Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002. Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste >
Løkker ved Tønsberg.Gunnarsbø.Fra det 16. til det 19. århundre blev navnet skrevet Gunnersby, Gundersbye og Gundersbye Eng. Den gamle skyld, 1 tønne smør, blev uforandret i 1667. Smørtønnen var da på 16 bismerpund. For Gunnarsbøs vedkommende blev skylden redusert i midten av 18. århundre til 12 bismerpund. Leidang. 1667: 1 1/2 bpd. smør. 1724: 1 rdl. 66 sk. Andre oplysninger. 1667: Gundersbye-Eng, som en del av borgerskapet i Tønsberg bruker, skylder en tønne smør. Derpå er vel aker på 14 a 16 tønner, som dog mest brukes til eng og sjelden noe såes. Avles derpå 200 lass høi. 1723: Brukes av Mads Gregersen og Ole Christensen. Middelmådig gressbunn. Ligger straks ved byen. Sæd: Såes ei mer, men brukes til england. Høiavling: 150 lass, der ei er iberegnet et stykke av samme eng, som er utlagt til fehavn, hvorpå ellers efter brukernes angivende kunde avles 20 lass høi. Gammel leilendingsskatt 16 rdl. 1770-årene: Gunnarsbø blev militært sett regnet for en legd og skulde stille en soldat. Lønnen til denne var 6 rdl. årlig, hvorav 3 rdl. kontant og for 3 rdl. i klær. Utgiftene blev utlignet på de enkelte eiere i forhold til skylden. Gunnarsbø tilhørte bare byborgere, og plikten til å stille en soldat for gården, utligning og innfordring av de årlige utgifter dertil, voldte dem stort bry og gav anledning til megen korrespondanse med de militære myndigheter. I 1779 hadde Augustinus Pedersen tjent som soldat for Gunnarsbø i 14 år, og blev da dimittert til landvernet. En ny tjenestedyktig rekrutt til soldat for legdet skulde skaffes innen seks uker. I 1780 blev Jørgen Carlsen antatt som soldat i ti år ved Vestre jarlsbergske kompani av 2. smålenske regiment. Carlsen rømte i 1783 efter å ha fått utbetalt lønnen for foregående år. 1779: Gundersbye Eng har fra eldgammel tid henhørt under Tønsbergs jurisdiksjon og er på alle sider omgitt av byens mark. 1803: Føder 6 hester og 36 kreaturer. Sår 16 tønner korn. Har aldeles ikke skog og har alene i Tønsberg by åpen mark, som er meget skarp. Eiere.Ved reformasjonens innførelse tilfalt klostergodset Kronen, som var eier av Gunnarsbø til Anders Madsen kjøpte den mellem 1639-45. Madsen søkte ved prosesser å utvide Gunnarsbø, bl. a. gjorde han fordring på en løkke, som Johanne Isachsdatter (Falck) eide, og en rugbråte, som to håndverkere, Peder smed og Bendt skredder, hadde ryddet i bymarken. Det lyktes ham å få en bytingsdom for at bråten tilhørte Gunnarsbø, men de to håndverkere appellerte til rådstueretten og vant saken. Anders Madsen er utførlig omtalt i Tønsbergs Historie, bind II, s. 103-20. Han var f. 1609 i Haderslev (Danmark), d. 1670; ektet 1635 Karen Olufsdatter Stranger, d. 1698. Seks barn, hvorav fire vokste op; de tok familienavnet Tonsberg: 1. Oluf Tonsberg, f. 1636, d. 1669. 2. Mathias de Tonsberg, f. 1638; se nedenfor. 3. Stig Tonsberg, f. 1646, d. 1690, forretningsmann i Skien og bodde på Borgestad; ektet 1675 Anna Clausdatter (f. 1659). 4. Kirsten, d. 1701, 64 år; g. m. assessor i overhoffretten, senere vicelagmann i Tønsberg, Niels Toller i Kristiania (d. 1676). Efter Madsens død styrte brorsønnen Mads Gregersen forretningene for enken Karen Stranger. Ved skiftet efter henne blev Gunnarsbø delt i to like store deler. Den ene blev overtatt av sønnen Mathias og den annen av datterens svigersønn, generalmajor Hans Ernst Tritschler. Kilder: Tønsbergs Historie, bind I, s. 121-23, II s. 103-20, 392, 417-18, Personalhistorisk Tidsskrift, II. Række, bind 3, s. 26 