Sem og Slagen bygdebok - gårdshistorie

8. Gulli med Rasten engstykke.

     Navnet uttales: gu'lli. I Rødeboken (ca. 1400) skrives det: Gullaliid (mellem), Gulluliidh. 1593: Gullelj. 1604: Gulelj. 1668: Gullelj med Rasten. 1723: Gullelie med Radsteen. Det oprinnelige navn er antagelig Gullalid, som er sammensatt av det i middelalderen almindelige mannsnavn Gulli og lid, li. Gulli var et gammelt tingsted for Sem og Slagen og en tid også for Nøtterøy.
      Skylden var 1649/50: 8 bpd. 23 m. smør, Rasten øde derunder, 8 skilling. 1664: 6 pd. smør, Rasten Ødegård, 8 skilling. 1667: Gammel skyld: 6 pd. smør og 1 mark penge; ny skyld 6 pd. smør. Rasten engstykke under Gulli, 3 lispd. tunge. 1702: fremdeles 6 bpd. smør, og Rasten derunder 3 lispd. tunge. Fullgård.
     Leidang. 1624: 2 1/2 pd. korn, 14 m. smør, 2 skilling 1 album. 1724: 1 rdl. 20 skilling.
     Eiere. Sem kirke eier 1398 et Øresbol i Gulli. 1399 eier Maria kirke i Tønsberg 6 lauper land og St. Olavs kloster s.stds. 1 laup land i samme gård. 1616/17 og 1632/33 har klostret, som nu er et verdslig len, fremdeles part i Gulli, og kronen eier en liten part på 3 høns. Lucie Hansdatter har 1624/25 pant i Gulli og Rasten på tilsammen 2 1/2 bpd. smør. Samtidig eier Klaus Brockenhuus 1 pd. smør i Gulli. Peder Gulli sitter nu som bruker og eier 2 1/2 pd. smør med bygsel samt et pant på 18 m. smør i Gulli og 1/2 mark penge i Rasten. 1634/35 har Lucie Hansdatter øket sin part til 3 bpd. 20 m. smør i Gulli og 1/2 bpd. smør i Rasten. I 1649/50 har "Lutzie Iffuers" 4 bpd. 7 m. smør i gården. Lutzie er visstnok identisk med ovennevnte Lucie Hansdatter, g. m. borgermester i Tønsberg Iver Nielsen, se Tønsbergs Historie II, s. 91 flg. Ole Gulli og Iver Eikeberg, som begge visstnok er sønner av Peder Gulli, er nu blitt eiere av mindre parter i Gulli og Rasten. Peder selv eier 4 bpd. 5 1/2 m. smør i Gulli og 7 1/2 skilling i Rasten Ødegård. En mindre part er nu i Ida Langes besiddelse. En større part av eiendommen er stadig i brukernes eie, inntil 1691, da Nils og Oluf Olssønner Gulli selger den (3 bpd. smør 8 sk. penge) til Agnete Tom for 40 rdl. Allerede i 1692 selger hun parten med delvis bygsel til amtmann Claus Røyem. I 1700 er opsitteren, senere lensmann, Jørgen Christensen Gulli blitt eier av hele gården med Rasten, tils. 6 bpd. smør, 3 lispd. tunge. Også senere selveiergods.

Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde

1667 4 12
10
50
+ 12 på
Rasten 16 t. korn. Trede 6 t

1723 2 1/2 15 naut 4 10

4 skj. blandkorn, 13 t havre.
4 skj. hvete

1835 5 30 naut
20 2
1/2 t hvete, 1 1/2 t rug, 4 t bygg
20 t havre, 1/4 t erter
20 t poteter

1865* 9 34 naut
10 1
4 t hvete, 3 1/2 t rug, 2 1/4 t bygg
21 1/2 t havre, 3/16 t erter
31 t poteter

* Østre og Vestre Gulli samt Ødegården.

Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til hustømmer og smålast. Noe rydningsland til engens forbedring som besitteren er pålagt å oprydde. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noen smålast, ringe fehavn hjemme. Middelmådig jordart, tildels sandig. 2 husmenn sår tilsammen 3 t. 4 skj. havre, føder 3 naut og 2 sauer. Gulli lensmannsgård. - 1803: Føder 4 hester og 15 fekreaturer. Sår 16 tønner.

