Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002. Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste >
Husmannsplasser under Jarlsberg:Kjelle.Fortellingen om Øyvind Kjelda hos Snorre er knyttet også til andre steder i landet og må vel nærmest betraktes som et vandresagn. Det er derfor ikke sikkert at Øyvind Kjelda kan knyttes til gården Kjelle ved Tønsberg (se nærmere om dette Oscar Albert Johnsen, Tønsbergs Historie I, s. 55). Skylden var i 1616 1 1/2 bpd. smør og 1 fjerding malt. Kjelle skattet i 1604 for en fullgård. I 1664 kalles Kjelle en ødeplass. I 1723 bodde det en husmann her. Han sådde 2 tønner og fødde 2 kuer og 3 sauer. Eiere.Brukere.Det går så 100 år før vi får oplysninger om dem som senere bodde på Kjelle. Gården blev da for det meste kalt Kjellegrind (Kjeldgrind) og opsitterne blev regnet for husmenn under Jarlsberg Kjelle eng (Kjeldeng) nevnes av og til i det følgende tidsrum i forbindelse med Søndre Tom. Eskild Pedersen, Kjellegrinden, er den første husmann vi treffer på her. D. 1713, 70 år. Gift: 1. m. Mari (Maren) Torgersdatter, d. 1704. 2. 1705 m. Ragnhild Andersdatter fra Stokke, d. 1741, 73 år. Syv barn (4 og 3) : 1. Nils, bodde i Larvik, d. før 1713. 2. Morten, var 1713 utenlands i kgl. sjøtjeneste. 3. Marte, gift og bosatt i Kristiania. 4. Anne, f. ca. 1694, d. mellem 1705-13. 5. Anders, f. 1705, se nedenfor. 6. Peder, f. 1708, ektet 1742 enken Berte Hansdatter, Kapellbakken. 7. Mari (Maren), f. 1711. -Ved skiftet efter Mari i 1705 blev arvesummen 20 rdl. Efter Eskild blev den 10 rdl. i 1713. Enken Ragnhild giftet sig igjen 1713 med Nils Olsen. Han døde 1720, 37 år gammel. Ved skiftet efter Ragnhild i 1741 blev arvesummen 7 rdl. Anders Eskildsen, Kjellegrinden, sønn av foregående. D. 1768, ektet 1733 Kari (Karen) Ingebretsdatter, Nordre Tom, f. 1711 på Langerød i Slagen, d. 1777. Fem barn: 1. Else, f. 1735, ektet 1772 Iver Anderssen Ilene. 3. Ingebret (Engelbret), f. 1743, se nedenfor. 4. Peder (Per), f. 1747, d. ug. 1772. 5. Ingeborg, f. 1753, ektet 1776 Ole Anderssen Hontvedt i Tønsberg. Ingebret (Engelbret) Anderssen, sønn av foregående. D. 1800 på Hulebakk, Tjøme. Gift: 1. i Stokke 1767 m. Kirsti (Kirsten) Gundersdatter, d. 1792, 26 år. 2. m. enken Kari Halvorsdatter, Hulebakk, Tjøme. Ni barn nevnes (8 og 1): 2. Anders, f. 1769, d. 1826, snekker; gift 1. 1792 i Undrumsdal m. Antonette Andersdatter. 2. 1793 m. Live Hovaldsdatter, d. 1831, 65 år; bodde i Tønsberg (Anders var i tiden 1797-1803 eier av Stenkanalen. Oscar Albert Johnsen, Tønsbergs Historie II, s. 428). 4. Peder, f. 1773. 6. Jakob, f. 1777. 8. Karen Helene, f. 1783. 