tilfalt Kronen ved reformasjonens innførelse i Norge, og i 1547 la kong Kristian III hospitalet og dets eiendommer til det i 1538 nyoprettede Oslo hospital.     Eiendommene fulgte derefter dette hospital til de blev solgt ved auksjon i 1736. Se Tønsbergs Historie I, s. 237-40.
      I 1723 blev Hospitalsløkken brukt av borgermester Peder Klausen Nørholms enke, Anne Orlow (Orloff).
      Major ved Vestre smålenske regiment, senere oberstløitnant Holger Christian Wind (d. i Tønsberg 1744) kjøpte Hospitalsløkken i 1736 for 531 rdl. Han lånte da 300 rdl. av Oslo hospital. I 1738 solgte Wind halvparten til regimentskvartermester, senere krigskommissær og krigskassebokholder Johan Sechmann for 265 rdl. Sechmann fikk i 1744 auksjonsskjøte på den annen halvpart for 307 rdl. Wind hadde oprettet forpaktningskontrakt med Anders Bull og madame Bull for 1744-45, og de skulde få beholde avlingen av løkken i disse år mot en årlig avgift av 20 rdl. Sechmann lånte 250 rdl. av hospitalet i 1744. Tidligere hadde Sechmann eid et bruk på Lofs-Eik. Han pantsatte i 1751 Hospitalsløkken og engstykket Munkeløkken, begge beliggende sønnenfor Tønsberg i Sem hovedsogn, til statskassen, for henholdsvis 700 og 500 rdl.
      En tid senere tilhørte løkken kaptein Peter Schrader fra Aker. Hans enke, Mectelle Anne Maria, solgte den i 1781 ved sin lagverge, sønnen løitnant og kontrollør Wilhelm Schrader, til sorenskriver Jan Blom for 1100 rdl. Blom solgte året efter fra et stykke jord av Hospitalsløkken til Martinius Bull og Jacob Album for 50 rdl., til bruk for deres kjørsel til deres løkker på Gunnarsbø. Blom lånte 900 rdl. av greven i 1784. Han kjøpte senere en part av Aulerød og i 1798 gården Narverød. I 1794 fikk kjøpmann Mathias W. Faye i Tønsberg auksjonsskjøte på Hospitalsløkken for 1671 rdl. Blom lyste s. å. pengemangel til innløsning av løkken, og året efter betalte Faye 2202 rdl. for Bloms odelsrett. Faye kjøpte i 1794 også løkke E på Gunnarsbø.
      Mathias Wilhelm Faye var sønn av sogneprest David Faye til Sem. F. 1762, d. 1811; g. m. Anthonette Harmsen, d. 1832, 62 år. Tre barn født i Tønsberg: 2. David, f. 1794, d. 1857, kjøpmann og konsul i Tønsberg; g. m. Maren Anne Samsing. -  Fayes enke fikk auksjonsskjøte på Hospitalsløkken i 1824 for 1800 spd. Hun solgte den året efter til Jens Walløe på Narverød for 1751 spd. Han solgte i 1829 til dr. F. S. Lorentzen for 1800 spd. - Tønsbergs Historie II, s. 417-18.
 

Vår Frue Kirke løkke.

Også kalt Møllehaugløkken.

     Beliggenheten beskrives i panteregister nr. 11 for Søndre Jarlsberg, pag. 80, som følger: ”Ved Tønsberg liggende nedenfor saakaldte Møllehaugs Vestre Deel. Møllehaug Løkken ligger ifølge Sems Kalds Jordebog paa Vestre Side af den saakaldte Møllehaug og er omgiven paa Vestre og Nordre Side af den Byfogedembedet i Tønsberg beneficerede Løkke, og paa den Søndre Side af en af de Tønsbergs Indvaanere tilhørende Løkker. Har tilforn været brugt af Presten selv”.
     Skyld efter matrikkelen av 1667 2 lpd. tunge. Leidang 1724: 5 sk.
     Andre oplysninger. 1723: Skog. Noe smått vierkratt. Middelmådig engbunn. Ligger ganske nær byen. Såes ikke. Høiavling 8 lass. 1803: Føder 1-2 kreaturer. Har ikke hverken skog eller havn.
 

Eiere. 

      I 1723 tilhørte løkken Vår Frue kirke i Tønsberg og blev brukt av kirkevergen Lars Hansen Veiel. I 1739 blev Laurentiuskirkens sogn skilt fra Sem og Slagen sogner og forenet med Vår Frue kirkesogn til en menighet i Tønsberg. Det er sannsynlig at Vår Frue kirke løkke ved denne forandring blev tillagt Sem sogneprestembede. Sognepresten til Sem rådet senere bygselen og var beneficiarius over løkken.
     Sogneprest M. Smith Petersen bygslet løkken bort i 1791 til Ole Larsen Stangebye og hustru på livstid, eller så lenge de bodde i Tønsberg. I 1805 fikk tidligere klokker i Lier Ole Evensen bygselbrev på ”den Sems Kald beneficerede Engeløkke, Møllehaug Løkken, som er beliggende strax nedenfor den saakaldte Møllehaug ved Tønsberg, dens vestre Side”. Evensen fikk bygsel på løkken for livstid for sig og konen, såfremt de blev boende i byen. Jfr. Tønsbergs Historie, bind II, s. 349, note 1 og 2, og s. 417.
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold< forrigeneste >