Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >



 

70. Myre.

(Med underliggende Sanderød.)

     Navnet uttales my're; det skrives i 1593 og 1604 Myre. 1668: Myre med Sanderøed. 1723: Myhre med Sanderøed. Det oprinnelige navn er antagelig Myrar, flertall av myrr f. - myr. Fra Myre er utskilt Sanderød.
     Skylden var 1649/50: 4 bpd. 6 m. smør. 1664: 4 pd. smør. I 1667 er den gamle skylden (iberegnet Sanderød) 5 pd. 6 m. smør og 1 m. penger. Den nye blev satt til 5 pd. smør. 1702: fremdeles 5 bpd. smør. Fullgård.
     Leidang. 1624: .1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 iskilling. 1724: 1 rdl. 5 skilling.  (Sanderød derunder 19 skilling.) 
 

Eiere. 

     Kristen Tveiten eide 1 1/2 pd. 5 m. smør i Myre 1620/25. Oluf Viulsrød (Borre) hadde 2 pd. smør i 1620. I 1624/25 tilhører dette Birgitte Viulsrød. Dette år har Kristoffer Huseklepp en ganske liten part (1 1/2 m. smør) i Myre. 1634/35 er Alf Tveiten blitt eier av 1 pd. smør, dette er tydeligvis arvegods efter faren Kristen Tveiten. 1643/44 er parten på 1 1/2 pd. 3 m., men 1649 igjen på 1 bpd. smør. Fra 1648 er brukeren Halvor Myre hovedeier med 3 bpd. 5 1/2 m. smør. 1659/60 har den daværende bruker Gulbrand Myre 1 bpd. smør i gården. Halvor (nu Rygg) eier 1 bpd. 4 1/2 m. smør. Anders Madsens enke har erhvervet 2 bpd. 15 3/4 m. smør i 1681. Den største part av gården tilhørte i 1700 madame Tollers arvinger (skyld 2. bpd. 15 merker smør).  Denne part gikk noen år senere over til svigersønnen, generalmajor Hans Ernst Tritschler. Efter hans død fikk svigersønnen etatsråd Frederik Wilhelm von Gabel auksjonsskjøte i 1719 på Myre og annet jordegods. Myre blev solgt igjen ved auksjon i 1721 til Jens Holter i Kobbervik i Skoger, på vegne av amtsforvalter Samuel Trane. Trane solgte gården igjen s. å. til Elisabet Gulbrandsdatter Myre for 308 rdl. Ved hennes død i 1727 tilfalt hennes part i gården hennes søsken. Ole Solberg eide i 1700 15 merker smør. Denne part gikk visstnok over til Anund Jakobsen, Adal i Borre, eller hans sønn Halvor Anundsen, som fra 1733 bodde på Myre. Resten av gården tilhørte i 1700 Gulbrand Myres barn: Guttorm, Kristen og Anne. Senere bondegods.
 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde.
1657/58 2 6 4 7 3

1667 2 9
3 8
48 16 t. korn. Trede 4 t.
1723* 4 20 naut
8
65 6 skj. blandkorn, 18 t. havre,
 1 skj. hvete.
1835 4 13
8 3
1/4 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 t.
 bygg, 13 t. havre, 3/16 t. erter,
 5 1/2 t. poteter.
1865 4 19
7

 2 1/4 t. hvete, 1 3/4 t. rug, 4 1/2 t.
 bygg, 17 1/2 t. havre, 3/16 t. erter, 
17 1/2 t. poteter.
* Derav for Sanderød 1 hest og 5 naut, 14 lass høi, 2 skj. blandkorn og 4 t. havre.
 

      Andre oplysninger. 1613/14: Flomsag på Myre. 1667: dessuten såes på Sanderød over alt 4 t. og avles 14 lass høi. Fødes 3 kuer, 1 ungnaut, 4 sauer. Myre: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besidderen er pålagt å oprydde. Dertil pålagt å plante humlehage. 1682, 1684, 1690 og 1700: En kvernfoss på Myre eie, madame Tollers grunn, skyld 1 lispd. tunge. 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Måtelig fehavn hjemme. 1 flomkvernfoss særskilt taksert. Måtelig jordart, mens underliggende Sanderød skarp og sandig. Myre med underliggende Sanderød dragonkvarter. 1803:1 Føder 3 hester og 10-12 kjør. Sår 12-14 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne samt havn for kreaturene (Sanderød er her opgitt sammen med Myre, så opgaqven gjelder begge disse gårder)..
 

