Uttales: do’mmsænga. Skrives i 1320 (D. N. II, nr. 139) efter dårlig avskrift fra 1409: Dannseing. I Rødeboken 1398: J Daumsængenne. I det 16. årh. skrives det: Domssenngh, Damsseng, og i det 17. årh:. Dunnssengh, Dumseng, Dombsseng. 1723: Doms-Engen. 

     Det oprinnelig navn er vel Daumseng. Professor Sophus Bugge holder daums for gen. av et ellers ukjent ord daum, svarende til det oldhøityske og middelhøityske toum m., ”dunst, duft, kvalm”, og en sideform til gl.norsk daunn m., stank. En må vel snarere tenke på et gammelt norsk ord dåme, som betyr skyslør over himmelen, dunkelhet i luften, tåke. Navnet skulde da betegne en eng der det ofte ligger tåke: Tåkeengen.

     Skylden var 1649/ 50: 1 bpd. smør, 1/2 skpd. mel, 2 huder. Avkortet 6 m. smør, 2 1/2 lispd. mel og 1/2 hud. 1664: 1 pd. smør, 10 lispd. havre, 2 huder. 1667: gammel skyld 1 pd. smør, 1 skpd. mel, 2 huder, ny: samme smør- og melskyld, mens hudene blev helt sløifet. 1702: fremdeles 1 bpd. smør, 1 skpd tunge. Tredingsgård (3/4).

     Leidang: 1624: 1 lispd korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 90 skilling.

 

Eiere. 

     St. Stephans Hospital i Tønsberg (se Tønsbergs Historie I, s. 237 flg.) eide 1/2 markebol (senere 1 pd. smør) i Domseng i 1320, dette hadde det i sin tid fått i gave av kongen. I 1399 er et markebol ved byttehandel kommet i Vår Frue kirkes (Mariakirkens) eie. Kirken hadde gitt Bjerkøy ved Nøtterøy i bytte. 1575 hadde samme kirke 1/2 pd. malt som lå til prestebordet samt 1 løp smør eller 1/2 pd. malt, som dog nu blev betalt med 2 huder. 1649/50 eide Vår Frue kirke 1/2 skpd. mel, 2 huder i gården; derav lå melet til prestebordet. Oslo Hospital eide 1 bpd. smør i 1556 og utover i hele det 17. årh. Som vi ovenfor har sett blev dog skyldsetningen noe lavere ved avkortning 1649/50, og partene derefter. Ved 1700 var Vår Frue kirke i Tønsberg eier av 10 lpd. tunge i gården, og samme kirkes prestebol hadde en like stor part. Kirkens del blev solgt ved skjøte av 1802 til opsitteren Hans Iversen for 1330 rdl. Prestebolets gods kan ikke sees å være blitt innløst.

     Oslo Hospital eide 1 pd. smør i gården. Denne part blev solgt ved auksjon i 1736 til greve Frederik Anton Wedel Jarlsberg for 20 rdl. Den kan heller ikke sees å være blitt innløst.

     Andre oplysninger. 1667: Ingen skog og heller ikke utmark eller rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Lite skog til brenneved. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart.

 

     På Domsengen var det i 1667 og 1723 2 leilendingsbruk, i 1835 og 1865: 3 selveierbruk. I 1905 var her 6 matrikulerte bruk, hvorav de 3 tilhørte Tønsberg-Eidsfossbanen.

     I 1556 het brukeren her Hilløf Domseng.

     I årene 1593-1628: Jakob. Av sakfallslisten 1614/15 ser vi at Jon Eik måtte bøte 1/2 rdl. fordi han gav Hans Domseng et neveslag. Denne Hans Domseng var kanskje bruker sammen med Jakob eller muligens en sønn av ham.

     Kristen var bruker i 1628. Han nevnes igjen i 1636.

     Torgier er i mellemtiden (1633) nevnt som bruker her, han har antagelig bygslet en del av gården. Torgier Domseng og Engelbret Rasten bøtet tilsammen 4 rdl. i 1633/34, fordi en fange på kongens gård (Sem) som de skulde våke over, slapp ut. Torgier nevnes også som bruker i 1639. Han hadde sønnene Hans, Kristen og Ingebret. Se nedenfor. I 1640 blev en båtsmann Jens Lauritssøn Domseng utskrevet og sendt til Bremerholm.