flg., III. Række, bind 3, s. 150-51, Danmarks Adels Aarbog, bind X, s. 143. Første halvdel.Nordre Berg. Efter Kirsten Jensdatters død i 1758 tilfalt parten hennes arvinger, og blev da delt. Annen halvdel.Tritschler var i sin tid en av de rikeste menn i Kristiania. Han overtok også adskillig jordegods i Jarlsberg. Dette pantsatte han i 1707 til direksjonen for Qvesthuset i Norge for et lån på 4000 rdl. Efter hans død i 1718 blev jordegodset overtatt av svigersønnen von Gabel ifølge auksjonsskjøte i 1719 for 5510 rdl. Frederik Wilhelm von Gabel, 1719-20, etatsråd, bergdirektør ved Kongsberg sølvverk m. m. D. 1732. Gift: 1. 1710 på Kongsberg m. Anne Maria von Tritschler, f. 1690 på Tom, d. 1719. 2. 1722 m. Marie Frederikke Sophie Rosenkrantz (f. 1704, d. 1732). Av seks barn i første ekteskap vokste en datter op. von Gabel solgte sine engplasser på Gunnarsbø i 1720 til tollkontrollør Ole Christensen i Tønsberg for 520 rdl. I skjøtet heter det at engplassene da blev brukt av tolder Lars Michelsen Krøger, kjøperen selv, Kirsten, salig (avdøde) Anders Gregersens, Anne Margarethe, sl. Elias Coldeveis, og Anne sl. Henrich Mogensens. Disse brukeres stedsmålsrett skulde være uforkrenket. Gunnarsbø var således på den tid oppstykket i løkker, men i matrikkelen for 1723 opføres bare Ole Christensen og Mads Gregersen som brukere. Første halvdel etter 1758.A. 1. 2. B.C.På den vestre del, skyld 10 merker smør, fikk Henrich Berentsen auksjonsskjøte i 1768 for 500 rdl. Han skulde selv bekoste gjerde om denne part. S. å. solgte Berentsen fra halvparten til Henrich Jacobsen Næss for 250 rdl. Enken, madame Johanne Christine Andersdatter, opføres som eier av denne halvpart i 1780. Hun solgte den i 1796 til A. J. Hald for 420 rdl. Den annen halvpart solgte Berentsen i 1780 for 310 rdl. til Christen Terndrup, 1780-90, høker og vertshusmann. Han lånte 198 rdl. s. å. av Hans Erichsen Berg. D. 1807, 74 år; g. m. Kirstine Ellefsdatter. Datteren Livia blev født 1772. (I kirkebøkene for Tønsberg nevnes det flere personer med navnet Terndrup: I 1762 døde kjøpmann Christer Jacobsen Terndrup, 58 år. S. å. døde datteren Marie, 21 år. I 1761 ektet Christen Nielsen Terndrup Anne Birte Andersdatter Skiøt.) -Terndrup solgte sin part med påstående bygninger i 1790 for 325 rdl. til Anders Jacob Hald, 1790-1810, tollskriver. I 1796 kjøpte han også den annen part av løkken av enken efter H. J. Næss (se ovenfor). Hald lånte 198 rdl. i 1790 av Hans E. Berg og 598 rdl. i 1796 av samme. I 1810 solgte Hald løkken til byfoged Olaus Hammer (d. 1834) for 3200 rdl. D.E.Anders Knudsen Berg, 1778-94. Han lånte 400 rdl. i 1779 av Sten Anderssen Jerpekjøn i Ramnes. I 1787 lånte han dessuten 199 rdl av sin bror Lars Berg i Svelvik og 99 rdl. i 1788 av Anders Jensen Bollæren. I 1794 fikk kjøpmann Mathias W. Faye auksjonsskjøte på løkken for 701 rdl. S. å. kjøpte Faye også Hospitalsløkken (personalia er inntatt der). Enken fikk auksjonsskjøte i 1825 på Gunnarsbøløkken for 500 spd. Hun solgte den i 1830 til sønnen kjøpmann David Faye for samme beløp. Han solgte løkken i 1831 til H. Hanssen for 600 spd. F. LangeløkkenG.Peder Clausen Heiding (f. 1760). Med parten fulgte halvdelen av en laftet bygning med to høilader, løe og fjøs. Heiding lånte 350 rdl. i 1800 av Hans Christensen Føyn på Ørsnes. I 1813 kjøpte Heiding også den løkke som tidligere hadde tilhørt Dreyer (se J, annen halvdel). Efter sin svigermor hadde han i 1811 overtatt O. 2. H.Erich Dahl, 1800-ca. 1805, skibskaptein. Han lånte 600 rdl. av enkefru Føyen. D. før 1805; ektet 1803 Inger Sophie Holm. Enken giftet sig igjen 1805 m. kjøpmann Jacob Gjersøe. I 1820 blev løkken solgt ved auksjon (skjøte 1824) til firmaet Henry & Lambert & Comp. i London. Dette solgte løkken i 1825 til skibskaptein Samuel Harrits for 1000 spd. Annen halvdel efter 1720.Christen Gulbrandsen Frett (Fredt), 1746-49. Han lånte 1040 rdl. i 1746 av Hans Larsen Seeberg, som fikk pant i Fretts gård i Tønsberg og jord- og engstykkene Gundersbye. Ektet 1736 Elisabeth (Elsebeth) Johansdatter Klein. Fem barn nevnes: 1. Gulbrand Lossenius, f. 1741. 