Brukere:      På Gulli var det i 1667 og 1723: 1 selveierbruk, 1803: 2, 1835: 3 selveierbruk (2 husmenn bruker uskyldsatt jord). 1866: 7 og 1905: 10 matrikulerte bruk.
     Tollef (Tolle) heter brukeren i 1593 og 1595.
     1611 er Peder bruker her. Han var antagelig sønn av Tollef. 1610-12 solgte Peder og Bjørn Gulli trelast. Peder nevnes som skyss-skikker i 1611. 1624/25 eier han en part med bygselrett samt pant i gården. Ifølge sakfallslistene av 1642/43 betaler Peder Gulli 1/2 rdl. i bot for "en Skydsferds Overhørigsiddelse". Peder var lagrettemann 1627, 1634 og 1644. I koppskattlisten av 1645 står opført: Peder Gulleli, hans kvinne, 1 sønn og datter. 1648/49 eier sønnen Ole Gulli 11 m. smør og 2 1/2 album i Gulli med Rasten; dessuten eier han 1 1/2 lispd. korn i Voll, 15 lispd. salt i Taranrød og 1 lispd. i Gundesø (i Skoger). Iver Pederssøn Eikeberg, som sannsynligvis også er sønn av Peder, eier 11 m. smør i Gulli og 1 1/2 skilling i Rasten. Peder Gulli nevnes for siste gang som bruker 1649/50. Han er nu eier av 4 bpd. 5 1/2 m. smør i Gulli og 7 1/2 skilling i Rasten. Dette år betaler Tolf (Tollef) Pederssøn Gulli 1/2 rdl. i bøter for ikke å ha møtt i retten efter å være hjemmestevnet. Han var husmann under Gulli.
     Ole og Iver Gulli betaler kvegskatt av Gulli 1657. Tydeligvis de ovenfor nevnte Pederssønner. Ole var lagrettemann i 1656. Han skulde frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden i 1659. Iver hører vi ikke mere til.
     Enken Gulli, tydeligvis enke efter Iver, er forarmet i 1659/60. I 1662 er hun likeledes forarmet og rester 9 rdl. i skatt for halve gården. Hun må være død eller flyttet før 1664, for i manntallet dette år er bare opført: Ole Pederssøn, 49 år. Sønn: Nils Olssøn, 16 år. Tjenestedreng: Laurits Davidssøn, 18 år. Husmann: Tollef Pederssøn Gulli, 50 år.
     Ole Pederssøn Gulli er lensmann i 1667, han nevnes siste gang som bruker dette år.
     1679 er enken og Nils (Olssøn) brukere. I 1687 kalles Gulli gjestgivergård og er derfor fritatt for soldathold. 1688 søker sognepresten Mikkel Mikkelssøn om skattelettelser for Nils Gulli på grunn av den umake han har av de reisende, som følge av at Gulli er beskikket som skyss-skifte. Nils betegnes i prestens skrivelse som "en fattig bunde". Han rester skatt i 1691. S. å. pantsetter han 3 pd. smør 3 skilling penge i Gulli og underliggende Rastad til Agnete Tom for 40 rdl. Nils Olssøn Gulli var stevnevidne i 1697.
     Jørgen Christensen Gulli (Gullelie), 1692-1745, lensmann i Sem og Nøtterøy 1701-1745. Han var sønn av Kristen Alfsen og Agnete Jørgensdatter. Moren døde omlag 1700 og var da g. m. Nils Nilssen, Søndre Berg. Jørgen Gulli døde 1745, 77 år. Gift: 1. m. Jøran Ransdatter, Tolsrød i Slagen, d. ca. 1700. 2. m. Live Andersdatter fra Åsnes i Sande, d. 1758, 85 år. (Hun var datter av Anders Olsen og Åse Kristoffersdatter, Jordbrekke i Skoger.) Åtte barn (2 og 6) 1. Kristen, f. ca. 1693, bodde på Vestre Eikeberg. 2. Mari (Maren), f. ca. 1696, gift: 1. 1717 m. Arne Hanssen, 2. 1721 m. Gjermund Mathissen, Brekke i Sem. 3. Kristoffer, bodde på Fyllpå i Sem. 4. Anders, f. 1705, d. 1726. 5. Agnete, f. 1708, gift: 1. 1736 m. Lars Larssen, Valmestad i Vivestad. 2. 1743 m. Jochum Paulsen fra Sjue i Høyjord. 7. Hans, f. 1714, se nedenfor. 8. Åse (Ose), f. 1719, ektet 1747 Ole Jakobsen Vik. I 1692 kjøpte Jørgen Gulli og moren, Agnete Jørgensdatter, 3 bpd. 2 1/2 m. smør i Gulli av Ole (Oluf) og Nils Olsen (Olufsen) for 96 rdl. Ole og Nils hadde arvet denne part efter sine foreldre. Ole var korporal og g. m. Anna Olsdatter. Ole solgte i 1707 sin og sine barns odelsrett til Jørgen Gulli, som i 1714 og 18 også innløste odelsretten til Nils Olsens sønner Kristen og Lars. Kjøpesummen ved disse odelsskjøter er ikke opgitt. I 1695 kjøpte Jørgen Gulli resten av gården, 3 bpd. smør, av Else Doph, enke efter amtmann Claus Røyem, for 53 rdl. Jørgen Gulli satt i meget gode kår og blev efter hvert eier av endel jordegods utenom Gulli: Ved skifte i 1700 efter sin mor, Agnete Jørgensdatter, arvet han halvparten av Søndre Berg. Han blev senere eier av det meste av Søndre Berg. I 1723 makeskiftet han denne gård med greven og fikk igjen Vestre Eikeberg, hvor hans eldste sønn Kristen bodde fra 1730. I 1715 og 20 kjøpte han Barkåker. Jørgen Gullis første kone arvet part i Tolsrød og hans annen kone part i Mellem Revå i Sande. Ved skifte efter Jøran Hansdatter i 1700 utgjorde formuen 235 rdl., og ved skifte efter Jørgen i 1745 blev arvesummen 991 rdl. Gulli blev i 1745 taksert for 450 rdl. og løsøre for 225 1/2 rdl., hvorav sølvtøi for ca. 80 rdl. Blandt boets sølvsaker nevnes 1 kanne som veide 50 lodd, taksert for 25 rdl., 1 kanne som veide 37 lodd, flere sølvbegre, staup og skjeer, 1 vest med sølvknapper, 1 rød ulltrøie med sølvknapper, 1 sølvbelte. Følgende bøker nevnes: Christian V's Norske Lov, taksert for 2 ert og 16 sk., Davids Psalter på tysk 2 sk., Christian V'.5 Bibel, 2 ert og 16 sk., Poul Mellbyes Huuspostil, 1 ert og 18 sk., 1 bok kalt ”Huusholdnings Chatetiske Callender”, 8 sk., Lasenii bibelsche Kierne, 8 sk. Blandt løsøret for øvrig kan nevnes: 2 tinn nattpotter, 1 ert, 1 tekjele, 1 ert og 8 sk., 1 speil med uthuggen ramme, 1 ert og 8 sk. Ved skifte efter Live Andersdatter i 1759 blev arvesummen 536 1/2 rdl. (H. Sem Jacobsen: Gamle Slegter i Vestfold, s. 107).