     Enken, 1644-1650. I koppskattlisten av 1645 er opført: «Enken Domseng og hennes dreng». Dette er nok Torgiers enke, hun har på denne tid 2 sønner over 14 år.

     Hans og Kristen Torgierssønner betalte kvegskatt i 1657. Hadde antagelig alt brukt gården i noen år. De nevnes senere enkeltvis og sammen som brukere. I 1659 skulde Hans Domseng frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. I folketellingen av 1664 er opført: Hans Torgerssøn 50 år, Kristen Torgerssøn 48 år, bruker hver sin halvpart. Deres bror: Ingebret Torgerssøn 24 år, en krøpling. I matrikkelen av 1667 nevnes Kristen og Hans sammen for siste gang. Hans nevnes overhodet ikke mer. Kristen lever ennu i 1691, men ikke lenge efter må han være død. I 1691 var en Jakob Domseng stevnevidne. I en legderulle fra 1689 nevnes soldat Anders Guttormssøn Domseng.

     Anders Iverssøn Domseng og Paul Aaleborgen. Av tingbok nr. 3, 7/4 1698, ser vi at blandt salig hr. Mikkel Mikkelsens enkes (se Tønsbergs Historie II, s. 363) skyldnere var: Paul Aaleborgen av Domseng og Anders Domseng. De har antagelig brukt gården noen år, siden de er blitt skyldig tiende til presteenken. Paul Aaleborgen bodde på Åleborgen og brukte altså sammen med parten i Åleborgen også en del av Domsengen. I 1699 var han flyttet til Søndre Kjær. I 1702 bor det to opsittere på Domsengen, og de to bruk kan nu tydelig følges hver for sig.
 

    Mikkel Paulsen, I690-1728. D, 1730, 84 år; g. m. Mette, d. 1729, 72 år. Fem barn: 1. Ole, f, ca. 1698, se nedenfor. 2. Lars, f. ca. 1701, bodde på Mellem Fadum. 3. Berte (Birte), ektet 1721 Kristen Kristoffersen, Kapellbakken u. Jarlsberg. 4. Mari (Maren), ektet 1723 Hans Taraldsen, Mellem Fadum. 

     Ole Mikkelsen, 1728-1739, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1734. D. 1739. Gift: 1. 1728 m. Gjertrud Hanedatter Taranrød, født på Solum i Arendal sogn; hun druknet i elven i oktober 1732, 35 år gammel. 2. 1735 m. Anne Gardsdatter fra Langerød i Slagen, d. 1790, 84 år. Fem barn (2 og 3) : 1. Ole, f. 1728, d. ug. ca. 1761. 2. Mette, f. 1731, d. før 1761. 3, Gjertrud, f. 1735, ektet 1765 Lars Larssen, Søndre Fresti. 5. Berte (Birte), f. 1738, ektet 1760 Ole Amundsen, Vestre Brua.

     Ved skifte efter Gjertrud i 1733 utgjorde formuen 36 rdl. Gjertrud hadde arvet en liten part i Taranrød.  Enken Anne Gardsdatter giftet sig igjen 1741 med

     Hans Olsen, 1741-1773. Han var lagrettemann i 1742. D. 1784, 84 år. Tre barn: 3. Ole, f. 1751, se nedenfor.

     Ole Hanssen, 1773-1788, sønn av foregående. D. 1801 i Tønsberg, ektet 1773 Ingeborg Eriksdatter Røsland, f. 1749, d. 1821 i Tønsberg. Barn: 1. Maren, f. 1775. 4. Anne, f. 1782, ektet 1804 matros Erik Eriksen fra Halden. 5. Else Maria, f. 1790 i Tønsberg. 6. Hans, murmester i Tønsberg, ektet 1818 Anne Bergitte Bottolfsdatter. (En enke Marie (Mari) Olsdatter Domsengen i Tønsberg ektet 1821 kobbersmed Johan Jonsen; hun døde 1834, 55 år.) - Ved bytingsdom i Tønsberg i 1782 blev Ole tilpliktet å betale sin gjeld, 4  1/2 rdl. + omk., til sogneprest Simonsen i Tønsberg. (Se om ham Tønsbergs Historie II, s. 386.)