9. Mikkel, f. 1792 på Hulebakk, bodde på Dalen, Tjøme (L. Berg, Tjømø, s. 375, 477). - Ingebret flyttet i slutten av 1770-årene til Tønsberg og i 1792 til Hulebakk på Tjøme. Thomas Absalonsen Scheen, 1775-89, tollkontrollør, visitør, veier, måler og vraker i Tønsberg. Han fikk bygselseddel på plassen Kjellegrinden i 1775 mot 18 rdl. i årlig avgift. (Scheen var sønn av kontrollør Absalon Mathias Scheen, d. i Tønsberg 1759, 65 år.) D. i Tønsberg 1789, 63 år; ektet 1750 Edel Maria Wulf fra Melsom i Stokke, f. ca. 1725, d. i Tønsberg 1808.( Hennes søster Torborg Kristine Wulf (d. 1757, 48 år) ektet 1738 sersjant Absalon Mathias Scheen, som da visstnok var enkemann.) To barn: 1. Johan Michael, f. 1752, d. 1802, prokurator i Tønsberg; ektet 1791 Ingeborg Maria Holm (d. 1811, 51 år). 2. Marthea Kirstine, f. 1755, ektet 1792 bataljonskirurg Henrich Christopher Riege. -I 1777 lånte Scheen 98 rdl. av Hans Album, som fikk pant i de bygninger som Scheen lot sette op på Kjelle. I 1778 pantsatte Scheen sitt løsøre på Kjelle, gårdsredskap, 2 hester, 6 melkekuer, 2 ungdyr, 8 sauer og det løsøre han eide i Tønsberg, til sønnen Johan Michael for 296 rdl. I 1779 kjøpte Scheen en gård i byen av Ole Hontvedt. Denne bygning rev han ned og bygde den op igjen på plassen Kjellegrinden. Han lånte da 398 rdl. av sønnen. Det heter i pantobligasjonen at Scheen hadde bygd en fremhusbygning på Kjelle med 2 stuer og 1 kammer, kjøkken m. v., drengestue og bryggerhus. Det nevnes også at det var lagt tak- eller teglsten på bygningene. I 1790 solgte sønnen Johan Michael Scheen fremhusbygningen på Kjelle til kjøpmann Andreas Faye i Tønsberg for 198 rdl. Mads Grønhoff Samsing, 1802-29, skibskaptein. Han fikk bygselseddel på plassen Kjellegrinden i 1802 mot 18 rdl. i årlig avgift. F. 1778 i Tønsberg, d. utenlands 1829 ombord i skibet ”Brødrene” (sønn av tollvisitør Jørgen Jensen Samsing (d. 1790, 60 år) og hustru Anne Margrethe Buchoff (d. 1803, 74 år)). G. m. Maren Cathrine (Karine) Holm, f. 1780, d. 1833. Fem barn: 1. Andreas Nicolai, f. 1805, var utenlands i 1833. 2. Jens, f. 1807, d. 1881, skibsfører i Tønsberg; ektet 1834 Anne Kirstine Nielsen fra Melsomvik (d. 1839, 33 år). 4. Hans Munch, f. 1809, d. 1864, snekkermester i Tønsberg; ektet 1834 Lorentze Lorentzen. 5. Maren Anne Elisabeth, f. 1813. -Ved skiftet efter Mads Samsing i 1830 utgjorde formuen 1843 spd. Greven eide da drengestuen og bryggerhuset. De andre bygninger, som var opført for Samsings regning, blev taksert til 300 spd. Boets rikholdige løsøre blev solgt for 722 spd. Det nevnes sølvtøi for ca. 78 spd. Efter enken Maren Cathrine blev arvesummen 1115 spd. i 1834. Hennes bygninger på Kjelle blev solgt ved auksjon til enkefru Antonette Thoresen for 460 spd. Hun hadde fått forpaktningskontrakt på Kjelle i 1833 for livstid mot en årlig avgift av 20 1/2 tønne bygg. Omlag 1840 bodde lensmann Christen Egeberg på Kjelle. Tradisjonen forteller at det en vinter, under streng kulde, kom ulv helt frem til bygningene på Kjelle, mens Egeberg bodde her. Efter fru Thoresen blev Kjelle visstnok forpaktet