Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige neste >

Husmannsplassene under Jarlsberg.

Auli.


     Navnet uttales: au'li. Skrives i 1330 Aulini. I Rødeboken en skrives det Aulina vestre og Aulinæ nordre og østre. Owlin i 1406, Wlenn og Vlene i 1551, Vlen og Vlenn i 1595,  Wllenn i 1604 og Vllen og Vllffuenn i 1611. Professor Oluf Rygh mener at dette navn, i likhet med samme gårdnavn i andre bygder, oprinnelig var Aulin, og at det sannsynligvis er en lydendring av Ölfvin, som er sammensatt av alfr, som betyr grus, grusgrunn, og vin, som betyr eng. Navnet skulde efter dette bety grusengen  eller grusgården. Lektor Roar Tank er imidlertid kommet til den slutning at navnet også kan ha en annen betydning. Han bygger denne antagelse på en uttalelse av ordfører Christian Auli (i sin tid eier av Store Auli) om at det ikke finnes grus i jorden på Auli. Lektor Tank mener at alfr også kan bety den avdødes ånd (alv), som holdt til ved gravhaugen. I en artikkel om ”En ugle fra Sem” i Vestfoldminne, bind III, s. 332 flg., har han nærmere redegjort for sin antagelse og nevner også at i oldtiden levde alver i folketroen, nettop knyttet til gravhaugene, og han fortsetter: «Navn-givningen av gården Auli tilhører da en tid som må ha kjent begravelsesplasser fra en bebyggelse som har vært eldre. Da kan ikke denne -vin-gård høre til de eldste lag på dette sted. Det forutsetter andre eldre gårdsanlegg og dyrkning. Og de større begravelser fører oss endog til å anta høvdingeseter nettop i denne egn».
     Skylden var i 1616 6 løper (18 bismerpund), 1 bismerpund og 3 merker smør, 3 skippund malt, 4 ½  lispund korn og 4 ½  skilling. I 1604 var det tre bruk på Auli. De skattet alle for fullgårder.

Eiere. 

     Auli-gårdene har antagelig tilhørt St. Olavs kloster i Tønsberg fra begynnelsen av dette prémonstratenserklosters virke i Tønsberg i annen halvdel av det 12. århundre. I Rødeboken (1399) beskrives klostrets eiendom på Auli således: I Aulina væstræ 14. 1. ok pund maltz.  I Aulinæ nørdræ 5 m. bool og I Aulinæ ¢ystræ 5 m.bool. Auli kalles senere klostrets ladegård. Gården bestod den gang av det nuværende Auli, Kapellbakken, Kapelløen og plassene Rønningen, Vestre Brua, Ra, Lasken og sannsynligvis Langerød og Grinda, og grenset mot øst til Aulielven. Navnene Kapellbakken og Kapelløen kan tyde på at klostret har hatt et kapell på Auli i middelalderen. Klostret fikk, antagelig ved dets stiftelse, en del inntekter av Oslo bispestol, nemlig bispetienden av Nøtterøy, Stokke og Skjee sogner, samt retten til Slagen kirke. Disse inntekter tok bispestolen igjen i 1330. Klostrets jordegods var størst i Sem og Slagen. Det meste av dette gods lå rundt kongsgården og Auli. Det er sannsynlig at dette jordegods blev gitt av kronen ved klostrets stiftelse. Klostrets jordegods vokste dels ved gaver og dels ved kjøp og makeskifte. Gavene strømmet jevnt inn til i 1420-årene. Den tidligere iver efter å kjøpe sig sjelefrelse ved å gi jordegods til kirker og klostre slakket da av.
     I jordebøker og diplomer fra middelalderen nevnes omlag 220 eiendommer som har tilhørt klostret. I Sem og Slagen eide klostret helt eller delvis følgende gårder utenom ladegården Auli:

Gulli                     Eldre                    Hassum nordre
Fadum nordre og mellem    Kjelle                   Horgen
Nauen                     Kjærnes                  Klokkeråsen
Fyllpå                    Tom nordre og søndre     Rom nordvestre
Ås nordre og søndre       Hasle nordre og søndre   Rørås søndre
Åleborgen                 Rise                     Stusrød
Kjær vestre               Berg nordre og mellem    Tverrved
Vermeli                   Skotte                   Juttelsrød u. Ringshaug
Panne                     Jareteigen søndre og     Valløy
Låne vestre, mellem          nordre
    og søndre             Kjær søndre              Ullevik nordre og søndre
Lensberg øvre og nedre    Gunnarsbø ved Tønsberg   Åsmundrød
Gauterød                  (kalles også kl.s ladegård)
Bekkevar                 Langerød                 Røren
Tveitan                   Rakkås                   Sande
Askehaug                  Velle søndre og nordre   Presterød
Aulerød                   Unneberg                 Rød
Vik                       Basberg søndre           Råel
Manum                     Ilebrekke søndre 

     Klostret eide også adskillig jordegods i Nøtterøy, Stokke, Borre, Hedrum, Undrumsdal, Tjølling, Brunlanes, Botne og andre steder. Lorens Berg har på grunnlag av en jordebok fra 1616 regnet om klostrets jordegods til en samlet smørskyld på henved 370 bismerpund. Dette jordegods har Amund Helland anslått til i 1914 å ha en verdi av ca. 3 1/3 million kroner, idet han gikk ut fra at en skyld av 1 bismerpund smør i 1914 hadde en verdi av ca. kr. 9000.
     Foruten landskylden måtte klostrets bønder i Sem og Slagen yde noe årlig arbeide eller dovning (dugnad) til klostret. I et tingsvidne fra 1552 oplyses det at hver bonde pleide å slå 2 mål, skjære 1/2 mål og kjøre 2 lass ved til klostret i vintertiden. Sin leidang betalte de til kongsgården.
     I 1524 flyttet biskop Anders Muus fra Oslo ned til Tønsberg. Han la da under sig St. Olavs kloster og mottok tilskudd av dets inntekter. Kong Fredrik I skred imidlertid i 1532, efter eksempel fra Tyskland, til hel sekularisasjon av klostret, fire år før reformasjonen, og gav det som tjenestelen til lensherren Erik Ugerup på Sem, mot at han skulde gi prester og brødre i klostret underholdning til klær og føde.  Efter kong Fredrik I's død i 1533 forsøkte Anders Muus å få klostret igjen, men uten resultat.  Ved branden i Tønsberg 1536 blev også klostrets bygninger i byen ødelagt og dermed endte også klostrets historie.
     Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli blev han boende til sin død i 1571. Han skrev sig til Ulen (Ullen, Aulen) som om det var hans egen sædegård. Se for øvrig under Lensherrene på Sem kongsgård, s. 319 flg.
     De siste år av Ugerups liv var ikke uten sorger og bekymringer. I 1567 mistet han sin sønn og s. å. blev bygningene på Auli plyndret og brent. Om dette år  under syvårskrigen 1563-70,  skrev hans sønnekone fra Krogstad på Eiker, hvor hun opholdt sig den siste dag i året 1567: «- og var vi rømt for pestilensens skyld den tid - da var Akershus belagt av de svenske, så måtte jeg med mine børn, for vore fiender, de svenske deres skyld, rømme til Marstrand og over til Jylland, og var jeg der til St. Bartholomei tid om høsten (24. august), og der jeg kom hjem igjen, da var Uggelen og Skjærsnes avbrændt og borttaget og henrøvet alt det vi hadde.» Skarer av plyndrende svensker må påny ha funnet veien til Tønsbergs omegn.  I 1503 hadde en avdeling .av den svenske hær, med bistand av bønder fra Sande, inntatt Tønsberghus, som blev plyndret og brent.
     Efter brannen på Auli i 1567 blev det visstnok ikke bygd noen ny ladegård. Om de brente bygninger lå på det nuværende Store Auli eller på Aulilunden er ikke godt å si.
     St. Olavs kloster var i 1574 i fru Karin Iversdatters besiddelse. S. å. fikk lensherren Vincents Juel (d. 1579) tillatelse til å løse inn klostrets gods fra fru Karin. Han opgav det i 1578. I 1576 hadde lensherren Fredrik Lange fått kongebrev om at St. Olavs klosters tjenere i Tønsberg len skulde yde arbeide som før til Sem. Knud Grubbe fikk forleningen av Olavsklostret i 1578 sammen med Brunla len og Numedal. Året etter fikk Johan von Ahlefeldt forleningen på livstid mot 5000 «gode, gamle, uforfalskede dalere». Ved hans død skulde godset ”fri igjen hjemfalle til Norges krone”. De gamle stridigheter mellem innehaverne av de to nabolen (Tønsberg len og St. Olavs kloster) kom påny frem. Lensherren fikk rett i realiteten og klostret i formen. Lensherren på Akershus, Ludvig Munk, måtte ordne med pliktarbeidet på de to gårder Auli og Sem; von Ahlefeldt hadde St. Olavs kloster bare noen få måneder. I desember 1579 fikk lensherren Fredrik Lange lov til å løse inn klostrets jordegods fra von Ahlefeldt. Senere var St. Olavs klosters jordegods forenet med Sem, det nuværende Jarlsberg hovedgård, til det meste av det efter hvert er blitt frasolgt. Fra 1598 blev Olavsklostret regnskapslen samtidig med Tønsberg len.
     I 1919 blev Store Auli frasolgt hovedgården, Østre Auli i 1925 og Aulirønningen (Stutetraet) i 1925 og 1936. De bruk som har sine bygninger på Aulilunden hører fremdeles til hovedgården.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

          Hester Kuer Ungfe Sauer Høilass  Hva de sådde.
1657/58:  27 hopper
           4 føll
1661:      6      20    6    20     100     3 t. bygg, 6 t. 
                                            bl.korn og 30 t.  havre.
1723:              2          4             2 t. havre.

     Andre oplysninger. 1640: Ullen avlsgård, der bygning er forråtnet, så de av ny vil bygges og forbedres. 1650: Lensherren Vincents Bildt fikk for sig og sine arvinger tillatelse til å drive en mølle i elven som løper mellem Auli og Kjærnes, men vi hører intet om at møllen blev bygd. 1661: På Auli, som bruktes under residensen Sem, var det fire akerjorder. De tre var tilsådd. På det fjerde, som var «træd» (under fefot, i hvile), kunde såes 20 tønner havre. Gårdens avling var 100 vinterlass høi. Med dette og med halmfór kunde underholdes og fødes den ovenfor nevnte besetning. Fogden og gårdsfogden på Sem mente at en forpaktning vilde innbringe 50 rdl. årlig, med samme forbehold som for Sem med arbeidet innløst med penger. 1694: Laden på Auli var så forfallen at den ikke kunde repareres. Sommeren før hadde forvalter Peder Klausen ”med stor nød” fått bundet den såvidt sammen at den kunde brukes. Nu mente han at den vilde ramle helt ned. Han søkte om våren og sommeren å få opført en ny lade, og fikk taksten fra et gammelt nedråtnet fjøs på prostigården i Tønsberg, som eides av greven. Det ser imidlertid ut til at det ikke blev noe av dette byggearbeide. I 1701 vet vi at det blev bygd en låve, fordi det da var blitt for lang vei å kjøre høiavlingen til Jarlsberg. Beregningen var at man kjørte 48 sledelass til Jarlsberg på en dag, men 100 til låve på Auli. Nu vilde man benytte de gamle taksten fra den gamle lade på prestegården, som var overflødig da Jarlsberg hadde fått nye store uthus. 1710: Auli blev forpaktet bort mot en avgift av 50 rdl. 1729: Greven forpaktet bort Audi til kjøpmann og skibsreder Jacob Bull i Tønsberg. Forpaktningsavgiften blev da 65 rdl.

Brukere.

     Det var tre bruk på Auli omlag 1400, Vestre, Nordre og Østre Auli. I 1593 var det også tre bruk på Auli. Denne opdeling bestod til brukene omlag 1620 blev nedlagt og gården i sin helhet drevet sammen med Sem, det nuværende Jarlsberg hovedgård.
     Den første bruker vi hører om på Auli er Tord (Dordr aa Aulini), som ifølge en oplysning fra 1398 i Rødeboken hadde gitt bort 1 laups land i Bruserød til Sem kirke og 1 laups land i Gallis i Kodal.
Fra 1590-årene til henimot 1620 nevnes opsitterne på tre bruk på Auli, men de enkelte bruk betegnes bare som Auli.
     På det ene bruk nevnes Aksel som bruker i 1593 og til det blev nedlagt. Han solgte trelast i 1610- 12. Kort før brukene blev nedlagt hadde Aksel og hans to naboer, Hans og Tore, ikke utført den påbudte veirydning tilfredsstillende. De måtte derfor i 1619 bøte tilsammen 1 ort og 10 skilling for et stangefall og fem hankefall (se nærmere om veier og deres vedlikehold i den almindelige del).
     Anders bodde i 1593 på det annet bruk. I 1604 bodde Hans her. På det tredje bruk bodde Peder i 1593. Efter ham nevnes Mads som bruker. Han blev i 1611 avløst av Tore (Tor) fra Hesby, som da betalte 20 rdl. i førstebygsel.
     Vi hører så ikke om noen brukere eller husmenn på Auli før i 1651. Tor Kapellbakken måtte i det år bøte 1 rdl. for slagsmål med Mads Aulis kvinne. Den neste husmann vi hører om på Auli er Lars, som bodde her i 1700. Han skyldte da 3 ort til borgermester Peder Klausen Nørholm i Tønsberg. Barn: 1. Nils, bodde på Hogsnes. 2. Ole, bodde på Søndre Ås.
     Peder Kristoffersen bodde her i 1704. (Hans morbror var Hans Halvorsen, Bratte-Kverne i Arendal sogn). D. før 1707, g. m. Gunhild Halvorsdatter, d. 1713. To barn nevnes: 1. Marte, f. ca. 1702. 2. Anne, f. 1704.  Enken Gunhild giftet sig igjen 1707 med
     Kristen Bryntesen, 1707-48. Han var muligens sønn av Brynte Vik. D. 1748, 80 år. Gift: 1. 1707 m. enken Gunhild Halvorsdatter, d. 1713, 48 år. 2. m. Anne (Anna) Olsdatter, d. 1741, 64 år. 3. 1742 m. Margrete Hansdatter Tem, d. 1742, 42 år. 4. 1743 m. Elen Helgesdatter Tom. Ti barn (2, 7, 0 og 1) : 1. Berte (Birgitte), f. 1707, ektet 1740 Svend Olsen Ra. 5. Ole, f. 1718, d. 1743. 6. Mari (Maren), f. 1720, ektet 1739 Arve Hanssen, se nedenfor. 9. Gunhild, f. 1725. 10. Anne Margrete, f. 1744.  -Ved skiftet efter Gunhild Halvorsdatter i 1713 utgjorde formuen 25 rdl. Bygningene på plassen tilhørte boet og blev taksert til 8 rdl. Efter Margrete blev arvesummen 86 rdl. i 1742. Hennes arvepart i Tem blev taksert til 26 rdl. Blandt løsøret nevnes en brennevinskjele, verd 10 rdl. Efter Kristen blev arvesummen 66 ½ rdl. i 1748.
     Arve Hanssen, 1748-68, svigersønn av foregående. Han kalles tambur. F. 1711 på Rastad, d. .1768; ektet 1739 Mari (Maren) Kristensdatter, f. 1720, se ovenfor, d. 1763. Ti barn: 1. Gunder, f. 1740, se nedenfor. 4 Anne, f. 1744 på Aulerød, ektet 1772 Ole Anderssen, Haugan i Våle. 5. Oline, f. 1747, d. ug. 1795. 8. Hans, f. 1755, d. 1822; g. m. Anne Kathrine Larsdatter. 9. Kristine, f. 1758. 10. Kristen, f. 1762, bodde på Østre Brua (Stallmesterplassen).  Arve eide en part av Aulerød i tiden 1742-45, men bodde på Aulerød fra 1744 til i 1750-årene.
     I 1754 fikk klokker Godtfried Waage i Tønsberg  forpaktningskontrakt på engstykkene ”Ullen og Kiernes” for 3 åremål (ni år) fra 1755 å regne, mot en årlig avgift av 180 rdl. Dette var antagelig den del av Auli som da blev drevet sammen med Jarlsberg hovedgård.
     Gunder Arvesen, 1768-1809, sønn av foregående. Han var visstnok kirkesanger. D. 1820, 80 år; g. m. Elen Dorthea (Dorte) Hansdatter, d. 1822, 81 år. Seks barn: 2. Arve, f. 1773, bodde en tid på Ilene. 3. Maren Kirstine, f. 1775, ektet 1796 underofficer Jakob Sivertsen, Nordre Ås. 4. Kristoffer, f. 1778, se nedenfor. 5. Hans, f. 1781, sjømann (hans opholdssted var ukjent i 1828). 6. Ole, f. 1785.*  (*Ole Gundersen Aulie kom tidlig til sjøs. Under krigen 1807-14 blev det skib han fór med kapret av engelskmennene, og han satt i prisonen i syv år. Ole satt ikke ombord i fangeskibene, men hadde arbeide i land, hvor han også lærte navigasjon og å rigge skib. I 1820-årene bosatte han sig i Tønsberg. Efter å ha fart som styrmann i noen år virket han senere som navigasjonslærer. Blandt hans elever var Svend Foyn. Ole Aulie var også en tid riggmester på skibsverftene i og ved Tønsberg og særlig i Moss.  D. 1856 i Tønsberg, ektet 1819 Johanne Maria Olsdatter Borge, Aulerød, f. 1795, d. 1864 i Tønsberg. Barn: 1. Olaus, f. 1820 i Sem, skibsfører; g. m. Antonette Sophie Bech, bodde i Tønsberg. 2. Gunhild Marie, f. 1822 på Aulerød. 3. Jens Fredrik, f. 1825 i Tønsberg, skibsfører; omkom høsten 1870 ved skibet ”Heimdal”s forlis.  4. Grethe Sophie, f. 1828. 5. Johanne Marie, f. 1831. 7. Emilie Dorthea, f. 1837. Oplysninger om familien Aulie er meddelt av fru Anna Isaksen, Presterødåsen, Slagen.)
Familietradisjonen forteller at Gunder hørte til en sterk slekt, hvis mannlige personer populært blev kalt ”Aulikjempene”.  I 1809 solgte Gunder bygningene på plassen til sønnen Kristoffer for 100 rdl. og ophold. Ved skiftet efter Gunder på Kjærnes i 1820 blev det 5 spd. å dele. 
     Kristoffer Gundersen, 1809-ca. 1820, sønn av foregående. D. 1852 på Kjærnes.
Gift: 1. 1808 m. Anne Maria Kristoffersdatter, Kapellbakken, f. 1784, d. 1819 i barselseng. 2. 1821 m. Ingeborg Marie Hansdatter, Nedre Lensberg, f. 1789 på Nedre Grette, d. 1868 på Kjærnes. Ni barn (4 og 5) : 1. Elen Dorthea. f. 1809 , d. 1821 på Kjærnes. 5. Anne Maria, f. 1821 på Kjærnes, ektet 1866 Jørgen Torsen, Hagen u. Jarlsberg. 6. Gunder, f. 1823 på Auli, bodde på Lille Kjærnes.  7. Hans, f. 1826, bodde på Kjærnes. 9. Elen Sofie, f. 1831, ektet 1868 Andreas Andreassen, Søndre As.  Ved skiftet på Kjærnes i 1821 efter Anne Maria utgjorde formuen 92 spd. Kristoffer flyttet omlag 1820 til Kjærnes.
     Kristen Abrahamsen bodde en kort tid på Auli i begynnelsen av 1820-årene.
     Erik Kristensen bodde også her en kort tid. Han lånte 20 spd. i 1828 av greven. G. m. Else Jakobsdatter, d. 1827, 46 år. Barn: Elen Andrea, f. 1824 på Auli.
     Hans Kristensen bodde her en kort tid i midten av 1830-årene. G. m. Ingeborg Andrea Kristoffersdatter. To barn nevnes: 1. Hans Kristian, f. 1836 på Auli, tømmermann; gift i Tønsberg 1860 m. Karen Maria Mathiasdatter fra Tveiten i Sem. 2. Karl, f. 1839 på Sandekilen i Slagen.
     Peder Kristiansen, ca. 1830-46, kalles avvekslende bøkker, hjulmaker og urmaker. F. ca. 1782 i Stange, Hedmark, d. 1846. Gift: 1. m. Hågine Andersdatter, hengte sig. i 1833 i et anfall av sinnsforvirring. 2. 1836 m. enken Karen Johanne Mathisdatter Hasle, f. ca. 1798 på Tjøme. Syv barn nevnes: 1. Andreas, f. ca. 1810 på Gjettum i Bærum, bodde en tid på Grindstuen ved Hasle. 2. Kristian, f. 1812 på Jarlsberg, tjente i 1836 i Vestby sogn. 3. Johanne Marie, f. 1815 på Tomsbakken. 4. Karl (kalles også Petter), f. 1819 på Tomsbakken, var i 1836 i skomakerlære i Tønsberg. 5. Andrea (Andrine), f. 1822 på Jarlsberg, ektet 1848 Gunder Kristoffersen, Lille Kjærnes. 6. Katrine Elisabet, f. 1826, d. 1841. 7. Karen Helene, f. 1828 på Jarlsberg. Ved skiftet efter Hågine Andersdatter i 1836 utgjorde formuen 163 spd. Blandt løsøret nevnes sølv for vel 10 spd., mest skjeer; 15 skilderier, 3 speil, 1 åtte-dagers stueur, verd 10 spd., 1 «Uhrmagerværksted med Redskab» 2 spd., 1 blekkhus, 12 skilling.