Brukere.

     På Myre var det i 1667: 1 bruk, delvis selveierbruk; 1723: 3 bruk, derav 2 leilendingsbruk på Sanderød, som blev selvstendig gård 1750. 1835: 3, 1866: 2 og 1905: 3 selveierbruk.
     Oluf er den første bruker vi kjenner her; han nevnes 1593 og 1595.
     I 1605 er Halvard bruker. Han solgte trelast 1610/12.
     Alf står for bruket i 1611. Han solgte også trelast 1610/12. Er bruker ennu i 1624. 1624/25 eier han 1 fjerding salt i Knive i Skoger, 1/2 hud i Bergan i Hedrum og 1/2 dlr. i Bergan foss.
     Guttorm har overtatt efter Alf i 1627. Han skulde ikke bli sittende lenge som bruker her. Omkring 1631 blev han slått ihjel av Oluf Eik i Slagen. Oluf blev dømt til fred og å gi bøter til kgl. maj. halvannen manns bot: tre ganger 8 ørtuger og 13 m. sølv = 20 rdl. 1 m.
     Enken er bruker i 1631.
     Halvor, sønn av Hofuer Hesby (Rygg), er blitt bruker i 1633. I 1645 er han gift. Han var lagrettemann i 1643 og 48. I 1643 bygslet han halvparten i Rygg, som hans far oplot. Halvor er ennu bruker på Myre 1649/50, og eide da 3 bpd. 6 m. smør i gården. Han flyttet til Rygg.
     Gulbrand Anderssøn, 1657-94. F. ca. 1624, d. ca. 1694. Barn: 1. Guttorm, se bruk 2. 2. Anders, d. 1719, 59 år. 3. Kristen, se bruk 1. 4. Marte, g. m. Anund Jakobsen, Adal i Borre. 5. Anne d. e., g. m. Lars Pedersen, Søndre Rakkås. 6. Anne d. y., g. m. Hans Anderssen, Nordre Skjeggestad i Ramnes. 7. Elisabet (Lisbet), d. 1727, 64 år. Gulbrand eide en part i gården. Denne blev ved skiftet efter ham i 1694 utlagt til barna.
     Gården blev delt omlag 1690. Sønnen Guttorm overtok det utskilte bruk, mens sønnen Kristen overtok bruk 1 efter faren i 1694.
 

Bruk 1.

     Kristen Gulbrandsen,1694-1720. Han var soldat i 1689. D. ug. 1720, 57 år. 
 

Bruk 2.