     I 1788 fekk Hans Iversen på bruk 2 bygselbrev på bruk 1. Ole flyttet med sin familie til Tønsberg.

     Anders Iversen, 1688-1734. Han var lagrettemann i 1704, 07 og 18. Fra omlag 1690 til henimot 1700 var Anders også bruker av en part av Søndre Fresti. D. 1735, 98 år; g. m. Kari Kristensdatter, d. 1716 (hun var muligens datter av foregående bruker). Seks barn: 1. Kristen, ektet 1720 Ragnhild Olsdatter (d. 1754 i Tønsberg, 86 år). 2. Kirsten, ektet 1731 Tjøstel Torgersen, Nordre Hasle. 3. Ivar, d. 1716, 14 år. 4. Elen (Eli), f. 1705, ektet 1734 Guttorm Pedersen, Mellem Fadum. 5. Peder, f. 1709, se nedenfor. Sønnen Kristen var visstnok bruker her i midten av 1720-årene (lagrettemann 1726). Senere overtok broren Peder bruket. Kristen bodde en tid på Ødegården, Nøtterøy, og flyttet senere til Tønsberg. 

     Peder Anderssen, 1734-1744, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1738. D. 1744, ektet 1734 Elen (Eli) Jensdatter, Lasken u. Jarlsberg, f. 1713, d. 1778. Fem barn: 2. Andreas, f. 1736, bodde på Søndre Ås. 3. Kari (Karen), f. 1738, ektet 1761 Ole Larssen Rygg. 4. Kirstine, f. 1741, ektet 1763 Zakarias Zakariassen, Teglhagen, bodde senere på Søndre Eik. Ved skifte efter Peder i 1745 blev det 14 rdl. å dele. Enken giftet sig igjen i 1745 med

    Anders Iversen, 1745-1775. Han var visstnok fra Nordre Jareteigen, f. 1710, d. 1779. Tre barn: 1. Pernille, f. 1746, ektet 1775 Andreas Pedersen, Søndre Ås. 2. Iver, f. 1750, se nedenfor. 3. Edel, f. 1754, ektet 1779 enkemann Gunder Sørensen, Rønningen u. Jarlsberg.

     Iver Anderssen, 1775-1780, sønn av foregående. D. 1780, ektet 1779 Mari (Maren) Hansdatter Skotte, f. 1756, d. 1833. Ett barn, d. som liten. Ved skifte efter Iver i 1780 utgjorde formuen 65 rdl. Blandt løsøret nevnes 1 par små sølv knespenner, verd 2 ort, 7 skilderier, 2 sk., 1 mannssal med bissel og skaberakk, 1 rdl., 1 speil med fernisert ramme, 2 ort, 1 stue slagur, 2 rdl., 1 kirkeslede, 6 rdl., 600 røde taksten, 3 rdl. 2 ort.  Enken giftet sig igjen i 1781 med

     Hans Iversen, 1781-1821. Han flyttet hit fra Søndre Undrum. I 1788 fikk han bygselbrev på bruk 1 og blev derved bruker av hele gården. F. 1747 på Sverstad, d. 1822. Seks barn: 1. Iver, f. 1782, d. ug. 1813. 2. Hans, f. 1784, se bruk 2. 3. Lars, f. 1786, se bruk 1. 4. Anne, f. 1788, ektet 1822 Ole Olsen, Vadum  i Stokke. 5. Mathias, f. 1790, se bruk 3. 6. Anders, f. 1793, d. ug. 1821.  I 1802 blev Vår Frue kirkes part i gården, 10 lpd. tunge, solgt til Hans Iversen for 1330 rdl. Han solgte i 1806 1/6 part av gården til sønnen Lars for 500 rdl. I 1814 solgte Hans Iversen halvparten av gården til sønnen Hans for 1000 riksbankdlr., se bruk 2. 1/4 part av gården solgte han i 1815 til sønnen Mathias for 500 riksbankdlr., se bruk 3. Resten av gården solgte han s. å. til sønnen Anders, som betalte 500 riksbankdlr. for denne part og broren Lars Hansens part. Hans Iversens sønner tilsa foreldrene ophold av gården i 1815. Anders Hanssen døde ugift i 1821. Hans part av gården tilfalt da faren Hans Iversen, som solgte denne part s. å. til sønnen Lars for 250 spd., se bruk 1.