     Om Auli i første halvdel av det 19. århundre forteller Roar Tank .bl. a. følgende i Vestfoldminne, (bind III, s. 336-37: ” (I 1815) lot foregangsmannen i det norske jordbruk, godsforvalter, tidligere overlærer Jacob Sverdrup flere leilendingsbruk slå sammen og inndrog dette område til en storstilet meieri-drift. 
     I en dagbok fra 1821, ført av konsul Westye M. Egeberg, ser vi for oss meieridriften: ”Om Eftermiddagen (7. Julii) reiste vi ud …….. til en Gaard som heder Auli, hvor Qvæget græsser.  Paa denne Gaard bliver deilige Schweitzer Oste ystede, hvoraf vi saa 374, som var ystede af 37 000 Potter Melk. De vare først begyndt den 8. Maii og havde allerede fra den Tid bearbeidet saa mange ”.
Efter Sverdrups tid blev det store Auli forpaktergård inntil forpakteren i 1919 kjøpte den.”
 
 

Store Auli, Ellef Karinius Ellefsen. G. nr. 51, br. nr. 8


     I 1821 blev det oprettet et delebrev om delingen av sameiehavnen til Auli, Tem, Aulerød og Låne-gårdene. I 1841 fikk Jarlsberg og Larviks Amtskommune grunnseddel på 20 mål jord av Aulis nordre sameie, mot en årlig grunnleie av 10 spd. På tomten skulde det opføres et arresthus.
     Fra omlag 1830 blev det efter hvert adskillige husmannsplasser på Auli. På Store Auli en, på Aulilunden fire, på Østre Auli en og på Aulirønningen to plasser. Plassen Rønningen har også i sin tid vært en del av gården Auli.
     Det er ikke mulig å kunne stille op en helt korrekt brukeropgave for de enkelte plasser på Auli, men vi vil gjøre et forsøk.
 
 

Store Auli.

     I tiden efter 1815 blev det meste av det nuværende Store Auli brukt sammen med Jarlsberg hovedgård i mange år, og det var her meieriet lå.
     Lars Olsen, ca. 1836-61. Han flyttet hit fra Nordre Lasken, hvor han hadde vært husmann fra 1825. I tiden 1847-65 eide han bruk 1 på Skollerød. Han kjøpte bruk 1 B på Vestre Kjær i 1859. Personalia er opført der.
     Guttorm Larssen, 1861-81, sønn av foregående. I 1881 kjøpte han et bruk på Vestre Låne og flyttet dit. Personalia se der.
     Guttorm Larssen brukte omtrent halvdelen av det nuværende Store Auli. Den annen halvpart (ca. 150 mål dyrket mark) blev brukt sammen med Jarlsberg hovedgård, som i den tid var forpaktet av godsforvalter Chr. N. Hjørnegaard. Fra 1881 til 1890 blev hele Store Auli brukt sammen med Jarlsberg. Derefter blev forpaktningen av hele Store Auli overtatt av Hans Chr. Holt mot kr. 800 i årlig avgift.
Hans Christian Chr. Holt, 1890-1905. Han flyttet hit fra Holt i Andebu. Hovedbygningen på bruket var omtrent hundre år gammel da Holt kom hit. Uthusene var bare 10-12 år. Da Holt overtok bruket måtte han derfor straks bygge nytt uthus. Det gamle uthus blev flyttet til Aulilunden og satt op igjen på C-parten. I 1898 bygde Holt ny hovedbygning. F. 1849 på Holt i Andebu, d. 1919; g. m. Elen Marie Henriksdatter, f. 1848 på Torp i Andebu, d. 1912. To barn: 1. Christian, f. 1876 på Holt, se nedenfor. 2. Hella Elise, f. 1880 på Holt, ektet 1908 Johan Stålerød, Manum.
     Christian Hansen Auli, 1905-32, sønn av foregående. Han overtok forpaktningen i 1905. I 1919 blev bruket utskilt fra Jarlsberg hovedgård og fikk betegnelsen gårdsnr. 51, bruksnr. 8, Auli, av skyld mark 18,52. S. å. fikk Auli skjøte på bruket av Wedel Jarlsberg. D. 1932, g. m. Karoline Othilie Gjersøe fra Aker, f. 1879 på Gjersø i Arendal sogn. Ingen barn.  Auli var ordfører fra 1923 til sin død i 1932. I 1929 skjøtet han fra en part, bruksnr. 9, Søndre Auli (utskilt 1921), til svogeren Johan Stålerød på Manum. Enken solgte gården i 1932 til nuværende eier E. K. Ellefsen og flyttet til Gipø på Nøtterøy.
     Ellef Karinius Ellefsen, 1932-, hvalskytter. Han flyttet hit fra Føynland. F. 1888 på Husvik, g. m. Sigrid Othilie Vivestad, f. 1891 på Vivestad i Vivestad (se under Sanderød, som faren en tid var eier av). Åtte barn (alle født på Nøtterøy): 1. Nicoline Amalie, f. 1916, g. m. bokholder Asbjørn Wang fra Panne, bor på Auli. 2. Marit Johanne, f. 1918, g. m. sjømann Olaus Teien, Tønsberg. 3. Eivind, f. 1920. 4. Sigurd, f. 1921. 5. Elna Kathrine, f. 1923. 6. Knut, f. 1925. 7. Rolf, f. 1927. 8. Jørgen Anton, f. 1929.
    Gården utgjør ca. 340 mål dyrket mark, 36 mål havn og kulturbeite og 60 mål skog,

Aulilunden.
     Visstnok kalt Aulisetra omlag 1840. 

A

     Hans Kristoffersen, 1840-62. Han fikk festeseddel i 1840 på plass nr. 3 på Auli. Hans var fra Bjelland, hvor han eide et bruk i tiden 1823-26. Personalia er inntatt der. D. 1862. Enken Kirsten Olsdatter hadde plassen til sin død i 1880.
     Olaus Hanssen, 1880-99, sønn av foregående. F. 1832 på Brekke i Sem, d. ug. 1899 på Rønningen. Hans søster, Inger Karine, styrte huset for ham. Hun var f. 1824 på Bjelland, d. ug. 1905 på Auli.
Martin Sørensen, 1899-1909. Han flyttet hit fra C-parten. Efter hans død i 1909 blev plassen i 1910 overtatt av Karl Larsen fra Kjærnes. Han flyttet efter noen års forløp til Fyllpå i Slagen. Johan og Anders Pedersen, bodde her et års tid fra 1916.
     Anton Fagervold, 1917-. Han flyttet hit fra Haugsbygd ved Hønefoss. Hans far Ole A. Fagervold, hadde året i forveien bosatt sig på Rønningen (Sydøstre part). F. 1883 i Sør-Fron, Gudbrandsdalen; g. m. Anne Johannessen, f. 1885 i Grue Finnskog. Syv barn: 1. Ole Martin, f. 1906 i Haugsbygd, gartner; g. m. Margrete Hermansen fra Sande sogn, bor i Tønsberg. 2. Bergljot Amanda, f. 1907, g. m. Bjarne Jensen fra Eidsvoll, bor på Auli. 3. Johanne Antonie, f. 1910, g. m. Harald Halvorsen fra Ramnes, bor på Auli. 4. Alvilde Margrete, f. 1912, g. m. Knut Dehnæs fra Hallangdal, bor på Narverød. 5. Lilli Ranveig, f. 1915. 6. Paul Arnold, f. 1917. 8. Elsa Irene, f. 1922, d. 1937.
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark.

B.

     Hans Kristensen Tollerød fikk festeseddel i 1835 på plass nr. 2 .på Auli. Han blev avløst av
Jakob Tollefsen, 1838-81. Ved festeseddel i 1838 og 1840 overtok ran plass nr. 2 på Aulisetra. F. ca. 1805 i Lardal, d. 1881; g. m. Karen Kristoffersdatter, f. ca. 1802 i Lardal, d. 1871. Fire barn nevnes: 1. Kristoffer, f, ca. 1831 i Lardal, se nedenfor.
     Kristoffer Jakobsen, 1881-83, sønn av foregående. Plassens areal opgis i kontrakt av 1882 å være 40 mål dyrket mark. D. 1883, ektet 1866 Anne Sofie Jørgensdatter, Hagen u. Jarlsberg, f. 1837 i Stokke, d. 1912 i Tønsberg. Fem barn: 1. Karoline Amalie, f. 1867, d. 1895 i Tønsberg; ektet 1891 stuert Edvard Thorsen (Andreassen) Rastad (f. 1863 på Fresti). 2. Inga Marie, f. 1870, ektet 1890 Hans M. Augustsen, se nedenfor. 3. Julie, f. 1872, ektet 1895 sjømann Karl Olufsen, Tønsberg (f. 1870 i Sverige).  4. Andrine, f. 1876. 5. Konstanse Sofie, f. 1881.
     Hans Martin Augustsen bodde her en kort tid fra 1890. Han var sjømann. F. 1861 i Berg i Østfold, ektet 1890 Inga Marie Kristoffersdatter, f. 1870, se ovenfor. Barn: 1. Anton Kristian, f. 1890. 2. Hans Ingvald, f. 1892.  Emil Emanuel Olsen, 1895 - ca. 1900. Han fikk kontrakt i 1895 på en part på 37 mål dyrket mark av Auli. F. 1863, g. m. Emilie Eliasdatter, f. 1866. Tre barn født på Auli: 2. Edelborg Marie, f. 1895.  3. Einar Ludvig, f. 1898.
     Ole Pedersen, 1896-1910. F. 1861 på Linneflåtten i Våle, d. 1928 i Tønsberg. Gift: 1. m. Kristiane Bertine Kristiansdatter, f. 1857, d. 1913 på  Lille Berg.  2. 1914 m. Maren Oline Nilsen, f. 1873 i Tønsberg. Fem barn i første ekteskap: 1. Sofie, g. m. arbeider Johan Svendsen, Lasken i Slagen. 2. Gunda, g. m. verftsarbeider Harald Nilsen, Horten. 3. Karoline, g. m. Berntsen, bosatt i Berg i Østfold. 4. Kristian, d. i 20-års alderen.
     Jørgen Pedersen, 1910-, bror av foregående. Han flyttet hit fra Kjærnes, men hadde tidligere bodd i Våle og Hildestad. F. 1875 på Linneflåtten i Våle, g. m. Margit Torjusdatter, f. 1877 på Løvstad i Seljord, Telemark. Åtte barn: 1. Thorbjørn, f. 1899 på Reggestad i Våle, sjåfør (han druknet på en fisketur i Vestfjorden i februar 1929); g. m. Olinda Larsen Bjelland. 2. Jenny, f. 1902, g. m. Emil Pedersen fra Våle, bor i Kanalen, Tønsberg. 3. Sigurd, f. 1904, hvalfanger; g. m. Signora Fagervold, Rønningen u. Jarlsberg, bor på Rønningen. 4. Dagny, f. 1906, g. m. Sigurd Sørensen, Firingen u. Eldre, bor i Sandefjord. 5. Karl Andreas, f. 1908 på Kjærnes, g. m. Lina Myhre fra Ramnes, bor på Nøtterøy. 6. Johan, f. 1910. 7. Henry, f. 1913. g. m. Dagmar Sørensen, Firingen u. Eldre, bor på Auli. 8. Helga, f. 1915.  Jørgens bror Peder Pedersen bor på Kjærnes.
     Pedersen overtok også Lothes part D. Bruket utgjør nu ca. 75 mål dyrket mark.

C.