     Hans Jørgensen, 1745-1781, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1754. I 1744 kjøpte han søsteren Marens første arvepart i gården for 12 rdl. og 1 ert. Efter hvert innløste han sine medarvingers parter i gården ved skjøte: av 1765, 1770 og 1774. Hans døde 1781. Gift: 1. 1748 m. Anne Jakobsdatter Aker, f. 1724 på Vik, d. 1749. 2. Navnet ukjent. Ingen barn.
     Mathias (Mathis) Korneliussen, 1781-1783. Han blev eier av gården ved testament av 1779 og skjøte 1781 for 536 1/2 rdl. I 1781 lånte han 390 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg. Mathias var fra Gulbrandsrød i Skjee. D. 1783; 40 år; ektet 1775 Anne Kristoffersdatter Fyllpå (en brordatter av Hans Jørgensen), f. 1750, d. 1783 på Brekke i Sem. To barn: 1. Karen Anne, f. 1775 Gulbrandsrød, ektet 1794 Kristen Olsen, Fresti i Ramnes. 2. Kristoffer, f. 1778 på Ragnildrød (L. Berg: Stokke, s. 416-17). Ved skifte efter Mathias i 1783 utgjorde formuen 2251 rdl. Gulli blev taksert for 1600 rdl. Gulbrandsrød, som Mathias hadde overtatt ved samfrendeskifte efter sine foreldre, blev solgt ved auksjon for 1470 rdl. (Ved det nevnte samfrendeskifte fikk broren Kristen Korneliussen gården Nedre Åmot i Skjee.) Løsøret blev taksert for 464 1/2 rdl. Herav kan nevnes: Christian V's Norske Lov, verd 3 ert. Sølvtøi: 13 spiseskjeer, 1 stor sølv ølkanne, som veide 50 1/2 lodd, 25 rdl. og 1 ert, 1 sølvstaup, 1 vest med 42 sølvknapper, 1 par gule skinnbukser med 14 sølvknapper. Av annet løsøre kan nevnes: 1 stor kaffekanne på 3 føtter med bierhane, 2 tekjeler, 1 åtte-dagers stue slagur i sort kasse, 10 rdl., 5 gamle langryggede lærstoler, 1 1/2 rdl., 1 firhjulsvogn, 8 rdl., 1 mannssal med bissel, 3 rdl., 1 rødmalt kirkeslede, 8 rdl.
     Enken Anne giftet sig igjen i 1783 med sersjant
     Hans Jensen Breche, 1783-1803. Personalia se Brekke i Sem. Han forpaktet bort gården i 1787 til Anders Larssen på åremål. I 1797 solgte han halve gården til stedsønnen Kristoffer Mathiassen for 800 rdl. Den annen halvpart av gården solgte Hans Breche i 1803 til Kristoffer for 2199 rdl. Kristoffer solgte gården igjen s. å. til sorenskriver Jens Christian Berg for 5999 rdl. De odelsberettigede gav samtidig avkall på odelsretten.
     Jens Christian Berg, 1803-1822, sorenskriver i Søndre Jarlsberg fra 1803 til 14. F. 1775 i København, d. 1852 i Kristiania. Han var sønn av stiftamtskriver i Trondheim, senere zahlkasserer i Kristiania, Nils Jensen Berg (1738-98) og hustru Marie Margrethe Flor (1744-1817). Jens Chr. Berg blev student 1792, tok dansk juridisk eksamen 1803 og blev s. å. utnevnt til sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg. Denne stilling hadde han til han i 1814 blev utnevnt til justitiarius ved Akershus stiftsoverrett; avskjed 1844. Berg er kjent som historiker. Gift: 1. 1803 m. Hedevig Marie Elisabeth Wessel, f. 1773 på Nedrekvern i Vang, Hedmark, d. 1816 i Kristiania. Hun var datter av en brorsønn til sjøhelten Peter Tordenskjold, major Joachim Wessel (1739-91) og hustru Susanna Marie Vaglen (1748-1820). 2. 1817 m. Juliane Marie Haxthausen, f. 1784, d. 1847. Hun var datter av generalløytnant F. G. von Haxthausen (d. 1825) og hustru Catharina von Oldenburg (d. 1843). Berg blev skilt fra sin annen hustru 1825. Tre barn i første ekteskap: 1. Susanna Marie Margrethe, f. 1805. 2. Nils Joachim Wessel Berg, f. 1807, sogneprest til Flesberg frå 1849, d. 1869; gift: 1. 1836 m. Anna Meuis (datter av proprietær til Ullevål, Isak Meuis), d. 1839. 2. 1843 m. første kones søster, Johanne Christina Meuis, f. 1810 i Hurdal. 3. Frederik August Wessel Berg, f. 1809, d. 1895, sorenskriver i Vinger og Odal 1866-80 (han er kjent for sin reskriptsamling). (Kilder: Norsk biografisk leksikon I, Kr.a 1923, s. 444 flg., J. B. Halvorsen: Norsk ForfatterLexikon I, Kra 1885, s. 209 fig., G. Wessel: Stamtavle over de ældre norske Familier Wessel, Kr.a 1898, s. 56; Tov Flaten: Flesberg I, Kr.a 1917, s. 117-18.)
     I 1816 fikk Henrik Halvorsen og hustru leid plassen Søndre Ødegården for livstid, se bruk 6.
    Gården blev solgt ved auksjon i 1822 for 8000 spd. til
    Ole Rasmussen Apeness, 1822-1837, lensmann i Borre 1794-1828, og eidsvollsmann. F. 1765 på Apenes i Borre, d. 1859 på Gulli, 94 år. Ole Apeness ektet 1794 Elen Marie Hansdatter Breche, f. 1775 på Brekke i Sem, d. 1818 på, Sem i Borre. Syv barn: 1. Johanne Mathea, f. 1795 på Apenes, d. 1875; ektet 1816 Helge Olsen Semb, Søndre Sem i Borre. 2. Rasmus, f. 1798, d. 1813. 3. Else Marie, f. 1800, ektet 1820 Christopher Olsen Semb, bodde på Husvik. 4. Hans, f. 1803, se bruk 1. 5. Helene Lovise, f. 1806, d. 1901; ektet 1824 Anders Olsen Semb, Nordre Sem i Borre. 7. Elen Olea, f. 1810, ektet 1830 Hans Mortensen Fadum, se Nordre Fadum.
     I 1826 solgte Apeness halve gården til sønnen Hans for 2000 spd. og ophold. Ole og Hans Apeness solgte i 1828 plassen Rasten med et lite skogstykke og en havn til Kristoffer Evensen Rastad for 400 spd., se bruk 1 på Rastad. I 1829 solgte de plassen Nordre Ødegården til enken Kristine Andersdatter for 550 spd., se bruk 4. I 1836 solgte de plassen Mellem Ødegården til Hans Mortensen Fadum for 375 spd., se bruk 5. Ole Apeness solgte sin gjenværende del av gården i 1837 til Paul Larssen Revå for 2500 spd., se bruk 2. Fra. samme tid fikk Ole Apeness ophold hos sønnen Hans på bruk 1. Se for øvrig om ham i H. Sem Jacobsens bok: Gamle Slegter i Vestfold, s. 112, 130 flg. og s. 134 flg.
    Til eidsvollsmannen Ole Rasmussen Apeness' båre 24. februar 1859 skrev Carl Henrich Mørch følgende minnedikt:

Før Talen.

Af Seklers tunge Trældom prøvet
vi dreves mod en Afgrunds Rand;
de norske Kjæmpers Sværd var sløvet
og Vikingsnekken laa paa Land,
og Bondens Plov den sagte gik,
hans eget Bord ei Grøden fik.

Ja selv vort Modersmaal vi misted,
det mer ei frit til Thinge lød,
saa haardt var arme Norge fristed,
saa stor var Fædrelandets Nød;
hver mandig Tanke syntes kvalt,
man bød os frem lig Slaver alt.

Da samlet blev en liden Skare
paa oldtids Vis tilthings igjen;
rundt om vort Fædreland var Fare,
og frelses skulde vi ved den! –
Og uden Sværd og uden Skjold
de mødtes paa Eidsivas Vold.

Men for vor Frihed og vor Ære
beredt var Eiendom og Blod;
de frygted ei for Fiendens Hære,
de vidste, hvem der «attaat» stod;
i Tro paa ham og paa sin Sag
de stred og seired uden Slag.

Efter Talen.

I Jesu Navn vi Graven dække
med sønlig Tak og Kjærlighed.
Snart vandret er den hele Række,
som gav os Frihed, Brød og Fred;
men Mindet skal i Blomstring staa
saa længe norske Hjerter slaa.

Digte og Viser af Carl Henrich Mørch. I Udvalg ved G. Gløersen. Tønsberg 1897, s. 21-22.

På hans grav er reist en pyramideformet støtte av granitt. Den 17. mai 1914 blev ved Sem kirke avslørt en bautasten, 8 meter høi, til minne om to av eidsvollsmennene fra grevskapet, grev Herman Wedel Jarlsberg og lensmann Apeness samt om statsminister Peder Anker. Amtmann Berge holdt avsløringstalen.

Bruk 1. Hans Olsen Apeness, 1826-1891. F. 1803 i Borre, d. 1891, 88 år; ektet 1824 Maren Ransdatter fra Knutsrød i Borre, f. 1804, d. 1885, 81 år. Ni barn: 1. Elen Marie, f. 1825, d. 1894; ektet 1858 snekkermester Andreas Olsen Kopstad fra Sande, bodde i Holmestrand. 2. Anna Henrikka, f. 1827, d. 1887; ektet 1855 telegrafbestyrer i Tønsberg Herman Christian Syvertsen, f. 1827 på Robakk i Våle, d. 1912 i Kristiania. 3. Regine Olava, f. 1829, d. 1867; ektet 1862 Søren Anderssen, Ilestad i Andebu. 4. Hans Jørgen, f. 1831, se nedenfor. 5. Mathea Amalie, f. 1833, d. 1913 i Kristiania; ektet 1858 skibskaptein og reder Johan Christian Rabe, f. 1828 i Fredriksvern, d. 1896 i Kristiania. 6. Johanne Mathilde, f. 1836, d. ug. i Drammen 1864. 7. Ole, f. 1838, ektet 1872 Karen Sofie Ransdatter fra Drengløs i Nykirke, bodde på Heian i Ramnes. 8. Hella Andrea, f. 1841, d. 1926 i Tønsberg; gift: 1. 1876 m. skibskaptein Ole August Fadum, f. 1845 på Fyllpå i Sem, d. 1883 i Drammen. 2. 1891 m. Iærer og organist på Nedre Eiker, Nils Børresen Tangnæs, f. 1833 på Nes, Hedmark, d. 1914 i Holmestrand. 9. Erica Lovise, f. 1845, ektet 1872 Hans Christian Christensen, Nordre Undrum.