av konsul F. C. H. Arentz. I 1841 leide han bort til sønnen, cand. jur. Georg Arentz, en stue og verandaværelse med kjøkken i hovedbygningen på Kjelle mot 30 spd. i årlig leie. I 1847 blev bygningene solgt ved auksjon til skibsreder Otto Føyn for 400 spd. Avgiften av Kjelle var da 41 tønner bygg årlig. Føyn solgte bygningene igjen s. å. for 1200 spd. til Jacob Bull, 1847-79, skibsreder. Han fikk forpaktningskontrakt på Kjelle i 1848 for sig, sin kone og sine fosterbarns levetid, mot en årlig avgift av 20 1/2 tønne godt bygg. F. 1805 på Sand i Sandar, d. av slag på torvet i Tønsberg 1879 (sønn av skibsreder Peter Nicolay Bull på Sand (f. 1757 i Melsomvik, d. 1831) og hustru Maren Sibylle Andersdatter Engøe (f. 1772 i Sandar, d. 1853 på Sand). Ektet 1836 Bente Marie Foyn, f. 1811 i Tønsberg, d. 1856 (datter av skibsreder Laurentius Foyn og hustru Bente Marie Ager - se under Nordre Fadum). Ingen barn, men to fostersønner: 1. Lauritz Jacob Berg, f. 1845 i Kristiania, d. S.st. 1907 (sønn av kjøpmann Anton Berg (f. 1810, d. 1872) og hustru Karen Sophie Ager, f. 1813 på Gjennestad i Skjee (se u. Aker), d. 1890), ektet 1877 Martha Bull, f. 1856, d. 1925 (datter av skibsreder Marcus Bull (f. 1822 i Melsomvik, d. 1864) og hustru Caroline Sophie Johanne Ross (f. 1831, d. 1925)). 2. Henrik Otto Erboe, f. 1834 i Gjerpen, d. 1903, garvermester i Tønsberg (sønn av skipsreder Jean Borelly Erboe (f. 1798 i Langesund, d. 1843 i Porsgrunn) og hustru Maren Margrethe Bull (f. 1808 på Sand i Sandar, d. i Porsgrunn 1840 - en søster av Jacob Bull på Kjelle); g. m. Louise Marianne Adolfine Kent, f. 1834 i Kristiania, d. 1891 i Tønsberg. Erboe eide bruk 3 på Vestre Eikeberg i tiden 1880-85. Jacob Bull flyttet fra Sand til Tønsberg i 1836 og til Kjelle i 1847. Av hans skib kjenner vi bare ”Fædrenes Minde”, som blev bygd på Sand. Den var på 93 lester. Bull deltok meget i svogeren Svend Foyns forretninger. Han var også adm. direktør i Sems Sparebank. Bull gikk for å være et usedvanlig godt og snildt menneske, som populært blev kalt ”Onkel Jacob” og ”Jacob Snildgutt”. Selv kalte han sig ”husmann under Jarlsberg”. Bull var en ivrig harejeger og hadde gode hunder. Han var ofte på harejakt i Andebu. Tradisjonen om ham er ennu levende der. Fra M. Bulls bok om Østlandsslekten Bull, Oslo 1933, s. 80-81, citerer vi følgende om Bull: ”Jacob Bull var en i vide kretser for sin elskverdighet, godgjørenhet og gjestfrihet kjent mann. Hans hjem - det vakkert beliggende Kjelle - var et samlingssted for slekt og venner. Han oprettet et legat: ”Jacob Bull og hustrus legat” til fordel for trengende kvinner og barn i Sem herred og Tønsberg by. Legatets grunnfond er 36,000 kroner, av hvis renter to tredjedeler kommer trengende kvinner i Sem og Tønsberg tilgode, og den resterende tredjedel anvendes til opdragelse av ubemidlede barn. Testatorenes slekt er fortrinsberettiget. Ved hans død skrev daværende kand. teol., senere overlærer ved Tønsberg middelskole, Emil Olsen, i ”Tønsbergs Blad” følgende vakre minnedikt: Deiligt som frostskjære liden Fugl