     Hans Arnesen fikk festeseddel i 1836 på plass nr. 4 på Auli. I 1841 fikk Anders Olsen festeseddel på en plass på Auli, men om disse to husmenn bodde på det bruk som nedenfor beskrives, kan ikke med sikkerhet sies.
     Halvor Kristensen, 1842-ca. 74. Han flyttet hit fra Rønningen u. Jarlsberg, hvor han hadde bodd et års tid. Tidligere hadde han bodd en tid på Gjermundrød i Andebu. F. 1802 på Skjelbrei i Skjee. Gift: 1. 1826 m. Helvig Larsdatter fra Hontvet i Skjee. 2. 1830 m. Else Kristensdatter, f. 1801 på Gjein i Skjee. Barn: Anders Kristian, f. 1841 på Rønningen.
     Oluf Herman Olaussen, ca. 1874-. D. 1918, 71 år; ektet 1875 Johanne Karine Karlsdatter, Børønningen, f. ca. 1845. Barn: Karl Kristian, f. 1874.
     Martin Sørensen, 1879-99. Han flyttet hit fra Gjersø i Arendal sogn.  F. 1842 på Domsbru u. Vestre Var i Stokke, d. 1909; ektet 1865 Hella Martine Mathisen, f. 1842 på Gjersø i Arendal sogn, d. 1916 i Tønsberg. Fem barn, hvorav de fire eldste blev født på Gjersø: 1. Mathilde Sofie, f. 1866, g. m. skibsfører Ole Simonsen, Bekkevar. 2. Egilie Marie, f. 1868; gift 1. 1895 m. styrmann Morten Edvard Andersen Kjærnes (d. 1899). 2. m. seilmaker Gustav Henriksen, Tønsberg. 3. Martinius Herman, f. 1871, sj¢mann, senere meieriarbeider; ektet 1905 Laura Emilie Hansen, Tønsberg (f. 1874 i Andebu), bor i Tønsberg. 4. Anders Kristian, f. 1873, fabrikkarbeider; ugift, bor på Sem. 5. Ludvig Arnt, f. 1880 på Auli, sjåfør.  I 1899 flyttet Sørensen til A-parten.  Gudmund Ramberg, 1899-1921. Han flyttet hit fra Jeløy ved Moss. F. 1852 på Jeløy, d.1924; g. m. Anne Grethe Nore, f. 1861 på Jeløy, d. 1928. Fem barn: 1. Hansine, d. liten. 2. Helene, f. 1889 på Alby på Jeløy, bor på Vik i Sem. 3. Georg, f. 1891, se nedenfor. 4. Marie, f. 1893, bor på Vik. 5. Hans, f. 1895, fengselsbetjent, ektet 1928 Lilli Aleksandra Larsen Bjelland, bor på Hogsnes.  Ramberg brukte også D-parten en tid. Det var felles uthus for disse to parter.
     Georg Ramberg, 1921-, sønn av foregående. F. 1891 på Alby på Jeløy, g.m. Magnhild Olea Larsen Bjelland, f. 1892. To barn: 1. Grethe,  f. 1922. 2. Gudmund, f. 1924.
     Bruket utgjør ca. 200 mål dyrket mark og 50 mål havn og kulturbeite.

D.

     Kristian Ingebretsen fikk festeseddel på en part av Auli i 1863. Han blev ikke boende her lenge.
     Peder (Per) Johannessen bodde her i 1865. F. ca. 1827 i Sem, ektet 1865 Maren Olea (Olia) Johansdatter Borge, Hasle, f. 1829 på Lasken i Sem. Peder fikk i 1851 en sønn, Petter (Per), med Karen Laurine Kristiansdatter. Peder var da tjenestegutt på Nordre Berg.
     Ole Jørgensen, 1876-89. Han fikk kontrakt i 1876 på en part på 40 mål av Auli.  F. 1830, d. 1889; g. m. Karen Kirstine Olsdatter, f. 1846. Et barn født på Auli: Inga Olette, f. 1886. (Et [barn, Inga Olette Olsdatter f. 1871, døde på Auli 1884. Hun var muligens en datter av Ole.) 
     Magnus Johannessen bodde her en kort tid fra 1892. F. 1853, g. m. Olava Andrine Nilsdatter, f. 1859. Barn: Bertine Mathilde, f. 1893 på Auli.
     Karl Antonsen bodde her i slutten av 1890-årene. F. 1865, g. m. Karoline Sofie Madsdatter, f. 1865. To barn født på Auli: 1. Karl Konrad, f. 1897. 2. Peder Ansgar, f. 1900.
     Jørgen Antonsen bodde her fra omlag 1900. F. 1868, g. m. Lovise Amalia Hansdatter, f. 1881. Et barn: Eugen, f. 1901 på Auli.
     Emil Lothe bodde her i noen år. Han flyttet senere til Våle. Derefter drev G. Ramberg på C-parten disse to parter sammen inntil D-parten blev lagt til B-parten.
 
 

Østre Auli.

     Hans Kristian Anderssen, 1847-82. Han fikk kontrakt på plassen i 1847.  F. 1810 på Langerød u. Jarlsberg, d. 1892, 82 år; g. m. Anne Bolette Ingebretsdatter fra Brekke i Stokke, f. 1813, d. 1876. Fem barn.; 1. Edvard, f. 1842 på Langerød, d. ug. 1884.  2. Anne Mathilde, f. 1844 på Langerød, d. 1926 i Oslo; ektet 1874 sjømann Nils Kristian Kristensen, Rønningen u. Jarlsberg (Sydvestre part), bodde en tid på Låne, senere på Hogsnes. 3. Godtfred, f. 1849 på Auli, skibstømmermann; druknet i Aulielven i november 1872. 4. Lorentz, f. 1852, se nedenfor. 5. Marie Lovise, f. 1858, ektet 1883 styrmann Anders Mathiassen Hogsnes, utvandret til Amerika og bodde i mange år i New York.
 
 

Østre Auli, Harald Vestvåg.G. nr. 51, br. nr. 21.

     Lorentz Hansen, 1882-1934, sønn av foregående. Han fikk kontrakt i 1882 og overtok opholdet av sin far og broren Edvard, som var krøpling. Lorentz var sjømann i yngre år. F. 1852, d. 1934, 82 år. Gift: 1. 1874 m. Laurette Regine Markusdatter fra Hudøy, Tjøme, f. 1853, d. 1903. 2. m. Julie Askedal. Åtte barn (7 og 1) : 1 Hilda Marie, f. 1874, d. 1903. 2. Alma, f. 1876, g. m. Clarence Webster, U. S. A. 3. Ludvig, f. 1879, d. 1935 i U. S. A.  4. Karl, f. 1881, farmer i Amerika. 5. Anders, f. 1887, gårdbruker på Skår i Ramnes; g. m. Betzy Olette Johnsen fra Langerød u. Jarlsberg. 6. Gunvor Elise, f. 1890, g. m. John Jacobsen, U. S. A. 7. Ragna, f. 1895, g. m. Frank Johnsen, U. S. A. 8. Ingrid Kamilla, f. 1921, g. m. elektriker Herman Hermansen, bor på Kjølø på Nøtterøy.  (Fru Julie Hansens mor, Karoline Askedal, døde på Auli 1919, 65 1/2 år gammel.)
     I 1925 blev bruket utskilt fra Jarlsberg hovedgård og fikk betegnelsen gårdsnr. 51, bruksnr. 21, Østre Auli. Hansen fikk s. å. skjøte på bruket og en skogpart på Mellem Eik, gårdsnr. 83,  bruksnr. 3. I november 1932 brente hovedbygningen. Ny bygning blev straks opført igjen.
     I 1941 solgte enken Julie Hansen bruket til nuværende eier Harald Vestvåg og flyttet til Kjølø på Nøtterøy.
     Harald Vestvåg, 1941-. Han flyttet hit fra Nordre Jareteigen, hvor han hadde bodd en kort tid. F. 1899 på Bakken i Valberg sogn, Borge herred i Lofoten, Nordland fylke; g. m. Dagmar Marie Nielsen, f. 1903 i Laven, Jylland. Barn: 1. Liv. 2. Stein Viggo. 3. Annelise.
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 35 mål skog.
 
 

Aulirønningen.
Også kalt Stutetraet.

     Det må i sin tid ha vært to jordstykker på Auli ved navnet Stutetraet.  Aulirønningen er blitt kalt ved dette navn. I 1847 fikk Johan L. Thams på Øvre Lensberg forpaktningskontrakt for sin levetid på et jordstykke av Nordre Auli, Stutetraet kallet, mot en årlig avgift av 56 tønner godt velrenset norsk bygg. Dette jordstykke var visstnok en del av det nuværende Store Auli.
     På Aulirønningen nevnes en husmann fra omlag 1850. Senere blev det to husmenn som bodde her.

Vestrepart (også kalt nordre part).

     Ole Johannessen Berg, 1852-81. Han fikk festeseddel i 1852 på en part av Auli på 39 mål dyrket mark. F. 1825 på Mellem Berg, ektet 1848 Berte Sørine Sørensdatter, f. ca. 1820 i Brevik. Barn: 1. Hans Olaus, f. 1848 på Eik. 2. Johannes Severin, f. 1851 på Auli, d. 1906 på Løkeberg, sagarbeider; ektet 1876 Anne Aslesdatter Auli. 4. Kristian, f. 1856. 5. Maren Anne, f. 1860.
     Hans Kristian Andreassen, 1881-95. Han hadde vært kusk på Jarlsberg fra 1873. F. 1857 på Torp i Spydeberg, Østfold fylke; ektet 1882 Nilia Hansdatter Bjelland, f. 1860, d. 1942 på Hogsnes. Syv barn: 1. Anna Marie, f. 1883, g. m. farmer Hans Huseby, bosatt i Kanada. 2: Harald Ingvald, f. 1885, båtbygger; g. m. Marie Jensen fra Kragerø, bosatt i Brooklyn. 3. Anton, f. 1888, d. 1907 i Amerika. 5. Narda Henrikke, f. 1893, g. m. snekker Jørgen Oskar Langerød, bor i Sandefjord. 6. Ragna, f. 1898, g. m. margarinarbeider Karl Bjelland, bor på Veer i Stokke. 7. Borghild; f. 1901, g. m. flenser David Bergstrøm, Hogsnes.  Familien flyttet i 1895 til Fossnes i Arendal sogn.
     I 1917 var Martin Eriksen husmann på Vestre Stutetra.
     Herman Halvorsen Langli var husmann her til ca. 1920. G. m. Anna Nilsen, d. 1918, 49 år. Langli flyttet til Tønsberg. Karl Freytag var derefter bruker til parten i 1936 blev solgt til Lars Aker på Manum. 
     Parten utgjorde ca. 50 mål dyrket mark.

Østre part (også kalt søndre part).

     Johan Kristiansen, 1870-, smed på Jarlsberg. Han flyttet hit fra Råel. F. ca. 1838, ektet 1870 Mathilde (Tilla) Johannesdatter, Råel, f. ca. 1844. Syv barn nevnes: 1. Josefine Marie, f. 1871 på Råel. 2. Karl Edvard, f. 1873 på Auli. 3. Karoline Alfreda, f. 1875, ektet 1898 styrmann Anders Ingvald Larsen, Drammen (f. 1876 i Holmestrand). 4. Johan Håkon, f. 1877. 5. Otto Hjalmar, f. 1880. 6. Kristian Martinius, f. 1882. 7. Johannes Andreas, f. 1885.  Familien flyttet visstnok til Kjærnes.
Johan Olsen fra Hof fikk kontrakt i 1901 på 47 mål av Auli. F. 1868, g. m. Jensine Edvardsdatter, f. 1872. Tre barn nevnes: 1. Margit Signora, f. 1890 i Botne, d. på Auli 1907. 2. Kamilla Jensine, f. 1894 i Botne, d. 1903. 3. Klara Josefine Petrea, f. 1900 på Auli.
     Johan Jansen fikk kontrakt i 1908. Hans sønn, Olaf Jansen, druknet i oktober 1909 i Den engelske kanal, 17 år gammel. Otto Hansen Rød fikk kontrakt i 1909, Andreas Aronsen i 1910. Arealet blev da opgitt til 48 mål dyrket mark. I 1911 fikk Hans Kristiansen Jaresten kontrakt. I 1912 kom Hans Olsen Stulen hit. Han flyttet i 1914 til Vestre Brua, senere til Søndre Ås.
     Den siste husmann på denne part var Peder Pedersen, som kom hit i 1914 (kontrakt 1917).  Fra 1917 har han bodd på Kjærnes. Lars Aker på Manum forpaktet derefter jorden, ca. 45 mål dyrket mark, til den i 1925 blev solgt til ham. Parten blev s. å. utskilt fra Jarlsberg hovedgård og fikk betegnelsen gårdsnr. 51, bruksnr. 15, Manum, av skyld mark 1,60.
 

Brua.

     Plassen Brua blev oprinnelig betegnet Ulen (Ullen) bro etter sin beliggenhet ved broen over Aulielven på den sørlandske hovedvei. Navnet Ulen (Auli) blev sløifet efter en tids forløp og plassen kalt bare Broen, senene Brua. Det har vært tre husmannsbruk her: Østre Brua, som også en tid blev kalt Stallmesterplassen, Vestre Brua og Brohus. Den sistnevnte plass, som visstnok lå vestenfor elven, nevnes bare en kort tid omlag 1800.
 
 

Østre Brua, Hedvig Broen. G. nr. 51, br. nr. 64.
 
 

Østre Brua.
Også kalt Stallmesterplassen.

     Kristoffer Hanssøn var husmann ved Ulen bro i midten av 1600-tallet. Hans alder oppis i 1664 til 51 år. I 1658 måtte Brynte Vik bøte 1 ort for slagsmål med Kristoffer ved Ulen bro.
     Det nevnes to husmenn ved Ulen bro i 1664. Den annen, Anders Pederssøn, bodde antagelig på Vestre Brua.
    Hans Martin Heintz, murmester på Jarlsberg, bodde her i 1690. Han flyttet i 1695 til Aker.
     Johannes Gouth solgte i 1698 de på Stallmesterplassen opbygde våningshus til Anders Larssen for 70 rdl. Gouth kalles også murmester og har sikkert også hatt sitt arbeide på Jarlsberg hovedgård. Han var muligens en svoger av murmester Hans Heintz, som var g. m. Catharina Gouth.
     Anders Larssen, Stallmesterplassen, 1698-1724. D. 1724. Gift: 1. m. Sylvia (Sylvie) Hansdatter, d. 1716, 50 år. 2. 1718 m. enken Kari (Karen) Bryntesdatter, Mellem Låne (hun var muligens en datter av Brynte Vik), .d. 1765, 82 år. Fem barn i første ekteskap: 1. Lars, d. 1716, 23 år. 2. Giese, f. ca. 1697, tjente i 1725 i Tønsberg. 3. Anne, g. m. Lars Nilssen Lørte, bodde i Tønsberg. 4. Inger, f. 1704, tjente i 1725 i Tønsberg. 5. Birte, f. 1707, d. 1721.  I 1724 solgte Anders sin halvdel av våningshusene på plassen til overinspektør Peter Claussøn for 50 rdl. Anders hadde sagt op plassen og skulde flytte, men døde kort tid efter at han hadde solgt sin part av bygningene. Den annen halvpart tilhørte hans døtre, og var arv etter deres mor. Ved skiftet efter Anders i 1725 utgjorde formuen 58 rdl. Et gammelt lite våningshus «bestaaende strax Østen for Ulenbroe» taksertes til 16 rdl. Plassens uthus tilhørte greven. Amtsforvalteren forlangte åbotstakst over disse, og ved synsforretning blev åboten satt til 8 rdl. til reparasjoner. Åboten blev dog nedsatt til 6 rdl. fordi Anders for noen år siden hadde bygd et nytt ”Skaarslade” inntil uthusene og en ny ”Kiølne”: (kjone). Det nevnes fjøs, ladehus og hestestall. Som nærpårørende frender til Anders nevnes Hans Anderssen Tem, Ole Zakariassen Teglhagen og Jakob Zakariassen Kjærnes.
     Enken Kari Bryntesdatter giftet sig igjen 1728 med
     Wilhelm (Willum) Petersen Vorsieur (Vosseur), 1728-43. D. 1743, 68 år.  Han var visstnok enkemann og hadde en datter fra tidligere ekteskap: Maria, d. 1738, 25 år.  Ingen barn i annet ekteskap. Enken Kari Bryntesdatter giftet sig 4. gang 1744 med
     David Adam, 1744-55. D. 1755, 75 år.  Ingen barn. Adam kalles også Mester Adam eller Adam Bager. Det er mulig at han har hatt en stilling som baker på Jarlsberg. Han bodde i 1744 på Aulerød. Kari døde 1765, 82 år.  Ved skiftet etter Adam i 1755 blev det intet å arve. Enken kunde ingen oplysninger gi om mannens arvinger. Adam var formentlig kommet hit op fra Tyskland, men om han hadde noen arvinger der, visste ikke Kari.
     Vi vet ikke hvem som bodde her i tiden 1765-88.
     Kristen Arvesen, Stallmesterplassen, 1788-1850. F. 1762 på Auli, d. 1850, 88 år. Gift: 1. 1785 m. enken Mari (Maren) Eriksdatter Ra, d. 1804, 58 år (presten har ved hennes dødsfall tilføid i kirkeboken: ”En from og dydig Qvinde”). 2. 1805 m. Kirstine Zakariasdatter Rastad, f. .1774 på Øvre Grette, d. 1813. 3. 1823 m. Ingeborg Andersdatter, Vestre Brua, f. 1785 på Smaleng, d. 1837. Fire barn (1, 3 og 0) : 1. Ingeborg Maria, f. 1788, ektet 1820 Jakob Rasmussen, Hassumrønningen i Slagen. 2. Mathias, f. 1807, se nedenfor. 3. Andreas, f. 1810, d. 1824.  Ved skiftet efter Mari Eriksdatter i 1805 utgjorde formuen 257 rdl. Bygningene på plassen tilhørte Kristen. De blev taksert til 100 rdl. Erik Olsen, Vestre Rom (tidligere Søndre Kjær) kalles bror til Mari. Han blev verge for hennes datter. Etter Kirstine Zakariasdatter blev arvesummen 211 spd. i 1822. Blandt løsøret nevnes 1 mannssal med bissel, verd 2 spd. Efter Kristen blev arvesummen 81 spd. i 1850.
     Mathias Kristensen, 1850-75, sønn av foregående. Han fikk festeseddel på bruket i 1850. I 1875 kjøpte han et bruk på Nordre Hesby og flyttet dit. Personalia se u. Nordre Hesby.
     Andreas Mathiassen, 1875-1908, sønn av foregående. Han fikk forpaktningskontrakt i 1875 på Østre Brua og plassen Dammen. F. 1841 på Brua, d. 1912; ektet 1874 Olava (Lava) Hansdatter, Nordre Velle, f. 1851 på Kjærnes, d. 1897. Seks barn: 1. Mathias, f. 1874, agronom, d. ug. 1905. 2. Henrikke, f. 1877, ektet 1905 Ole Olaussen, se nedenfor. 3. Maren, f. 1882, bor på Støiten på Nøtterøy. 5. Hans, f. 1887, smed; g. m. Magda Ramm, Nordre Ås, bor på Åsly av Velle i Slagen.
     Ole Anton Olaussen Broen, 1908-40, stuert; svigersønn av foregående. Han fikk forpaktningskontrakt på bruket i 1908. F. 1872 på Torp i Spydeberg, d. 1942; ektet 1905 Henrikke Andreasdatter, f. 1877, se ovenfor. Fem barn: 1. Olaf, f. 1905, maskinist; g. m. Ellen Johansen fra Nøtterøy, bor på Eik. 2. Magda, f. 1907, d. 1930. 3. Hedvig, f. 1910, se nedenfor. 4. Leif, f. 1916. 5. Harald, f. 1919, sjåfør.
      I 1937 blev bruket utskilt fra Jarlsberg hovedgård og fikk betegnelsen gårdsnr. 51, bruksnr. 64, med en matrikkelskyld av mark 5,95. Ole Broen fikk skjøte på bruket s. å. Han overdrog det i 1940 til datteren, nuværende eier
     Hedvig Broen, 1940-. F. 1910, se ovenfor.
     Bruket utgjør ca. 97 mål dyrket mark og 44 mål skog. På et stykke av innmarken er det rester efter en hel del gammel teglsten, som muligens skriver sig fra et forlengst nedlagt teglverk.
 