2. Johan, f. 1744. 4. Ole, f. 1750. - I 1749 solgte Frett denne halvdel. En part kjøpte Christer Øre og en annen part Christopher Dreyer for 145 rdl. Vi savner oplysninger om hvorledes de andre parter eller løkker blev frasolgt. I.Hans Christensen Føyn, 1779-1808, kjøpmann i Tønsberg. Han betalte 315 1/2 rdl. for den største part i 1779, og 200 rdl. i 1781 for Peder Øres part med andel i bygninger. I 1787 kjøpte Føyn en arvepart efter en av Øres døtre, og blev derved eier av hele løkken. Han bodde senere på Ørsnes (Berg, Nøtterø, s. 291). I 1808 solgte Føyn løkken for 800 rdl. til sønnen Christen Føyn, 1808-15, kjøpmann. F. 1770, d. 1815. J.Anders Dreyer, 1774-1802, skipper og kjøpmann. D. 1802, ektet 1770 Else Catharine Christensdatter Lange, d. 1804, 62 år. Ni barn: 1. Karen, f. 1772, ektet 1798 kjøpmann Hans Jacobsen. 3. Lovisa, f. 1775, ektet 1803 klokker og lærer Erik Bjørnsgaard. 7. Christen Lange, f. 1781, se nedenfor. -Ved skiftet efter Anders Dreyer i 1802 blev løkken med en ladebygning utlagt til enken og sønnen for i alt 2200 rdl. I 1804 overtok sønnen Christen Lange hele løkken. Han lånte 1000 rdl. i 1805 av Fredr. Hauff. I 1813 solgte Lange løkken til Peder Heiding for 3333 riksbankdaler. Heiding var tidligere eier av en part av løkke G på første halvdel og O på annen halvdel. K. Krøgerløkken.Nicolai Hoffmann, 1753-71, havneskriver i Tønsberg. Han kjøpte løkken i 1753, men vi vet ikke av hvem. S. å. lånte han 99 rdl. av Hans Larsen Seeberg, som fikk pant i 17 merker smør. D. 1771, 77 år. Gift: 1. m. Annichen Holst, d. 1743, 29 1/2 år. 2. 1744 m. Christiana (Christine) Dorothea Bobus (Probus), d. 1781, 74 år. Tre barn nevnes: 1. Lorentz, se nedenfor. 3. Rasmus, f. 1745, kontorist, d 1814. - Krøgerløkken lå mellem Hans Strands løkke på nordre og Jacob Albums løkke på søndre side. Den blev i 1772 skjøtet til sønnen Lorentz for 370 rdl. (Det nevnes flere personer i Tønsberg ved navn Hoffmann i det 18. århundre: Fred. Christian Barth ektet 1753 Petronelle Margrethe Hoffmann, enke efter tøihusskriver Rasmus Hoffmann.) Lorentz Hoffmann, 1772-77, havneskriver i det sønnenfjelske Norge. D. 1811. Han lånte 99 rdl. i 1772 av Ole Jørgen Blix på Stusrød i Slagen. I 1776 kjøpte Hoffman også Langeløkken (se foran under F). Han solgte Krøgerløkken i 1777 til kjøpmann Martinius Bull for 450 rdl. Bull solgte i 1786 til gullsmed Mouritz Swab for 550 rdl. Swab døde 1808, 69 år gammel. L. Albums løkke.a. b. Hans Strands løkke.Skipper og handelsmann Hans Andersen Strand døde i Tønsberg 1751, 34 3/4 år; ektet 1744 Anne Hansdatter Seeberg, f. 1723, d. 1783; hun drev forretning i Tønsberg. Se Tønsbergs Historie II, s. 344. M.a. b. N.O.P.I 1803 var Gunnarsbø opdelt i 16 parter. For oversiktens skyld er disse her nummerert med bokstavene A-P. De tre siste parter er muligens utgått fra noen av de tidligere opførte parter, men vi savner nøiaktige oplysninger herom. Hospitalsløkken.Den gamle skyld var 1 1/2 tønne makrell, som i 1667 blev omgjort til 1 skippund tunge. Løkken blev kalt et engstykke, men blev regnet for en halvgård. Leidang 1724: 54 sk. Andre oplysninger. 