Bruk 1, Alf Gundersen. G. nr. 8, br. nr. 1.

     I 1861 blev bruket delt i to parter. Hans Apeness solgte da den ene halvpart til sønnen Hans Jørgen for 1500 spd. og ophold. På den annen halvpart fikk Hans J. Apeness hjemmelsbrev i 1892 for kr. 5000. På den sistnevnte part var endel av skogen solgt til uthugst til Johan Skjelland for en rekke år ifølge en kontrakt som utløp i april 1898.
     Hans Jørgen Apeness, 1861-1903. I 1882 blev bruksnr. 2 og 4 frasolgt til Statsbanene. F. 1831; d. 1903. Gift: 1. 1860 m. Hella Andrea Christensdatter Undrum, f. 1833 på Nordre Undrum, d. 1869. 2. 1876 m. Gina Johanne Hansdatter Lensberg, f. 1856 på Nedre Lensberg, d. 1926. Femten barn (6 og 9)
7. Ole, f. 1877, se nedenfor. 8. Hella Andrea, f. 1879, ugift. 10. Johan, f: 1882, bor på Skjeggestad i Ramnes. 11. Jacob, f. 1884, ektet 1922 Margit Agathe Andersen, Nordre ødegården u. Gulli, bodde en kort tid på Søndre Ilebrekke, bor nu på Stenbjørnrød i Borre. 12. Maren, f. 1886, ugift. 13. Hans Reinhart, f. 1889, bor på Nordre Fadum. 14. Jens, f. 1891, ektet 1917 Hilda Karoline Pedersen Sverstad, bor på Bjune i Ramnes. 15. Herman Kristian, f. 1893, bor på Saltkopp (H. Sem Jacobsen: Gamle Slegter i Vestfold, s. 130 flg.).
     I 1903 blev bruket overtatt av sønnen Ole. Han fikk skjøte av moren i 1926. Bruksnr. 1 og 3 blev sammenføiet i 1916.
     Ole Apeness, 1903-1933. I 1918 blev bruksnr. 11, Østby, utskilt og s. å. solgt til Ole Sørum, se bruk 7. Apeness d. 1933; ektet 1920 Maren Sofie Andersen, Nordre Ødegården u. Gulli, f. 1898. Ett barn: Johanne Marie, f. 1920, ektet 1941 Alf Gundersen, Hesby, se nedenfor.
     Fru Maren Sofie Apeness solgte bruket i 1936 til broren Arthur Herman Anderssen. I 1941 blev gården ved odelsløsning overtatt av fru Johanne Marie Apeness-Gundersen, som er g. m. Alf Gundersen. Anderssen flyttet til Rakkås u. Mellem Rom (vestre), senere til Tveiten.
Alf Gundersen, 1941-. F. 1916 på Mellem Hesby, ektet 1941 Johanne Marie Apeness, f. 1920, se ovenfor. Barn: Liv Margaret, f. 1942.
     Bruket utgjør ca. 280 mål dyrket mark og 250 mål skog.

Bruk 2.

Bruk 2, Ingebret Grødem. G. nr. 8, br. nr. 5.