Vestre Brua.

     Anders Pederssøn var den annen husmannen ved Ulen bro i 1664. Han var da 46 år gammel.
     I 1698 nevnes en Maren Andersdatter ved Ulen bro. Hun var tiltalt for leiermål med sersjant Konrad Hoch. Det er anført i tingboken at hun levde i armod og at hun ikke hadde det hun kunde skjule sig med.
     Nils Johansen, Ulenbro. Ektet 1709 Sissel Abrahamsdatter. Barn: Helvig, f. 1713. Kirsten, f. 1716. Nils blev borte før 1721. Enken giftet sig igjen i dette år med
      Simon Paulsen. De blev boende her bare en kort tid. Barn: Birte, f. 1723.
     Jokum Jonsen, Ulenbro. G. m. Anne Margrete Torsdatter. Barn: Kirstine, f. 1730. Anne Marichen, f. 1733. Paul, f. 1735. - I 1735 døde Helga Hansdatter, 104 år gammel. Hun holdt til hos Jokum.
     Hans Olsen, Ulenbro. Ektet 1723 Arne Ingebretsdatter Tom. De bodde for det meste på Tom. På Brua bodde de i annen halvdel av 1720-årene og en kort tid i midten av 1740-årene.
     Peder Anderssen, Ulenbro, 1737-45. F. 1708 på Mellem Låne, d. 1745; ektet 1737 Anne Mogensdatter, d. 1779 på Smaleng, 70 år. Fire barn: 1. Maren, f. 1738. 4. Anders, f. 1744, bodde på Smaleng.
     Amund Evensen, Ulenbro, 1727-58. Han var fra Kjærnes. I 1715 blev han utkommandert til Kjøbenhavn som soldat og blev derved forhindret fra å kunne gifte sig med sin forlovede Kari (Karen) Andersdatter, Øvre Grette. De blev først viet i 1727. Amund var f. ca. 1683, d. 1758. Kari døde 1757, 65 år. Seks barn: 1. Anna, f. 1715.  2. Pernille, f. 1728. 3. Anders, f. 1730, d. før 1758. 4. Even, f. 1732, se nedenfor,  5. Ole, f. 1733, se nedenfor. 6. Gunhild, f .  1736. - Ved skiftet efter Amund og Kari i 1759 blev arvesummen 42 rdl. Bygningene på plassen tilhørte greven.
     Even Amundsen, 1759-79, sønn av foregående. Druknet i oktober 1779, ektet 1759 Kirsten (Kirstine) Olsdatter, d. på Ra 1789, 60 år. Åtte barn: 1. Kari (Karen), f.1759. 3. Ole, f. 1763. 5. Anders, f. 1767, ektet 1792 Kristine Hansdatter, Bjønnes på Nøtterøy.  6. Ole d. y., f. 1770. 8. Hans, f. 1774. En av sønnene Ole ektet 1794 Maria Pedersdatter.  Ved skiftet efter Even i 1780 blev det intet å arve. Det fremgår av skiftet at Even druknet sammen med murmester Carl Møchel. Blandt gjeldspostene opføres nemlig fogdenes regning på 15 rdl., for de to menns bergning, hvorav halvparten falt på Even Brua. Det opføres dessuten 3 rdl. som konferensråd Lachman hadde utbetalt til regimentsfeltskjær Holst for dennes ”anvendte Møye med at faae den salig afdøde til Live igjen”.
     Ole Amundsen, Vestre Broen, 1760-68, bror av foregående. F. 1733, se ovenfor, d.1768; ektet 1760 Berte Olsdatter Domsengen, f. 1738, d. efter 1813. Åtte barn: 1. Kari (Karen), f. 1761, ektet 1791 Peder Jørgensen Røsland. 2. Olea, f. 1762, d. 1779.  (5.-7. trillinger, f. 1767, d. s. å.) 8. Oline (Olene), f. 1769, ektet 1792 Kristoffer Andreassen, Kapellbakken u. Jarlsberg. - Enken Berte giftet sig igjen 1769 med
     Lars Olsen, 1769-1810. Han flyttet hit fra Ilene, hvor han var f. 1736. D. 1813. Fem barn: 1. Marte, f. 1771, ektet 1803 Hans Paulsen, se nedenfor. 2. Ole (tvilling), f. 1774, bodde en tid på Kjærnes. 3. Anne, f. 1774, ektet 1802 Jakob Taraldsen, Nygård i Skjee. -Lars Olsen og hans svigersønn var de to husmenn som bodde på plassen Brohus.
     Hans Paulsen, Brohus, fikk bygselseddel på plassen i 1810. Svigerforeldrene fikk ophold her ifølge kontrakt av 1811. Ektet 1803 Marte Larsdatter, f. 1771, se ovenfor. Tre barn født på Brohus: 2. Paul, f. 1805.
     Plassen Brohus nevnes ikke efter 1813.
     Hans Nilssen, 1772-93. Hans mor, Else Andersdatter, var g. m. Søren Jakobsen Smørberg. Hans Nilssen døde 1793, 42 år. Gift: 1. 1768 m. Anne Evensdatter, d. 1791, 61 år. 2. 1791 m. Larine (Laurine) Sørensdatter. Fire barn i første ekteskap: 2. Anders, f. 1773. -Enken Larine Sørensdatter giftet sig igjen 1799 m. Nils Svendsen Ra..
     Anders Kristoffersen, Vestre Brua, 1795-1817. Han flyttet hit fra Smaleng, men hadde tidligere bodd på Søndre Hasle, hvor han var f. 1753. D. 1817, ektet 1779 Anne Kristiansdatter, d. 1816, 60 år. Åtte barn: 2. Kristen, f. 1782 på Smaleng, se nedenfor. 3. Ingeborg, f. 1785, ektet 1823 enkemann Kristen Arvesen, Østre Brua. 5. Kristian, f. 1791, bodde en tid på Nordre Hasle. 8. Kristoffer, f. 1800, d. 1820. -Ved skiftet efter Anders i 1817 blev arvesummen 34 1/2 spd.
     Kristen Anderssen, sønn av foregående. Han blev boende her til i slutten av 1820-årene. F. 1782 på Smaleng, d. 1851 som opholdsmann på Grindstuen u. Velle i Slagen; ektet 1824 Else Andersdatter fra Røre i Borre, d. 1855, 58 år. Syv barn: 1. Anders, f. 1824 på Brua, bodde på Kjærnes. 4. Jakob, f. 1831, sjømann; ektet 1865 Karen Helene Olsdatter Råel, bodde i Tønsberg. 6. Andreas, f. 1836 på Tomsbakken. 7. Kristen, f. 1840 i Grindstuen ved Velle.- Kristen flyttet fra Brua til Grette, og en kort tid senere til Tomsbakken..  Herfra flyttet han til Grindstuen ved Velle (Vellegrinda).
     Jan (Jon) Olsen. F. ca. 1789. Han var en hammersmed som kom til Sem i 1817 fra Bærums jernverk og giftet sig med enken Marte Pedersdatter, Kaken u. Jarlsberg. Hun døde 1819, 54 år. Jan giftet sig igjen med Andrea Larsdatter, d. 1836 på Kjærnes, 49 år. Fem barn i annet ekteskap: 1. Maren Lovise, f. 1820, ektet 1846 Andreas Larssen Hestehagen. 3. Berte Marie, f. 1824, ektet 1856 Kristian Nilssen Hestehagen. 4. Olaus, f. 1826 på Holmen, gift i Borre 1852 m. Johanne Fredrikke Simensdatter. 5. Lars, f. 1831 på Kjærnes.
     Isak Aslaksen fikk bygselseddel på plassen Brua i 1831. G. m. Helvig Larsdatter. Tre barn nevnes: 2. Lise Marie, f. 1835. 3. Isak, f. 1837.
     Hans Hanssen, 1839-ca. 1863, smed. F. ca. 1802 i Stokke, d. mellem 1856-63. Gift: 1. m. Karen Abrahamsdatter, d. i barselseng 1843, 36 år. 2. 1844 m. Karen Anne Aronsdatter Brensrød, f. 1820 i Stokke, d. 1886 på Langvall i Slagen (hun var datter av Olea Marie Larsdatter, som annen gang var g. m. Guttorm Hanssen, Brensrød i Skjee). Åtte barn (3 og 5) : 1. Hella (Helle) Andrine, f. ca. 1834. 4. Hans Anton, f. 1845, se nedenfor. 5. Karen Olia, f. 1847, d. 1862. 7. Stine Amalie, f. 1853, bodde i Slagen. 8. Helene Marie, f. 1856, bodde i Tønsberg. - Ved skiftet efter Karen Abrahamsdatter i 1844 utgjorde formuen 37 1/2 spd. Efter Hans blev det intet å arve ved skiftet efter ham i 1863. Enken Karen Anne giftet sig igjen 1865 med feier, enkemann Syvert Isaksen. Han var f. ca. 1828 i Porsgrunn (d. 1894 på Valløy), og hadde en datter fra sitt første ekteskap: Martine, f. ca. 1857 i Andebu. Syvert og Karen Anne flyttet til Slagen.
     Hans Anton Hanssen, 1867-1913, sønn av foregående. F. 1845, se ovenfor, d. 1923 av slag på sin mors grav på Sem kirkegård; ektet 1867 Karen Marie Larsdatter, Mellem Undrum, f. 1842 på Melsom i Stokke, d. 1906. Åtte barn: 1. Hans Kristian, f. 1868, d. 1935, organist og fattigforstander i Kongsberg; g, m. Anna Mathisen fra Horten. 2. Lovise Marie, f. 1871, d. 1886. 4. Ludvig Anton, f. 1875, musiker i marinen; d. ug. i Sem 1899. 5. Olga Katrine, f. 1878, syerske i Oslo. 6. Lars, f. 1880, kontorist i Oslo; ektet 1913 Marie Broch. 8. Karoline, f. 1884, syerske i Oslo. -Hanssen flyttet i 1913 fra Brua til Kristiania og 1915 til Fyllpå i Slagen.
     Valfred Svendsen var forpakter her en kort tid til 1914.
     Hans Stulen flyttet hit fra Aulirønningen, men blev ikke boende her lenge. I 1917 overtok han forpaktningen av et bruk på Søndre Ås og flyttet dit.
     Olaf Hagen, 1917-. Han flyttet hit fra Elve-Toen i Haugsbygd ved Hønefoss. F. 1883 på Hagen i Tinn i Telemark, g. m. Hilda Johannessen, f. 1891 på Brenna i Bærum. Fire barn: 1. Oskar, f. 1909 på Kallerud i Lunder, Norderhov; g. m. Gulborg Engebretsen fra Oslo, bor på Låne. 2. Aslaug, f. 1911, g. m. snekker Rolf Henry Røed fra Slagen, bor på Hogsnes. 3. Signe, f. 1915, g. m. gårdbruker Arthur Haug, Ramnes. 4. Ole, f. 1917 på Brua.
     Bruket utgjør ca. 75 mål dyrket mark. Våningshuset blev bygd i 1918 og uthuset i 1921.
 

Dammen.

I nyere tid kalt Syrbekk.

     Plassen Dammen har fått sitt navn efter den mølledam som i sin tid blev anlagt ovenfor bygningene på plassen. Vann fra Greveskogen renner i Syrbekken forbi Dammen (ovenfor veien Tønsberg-Horten) og ned Tomsbakken (også kalt Møllebakken) hvor møllen lå.
     Lenger sydost renner en annen liten bekk ut fra Greveskogen eller Eikskogen. Denne bekk kalles også Syrbekk og renner forbi Heimdal gartneri ut i Træla.
     Under gården Brekke i Sem har det også vært en husmannsplass ved navn Dammen.
     Plassen Dammen under Jarlsberg var et ganske lite bruk og det har ikke bodd mange familier her i den tid den har vært bebodd.
     Fingar (Fingal) Endresen bodde på Dammen i 1801. Han døde 1813, 84 år gammel. G. m. Helge Ellefsdatter, d. 1813, 78 år. Barn: Ellef, se nedenfor.
     Ellef Fingarsen fikk bygselseddel på plassen i 1803. Han flyttet hit fra Berg, hvor han hadde bodd noen få år. D. 1831 på Hasle, 78 år; g. m. Jøran Torsdatter, d. 1815, 48 år. Barn: 1. Live, f. ca. 1789, ektet 1814 Henrik Nilssen Fyllpå, bodde en kort tid på Kruke, senere på Sande i Slagen. 2. Fingar, d. 1812, 21 år. 3. Endre, f. ca. 1793, stallmester og kusk på Jarlsberg, se Grindstuen ved Kjelle. 5. Henrik, f. 1799 på Berg. 6. Helge, f. 1804 på Teglhagen.
     Jon Nilssen var husmann her en kort tid omkring 1820. Han var g. m. Anne Nilsdatter. Barn: Lars, f. 1821 på Syrbekkdammen.
     Anders Jørgensen fikk bygselseddel på Dammen i 1824. Han flyttet hit fra Søndre Eikeberg, men flyttet efter noen års forløp tilbake til Eikeberg.
     Anders Johannessen fikk bygselseddel i 1841. Han var f. 1811 i Kvelde, d. 1892; g. m. Gunhild Maria Andersdatter fra Langerød u. Jarlsberg, f. 1807, d. 1897. Tre barn født på Dammen: 1. Laurits, f. 1843. 2. Annette, f. 1846. 3. Herman, f. 1848.
     I 1875 fikk Andreas Mathiassen, Østre Brua, forpaktningskontrakt på Østre Brua og Dammen. Han hadde Dammen som underbruk en tid fremover.  I 1905 fikk Hans Johansen kontrakt på Dammen. I 1911 fikk fjøsmester Hans Anton Pettersen fra Øvre Tomsbakken kontrakt på plassen. Han flyttet i 1916 til Nadderud i Bærum.
     Anton Edvard Pedersen, 1917-21, svoger av foregående. Pedersen var stallmester på Jarlsberg i tiden 1895-1912. Han flyttet til Dammen fra Øvre Tomsbakken, hvor han hadde bodd fra 1912. F. 1857 på Baski i Våle, d. 1921. Gift: 1. m. Elise Mathilde Karoline Mathiasdatter fra Bibo i Våle, d. 1895. 2. 1903 m. Ellen Sofie Pettersen, Øvre Tomsbakken, f. 1881 på Kaldnes i Tune. Fem barn (4 og 1) : 1. Georg Emil, f. 1885, ølkjører; gift: 1. m. Klara Sand, d. 1920 i U. S. A. 2. m. Jenny Jørgensen, bosatt i Tønsberg. 2. Pauline Mathilde, f. 1888, sydame, bosatt i Holmestrand. 3. Karl Anton, f. 1890, gårdbruker, gift og bosatt i Lier. 4. Elise Karine, f. 1892, g. m. jernbanearbeider Gustav Bettum, bosatt i Montana, U. S. A. 5. Ester Johanne, f. 1914. Enken drev plassen til den i 1941 blev nedlagt, men hun og datteren bor her fremdeles.
     Plassens areal er ca. 38 mål dyrket mark og 3 mål skog.
 