     Oprinnelig 1/4 part av gården. 

     Lars Hanssen, 1821-1853. F. 1786, se ovenfor, d. 1853; ektet 1824 Karen Marie Kristoffersdatter fra Vennerød i Arendal sogn, f. 1790, d. 1872, 82 år. Tre barn: 1. Hans Kristian, f. 1825, se nedenfor. 2. Iver Johan, f. 1827, d. ug. 1883. 3. Andrea (Andrine) Marie, f. 1831, d. ug. 1905. I 1872 blev bruket overtatt av sønnene

     Hans Kristian og Iver Johan Larssen, 1872-1887. I 1860 hadde de kjøpt bruk 3 på Åleborgen. S. å. kjøpte Hans K. Larssen en liten part av Søndre Fresti, bruksnr. 7, for 50 spd. Iver Johan døde ug. 1883. Hans Kristian døde 1888, han ektet 1869 Birgitte Aslesdatter, f. 1821 i Ål i Hallingdal, d. 1896. Ingen barn.  Ved skifte efter Hans Kristian Larssen i 1888 var boet insolvent. Ved dets slutning gav det en dividende på ca. 12 1/2 %. Bruket på Domsengen blev overtatt av søsteren for kr. 8025. Hun fikk auksjonsskjøte på det i 1887.

     Andrine Marie Larsdatter, 1887-1893. F. 1831, se ovenfor, d. ug. 1905. Hun solgte bruket i 1893 til kjøpmann Anders Larsen i Tønsberg for kr. 9000. Bruksnr. 6 blev utskilt herfra i 1900. Anders Larsen solgte bruket i 1905 til Ole Hotvedt fra bruk 3. I 1913 blev bruksnr. 7 utskilt herfra. Ole Hotvedt solgte denne part i 1915 til broren Johan Hotvedt. Fra bruksnr. 7 blev bruksnr. 8 og 9 utskilt 1917. Bruksnr. 7 tilhører nu Olaf Ekelund, Åleborgen, bruksnr. 8 Ole Hotvedt, Åleborgen, og bruksnr. 9 Hans Hotvedt, Domsengen.

     Resten av bruk 1 solgte Ole Hotvedt i 1915 til broren Hans Hotvedt på bruk 2. Se herefter bruk 2.

 

      Oprinnelig 1/4 part av gården. 

      Hans Hanssen, 1814-1854, f. 1784, se ovenfor, d. 1854; ektet 1814 Ingeborg Marie Olsdatter fra Reine i Ramnes, f. 1790, d. 1871, 81 år. Åtte barn: 1. Elen Maria, f. 1815, ektet 1844 Kristen Olsen, Søndre Fresti. 2. Inger Olia, f. 1817, ektet 1844 Olaus Olsen, Råen i Borre. 3. Karen Mathea, f. 1819. 4. Anne Helene, f. 1821, ektet 1845 enkemann Mathias Larssen, Vestre Bakke i Våle. 5. Hans Kristian, f. 1824, bodde i Tønsberg. 6. Lovise Marie, f. 1826, ektet 1857 Lars Nilssen, se nedenfor. 7. Olaus, f. 1829, se bruk 3. 8. Elen Andrea, f. 1834, d. 1886; ektet 1867 veier Simon Torsen fra Hogsrød i Arendal sogn, bodde i Tønsberg. - I 1854 solgte Hans Hanssen bruket til sønnene Hans Kristian og Olaus for 1400 spd. og ophold. Hans Kristian makeskiftet sin part i 1857 med svogeren Lars Nilssen og fikk igjen en gård i Tønsberg og 500 spd. i mellemlag. Olaus Hanssen solgte sin part s. å. til Lars for 1000 spd.