     Paul Larssen Revå kjøpte dette bruk av Ole R. Apeness i 1837. Han var g. m. Kristine Nilsdatter. I 1843 fikk madame Maren Sophie Bull auksjonsskjøte på bruket for 2175 spd.
     Maren Sophie Bull, 1843-1870. Hun var 1824 blitt g. m. kjøpmann Anders Bull i Tønsberg, f. 1798 i Sandar, d. 1829. Maren Sophie var født 1802 i Tønsberg, d. 1875. Hun var datter av skibsreder og kjøpmann i Tønsberg Hans Zachariassen og hans 3. hustru Berthe Andrea Bache. Anders og Maren Sophie Bull hadde fire barn: 1. Peter Nicolay, f. 1825, d. 1888, kjøpmann i Tønsberg; g. m. Karen Sophie Zachariassen, f. 1825 i Tønsberg, d. 1905 (datter av skibskaptein Lars Zachariassen og hustru Fredrikke Christiane Sødring). 2. Andrea (Dea), f. 1826, d. 1866 på Gulli; ektet 1852 løitnant i marinen, senere kommandør, Søren Gottfried Otto, f. 1828 i Farsund, d. 1914 på Horten (sønn av kjøpmann Peter Otto i Farsund og hustru Fredrikke Elise Nicoline Bøckmann). (M. Bull: Østlandsslekten Bull, Oslo 1933, s. 78-79) I 1853 solgte fru Bull plassen Søndre ødegården til Hans Henriksen for 150 spd., se bruk 6. På resten av bruket fikk Gullik Kristoffersen Skjelbred auksjonsskjøte i 1870 for 5000 spd.
     Gullik Kristoffersen, 1870-1878. Han var g. m. Elen Marie Akselsdatter, f. 1819, d. 1877. - I 1878 blev bruket delt i to like store deler. Den ene part med andel i brukets bygninger blev s. å. solgt til Andreas Anderssen Askjem for kr. 14 800, se bruk 2. Den annen halvpart blev s. å. solgt til Edvard Nilssen for samme beløp.
     Andreas Anderssen solgte bruket igjen i 1882 for kr. 14 000 til svigersønnen
Nils Kristian Hanssen, 1882-1925. Han lånte kr. 8000 i Hypotekbanken i 1884. F. 1855 på østre Eikeberg, d. 1931; g. m. Anne Elise Andreasdatter, f. 1858 på Aksjer i Andebu, d. 1938, 80 år. Seks barn: 1. Hans Anton, f. 1883, d. 1925 som kjøpmann i Drøbak; g. m. Sofie Horgen. 2. Kristian August, f. 1885, gårdbruker, g. m. Agna Haugland, bosatt i Spydeberg. 4. Hella Andrine, f. 1881, g. m. Lars B. Hogsnes, se nedenfor. 5. Agnes Emilie, f. 1894, ektet 1916 Magnus Gran i Våle. 6. Nora Konstanse, f. 1898, g. m. Georg Gran i Våle. Nils Hanssen solgte bruket i 1925 til svigersønnen
     Lars Bredo Larsen Hogsnes, 1925-1934. Han hadde tidligere eid et bruk på Søndre Fadum. F. 1885 på Hogsnes, d. 1934; g, m. Hella Andrine Hanssen Gulli, f. 1891, se ovenfor. Tre barn: 1. Asta Marie, f. 1918. 2. Håvald, f. 1923, handelsbetjent. 3. Kristian, f. 1924. - I 1935 solgte fru Hella Togsnesbruket til nuværende eier Ingebret Grødem og flyttet til Søndre Eikeberg.
     Ingebret Grødem 1935-.Han flyttet hit fra Kleppe på Jæren. Hans bror Isak bor nu på Myre. Ingebret Grødem er f. 1886 i Randaberg på Jæren, g. m. Hanna Viste, f. 1888 i Randaberg. Fem barn: 1. Georg, f. 1912, gårdbruker og fabrikkarbeider, g. m. Magnhild Østraat Vatne, bor på Vatne pr. Sandnes. 2. Jonas, f. 1915. 3. Anny, f. 1917. 4. Ingvald, f. 1920. 5. Johan, f. 1922.
     Bruket utgjør ca. 170 mål dyrket mark og 300 mål skog.

Bruk 3.

Bruk 3, Gustav Raumingen. G. nr. 8, br, nr. 7.

     Edvard Nilssen, 1878-1885. I 1880 kjøpte Edvard halvdelen av et stabbur av Andreas Anderssen på bruk 2 for kr. 40. F. 1842, g. m. Glette Mathilde Andreasdatter, f. 1851. Et barn født på Gulli: Hans Anton, f. 1883. Edvard solgte bruket og noe løsøre i 1885 for kr. 18 000 til Torvald Nilssen, 1885-1906. Han flyttet visstnok hit fra Hønsvall i Kodal. F. 1854, d. 1922 på Eikeberg; g. m. Regine Othilie Thorsen, f. 1856 i Sandar, d. 1899. To barn født på Gulli: 2. Kamilla, f. 1893.
     Nilssen solgte bruket i 1906 til Dagny, Esther og K. Carlson. I 1911 fikk Hans Anton Nilsen Gulli auksjons skjøte på bruket. Han solgte det igjen i 1916 til fru Hella Andrine Andersen Raumingen, 1916-1940. Hun flyttet hit fra Skjee. F. 1859 på Skjelbrei, d. 1943, 84 år. Hun var enke efter lærer Antoni Andersen Raumingen. Fire barn: 1. Anna, f. 1894. 2. Gustav, f. 1896, se nedenfor. 3. Hans Mikael, d. 1930. 4. Helene Mathea, d. 1923, 22 år. - I 1940 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Gustav Raumingen, 1940-.
     Bruket utgjør ca. 136 mål dyrket mark og 190 mål skog. Hagen og alleen er anlagt og plantet av fru Bull.

Plasser under Gulli.

     Ødegården, Lund (Lunden) og Rasten (Rastad – Rasøen) nevnes som plasser under Gulli fra omlag 1700. Navnet Lunden nevnes til omlag 1800. Rønningen nevnes i det 19. århundre. Av de husmenn som bodde på Ødegården, tar vi her med
     Sifrin (Sefri) Kasparsen, skredder. D. 1737, 82 år. Han var gift og hadde visstnok fem barn: 1. Gunder, f. ca. 1694. 2. Anders, f. ca. 1699, ektet 1725 Susanna Andersdatter; bodde på Søndre Hasle. 3. Søren, f. ca. 1702. 4. Kaspar, se nedenfor. 5. Marte, d. 1720, 29 år. Sifrins første kone døde 1718. Han giftet sig igjen i 1723 m. Kirsten Evensdatter Hasle, d. 1739, 64 år (hun var muligens enke efter Håvald, Nordre Ås). I dette tidsrum nevnes det to personer som muligens også hørte til denne familie: Kristen Sifrinsen; ektet 1714 Margrete Kristensdatter Vermeli. Inger Sifrinsdatter nevnes 1718.
     Kaspar Sifrinsen, 1737-1768. D. 1766, 62 år; ektet 1737 Anne Andersdatter, Mellem Låne, f. 1706, d. 1773. Fire barn: 2 Maren, f. 1742. 3. Sifrin, f. 1746, se nedenfor. 4. Marte, f. 1750, ektet 1773 Mathias Gundersen Nauen.
     Sifrin Kasparsen, 1773-1805, skredder. Omkom i snefokk 27. april 1805 neppe to børseskudd fra sitt hjem. Gift: 1. 1775 m. Kari (Karen) Kristensdatter, Mellem Fadum, f. 1745 på Åleborgen, d. 1797, 51 år. 2. 1801 m. Kirstine Sørensdatter Lensberg, f. ca. 1754. Ingen barn. Ved skifte efter Sifrin i 1805 utgjorde formuen 34 rdl.
     I 1828 blev plassen Rasøen frasolgt til Kristoffer Evensen Rastad, og har senere fulgt bruk 1 på Rastad.
     I 1829 blev Nordre Ødegården frasolgt hovedbølet til enken Kristine Andersdatter for 550 spd., se bruk 4. I 1836 blev Mellem Ødegården solgt til Hans Mortensen Fadum for 375 spd., se bruk 5. I 1853 solgte fru Bull på bruk 2 Søndre Ødegården til Hans Henriksen for 150 spd., se bruk 6. Bruk 4. Nordre ødegården.