Danholmen. Også kalt Byholmen.

     Denne holme, som ligger i Byfjorden, har ikke hørt til Sem sogn. Den kalles en plass under residensgården Jarlsberg og omtales et par ganger.
     Smeden Kristen Arnesen flyttet hit i 1712 fra Bekkevar. Det blev holdt skifte på Danholmen i 1713 efter hans annen kone Berte Nilsdatter. Våningshusene på Danhomen, som Kristen hadde kjøpt da han flyttet hit, blev taksert til 70 rdl. Kristen flyttet senere til Kapellbakken.
     I 1799 fikk I. C. Koch i Tønsberg bygselbrev på Revodden og Danholmen.
 

Engen.

     I kirkebøkene for Sem treffer vi på navnet Engen noen få ganger, men om denne plass hørte under Jarlsberg, er ikke godt å si.
     Hans Jenssen bodde her som innerst (tilleie) i 1822. I 1869 hadde Ole Hanssen Engen en datter til dåpen. Det var neppe noen forbindelse mellem disse personer.
 

Fiskerplassen.

     Denne plass, som ligger syd for Jarlsberg skole og østenfor Aulielven, nevnes fra annen halvdel av 1700-tallet.
     Torger Anderssen, fra Smaleng kalles i 1777 Torger Fisker og bodde da muligens på Fiskerplassen. Han flyttet til Berg, senere til Tomsbakken og så til Tønsberg.
     En pike ved navn Ingeborg Sørensdatter bodde her i 1780.
     Ole Torstensen var muligens den første husmann på Fiskerplassen, men vi vet ikke når han flyttet hit. D. 1798, 80 år; g. m. Anne Marte (Marta) Didriksdatter, d. 1818 på Sjøbubakken, 103 år gammel. To barn nevnes: 1. Didrik, bodde en tid på Sjøbubakken. 2. Marte Johanne, ektet 1785 Nils Nilssen, se nedenfor. -Ved Anne Martes dødsfall har presten tilføiet i kirkeboken, at hun var en ekte datter av kaptein Didrik Hegermann ved fotgarden i Kjøbenhavn (hvortil han blev forflyttet fra Kongsberg to år før han døde). Denne for sin høie alder merkverdige olding var født på Kongsberg. Han var frisk og rørig helt til sitt siste halve leveår.
     Reier Ingebretsen, 1780-1804, ladefoged på Jarlsberg. D. 1821 på Tom, 74 år. Gift: 1. 1774 m. Ingeborg Bentsdatter, Kjelleren u. Jarlsberg, d. før 1801. 2. 1801 m. enken Anne Stenersdatter Tom, d. 1830 på Fadum, 84 år. Seks barn i første ekteskap: 1. Ingeborg Sofie, f. 1774 på Tomsbakken, g. m. Andreas Guttormsen fra Vestre Borge i Skjee, bodde i Tønsberg. 3. Barbro, f. 1778 på Kjærnes, d. 1792. 5. Elen, f. 1782, ektet 1806 Amund Anderssen Lieuterød, bodde en tid på Tom, senere i Tønsberg. 6. Sønnei (Sønnie), f. 1786, ektet 1808 dreier Alexander Anderssen i Tønsberg. - I 1804 flyttet Reier til Tom. Ved skiftet efter ham på Tomsbakken i 1821 blev arvesummen 48 spd.
Ole Ingebretsen bodde her et par år i midten av 1780-årene. Han flyttet til Torp u. Manum.
Fra midten av 1780-årene var det en tid fremover to bruk på plassen.

A.

     Jakob Larssen bodde her i 1801, men fikk først bygselbrev på A-parten i 1804. Han hadde tidligere bodd på Mellem Berg. D. 1811, 66 år; g. m. Pernille Hansdatter, f. ca. 1743. -Jakob avstod parten i 1807 til
     Kristen Abrahamsen. Han nevnes som bruker av A-parten allerede i 1801, men fikk bygselseddel først i 1807. F. 1778 på Tom, d. 1867 på Ra, 89 år; ektet 1802 Gunhild Larsdatter Ås fra Sande sogn, d. på Ra 1856, 79 år. Ni barn: 1. Abraham, f. 1802. 2. Anne, f. 1804, ektet 1834 Martinus Mathiassen, Nordre Hasle. 3. Olea, f. 1806, ektet 1838 Kristian Nilssen fra Nordre Jareteigen, bodde en tid på Kjærnes, senere på Hestehagen. 4. Lars, f. 1809, bodde på Olsrød i Stokke. 7. Maren, f. 1814, ektet 1838 Mathias Kristensen Brua, bodde senere på Nordre Hesby. 9. Johanne, f. 1823 på Auli, ektet 1841 Lars Nilssen fra Nordre Jareteigen, bodde på Ra. -Kristen flyttet til Auli og derfra til Ra.
     Efter 1812 synes det å ha vært bare ett bruk på Fiskerplassen.
     Zakarias Andreassen (Anderssen) flyttet hit i begynnelsen av 1820-årene fra Hogsnes. Han hadde tidligere bodd en tid på Kaken. F. 1794 på Ilene, ektet 1816 Live Johannesdatter Manum, f. ca. 1790. Seks barn nevnes: 1. Andreas, f. 1817 på Hogsnes. 2. Hans, f. 1820 på Hogsnes. 3. Andrea, f. 1823 på Fiskerplassen. 4. Svend, f. 1826. 6. Søren, f. 1829, bodde på Nordre Velle.
     Hans Anderssen flyttet hit i 1826 fra Rygg.  F. ca. 1803, ektet 1825 Anne Maria Jakobsdatter Rygg, f. ca. 1795. Barn: 1. Maren Andrea, f. 1826. 2. Jakob, f. 1831 på Rygg.
     Lars Hanssen, 1831-54. Han fikk bygselseddel på plassen i 1832. D. 1854, 63 år; ektet 1828 Elen Kirstine Olsdatter fra Tønsberg, d. 1853, 58 år. Tre barn: 1. Ingeborg Marie, angis å være født 1827 på Hasle, d. ug. 1905. 2. Hans, f. 1831, se nedenfor. 3. Kristoffer, f. 1836.
     Hans Larssen, 1854-99, sønn av foregående. Han fikk festeseddel på plassen i 1855. D. ug. 1905. Hans søster, Ingeborg Marie, styrte huset for ham.
     Hans Kristian Larsen, 1899-1916. Han var fra Berg i Botne. I 1917 kjøpte han et bruk på Skallevoll i Slagen og flyttet dit. Personalia, se der.
     Elling Freytag, 1916-30. Han flyttet hit fra Haugsbygd ved Hønefoss. Plassen blev nedlagt i 1930. Freytag flyttet da til Langerød under Jarlsberg, hvor personalia er inntatt.
     I 1830-årene blev noen jorder på og ved Fiskerplassen forpaktet av folk som bodde i Tønsberg.
Olaus Karlsen Fritzø (se Nordre Fresje) fikk forpaktningskontrakt i 1832 på en del av Fiskerplassen. S. å. fikk Karl Anderssen Fritzø kontrakt på en annen part. I 1835 fikk Kristian Monssen kontrakt på en part av Fiskerplassen og Ilene. I 1836 fikk murmester Kristen Nilssen kontrakt på en part, som visstnok bestod av en part av Fiskerplassen, Vestre Gullkronestykket og en del av Ilene.

B.

     Nils Nilssen, 1785-ca. 1812. F ca. 1752, d. 1818 på Sjøbubakken; ektet 1785 Marte Johanne Olsdatter Fiskerplassen, f. ca. 1756, se ovenfor. Tre barn født her: 2. Anne Marte (Mathea), f. 1786, ektet 1817 Olaus Karlsen, Nordre Fresje. 3. Johanne, f. 1794. - Konens mor, enken Anne Marte Didriksdatter, hadde ophold hos Nils.
     I 1812 oplyses det at Nils hadde drevet ulovlig skoghugst og derfor blev opsagt. Han hadde en medbruker her en kort tid, nemlig Hans Evensen, men denne hadde ikke bygselseddel på parten. Nils flyttet til Sjøbubakken.
     Hans Evensen flyttet hit fra Kjærnes. Ektet 1802 Pernille Kristensdatter, Vestre Låne, f. 1770. Barn: 1. Elen Maria, f. 1803 på Kjærnes. 2. Even, f. 1807 på Fiskerplassen.
 
 

Grinda.

     Denne plass, som også blev kalt Grindbakken, lå ved den sørlandske hovedvei og grenset til Brensrød i Skjee.
     Abraham Sørensen bodde her fra 1709. Han var fra Oserød i Skjee. D. 1724, ektet 1707 Mari (Maren) Anundsdatter (Amundsd.), d. 1742, 85 år. Ett barn: Tor, f. 1709, d. før 1725. -Ved skiftet efter Abraham i 1725 blev arvesummen 19 rdl.  Hans søsken var: 1. Jakob Oserød. 2. Torbjørn, død, men efterlot sig tre barn.  3. Jakob d. y.  4. Maren, g. m. Engebret; hun var død og efterlot sig tre barn.
Tomas Iversen Grindbakken døde 1741, 85 år.
     Iver Torbjørnsen var fra Stokke. Ektet 1725 Ragnhild Halvorsdatter, d. 1757, 74 år. Seks barn: 1. Abraham, f. 1726, se nedenfor. 2. Sissel, f. 1728.
     Abraham Iversen, sønn av foregående. G. m. Mari Andersdatter. Tre barn nevnes: 2. Kristoffer, f. 1753. 3. Anne Malene, f. 1755.
     Jens Amundsen flyttet hit fra Kaken. D. 1765, 66 år. Gift: 1. 1747 m. Berte Isaksdatter, d. 1759, 47 år. 2. 1761 m. Marte Madsdatter. Tre barn i første ekteskap født på Kaken: 2. Marte, f. 1751. 3 Abraham, f. 1754. -Ved skiftet efter Berte i 1759 utgjorde formuen 24 rdl. Fremhus og uthus på plassen tilhørte husmannen. De blev taksert til 8 rdl. Bertes bror, Jakob Isaksen, bodde på Rønningen på Nøtterøy.
     Lars Persen. F. 1728 på Askehaug, ektet 1764 Else Hansdatter. Barn: 1. Anne, f. 1765, ektet 1786 underofficer Hans Nilssen Brønnum.
     Svend Pedersen bodde her i begynnelsen av 1770-årene.
     Simon Anderssen flyttet hit fra Hagen, men hadde tidligere bodd på Firingen u. Eldre. D. 1789, 80 år; g. m. Anne Monsdatter (Mogensd.) d. 1803, henved 100 år gml.
     Nils Jakobsen, svigersønn av foregående. Han flyttet hit fra Brensrød i Skjee.
1757 på Tem, d. 1828; ektet 1793 Elen Maria Simonsdatter, f. ca. 1754, d. 1830. Ingen barn.
     Andreas Jørgensen. F. 1802 på Gauterød, ektet 1825 enken Anne Johanne Gundersdatter, f. ca. 1804. Barn: 1. Ingeborg Maria, f. 1826 på Fiskerplassen. 2. Karen Johanne, f. 1830 på Grinda, gift i Borre 1858 m. matros Hans Johansen, Åsgårdstrand. 4. Ole, f. 1834.
     Albert Andreassen. F. 1806 på Langerød u. Jarlsberg, d. 1896, 90 år; g. m. Karen Pedersdatter, f. ca. 1811 i Stokke, d. 1871. Ni barn nevnes: 1. Olaus, f. ca. 1834 i Stokke, sjømann; g. m. Trine Lovise Hansdatter, f. ca. 1831 i Stokke, bodde på, Grinda i 1865. 2. Anders Kristian, f. ca. 1837  4. Karen Martina, f. 1842 på Grinda, ektet 1861 matros Ditman Andreassen, se nedenfor. 6. Sofie Annette, f. 1849. 8. Lise Andrine, f. 1854.  9. Hans Laurits, f. 1856.
     Ditman Andreassen, svigersønn av foregående. Han fikk forpaktningskontrakt på plassen i 1874 mot 15 spd. i årlig avgift.  F. 1840 på Nordre Kverne i Arendal sogn.  ektet 1861 Karen Martina Albertsdatter, f. 1842, se ovenfor, d. 1929. Ditman var skibstømmermann. Han forsvant ca. 1884. Ingen barn nevnes.
     Ved enkens død i 1929 blev plassen nedlagt.  Plassens areal var ca. 11 mål dyrket mark og 18 mål løvskog. I 1930 blev 11/2 mål jord frasolgt.
 

Grindstuene. 

     Veien fra Tønsberg forbi Jarlsberg til Ramnes var før i tiden stengt ved en grind ved Kjelle og ved Hasle. Ved disse grinder lot grev Herman Wedel Jarlsberg bygge grindstuer i en vakker empire-stil. Stuene markerte hovedgårdens innmark (R. Tank: Jarlsberg hovedgård, s. 176).
     Grindvokterne som bodde i disse stuer, var husmenn under Jarlsberg, men den jordvei som hørte til stuene var ganske liten.
     Ved åpningen av jernbanen Drammen-Larvik i 1881 blev det bygd en grindstue ved jernbanelinjen nedenfor Tomsbakken. Lenger syd, ved det gamle, nu opgitte jernbanelegeme som krysser veien Sem kirke-Tønsberg, blev det også opført en banevokter- eller grindvokterbolig. Disse stuer blev kalt Jarlsberg vokterbolig. Grindvokterne var ansatt av jernbanen.
 

Grindstuen ved Kjelle.

     Plassen Kjelle blev i det 18. århundre for det meste kalt Kjellegrinden, hvilket tyder på at det ved Kjelle har vært en grind fra lang tid tilbake, mens Grindstuen ved Hasle først nevnes i første halvdel av det 19. århundre. Den gamle plass Kjellegrinden er omtalt under Kjelle. Den nyere plass Grindstuen ved Kjelle, blev også kalt Søndre Grindstue.
     Johannes Christopher Holst var gartner på Jarlsberg. Han døde 1820, 78 år gml.; g. 2. 1797 m. enken Anne Christine Olsdatter, d. 1823, ca. 70 år. To barn: 1. Christian Conrad, f. ca. 1792; han blev dømt til livsvarig slaveri. 2. Dorthea Benedikta, g. m. H. C. Taarup ved Holmen i København. -Ved skiftet efter Holst i Grindstuen u. Jarlsberg i 1820 utgjorde formuen 156 spd.
     Endre Ellefsen, stallmester og kusk på Jarlsberg. F. ca. 1793 (se under Dammen), d. 1836; ektet 1822 Maren Anne Arnesdatter, d. 1836 (hun døde 3 uker efter mannen; som dødsårsak blev opgitt nervefeber, men presten har føid til at det vel nærmest var av sorg over mannens død). Tre barn: 2. Karen Helene, f. 1824. 3. Anne Georgine, f. 1829 på Hasle. -Ved skiftet efter Endre og Maren Anne i 1837 blev arvesummen 152 spd. Blandt løsøret nevnes 1/2 dusin skilderier ”af et Slags” og 4 skilderier ”af Gibs”, 4 blomsterpotter av tre, verd 12 sk. Som verge for barna blev opnevnt forvalter Rynning. Han oplyste at grev Wedel Jarlsberg hadde tilstått barna hver 12 spd. årlig til deres ophold til de blev konfirmerte. De blev av Rynning satt bort mot 15 spd. årlig. Det er ikke på det rene om Endre bodde i Grindstuen ved Kjelle eller ved Hasle.
     Karl Andreas Paulsen bodde i den søndre Grindstue. Han kalles brennevinsbrenner i 1837. Senere blev han stallmester på Jarlsberg.  F. 1804 på Valløy, d. 1896. Gift 1. 1834 m. Elen Helene Larsdatter, d. 1861, 54 1/2 år. 2. 1865 m. enken Inger Helen Karlsdatter, Rønningen u. Jarlsberg, f. 1826 på Lasken i Slagen, d. 1892. Åtte barn (7 og 1): 1. Paul, f. 1834, d. ug. 1877. 2. Laurine, f. 1837, ektet 1862 sjømann Johan Emanuel Olsen (f. i Sverige), bodde en kort tid i Grindstuen, senere på Eik. 3. Oline, f. 1840. 5. Josefine, f. 1846, ektet 1872 Andreas Larssen Lasken, bodde på Gårdbo i Slagen. 6. Karl Andreas, f. 1849. 7. Morten Bernhard, f. 1854. 8. Anders, f. 1866.  - Ved skiftet efter Elen Helene i 1866 blev arvesummen 6 spd.
     Karl Johan Johannessen Ekmann bodde her noen år efter 1900. Han var f. 1864. g. m. Alma Kristine Andreasdatter, f. 1867. Barn: Anne Eugenie, f. 1886 i Dalsland i Sverige, druknet under badning i elven ved Hesby i juni 1905 (hun var antagelig en datter av Karl Ekmann). Elin Therese, f. 1902. Karl Johan Adolf, f. 1904.
     Olaf Anton Eriksen, f. 1873, g. m. Elise Kristine Angell Steffensen, f. 1873. Barn: Wilhelm Eugen, f. 1906.
     Anton Nilsen bodde her i 1908 og Ole Pedersen i 1917.
     Grinden er forlengst tatt bort og plassen nedlagt.
 