    Lars Nilssen, 1857-1863. Han lånte 700 spd. av Lars Eriksen Skjelland da han kjøpte bruket. Han druknet i desember 1863, 48 år; ektet 1857 Lovise Marie Hansdatter, f. 1826, se ovenfor. Fire barn: 1. Emilie, f. 1858, g. m. Georg Kristensen, bodde i Illinois, U.S.A. 2. Hans, f. 1859, ug.; han var sjømann og forsvant (det blev holdt skifte efter ham i 1899). 3. Nils, f. 1862, bodde i 1899 i Illinois. 4. Ole Kristian, f. 1863, bodde i 1899 i Tønsberg.

     I 1870 fikk lærer Erik Halvorsen auksjonsskjøte på bruket for 2500 spd.

     Erik Halvorsen, 1870-1914, lærer. F. 1835 i Bø, Telemark, d. 1919 i Sande, 84 år. Han blev utdannet som lærer ved Asker seminar og virket først som omgangsskolelærer på Vestre Kjær, Manum og Grette i Sem, og senere ved Nauen skole. Gift: 1. 1858 m. Elen Olea Mathiasdatter, Øvre Grette, f. 1838, d. 1861 s. st. 2. 1864 m. Gina Karoline Larsdatter Hogsnes, f. 1842, d. 1923 i Sande, 81 år. Tolv barn i annet ekteskap: 1. Elen Olea, f. 1864 på Nauen, ektet 1889 styrmann Olaf Teodor Manfred Mikkelsen Smørberg, bodde noen år på Smørberg, bor nu på Sem. 2. Gunhild, f. 1866, d. i Oslo 1939; var g. m. Severin Andersen. 3. Maren Lovise, f. 1868, ektet 1894 styrmann Jakob Hansen Fehn, bodde på Fen i Stokke. 4. Lars, f. 1870, sjømann, blev skyllet overbord i Nordsjøen i februar 1885 og druknet. 5. Karoline Emilie, f. 1872, ektet 1906 gårdbruker Andreas Teodor Torvaldsen på Buer i Idd ved Halden. 6. Halvor, f. 1874, sjømann; omkom ved norsk skib ”Ceylon”, som forsvant på reise fra Mobile i Amerika i 1894. 7. Vinsents Bø, f. 1876, sjømann; forsvant med samme skib som broren Halvor 8. Helga, f. 1878, d. 1910; ektet 1903 gårdbruker Lars Johansen, Fresti i  Ramnes. 9. Harald, f. 1880, agent; d. ug. på Domsengen i 1905. 10. Titalie Marie, f. 1882, ektet 1912 gårdbruker Lars Aker på Manum. 11. Ella, f. 1884 ektet 1912 kjøpmann Anon Jahre, Sem. 12. Linda, f. 1887, ektet 1912 August Andersen; de reiste i 1912 til Amerika, hvor de driver en farm. -  I mai 1879 brente et uthus og et skur. Det nye uthus brant i august 1890. I 1900 ble bruksnr. 4 utskilt herfra. Halvorsen solgte bruket i 1914 til Alf Nilsen i Tønsberg og flyttet til Sande i Vestfold. Nilsen solgte bruket igjen i 1917 til brødrene Ole, Johan og Hans Hotvedt fra bruk 3 og  flyttet til Stokke.  Han bor nu på Husum. Hans Hotvedt overtok bruket alene i 1918.

     Hans Anton Hotvedt, 1915-. Han kjøpte i 1915 bruk 1 av broren Ole. S. å. overtok han også bruk 3 efter foreldrene. F. 1895 på bruk 3, ektet 1918 Linda Margrete Kjær, f. 1896 på Vestre Kjær. To barn: 1. Kamilla Lovise f. 1918. 2. Else, f. 1925.

     Fra det oprinnelige bruk 2 blev bruksnr. 10 og 11 utskilt i 1917. Bruksnr. 10 tilhører nu Olaf Ekelund på Åleborgen, og bruksnr. 11 tilhører Ole Hotvedt, Åleborgen.

     Bruket utgjør ca. 135 mål dyrket mark og ca. 150 mål skog. Nytt uthus blev opført i 1918 og påbygget i 1925.