Bruk 4, Mathias Hermansen. G. nr. 8, br. nr. 9.

     Kristine Andersdatter, 1829-1837. Hun flyttet hit fra Hagen u. Jarlsberg, hvor hennes mann, Kornelius Jørgensen (d. 1821, 62 år), hadde vært husmann fra omlag 1806. Kristine døde 1837, 55 år. Kristine og Kornelius hadde fem barn: 1. Anne, d. 1808, 13 år. 3. Jørgen, f. ca. 1806 i Stokke, se nedenfor. 4. Anne Andrea, f 1810, d. 1836. 5. Karen, f. 1813, d. 1843. - Ved skifte efter Kristine i 1838 utgjorde formuen 336 spd. Bruket blev taksert for 330 spd. Blandt løsøret nevnes en gammel salmebok med sølvbeslag. Bruket blev overtatt av sønnen
     Jørgen Korneliussen, 1837-1866. D. 1866, ektet 1839 Marte Marie Henriksdatter fra bruk 6, f. 1813, d. 1870. Åtte barn: 1. Karoline Mattine, f. 1843, ektet 1870 Hans Anderssen, Mellem Fadum. 2. Julie Marie, f. 1845, ektet 1868 Mathias Larssen, Mellem Hesby. 3. Herman Kristian, f. 1847, se nedenfor. 4. Julius Anton, f. 1848, ektet 1868 Mattine Pedersdatter Bø, muligens f. 1835 på Søndre Rom. 5. Karl Kristian, f. 1850, ektet 1873 Karen Martinusdatter. 7. Hella Augusta, f. 1854, ektet 1884 vognmann Nils Larssen i Tønsberg (f. 1845 i Ramnes). 8. Nitroline Olava, f. 1857, ektet 1885 Anton Edv. Andersen, Nordre Velle. - Ved skifte efter Jørgen og Marte Marie i 1871 utgjorde arvesummen 536 spd. Bruket blev taksert for 750 spd. og overtatt av sønnen
     Herman Kristian Jørgensen, 1871-1915. D. 1925, ektet 1874 Maren Sofie Andersdatter, Mellem Fadum, f. 1850, d. 1894. Syv barn: 1. Jørgen, f. 1874, skomaker, d. 1899. 2. Anna Marie, f. 1876, g. m. Anders Andersen, se nedenfor. 3. Hans Kristian, f. 1879, utvandret til Amerika. 4. Anders, f. 1883, druknet i en brønn 1884. 5. Anders, f. 1885, baker; g. m. Dordi Roi, bor på Skottfoss ved Skien. 6. Bredine, f. 1888, d. 1904. 7. Mathias, f. 1890, se nedenfor. - I 1915 solgte Jørgensen bruket til svigersønnen
Anders Andersen, stuert. Han var f. 1871 på Himberg i Ramnes, omkom i november 1915 ved d/s ”Oksfjord” s forlis . G. m. Anna Marie Jørgensen, f. 1876, se ovenfor. Fem barn: 1. Maren Sofie, f. 1898, g. m. Ole Apeness, Gulli. 2. Margit Agathe, f. 1901, g. m. Jacob Apeness, Gulli; bor nu på Stenbjørnrød i Borre. 3. Ester, f. 1903, g. m. Thorleif Kamfjord, bor på Nøtterøy. 4. Arthur Herman, f. 1906, eide en kort tid bruk 1 på Gulli, bor nu på Tveiten. 5. Borghild, f. 1908, g. m. Aksel Kamfjord, bor på Nøtterøy. Fru Anna Marie Andersen solgte bruket i 1930 til broren Mathias. Hun bor nu hos sin sønn Arthur Herman på Tveiten.
     Mathias Hermansen, 1930-. F. 1890, se ovenfor, g. m. Ellen Marie Gundersen Rastad, f. 1891 på Kjærnes. Fem barn: 1. Magnhild Iselene, f. 1919, g. m. gardbruker Ole Herland, Nøtterøy. 2. Solveig Harriet, f. 1921. 3. Astrid Ellinor, f. 1923. 5. Arne Herman, f. 1930.
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 70 mål skog. Hovedbygningen antas å være henimot 150 år gammel. Det gamle uthus brente i august 1935. Nytt hus blev straks opført igjen.

Bruk 5. Mellem ødegården.

Bruk 5, Johan Peder Karlsen. G. nr. 8, br. nr. 10.