Grindstuen ved Hasle.

Denne stue blev også kalt Nordre Grindstue.

     Tor (Tore) Anderssen tjente på Jarlsberg og bodde en tid i Grindstuen. I 1844 lånte han 54 spd. av greven, som fikk pant i Tors løsøre.  F. ca. 1802, ektet 1833 Maren Kristine Mikaelsdatter, Nordre Hasle, f. 1810. Barn: 1. Anne Andrea, f. 1834.
     Andreas Pedersen, skomaker. Han bodde i 1834 på Auli, men flyttet kort tid senere til Hasle. F. ca. 1810 på Gjettum i Bærum, d. 1878 på Auli. Gift: 1. 1834 m. Maria Olsdatter Auli, f. ca. 1806, d. 1875 på Auli. 2. 1878 m. Ingeborg Marie Pedersdatter, f. ca. 1840 i Stokke. Åtte barn nevnes (7 og 1) : 2. Hans, f. 1836 på Hasle. 3. Mathias, f. 1839. 4. Kristian, f. 1841. 5. Peter Laurits, f. 1844. 6. Olaus, f. 1846. 7. Justine, f. 1849 på Berg. 8. Johanne Marie, f. 1877 på Auli.
     I slutten av 1840-årene flyttet Johan Heinrich Disch ti1 Grindstuen, Han var g, m. Ursula Heinschel.  To barn blev født her 1849-50, men de døde små. Sveitserborgeren Balthazar Disch døde i Grindstuen 1850, 79 år gammel. Han var antagelig far til Johan H. Disch.  I 1852 bodde Disch på Valløy.
Zakarias Martinsen bodde her en kort tid i 1860-årene. F. 1833 på Brua, ektet 1855 Guri Knutsdatter Ås, f. ca. 1829. Barn: 1. Mathias, f. 1855 på Ås. 2. Severin, f. 1863.
     Peder Johansen fikk kontrakt på Grindstuen ved Hasle i 1874. F. 1827 på Ilene, d. 1895; g. m. Maren Olea, f. 1830, d. 1908.
     Albert August Haakonsen bodde her en kort tid i 1890-årene. F. 1866 i Fredrikstad, ektet 1894 Valborg Frølich på Valløy, f. 1875 (datter av verkseier E. C. Frølich), d. 1930 på Åsheim i Slagen. Barn: 1. Fredrikke Stefanie, f. 1894 på Valløy. 2. Alise Verena, f. 1896.
     Johan Karlsen var fjøsmann på Jarlsberg og bodde i Grindstuen en kort tid efter 1900. F. 1868, g. m. Thea Bolette Sørensdatter, f. 1877. Barn: Josefine Therese, f. 1903.
     Johan Herman Karlsen, fjøsmann på Jarlsberg. F. 1875, g. m. Marie Aslaksen, f. 1868. Barn: Edle, f. 1903 på Valtersborg i Våle, døpt i Sem 1904.
     Grinden ved Hasle er fjernet, men stuen står fremdeles på sin gamle plass. Den blev pietetsfullt restaurert for noen år siden.
 

Gulbrandsrød.

     Ved gården Gulbrandsrød i Skjee eide greven et stykke jord, som også blev kalt Grevejordet. Det blev for det meste bygslet av opsitterne eller eierne av Gulbrandsrød. I 1801 var det således Gullik Olsen og noen år senere dennes sønn Kristoffer Gulliksen som nevnes som bygselmenn.
     I 1874 fikk Olaves Albertsen forpaktningskontrakt på engstykket Gulbrandsrød eller Grevejordet i Stokke, mot 15 spd. i årlig avgift. Dets areal var ca. 36 mål dyrket mark, 7 mål udyrket og 73 mål skog. Gulbrandsrød blev frasolgt Jarlsberg hovedgård i 1919.
 

Gullkronene.

     I Store og Lille Gullkronen er det mange gravhauger. Ved utgravninger i disse hauger i 1917-18 blev det påvist at de hauger som blev undersøkt, skrev sig fra eldre folkevandringstid og op til 10. århundre. Konservator dr. Sigurd Grieg, som deltok i utgravningen, mener at haugene kan ha vært en slekts gravhauger gjennem et lengre tidsrum.
     Gullkronen nevnes første gang i 1661. I oplysningene om Jarlsberg i det år heter det at det var liten eller ingen skog til Kongs-Sem, ”undtagen nogen egetrær staaende udi en liden lund ved Sem, kalden Guldkronen”. R. Tank: Jarlsberg hovedgaard, s. 108.
     I det 18. århundre bodde det folk i Gullkronen, men det er intet som tyder på at her har vært en husmannsplass.
     Marte Torsdatter Gullkronen, d. 1747, 38 år. S. å. døde Karen Kristensdatter, 73 år gammel. Hun var g. m. Kristoffer Rasmussen, som døde 1763, 100 år eller måskje derover, sier presten. Erland Larssens kone Berte d. her 1753, 60 år. De blev gifte i 1735. Berte var da enke. Hennes første mann var død på Kongsberg. I 1763 d. Ingeborg Kjeldsdatter, 85 år. Enken Dorothea Olsdatter, d. 1774, 70 år.  Det er sannsynlig at disse folk har hatt sitt arbeide på hovedgården, og at de som gamle bodde i en stue i Gullkronen.
     Gullkronene er nu hovedgårdens park. Denne omtales i forbindelse med hovedgården og i den almindelige del. I Store Gullkronen har familien Wedel Jarlsberg sitt gravsted.
 

Hagen.

     Ligger ved den sørlandske hovedvei søndenfor Langerød, og grenser mot syd til Skjee.
     Tor (Tore) Persen er den første husmann vi treffer på her. Han var g. m. Marta Klausdatter. Barn: Ole, f. 1708 på Hagen. Birte, f. 1714 på Lille Berg, d. s. å. Lars, f. 1716 på Ilene.
     Mikkel Kristensen, g. m. Karen Olsdatter. Tre barn: 1. Mari (Maren), f. 1709 på Hagen. 2. Truls, f. 1711. - Mikkel blev borte mellem 1715-20. Enken giftet sig igjen 1721 m. Erik Mikkelsen, Stein i Skjee.
     Jens Hanssen bodde her fra begynnelsen av 1720-årene til omlag 1740. G. m, Anne (Anna) Olsdatter (Olufsd.). Fem barn nevnes: 2. Kristoffer, f. 1723, d. 1739. 3. Elias, f. 1725. 4. Hans, f. 1728. 5. Kornelius, f. 1730.
     Halvor Nilssen bodde i 1738 på plassen Tronsberg u. Aker. Flyttet en tid senere til Hagen.  D. 1765, 80 år; ektet 1738 Berte Sørensdatter fra Stokke, d. 1756, 65 år.

Hagen, Johan Thorvaldsen. G, nr. 51, br. nr. 28.

     Ole Larssen flyttet til Hagen i 1759 fra Langerød, hvor han var f. 1736. Ektet 1759 Maria Halvorsdatter Hagen (muligens en datter av foregående). Seks barn nevnes (de tre eldste født på Hagen og de yngste på Langerød) : 1. Gunhild, f. 1760. 2. Mikkel, f. 1762. 3. Lars, f. 1765. 6. Ingeborg, f. 1771; hun blev visstnok g. 1792 m. Peder Guttormsen, Daler i Arendal sogn. -Ole flyttet ca. 1766 tilbake til Langerød. 1 1784 bodde han på Skjerve-Rønningen på Nøtterøy.
     Simon Anderssen fra Firingen u. Eldre bodde på Hagen en kort tid.
Andreas Jørgensen flyttet hit fra Hesby, hvor han hadde bodd en kort tid. G. m. Lisbet Jørgensdatter. Fem barn nevnes: 1. Gunhild, f. 1783 på Hesby. 2. Anne Maria, f. 1786 på Hagen. 4. Ingeborg, f. 1794. 5. Ole, f. 1797, d. 1813 på Røsland.
     Halvor Taraldsen, 1801-06. Han fikk bygselseddel på plassen i 1801. F. ca. 1760. Han var annen gang g. m. Asler Torstensdatter, f. ca. 1762. Tre barn nevnes: 1. Anne, f. ca. 1786. 2. Margit, f. ca. 1792. 3. Torsten, f. ca. 1797.
     Kornelius Jørgensen, 1806-21. Han fikk bygselseddel på plassen i 1806. S. å. lånte han 60 rdl. av Andreas Olsen Rørkoll. D. 1821, 62 år; g. m. Kristine Andersdatter. Enken flyttet i 1829 til Nordre Ødegården u. Gulli, hvor personalia er inntatt.
     Jørgen Torsen, 1840-ca. 1866. Fikk festeseddel på plassen i 1840. F. 1809 på Nøtterøy, d. 1884 på Auli. Gift: 1. m. Anne Helene Andreasdatter. 2. 1866 m. Anne Maria Kristoffersdatter Kjærnes, f. 1821 (se u. Auli), d. på Kjærnes 1875. Syv barn i første ekteskap: 1. Anne Sofie, f. 1837 i Stokke, ektet 1866 Kristoffer Jakobsen Auli. 2. Torine, d. i Amerika. 3. Anne Martine, f. 1841, d. i Slagen. 4. Thorvald, f. 1844, se nedenfor. 5. Gunhild Maria (trilling), f. 1846, d. 1940 på Kullhullet i Berg i Østfold, ektet 1878 gartner Hans Peter Olsen fra Berg i Østfold.
     Anders Larssen bodde her en kort tid i 1870-årene. Han blev i 1877 avløst av Johan Gulliksen, som døde på Hagen i 1882, 59 år gammel.
     Jens Oskar Kristensen, 1884-91. F. 1863 på Langerød u. Jarlsberg, d. 1944; ektet 1884 Josefine Antonette Jakobsen, f. 1858 i Borre, d. 1937. Ti barn: 3. Karl Johan, f. 1886, d. 1918, sjømann; g. m. Marianne Hansen, bodde i U. S. A. 4. Sofie, f. 1889, g. m. murer Johan Johannessen, Åmot på Modum. 5. Hans, f. 1890, sjømann; g. m. Ingeborg Emilie Hansen, bor på Nordre Nes i Slagen. 6. Jenny, f. 1893 på Råel, g. m. murer Karl Johannessen, Nedre Råel. 9. Signe, f. 1896 på Råel, g. m. sjømann Hans Olsen (d. 1936), bor på Narverød. -Kristensen bodde på Øvre Ra fra 1891 til 93. Flyttet derfra til Råel, senere til Nordre Nes i Slagen.
     Thorvald Jørgensen, 1891-1931. Han overtok forpaktningen efter Kristensen og bodde på Hagen om sommeren og på Eik i Slagen om vinteren. Fra 1904 bodde han hele året på Hagen. F. 1844, se ovenfor, d. 1931, 87 år; g. m. Bredine Marie Hansdatter fra Bjune i Ramnes, f. 1854, d. 1925. Seks barn: 1. Josefine, f. 1877 på Brensrød i Skjee, bor på Nordre Hesby. 2. Johan, f. 1879 på Brensrød, se nedenfor. 3. Hans, f. 1882 i Tønsberg, d. ug. 1941; sjømann. 4. Teodor, f. 1886 på Eik, d. 1914. 5. Olga Marie, f. 1889 på Eik, d. 1916. 6. Anton Marto, f. 1892 på Eik, d. 1914.
     I 1931 blev Hagen utskilt fra Jarlsberg hovedgård og fikk betegnelsen gårdsnr. 51, bruksnr. 28, Hagen, med en matrikkelskyld av 72 øre. S. å. fikk Jørgensens sønner Johan og Hans Thorvaldsen skjøte på Hagen. Hans døde ug. 1941.
     Johan Thorvaldsen, 1931-. F. 1879 på Brensrød i Skjee, se ovenfor. Ugift. Thorvaldsen har i mange år fart til sjøs og vært på hvalfangst.
     Gården utgjør ca. 34 mål dyrket mark og 20 mål skog.

     Hasle søndre er omtalt under gård nr. 52, Hasle.
 

Hestehagen.

Ligger vest for Nordre Berg.

     Det ser ut til å ha vært to husmannsplasser på Hestehagen fra begynnelsen av det 18. århundre, men om de første husmenn bodde på Nordre eller Søndre Hestehagen vet vi ikke.
Simen Simensen var muligens den første husmann her. Han døde 1733, 61 år; g. m. Karen Olsdatter, d. 1742, 84 år.
     Kristoffer Tjøstelsen bodde her fra 1730. Gift: 1. m. Dorte, d. 1730, 47 år. 2. 1731 m. Mari (Maren) Reiersdatter (Reidarsd.), d. 1752, 63 år. Tre barn nevnes (1 og 2): 1. Tjøstel, f. ca. 1729, d. 1794; saltkoker på Vallø saltverk, gift tre ganger.
     Steffen (Stephan) Larssen flyttet hit fra Vik, hvor han hadde bodd en kort tid. D. i Tønsberg 1788, 100 år gammel. Gift: 1. m. Berte (Birte) Abrahamsdatter, d. 1747, 50 år. 2. 1748 m. enken Guri Arnesdatter, d. 1763, 65 år. Syv barn i første ekteskap: 2. Ole, f. 1729 på Vik, d. 1742. 3. Maren, f. 1731. 5. Ingeborg, f. 1734. 6. Kristen, f. 1736, d. 1764. - Steffen var blandt dem som var med på treskningen på hovedgården (R. Tank: Jarlsberg hovedgaard, s. 140).
 

Nordre Hestehagen. 

Også kalt Øvre Hestehagen.