”Nys dit Smil om Kind
Kjelle, Mathias Andersen Solberg. G. nr. 51, br. nr. 19. Kjelleren.Den første gjestgiver var muligens sersjant Jens Jølsen, som fikk forpaktningskontrakt på bygningene på plassen Kjelleren m. v. i 1754 for 3 åremål (9 år), regnet fra 1. mai 1755, mot en årlig avgift av 30 rdl. Jølsen bodde senere på Aulerød. I 1774 bodde en Peder Bagger her. Vi vet ikke mer om ham enn at han i dette år opgav sitt bo. Selve skiftet mangler, men det er sannsynlig at han satt i dårlige økonomiske kår. Jørgen Sivertsen var gjestgiver i 1780-årene. Hos ham losjerte student og skriverkarl Enevold Hørbye, som døde 1784. Ved skiftet efter Hørbye i 1785 fordret Jørgen 15 rdl. for losji og begravelsesomkostninger. Jørgen flyttet i 1789 til Lofs-Eik. Ole Monssen (Mogenssen) var Jørgens efterfølger. D. 1795, noen og firti år gammel (hans far kalles Mons Olsen Rørås). G. m. Else Livia (Lewia) Weye (Weyen). Hennes far kalles vaktmester Ole Weye. Ett barn døde som liten. -Ole og Else blev skilt i 1794. Ved skilsmisseskiftet i 1794-95 var boet fallitt, men kreditorene frafalt krav om auksjon over løsøret og godtok mannen som ansvarlig for den udekkede gjeld. Av boets rikholdige løsøre kan nevnes: 1 violin med bue, verd 3 ort, sølvtøy, dekketøy, glass, speil, skilderier, kjøre- og ridetøi, 1 rød- og grønnmalt bokskap med 3 dører, og mange bøker av blandet innhold. -Ved skiftet efter Ole i 1795 blev arvesummen 9 rdl. Blandt løsøret nevnes da også et ”Tambaks Uhr” med kjede, verd 8 rdl. Ved registreringen blev den beholdning av brennevin m. v. som den avdøde hadde til utsalg forseglet. Som utgift opføres 20 rdl. for 8 mdrs. husleie og avgift av Kjelleren. Ole Monssens kone giftet sig igjen 1795 med fullmektig Knud Trageton, som døde på Kjelleren 1796, 27 år. De hadde ett barn: Knut, f. 1796. Andreas Olsen var husmann og gjestgiver en ti års tid. Han flyttet hit fra Bruserød i Slagen og flyttet senere tilbake dit. Peder Arnesen flyttet hit fra Kile i Ramnes. D. 1809 under krigstjeneste i Fredrikstad; g. m. Berte (Birte) Halvorsdatter. Tre barn: 1. Søren, f. 1800 på Vestre Kile i Ramnes, skomaker; ektet 1823 Maren Elisabeth Christie Bech, bodde i Tønsberg. 2. Anne Helene, f. 1805 på Kile. 3. Arne, f. 1809 på Kjelleren. - Ved skiftet efter Peder i 1809 utgjorde formuen 456 rdl. I 1805 hadde han kjøpt en part av Søndre Eikeberg med part av Storemyrskogen u. Sverstad. Denne gårdpart blev taksert til 1200 rdl. Blandt løsøret nevnes 4 sølv spiseskjeer, verd 5 rdl., 1 sølv sukkerklype, 1 rdl., 1 kvinnesal, 4 rdl. Peders bror Ole Arnesen bodde på Firing i Ramnes. Kjelleren omtales sjelden efter 1810. |