1556: Gullik var bruker av Spetalsengen. 1643: Jens Ingvardsen og Anne Jørgensdatter Schrøder var brukere av Hospitalsgården. 1661: Peder Lauritsen og Jørgen Ingvardsen var brukere. 1723: Skog. Noe smått vierkratt. Måtelig gressbunn. Ligger nær ved byen Tønsberg, og er beleilig ved rydning å forbedres. Såes ei, men brukes til england. Høiavling 39 lass. 1803: Føder 2 hester og 8 kreaturer. Har ikke skog og heller ikke havn, da havnen haves i Tønsbergs bymark. Eiere.I 1723 blev Hospitalsløkken brukt av borgermester Peder Klausen Nørholms enke, Anne Orlow (Orloff). Major ved Vestre smålenske regiment, senere oberstløitnant Holger Christian Wind (d. i Tønsberg 1744) kjøpte Hospitalsløkken i 1736 for 531 rdl. Han lånte da 300 rdl. av Oslo hospital. I 1738 solgte Wind halvparten til regimentskvartermester, senere krigskommissær og krigskassebokholder Johan Sechmann for 265 rdl. Sechmann fikk i 1744 auksjonsskjøte på den annen halvpart for 307 rdl. Wind hadde oprettet forpaktningskontrakt med Anders Bull og madame Bull for 1744-45, og de skulde få beholde avlingen av løkken i disse år mot en årlig avgift av 20 rdl. Sechmann lånte 250 rdl. av hospitalet i 1744. Tidligere hadde Sechmann eid et bruk på Lofs-Eik. Han pantsatte i 1751 Hospitalsløkken og engstykket Munkeløkken, begge beliggende sønnenfor Tønsberg i Sem hovedsogn, til statskassen, for henholdsvis 700 og 500 rdl. En tid senere tilhørte løkken kaptein Peter Schrader fra Aker. Hans enke, Mectelle Anne Maria, solgte den i 1781 ved sin lagverge, sønnen løitnant og kontrollør Wilhelm Schrader, til sorenskriver Jan Blom for 1100 rdl. Blom solgte året efter fra et stykke jord av Hospitalsløkken til Martinius Bull og Jacob Album for 50 rdl., til bruk for deres kjørsel til deres løkker på Gunnarsbø. Blom lånte 900 rdl. av greven i 1784. Han kjøpte senere en part av Aulerød og i 1798 gården Narverød. I 1794 fikk kjøpmann Mathias W. Faye i Tønsberg auksjonsskjøte på Hospitalsløkken for 1671 rdl. Blom lyste s. å. pengemangel til innløsning av løkken, og året efter betalte Faye 2202 rdl. for Bloms odelsrett. Faye kjøpte i 1794 også løkke E på Gunnarsbø. Mathias Wilhelm Faye var sønn av sogneprest David Faye til Sem. F. 1762, d. 1811; g. m. Anthonette Harmsen, d. 1832, 62 år. Tre barn født i Tønsberg: 2. David, f. 1794, d. 1857, kjøpmann og konsul i Tønsberg; g. m. Maren Anne Samsing. - Fayes enke fikk auksjonsskjøte på Hospitalsløkken i 1824 for 1800 spd. Hun solgte den året efter til Jens Walløe på Narverød for 1751 spd. Han solgte i 1829 til dr. F. S. Lorentzen for 1800 spd. - Tønsbergs Historie II, s. 417-18. Vår Frue Kirke løkke. Beliggenheten beskrives i panteregister
nr. 11 for Søndre Jarlsberg, pag. 80, som følger: ”Ved Tønsberg
liggende nedenfor saakaldte Møllehaugs Vestre Deel. Møllehaug
Løkken ligger ifølge Sems Kalds Jordebog paa Vestre Side
af den saakaldte Møllehaug og er omgiven paa Vestre og Nordre Side
af den Byfogedembedet i Tønsberg beneficerede Løkke, og paa
den Søndre Side af en af de Tønsbergs Indvaanere tilhørende
Løkker. Har tilforn været brugt af Presten selv”. Eiere.Sogneprest M. Smith Petersen bygslet løkken bort i 1791 til Ole Larsen Stangebye og hustru på livstid, eller så lenge de bodde i Tønsberg. I 1805 fikk tidligere klokker i Lier Ole Evensen bygselbrev på ”den Sems Kald beneficerede Engeløkke, Møllehaug Løkken, som er beliggende strax nedenfor den saakaldte Møllehaug ved Tønsberg, dens vestre Side”. Evensen fikk bygsel på løkken for livstid for sig og konen, såfremt de blev boende i byen. Jfr. Tønsbergs Historie, bind II, s. 349, note 1 og 2, og s. 417. |