     Nils Anderssen, 1766-78. Han kalte sig Tinberg i 1773. D. på Berg 1809, 75 år. Gift: 1. 1773 m. Mari (Maren) Hansdatter, Mellem Fadum, f. 1731, d. 1802. 2. 1803 m. enken Kristine Larsdatter Berg. Ingen barn. Ved skiftet efter Mari Hansdatter i 1803 blev det intet å arve. Hennes søster Anne, som var enke, bodde på Hestehagen i 1801. Nils flyttet i 1778 til Søndre Berg, og bodde der til 1792. Han flyttet derefter til Søndre Hestehagen. Se videre om ham der.
     Anders Alvsen (d. 1789, 56 år) var visstnok Nils Anderssens eftermann.
     Lars Kristensen Skollerød bodde her en kort tid i begynnelsen av 1790-årene.
     Otter Syvertsen bodde her fra ca. 1797 til 1806. Flyttet da til Søndre Ås.
     Kjøpmann Mathias Smith i Tønsberg brukte denne part en tid fra ca. 1806.
     Ole Olsen bodde her fra omlag 1801, men blev husmann først efter 1812 (bygselseddel 1824). Han bodde i 1786 på Ra. D. 1827, 65 år; ektet 1786 Margit (Mari) Arnesdatter, d. 1834, 65 år. To barn: 1. Andreas (om ham oplyses det i 1827 at han 20 år tidligere hadde reist som matros til Vestindia, men skulde være druknet sammen med to av mannskapet fra samme skib, ved å kantre med en båt). 2. Gunhild Maria, f. 1801, ektet 1828 Nils Kristiansen, se nedenfor. - Ved skiftet efter Ole i 1827 blev arvesummen 33 spd. Margit hadde en datter, Karen Marie Olsdatter, fra før hun blev g. m. Ole Olsen. Denne datter ektet 1829 tømmermann Aasol Kittilsen i Tønsberg.
     Nils Kristiansen, svigersønn av foregående, skomaker. Han flyttet hit fra Viulsrød i Borre.  druknet 1843, 43 år; han blev funnet død i vannet utenfor Teglhagen 3 mdr. etter at han hadde gått bort fra sitt hus. Ektet 1828 Gunhild Maria, f. 1801, se ovenfor. Seks barn født på Hestehagen: 1. Karen, f. 1828, d. som enke 1899 på Lofs-Eik. 3. Antonette Augusta, f. 1831,  ektet 1859 i Tønsberg sjømann Kittil Reiersen (f. 1827 i Hitterdal). 4. Andrea, f. 1833.  5. Maren Olea, f. 1835. 6. Nils Torvald, f. 1837, d. 1838 (han brente sig til døde ved at et annet barn heldte en gryte kokende vann over ham).
     Lars Hanssen, 1840-50. D. 1850, 60 år.
     Andreas Larssen, 1852-56. F. 1824 i Våle, d. 1893 på Søndre Eik; ektet 1846 Maren Lovise Jansdatter Brua, f. 1820, d. 1913 på Eik, 93 år. Syv barn: 2. Lars, f. 1848 på Hestehagen. 3. Andrine, f. 1851. 4. Hans, f. 1854, sjømann; ektet 1880 Andrea Amalie Olsen Eik (f. 1853 på Store Var i Stokke).  5. Johan, f. 1856 på Tomsbakken. 6. Anders, f. 1860. 7. Lovise, f. 1864 på Eikskogen. -Andreas flyttet til Tomsbakken, senere til Søndre Eik.
     Andreas Kristensen, 1856-1906. Flyttet hit fra Langerød, hvor han hadde bodd fra omlag 1850. F. 1824 i Bærum, d. 1906, 82 år; ektet 1850 Berte (Birte) Andrea Jakobsdatter Hasle, f. 1826 på Tom, d. 1888.  Åtte barn: 1. Josefine Andrine, f. 1848 på Hasle, d. ug. i Oslo. 3. Karen Sofie, f. 1853, d. 1885; ektet 1876 jernbanearbeider Arnt Emil Jørgensen, bodde i Tønsberg. 4. Martin, f. 1856, utvandret til Amerika. 5. Hella, f. 1859, ektet 1883 baneformann Anton Anderssen (f. 1854 i Elverum), bodde på Lasken i Sem. 6. Dortea, f. 1862; ektet 1890 sjømann Jørgen Mathiassen Eik, bodde i Tønsberg. 7. Karl Peter, f. 1865, se nedenfor. 8. Bredine, f. 1869, ektet 1892 kommunearbeider Anders Ingebretsen (f. 1860 i Sverige), bodde i Tønsberg.
     Karl Peter Andreassen, 1906-11, sønn av foregående. D. 1941 i Tønsberg, g. m. Natalie Olufine Andreasdatter, f. 1864, d. 1917 i Tønsberg. Ni barn: 1. Agnes Annette, f. 1888 på Hestehagen, d. 1906. 2. Kristian Olaf Heian, f. 1890, hotelleier i Moss; g. m. Bergljot Pedersen. 3. Andreas, f. 1893, sjørestauratør; g. m. Marte Eriksen, bosatt i Borre. 4. Anton Bredo, f. 1895, kaptein; g. m. Ruth Olsen, bosatt i Tønsberg. 5. Hilda Olava, f. 1898, d. 1925; g. m. Harald Wilhelmsen, Tønsberg. 6. Magda Helene, f. 1900, g. m. Bernt Thvet, Haugesund. 7. Georg Peder, f. 1903, d. 1922. 9. Agnes Marie, f. 1908, g. m. Trygve Paulshus, bosatt i Moss. -Andreassen flyttet i 1911 til Tønsberg.
Sigurd Juliussen Solheim var en kort tid husmann på Nordre Hestehagen.
     Martin Kristiansen, 1912-. Han flyttet hit fra Rise. F. 1868 på Berg i Vassås, g. m. Henriette Martinsen, f. 1875 på Grelland i Hildestad. Tolv barn: 1. Georg Kristian, f. 1896 i Holmestrand, sjømann; g. m. Lina Solberg fra Hildestad, bor på Sem. 2. Magnus Leonard, f. 1899 i Kristiania, d. 1918; sjømann. 3. Rolf Eugen, f. 1900 i Kristiania, sjømann; d. ved krigsforlis 1941. 4. Martin Luther, f. 1902 i Holmestrand, sjømann; g. m. Gunhild Syversen fra Myre i Fon, bor i Sandefjord. 5. Ruth Eugenie f. 1904 i Våle, g. m. rørlegger Henry Schulstock, Tønsberg. 6. Lovise Kamilla, f. 1907, bor i Tønsberg.  7.  Alf Indor, f. 1909.  8. Olaf Henry f.1911, d. 1938: sjømann.  9.  Helge Kristoffer, f. 1913, sjømann; g. m. Erna Kopstad fra Sem, bor på Fiskerplassen.  10. Sigurd Olai, f. 1914, sjømann. 11. Ragna Marie, f. 1917, g. m. bilmekaniker Reidar Gjertsen fra Stokke, bor på Panne. 12. Magnus Leonard, f. 1921, sjømann.
     Bruket utgjør ca. 30 mål dyrket mark.
 

Søndre Hestehagen.

Også kalt Nedre Hestehagen.

     Henrik Jonsen, ca. 1755-1802, ladefoged på Jarlsberg. D. 1802, 63 år. Gift: 1. 1755 m. Randi Kristoffersdatter, d. ca. 1782. 2. 1789 m. Berte (Birte) Maria Nilsdatter Tomsbakken, f. ca. 1755. Syv barn (1 og 6) : 1. Dorte, f. 1757. 2. Lovise, f. 1789, ektet 1813 graderer Andreas Hanssen, Vallø saltverk. 3. Johanne Maria, f. 1791, ektet 1818 enkemann tinnstøper Amund Tollefsen Solberg på Hasle; han var fra Eiker og bodde en kort tid på Holmen. 4. Randi, f. 1793, d. 1809 (hun var vanfør og elendig, har presten notert i kirkeboken ved hennes dødsfall). 5. Gunhild, f. 1795, ektet 1818 sjømann Nils Johannessen, bodde en tid i Holmenstuen, senere på Kjærnes, 6. Anne Kristine, f. 1797, d. 1812. 7. Karen, f. 1800. Henrik fikk også et barn, Randi, i 1784 med Anne Kristensdatter Tom. - Ved skiftet efter Randi Kristoffersdatter i 1782 var boet fallitt. Største gjeldspost, ca. 64 rdl., gjaldt skyldig avgift og arbeidspenger av plassen. Noen av barna bodde senere en tid på Holmen.
     Nils Anderssen, 1792-1803. Se om ham under Nordre Hestehagen. I 1802 søkte Nils om å få bli boende på plassen så lenge han betalte avgiftene i rett tid. Han hadde selv kjøpt og bekostet det på plassen stående fremhus. På denne søknad har sorenskriver Hammer notert, at Nils stod sig temmelig vel, men blev av den avdøde ladefoged Henrik Jonsen forført til drukkenskap, som satte ham tilbake.
     Lars Jonsen (Jansen), 1802-1836. Han fikk bygselsedler på plassen i 1802 og 03. D. på Panne 1837, 691/2 år; ektet 1804 Barbro Maria Olsdatter Tom, f. 1770, d. 1833. Ett barn: Karen  Johanne, f. 1806, ektet 1835 Ole Olsen Kjærnes. -Lars Jonsens mor, enken Karen Kristensdatter, døde på Hestehagen 1819, 78 år gammel.
     Rasmus Halvorsen, 1836-50. D. 1850, 66 år.
     Kristian Niissen, 1852-79. Han flyttet hit fra Kjærnes. F. 1807 på Nordre Jareteigen, d. 1881. Gift: 1. 1838 m. Olea Kristensdatter, f. 1806 på Fiskerplassen, d. 1848 på Kjærnes. 2. 1856 m. Berte Marie Jansdatter, f. 1824 på Brua. Fire barn (2 og 2) : 1. Anders, f. 1838 på Ra, bodde på Søndre Lasken. 2. Anne, f. 1840 på Kjærnes, g. i Tønsberg 1871 m. Johan Nikolaisen (f. 1845 i Ramnes). 3. Olava Antonette, f. 1857, ektet 1875 Herman Elias Johannessen, se nedenfor. 4. Kristen, f. 1863. -Ved skiftet efter Olea Kristensdatter i 1855 utgjorde formuen 308 spd.
     Herman Elias Johannessen (Johansen), 1879-84, svigersønn av foregående. F. 1849 i Sverige, d. 1914 i Åsgårdstrand. Gift: 1. 1875 m. Olava Antonette Kristiansdatter, f. 1857, se ovenfor, d. 1881. 2. 1884 m. enken Elise (Lisa) Andersdatter, Søndre Eik. To barn i første ekteskap: 1. Johan Edvard, f. 1876, d. 1902 på Eik; sjømann. 2. Betsy Katrine, f. 1880. -Johannessen flyttet i 1884 til Lofs-Eik, senere til Åsgårdstrand.
     Herman Olsen bodde på Hestehagen fra 1884 til i 1890-årene. Johan Johnsen var muligens hans eftermann.
     Thv. A. Gran, 1906-14. Flyttet til Rjukan. Ole Johansen bodde her et par år og avløstes av Karl Andersen, som bodde her fra 1916 til 1925. Han flyttet til Nedre Kjærnes. Plassen blev da nedlagt og bygningene leid bort.
 

Holmen.

Ligger syd mot Byfjorden.

     Plassen Holmen nevnes fra omlag 1716. Allerede tidlig var det to bruk her, Nordre og Søndre Holmen, men det fremgår ikke av kildene hvilke husmenn som i den første tid bodde på de enkelte bruk. De første husmenn opføres derfor under ett.
     Peder Rytter, Holmen eller Haslestuen, døde 1716, 82 år gammel. Han var muligens den første som bodde på Holmen, og er vel flyttet hit fra Haslestuen.
     Knut Larssen flyttet hit fra Haslebekken i midten av 1720-årene. Han var fra Søndre Råstad i Stokke, d. 1750 på Tømmereik på Nøtterøy, 68 år; ektet 1722 Kari (Karen) Nilsdatter fra Stokke, d. i Tønsberg 1773, 77 år. Seks barn nevnes: 1. Dorte, f. 1723 på Haslebekken, d. 1736. 3. Lars, f. 1728 på Holmen, var 1768 losoldermann i Strømm. 4 Nils, f. 1731, bodde på Tømmereik. 5. Anders, f. 1734, blev skipper og bodde i Tønsberg. 6. Dorte, f. 1736, ektet 1756 Anders Kristensen, Nordre Nes på Nøtterøy. - Familien flyttet omlag 1740 til Tømmereik på Nøtterøy (L. Berg: Stokke, s. 158, Nøtterø, s. 483-84).
     Ole Pedersen Giedde bodde her visstnok en kort tid inntil han døde her 1741, 50 år gammel. Han bodde tyve år tidligere i Haslestuen. Det er mulig at han var fra Båhuslen, for ved skiftet efter ham i 1746 blev som verge for yngste datter opnevnt Anders Jansen i Årøysund. Denne Anders Jansen var kommet til Nordre Årøy på Nøtterøy i 1718, visstnok fra Kville sokn i Båhuslen (L. Berg, Nøtterø, s. 454-55). Ole var g. m. Berte (Birte) Pedersdatter. Fem barn: 1. Peder. 2. Jan (Jean), f. 1718 i Haslestuen; var i 1746 i Holland. 3. Mari (Maren), f. 1721 i Haslestuen, ektet 1744 sjømann Ole Torsen Pal. 4. Peder d. y., f. ca. 1722. 5. Karen, f. ca. 1726. -Ved skiftet efter Ole i 1746 utgjorde formuen 96 rdl. Bygningene på plassen hadde tilhørt Ole. De blev taksert til 43 rdl.
     Jakob Olsen, 1747-52. Han flyttet hit fra Vestre Kjærnes. D. 1752, 32 år; ektet 1736 Anne Eriksdatter, Søndre Låne, f. 1715. Seks barn: 2. Anne, f. 1739, ektet 1756 Hans Paulsen, se nedenfor. 3. Olea, f. 1742, ektet 1760 klokker Christopher Bøgh, Klokkeråsen. 4. Ole, f. 1745, bodde i Tønsberg. 6. Edel, f. 1750 på Holmen, d. 1770. -Enken giftet sig igjen 1761 m. Hans Henriksen Berg og flyttet til Tønsberg.
     Hans Paulsen, Søndre Holmen, svigersønn av foregående. Han bodde her i vel ti år. Ektet 1756 Anne Jakobsdatter, f. 1739 pa Kjærnes, se ovenfor. Fem barn født på Holmen: 1. Paul, f. 1757. 2. Maren Kirstine, f. 1759. 3. Jakob, f. 1761. 4. Anne Marte, f. 1764. 5. Else, f. 1767.
Anders Helgesen Holmen bodde her i tiden 1740-73. I 1740 kjøpte han et hus på Haslebekken. Anders var fra Lørte i Slagen. I 1761 kjøpte han Askehaug og flyttet dit 1773. Han blev lensmann efter Jens Lange omlag 1760. Personalia se under Askehaug.
     Anders eide bygningene på plassen. Disse solgte han i 1783 til Jacob Chr. Morsing for 98 rdl. Morsing solgte bygningene igjen s. å. for 60 rdl. til
     Lars Halvorsen. Gift: 1. Ukjent. 2. 1780 m. Edel Larsdatter, Søndre Fresti, f. 1761, d. 1782. 3. 1783 m. Mari (Maren) Olsdatter Ilene, f. 1756. Tre barn nevnes (0, 2 og 1); de døde små. -Ved skiftet efter Edel Larsdatter i 1783 utgjorde formuen 333 1/2 rdl. Bygningene beskrives således: Fremhuset inneholdt en stue med 3 fag vinduer, kjøkken med en vinduskarm, over stuen et kammers med 3 fag vinduer og over kjøkkenet et øde loft. På vest- og nordsiden var bygningen tilbygd en sval. Uthusene inneholdt lade, låve og fjøs med tilbygd stall og svinehus. På østre side av uthusene var tilbygd et skorslade. Alle bygninger var tekket med teglsten. Blandt løsøret nevnes plog, harv, arbeidssele, manns- og kvinnesal, flere kuer, 1 blakk hoppe, 1 blåmalt kirkeslede, 1 Nürnberg-husklokke, verd 3 rdl.
Albreth (Albrecht) Amundsen flyttet hit fra Åleborgen. G. m. Anne Nilsdatter d. 1782, 30 år. Tre barn: 1. Anders, f. ca. 1776. 2. Mathis, f. 1779 på Åleborgen. 3. Lars, f. 1782 på Holmen. -Ved skiftet efter Anne i 1783 var boet fallitt.
     Hans Olsen flyttet hit fra Vik. Gift: 1. m. Marte Torgersdatter, d. 1792 på Holmen, 42 år. 2. 1794 m. Lene Andersdatter i Tønsberg. Syv barn nevnes (6 og 1) : 1. Ole, f. 1776 på Hesby. 2. Torger, f. 1778 på Hesby. 5. Anne Maria, f. 1784 på Aulerød.  6. Hans, f. 1787 på Vik. 7. Johannes, f. 1795 i Tønsberg. -Ved skiftet efter Marte Torgersdatter i 1792 utgjorde formuen 92 rdl. Bygningene på plassen blev taksert til 80 rdl. Blandt utgiftene opføres 10 rdl. som avgift av plassen for 1791. Hans Olsen flyttet til Tønsberg.
 

Nordre Holmen.

     Halvor Kristensen bodde her fra omlag 1791. Han var smed. I 1790 bygslet han Fadum eng. F. 1763 på Nordre Hasle, ektet 1791 Kari (Karen) Torgersdatter, Søndre Bø i Slagen, f. 1764. Seks barn nevnes: 2. Anne Kirstine, f. 1794, ektet 1816 Ole Knutsen, Søndre Bø i Slagen. 4. Maren, f. 1801.
     Ole Larssen, murmester, flyttet hit fra Tønsberg i 1829. Han angis født i bygden 1799, d. 1879; ektet 1828 Margrete (Marjette) Knutsdatter Hasle, f. ca. 1804, d. 1879 (de døde med to dagers mellemrum). Fire barn født i Sem: 1. Johanne Laurine, f. 1830. 2. Karl Johan Laurits Bjørn, f. 1838 på Teglhagen, bodde på Lasken i Slagen. 3. Job Dischington Fahl, f. 1842 (han kalles husmann og var flink til å kopiere gamle møbler for grevinne Hedvig Wedel Jarlsberg. R. Tank, Jarlsberg hovedgaard, s. 183). 4. Josefine Amalie Andrine, f. 1846.
     Det var en tid to bruk på Nordre Holmen.
     Ole Halvorsen bodde her en kort tid. D. 1840, 55 år. Gift: 1. Ukjent. 2. m. Anne Sørensdatter, d. 1840, 57 år (de døde med 10 dagers mellemrum). Tre barn (1 og 2):  1. Anne, f. ca. 1814. 2. Søren, f. ca. 1821. 3. Hans, f. ca. 1823. -Ved skiftet efter Ole og Anne i 1840 blev arvesummen 86 spd. Som verge for de to yngste barn blev opnevnt deres søskenbarn Søren Larssen, Søndre Låne.
      Kristen Mathissen (Mathiassen), 1840 - ca. 1890. F. 1808 på Nordre Hasle, d. 1896 på Fyllpå i Slagen, 88 år; ektet 1836 Sigrid (Siri) Iversdatter, f. 1803 i Hallingdal, d. 1894 på Teigen u. Gauterød i Slagen, 91 år. Tre barn: 1. Mathias, f. 1837 på Hasle, snekker; ektet 1863 Hella Kristine Jensdatter, Kjelle, bodde i Tønsberg. 2. Johan, f. 1840 på Holmen, sjømann; ektet 1872 Inger Olava Andersdatter, Mellem Fadum. 3. Hans Olaus, f. 1845.
     Mathias Simonsen, 1895-1938, smed. Han flyttet hit fra Rønningen u. Jarlsberg. I 1920 flyttet han til Nordre Ås, hvor personalia er inntatt.
     Plassen blev nedlagt i 1938. Dens areal var ca. 58 mål dyrket mark.
 