     Hans Mortensen Fadum (1836-1840) solgte denne part igjen i 1840 for 400 spd. til
     Halvor Torsen, 1840-1866, snekker. Han flyttet hit fra Tønsberg. F. ca. 1790, d. 1866; g. m. Karen Olea Jakobsdatter, f. 1794 på Horntvet i Fon, d. 1872. Ingen barn. I 1832 blev det oprettet gjensidig testament mellem ektefellene til fordel for den lengstlevende. Halvor kjøpte i 1852 skog og havnestykket Svarta u. Søndre Fadum for 200 spd. Denne part har senere fulgt Mellem Ødegården.
     I 1875 fikk Iver Nilssen Løche auksjonsskjøte på bruket for 1250 spd. Han solgte igjen i 1877 for kr. 5000 til Anton Halvorsen, som solgte i 1889 til Anders Paulsen (d. 1901) for kr. 6000. Paulsens eneste barn, fru Pauline Martine Anundsen, solgte bruket i 1904 til Lars Olsen Staxrud fra Brandbu, som solgte igjen i 1909 til Otto Bye og flyttet tilbake til Hadeland.
     Otto Bye, 1909-1932. Han flyttet hit fra Askjerød i Arendal sogn. F. 1866 i Åmål, Sverige; g. m. Pauline Marie Prebensen, f. 1873 i Arendal sogn. Fem barn: 1. Peder, f. 1903. 2. Oskar, f. 1904. 3. Gudrun Elise, f. 1907. 4. Olav, f. 1913. 5. Anna Marthine, f. 1917. Bye solgte bruket i 1932 til nuværende eier Johan Peder Karlsen og flyttet til Tønsberg.
     Johan Peder Karlsen, 1932-. F. 1908 på Holtan, Tjøme, g. m. Marie Henrichsen, f. 1912 på Gullberg ved Landbrukshøgskolen i Ås. Barn: Odd, Per Henrik og Anne Marie. Karlsen har tidligere fart til sjøs i noen år.
     Bruket utgjør ca. 60 mål dyrket mark og 150 mål skog. Hovedbygningen er meget gammel. Uthusbygningen brente ned i mars 1943.

Bruk 6. Søndre Ødegården.      I 1853 solgte fru Bull på bruk 2 denne plass til Hans Henrik Henriksen for 250 spd. og mot ophold til kjøperens mor. Hans foreldre hadde leid plassen i 1816 for livstid. De var
     Henrik Halvorsen, 1816-1843, husmann. Har. angis å være fra Bøseter i Lier, d. 1843, 66 år; ektet 1813 Karen Anne Madsdatter, d. 1856, 69 år. Syv barn: 1. Marte Marie, f. 1813, ektet 1839 Jørgen Korneliussen på bruk 4. 2. Maren Olea, f. ca. 1815, ektet 1836 Anders Hanssen, Mellem Fadum. 3. Elise Kristine, f. 1818, d. 1897 på Gauterød; ektet 1849 Mathias Kristoffersen, Mellem Fadum. 4. Mathias, f. 1821. 6. Johanne Andrea (Andrine), f. 1827, ektet 1856 enkemann Jesper Jespersen, Rakkevik i Stokke. 7. Hans Henrik, f. 1829, se nedenfor. Ved skifte efter Karen Anne Madsdatter i 1857 blev arvesummen 58 spd.
     Hans Henrik Henriksen, 1853-1863. Han fikk som nevnt skjøte på bruket i 1853, og lånte da 150 spd. av selgeren, fru Bull på bruk 2. Ektet 1857 Karen Helene Mortensdatter, Søndre Eikeberg, f. 1827. Barn: 1. Henrik, f. 1857. 2. Anne Henrikke, f. 1858. Henriksen solgte bruket i 1863 for 600 spd. til
Tideman (Timand) Hanssen, 1863-1865, skomaker. Han lånte 300 spd. av den forrige eier. I 1865 kjøpte han også bruk 5 på Tveiten for 580 spd. D. 1865, 46 år; ektet 1844 Lisa Kristine Hansdatter, f. 1820 på Gulliødegården. Tre barn: 1. Henrikke Julie, f. 1844. 2. Johannes, f. 1848. 3. Hans Kristian, f. 1849. I tiden 1853-62 eide Hanssen en part, Gata, av Søndre Fadum. Ved skifte efter Tideman 1867 utgjorde formuen 117 spd. Bruket på Tveiten og Ødegården blev solgt. Søndre Ødegården solgtes for 381 spd., visstnok til kommunen, som fremdeles er eier av denne eiendom, som benyttes til skolejord for Nauen skole. Bruk 7. Østby.      I 1918 blev bruksnr. 11, Østby, frasolgt bruk 1 til
     Ole Sørum, 1918-. Sørum solgte 1 1926 fra en part, bruksnr. 14, Lunnebakken II, til Vestfold Flatbrødfabrikk. F. 1886 i Lier, g. m. Marie Hals, f. 1885 på Gullaug i Lier. Fem barn: 1. Anne Christine, f. 1913, g. m. gårdbruker Monrad Fadum. 2. Lars, f. 1916. 3. Nils, f. 1917, omkom ved krigsforlis i oktober 1941. 4. Liv, f. 1921. 5. Ole, f. 1925.
     Bruket utgjør ca. 30 mål dyrket mark. Sørum driver sagbruk på eiendommen. Sommeren 1932 brente sagen og uthuset med tre ukers mellemrum. Nye hus blev straks opført igjen.