Søndre Holmen.

      Rolv Torgersen, bodde her i 1790-årene. D. 1798, 65 år. Konens navn kjenner vi ikke, men hennes bror var Tollef Jonsen, Frostvet i Hedrum. Åtte barn nevnes: 1. Anne, f. ca. 1772, ektet 1799 Ellef Torsen, se nedenfor. 2. Kari, f. ca. 1774, g. m. Hans Lie i Larvik. 3. Mari (Maria), f. ca. 1776, ektet 1810 skriverkarl Ole Christophersen Schou. 4. Ingebret, f. ca. 1779 (hans opholdssted i 1798 var ukjent).  5. Live, f. ca. 1780.  6. Jon, f. ca. 1782. 7. Anders, f. ca. 1784. 8. Torger, f. ca. 1789. -Ved skiftet efter Rolv i 1798 blev arvesummen 120 rdl. Fremhus og uthus på plassen blev som følge av brøstfeldighet taksert til bare 50 rdl.
     Ellef Torsen (Toresen), 1799 - 1809, svigersønn av foregående. Han fikk bygselseddel på bruket i 1799.  Denne seddel er gjengitt foran, se s. 342 flg. F. ca. 1779, ekte 1799 Anne Rolvsdatter, se ovenfor.  Fem barn født på Holmen: 1. Tor (Tore), tvilling, f. 1799. 3. Anders, f. 1802.  4. Anne Maria, f. 1804.  5. Kristen, f. 1806.  Ellef flyttet i 1809 til Sjuestokk i Stokke (L. Berg: Stokke, s 165).  I 1810 solgte Ellef bygningene på plassen for 600 rdl. til
     Jens Gjersøe. Han var skibsreder og bodde i Tønsberg. I 1810 fikk han bygselbrev på Søndre Holmen. Det er mulig at han brukte denne plass til i 1830-årene. I 1832 fikk han, forpaktningskontrakt på en part av Ilene.
     Knut Olsen, 1838-49. G. m. Maren Margrete Olsdatter. Tre barn født på Holmen: 2. Ole Anton, f. 1840. 3. Guttorm Torvald, f. 1843.
     Tor Olsen, 1849-84, gårdsfullmektig på Jarlsberg. Han fikk festeseddel på bruket i 1849. Festeseddelen er gjengitt foran, se side 361.  F. 1797 på Størholtet u. Bøen i Aremark, d. 1884, 87 år; ektet 1836 Elen Maria Pedersdatter fra Teigen u. Horgen i Slagen, f. 1816, d. 1885. Syv barn, de seks eldste født på Jarlsberg: 1. Olava, f. 1837, d. 1919, ektet 1864 skibsfører Hans Andreassen Berg, Tønsberg. 2. Mathias, f. 1838, se nedenfor. 3. Hans Edvard, f. 1840, trankoker, ektet 1866 Anne Marie Hansdatter, Mellem Eik i Slagen, bodde i Tonsberg. 4. Peter Torvald, f. 1843 på Hagestuen u. Jarlsberg, sjømann; utvandret til Amerika.  6. Martine, f. 1848, ektet 1875 styrmann JakobANderssen Råel, bodde i Amerika.  7. Karl, f. 1851, d. av slag 1903, ug.  – Tor drev også som urmaker.
Mathias Torsen, 1884-1909, sønn av foregående. Han bodde på Nordre Hasle i tiden 1872-84. Personalia er inntatt der.
     Mathias Mathiassen, 1909-13, svigersønn av foregående, maskinist. F. 1867 på Knatten i Arendal sogn, falt overbord og druknet 1914 i Rotterdam; ektet 1900 Thora Torsen, f. 1868 på Hasle, se ovenfor. Fire barn: 1. Mathias, f. 1901 på Nordre Fadum, sjåfør; g. m. Margit Svanes fra Brår i Ramnes, bor på Kringen i Botne.  3. Laurits (tvilling), f. 1905 på Eikeberg, arbeider; g. m. Astrid Bruberg fra Holmestrand, bor i Hvitstenbakken i Botne. 4. Morten, f. 1905, maskinassistent. -Familien flyttet i 1913 til Fyllpå i Slagen.
     Hans Jakob Antonsen Lie, 1913-37, kvegrøkter på Jarlsberg. Han flyttet hit fra Kjærnes, hvor han hadde bodd fra omlag 1900. F. 1858 i Skiptvet (Østfold), d. 1937; g. m. Bolette Jørgensen, f. 1857 i Sande, d. 1940, 83 år. Av ni barn levde åtte op: 1. Johan, formann; gift og bosatt i New York. 2. Jørgen, f. 1881 i Østre Aker, fyrbøter; d. ug. 1902. 3. Hilmar, forretningsmann i Tønsberg; gift 1. m. Klara Skaug fra Sande (d. 1916, 33 år). 2. m. Olga Borg Kristiansen. 4. Helborg Mathilde, f. 1885 i Asker, ektet 1907 sjømann Legaard Kreismar Larsen fra Tjøme, bosatt i Amerika.  5. Arthur, gift og bosatt i New York.  6. Sverre, gift og bosatt i New York. 7. Borghild, f. 1892 på Gullaug i Lier, g. m. Rolf Hilding Henriksen fra Lofs-Eik, bosatt i Tønsberg. 8. Sofie Nikoline, f. 1900 på Kjærnes (død) ; g. m. Ragnvald Jonas, Tønsberg.
     Ved fru Lies død i 1940 blev plassen nedlagt. Dens størrelse var ca. 53 mål dyrket mark.
 

Homannsplassen.

     Denne plass, som nevnes en ganske kort tid, fikk sitt navn efter en valthornist hos greven ved navn Homann. Han døde på Jarlsberg 1778, 60 år gammel. Plassen lå på det høieste punkt av det jordstykke som nu kalles Smaleng.
     Det blev holdt skifte på plassen i 1780-81 efter Margrete Olsdatter Smaleng (se nærmere under Smaleng).
      Kristen Olsen nevnes som husmann på Homannsplassen i 1801 og 12. Plassen nevnes ikke senere, men det jorde plassen lå på, kalles fremdeles Homannstykket.
 

Ilene.

     Ilene ligger mellem Kjelle og Rønningen, og størsteparten på sydsiden av veien Tønsberg-Sem. Betydningen av navnet på denne flate og lavtliggende del av Jarlsberg hovedgård er uviss. Til forskjellige tider skrives navnet: Ile, Ilen, Iler, Ilene. Det har bodd husmenn på Ilene fra omlag 1700 til plassen blev nedlagt i første halvdel av 1800-tallet. En tid var det to bruk her, Østre og Vestre Ilene.
Den første husmann vi hører om på Ilene var
     Finn Kristensen. Han var fra Fekja i Stokke og bodde på Ilene i 1706 (L. Berg: Stokke, s. 290-91). Finn var g. m. Mari Hansdatter, d. 1715, 72 år.
     Lars Nilssen bodde her i 1711. D. 1738, 80 år. Han var muligens g. m. den Birte Larsdatter som døde på Ilene 1736, 86 år gammel.  I en oppave fra 1711 får vi vite at de hadde fire barn, en sønn og tre døtre.
     Anders Iversen, d. 1777, 85 år; ektet 1726 Lucie Larsdatter Ilene (muligens en datter av foregående), d. 1771, 67 år.
     Lars Larssen var fra Skjee. D. 1735, 70 år; ektet 1713 Anne Olsdatter, d. 1758, 80 år. To barn nevnes: 1. Ole, f. 1713 på Aker, se nedenfor. 2. Inger, f. 1723 på Ilene ektet 1749 Ole Olsen, Søndre Ås. -I 1722 måtte Lars bøte 36 rdl. for slagsmål med Kristen Hanssen på Kruttbrennerøya u. Jarlsberg og dennes hustru.
     Ole Larssen, Østre Ilene, visstnok sønn av foregående. Gift: 1. 1735 m. Marte (Marta) Eriksdatter Kjærnes, d. 1747, 48 år. 2. 1753 m. Antonette Andersdatter Smørberg, f. 1717, d. 1772. Ni barn (4 og 5) : 1. Lars, f. 1736, bodde på Vestre Brua.  2. Hans, f. 1740, se nedenfor.  4. Erik, f. ca. 1746, bodde visstnok på Unneberg. 6. Mari (Maren), f. 1756, ektet 1783 Lars Halvorsen Holmen. 8. Marte (tvilling), f. 1760, ektet 1792 Jakob Jørgensen Torn. -Ved skiftet efter Marte Eriksdatter i 1754 blev arvesummen 13 rdl.  Bygningene på plassen bestod av en firelafts stue, låve, lade og fjøs De tilhørte Ole, men var så gamle og brøstfeldige at de ikke kunde settes til høiere verdi enn 12 rdl.
     Hans Olsen, sønn av foregående. D. 1809; ektet 1764 Helvig Albretsdatter (Albertsdatter), d. 1803, 78 år. Fem barn: 2. Andreas, f. 1767 på Hestehagen, se nedenfor. - I 1795 lånte Hans 58 rdl. av kjøpmann Martinius Bull i Tønsberg, som fikk pant bygningene på Ilene.
     Andreas (Anders) Hanssen, sønn av foregående. Ektet 1794 Ingeborg Maria Knutsdatter Kaken, f. 1770, d. 1796. 2. 1797 m. Kari (Karen) Halvorsdatter fra Fjelebuen i Ramnes. To barn nevnes (1 og 1) : 1. Zakarias, f. 1794, bodde på Fiskerplassen. 2. Johannes, f. 1797, d. i Tønsberg 1802. - Andreas flyttet visstnok til Tønsberg.
     For 1801 blev pastor Sigwardt avfordret 1 rdl. for bevilget sommerhavn på Ilene.
     I 1801 og 12 nevnes to bruk på Ilene, A og B parten.

A.

     Anders Syvertsen bodde her i 1801 og 12.  F. ca. 1755, g. m. enken Åse Torkildsdatter, f. ca. 1747. De hadde ingen barn sammen, men Åse hadde to barn fra sitt første ekteskap: 1. Torkild Nirisen, d. 1808, 26 år. 2. Nilia, d. 1802, 18 år.

B.

     Arve Gundersen bodde her noen år fra omlag 1798. Han kalles matros i 1795. F. 1773 på Auli, d. 1821 som arbeidsmann på Husøy; ektet 1795 Kirstine Olsdatter Rygg, f. 1771. Syv barn: 1. Ole, f. 1795 på Auli, bodde på Kjærnes. 2. Karen Dorthea, f. 1797 på Nordre Hasle, d. 1855 i Tønsberg, ektet 1819 enkemann Elias Olsen, Tønsberg (d. 1858, 69 år). 3. Kristoffer, f. 1799. 4. Maren Olia, f. ca. 1801, ektet 1847 smed Jonas Petersen Engel. 5. Gunder, f. 1804, d. før 1822. 7. Gunhild Maria, f. 1811. -Ved skiftet efter Arve i 1822 blev det intet å arve.
     Johan Pettersen bodde her i 1820-årene. F. ca. 1786. Hans første kone var muligens den Kari Hansdatter som døde på Ilene 1826, 50 år. Som enkemann ektet han 1826. Elen Maria Andersdatter Berg, f. ca. 1786. To barn i annet ekteskap nevnes: 1. Peder, f. 1827, bodde i Grindstuen ved Hasle. 2. Anders, f. 1830.
     Plassen Ilene blev nedlagt omkring 1830, men forskjellige jorder på Ilene blev senere forpaktet bort til folk som bodde i Tønsberg.
     I 1832 fikk skibsreder Jens Gjersøe i Tønsberg forpaktningskontrakt på en del av de såkalte Iler mot en årlig avgift av 10 tønner og 6 potter bygg (se også under Søndre Holmen).
     Carl Olaussen fikk forpaktningskontrakt i 1834 på et stykke av Ilene og Gullkronen. I 1835 fikk Hans Halvorsen i Tønsberg kontrakt på en annen del av Ilene. S. å. fikk Kristian Monssen kontrakt på en del av Fiskerplassen og Ilene. I 1836 fikk murmester Kristen Nilssen kontrakt på et stykke jord av Vestre Gullkronestykket og en del av de såkalte Iler, mot en årlig avgift av 15 1/4 tønne bygg.
     I 1864 fikk A. O. Gjersøe forpaktningskontrakt på omtrent 30 tønner land av Iler, mot 90 spd. i årlig avgift.
 

Kaken.

     Plassen Kaken, også skrevet Kagen, nevnes fra omlag 1700. Den lå på nordsiden  av alléen vestover mot Kjærnes, tett inntil denne, øst for innkjørselen til Ruis  gård Vium.
     Den første husmann vi hører om her var
     Jakob Olsen, som bodde her 1711. Han døde 1718. Det er mulig at han var g. m.  Helie Ellefsdatter, som døde på Kaken 1735, 88 år gammel.
     Ole Olsen, 1722-44. D. 1744, 48 år. Gift: 1. 1722 m. Marte (Marta) Bentsdatter,  d. 1727, 34 år. 2. 1728 m. Kari (Karen) Amundsdatter, Søndre Fadum, d. 1729, 56 år.   3. 1729 m. Ragnhild Hansdatter, Mellem Låne, d. 1742, 53 år. 4. 1743 m. Berte  (Birgitte) Helgesdatter, Nedre Grette, f. 1708, d. på Søndre Ås 1788, 80 år. Seks barn  (3, 0, 2 og 1): 1. Ole, f. 1722, g. m. Birgitte Olsdatter (Ole tjente i 1745 på Færder fyr; sønnen Ole blev født 1753 på Kaken).  3. Bent, f. 1726.  4. Hans, f. 1731. 5. Marte,  f. 1733. 6. Helge, f. 1744. -Ved skiftet efter Ragnhild Hansdatter i 1743 blev arvesummen 11 rdl. Efter Ole blev den 16 1/2 rdl. i 1745. Bygningene på plassen tilhørte Ole.   De blev taksert til 10 rdl. Enken Berte bodde i 1747 på Kjærnes. Hun giftet sig igjen  1750 med Peder Olsen, Søndre Ås.
     Peder Eriksen bodde her en kort tid. Ektet 1719 Birte Andersdatter Rastad. Barn:   1. Erik, f. 1719. 2. Ole, f. 1722.
     Lars Jonsen flyttet hit fra Kjærnes. F. 1737, d. 1769 på Smaleng; ektet 1761 Anne Hansdatter. Tre barn: 1. Peder, f. 1762 på Kjærnes. 2. Hans, f. 1764 på Kaken.  3. Helvig, f. 1766.
Knut Sørensen, 1762-84. Han flyttet også hit fra Kjærnes. F. 2734 på Søndre Hasle, d. 1784; ektet 1762 Karen Sørensdatter, d. 1807, 72 år. Åtte barn: 1. Anne, f. 1762, ektet 1785 Ole Ingebretsen Fiskerplassen, bodde senere på plassen Torp u. Manum. 2. Søren, f. 1764, ektet 1793 Kirsti Pedersdatter, bodde en tid på Kaken. 5. Ingeborg (Inger) Maria, f. 1770, ektet 1794 Andreas Hanssen Ilene. 6. Zakarias, f. 1773, se nedenfor. -Ved skiftet efter Knut i 1784 var boet fallitt. Bygningene på plassen tilhørte da greven. Avgiften for plassen for 1783 var ca. 9 rdl.  Knut hadde også brukt 2/3 parter av Engelhartløkken og Smalengen. Avgiften herfor var for 1783 ca. 10 1/2 rdl. Knut skyldte ialt 118 1/2 rdl. i avgifter for plassen og løkkene. Det nevnes en bror ved navn Hans Sørensen.
     Zakarias Knutsen, 1797-1815, sønn av foregående. D. 1815, ektet 1799 Marte Pedersdatter Manum, d. 1819 på Brua, 54 år. Fire barn: 1. Ingeborg Maria, f. 1799, ektet 1820 Jakob Anderssen fra Orebru i Stokke, bodde først en kort tid på Søndre Ås, derefter i Tomsbakken og så på Eik i Slagen. 2. Karen Anne, f. 1802. 3. Pernille, f. 1805, d. 1899 på Melsom i Stokke; gift: 1. 1827 m. Kristoffer Svendsen, Vestre Kjær, bodde på Mellem Hesby. 2. 1843 m. Bærulf Knutsen, Nordre Hesby. - Ved skiftet efter Zakarias i 1817 utgjorde formuen 219 spd. Blandt løsøret nevnes 1 reisekjerre, verd 12 spd., 1 kirkeslede, 6 spd., 1 manns- og 1 kvinnesal, hver 1 spd., 1 stueklokke, 3 spd.  Enken giftet sig igjen 1817 med Jan Olsen, Vestre Brua. Efter Marte blev arvesummen 48 spd. i 1820.
     Plassen blev nedlagt omlag 1820.
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige neste >