     Guttorm Gulbrandsen, 1690-1710. D. ug. 1710, 54 år. - Ved skiftet efter ham i 1711 blev arvesummen 76 1/2 rdl. Hans part i gården, 18 merker smør, blev taksert til 18 rdl., en liten part i en saltkjele på Teigen til 1. rdl. 2 ort. Det nevnes også et litet arveutlegg i en vannkvern.
     I 1721 kjøpte Elisabet Gulbrandsdatter den part av gården som amtsforvalter Samuel Trane s. å. hadde kjøpt. Hun betalte 308 rdl. for parten. Elisabet døde ugift 1727. Ved skiftet efter henne s. å. blev arvesummen 389 rdl. Foruten parten i Myre eide hun også en part i Skatvet i Andebu, som hun hadde arvet efter sin far.
     Jens Helgesen (Hellesen), 1720-32. Han var lagrettemann i 1722. Da han flyttet til Myre blev han bruker av hele gården. D. 1732, 42 år; ektet 1720 Kari (Karen) Larsdatter, Søndre Rakkås (hennes mor var datter av Gulbrand Myre, se ovenfor). Ni barn: 8. Lisbet, f. 1729, ektet 1748 Mathias Olsen Lefsrød. - I 1729 kjøpte Jens for 150 rdl. den part av Myre som hadde tilhørt hans svigermor Anne Gulbrandsdatter Rakkås. Ved skiftet efter Jens i 1732 utgjorde formuen 184 rdl. Som verge for datteren Lisbet blev opnevnt hennes fars søskenbarn Peder Amundsen, Reir i Borre. En Inger Helgesdatter Myre blev i 1732 g. m. Søren Olsen Huseklepp. Hun var muligens en søster av Jens Helgesen.
     Enken Kari Larsdatter giftet sig igjen 1733 med Gunder (Gunde) Tomassen, Kleppan i Undrumsdal. Han solgte parten i Myre s. å. for 190 rdl. til
     Halvor Anundsen, 1733-65. Han eide fra før den øvrige part av gården. Halvor var sønn av Anund Jakobsen, Søndre Adal, og Marte Gulbrandsdatter Myre (se ovenfor). Halvor solgte sin arvepart i Adal i 1734 til Mikkel Olsen, Søndre Adal. D. 1765, 70 år; ektet 1720 Anne Nilsdatter, d. 1785, 87 år. Elleve barn: 1. Anund (Anon), f. 1721, d. 1755. 2. Anne, f. 1723, ektet 1748 Anders Hanssen, Fjukstad i Borre, bodde senere på Rød i Undrumsdal. 3. Hans, f. 1725, se nedenfor. 4. Nils, f. 1726, d. 1777. 5. Marte, f. 1729. 6. Maren, f. 1730, ektet 1756 Søren Olsen, Flår i Undrumsdal. 8. Jakob, f. 1734, se nedenfor. 9. Kristen, f. 1738, ektet 1769 Maria Kristoffersdatter, Sti i Borre, bodde på Adal. 11. Ole, f. 1744, bodde på Huseklepp.
     I 1750 kjøpte Halvor også gården Huseklepp. Ved skiftet efter ham i 1774 blev Myre taksert til 850 rdl. og Huseklepp til 400 rdl. Enken Anne Nilsdatter solgte begge gårder i 1777 til sønnene Hans, Jakob og Ole, og fikk ophold. Myre blev delt mellem Hans og Jakob, som betalte 425 rdl. for hver sin halvpart, mens sønnen Ole overtok Huseklepp for 400 rdl. Sønnene lånte 160 rdl. hver av sin mor.
 
 

Første halvdel. Nordre Myre. 

     Hans Halvorsen, 1777-1814. F. 1725 på Søndre Adal i Borre, se ovenfor, d. 1814, 89 år («Denne Olding drak aldrig Brændevin», har presten føid til i kirkeboken ved dette dødsfall). Ektet 1778 Marte Kristoffersdatter, Sti i Borre, f. ca. 1754, d. 1834, 81 år. Ingen barn. - Det blev oprettet testament mellem ektefellene i 1784 til fordel for lengstlevende. Ved skiftet efter Marte i 1834 blev arvesummen 1652 spd., som tilfalt Hans og Martes arvinger. Bruket blev solgt ved auksjon i 1834 til Gunder N. Winge for 1450 spd. Løsøret blev taksert til 180 spd. Blandt dette nevnes en del sølv, deriblandt 1 par briller med sølvstenger. Videre nevnes 2 skilderier, manns- og kvinnesal.
     Gunder Nilsen Winge, 1834-40. Han lånte 500 spd. i Norges Bank i 1835. F. 1799 (hans far Nils Bentsen Winge bodde en tid på Store Solum i Skoger. Broren Anders Winge bodde på Smedsrød i Sem). Gunder Winge kaltes korporal i 1830 og bodde da på Sørby i Våle. Ektet 1830 Ingeborg Sofie Hansdatter, Vestre Berg i Ramnes, d. 1839, 30 år. Tre barm: 1. Hans Berg Winge. 2. Inger Olea. 3. Nikoline Gurine, ektet 1860 tollbetjent Herman Sommerfeldt. - Ved skiftet efter Ingeborg Sofie i 1839 utgjorde formuen 1040 spd. Bruket blev solgt s. å. til Søren Gundersen for 1880 spd.
     Søren Gundersen, 1839-43, lærer. Han bodde på Brunstad i Stokke. D. 1843. Ved skiftet efter Søren i 1844 blev bruket på Myre utlagt til sønnen Gustav Sørensen til innløsning for 1700 spd. Han solgte det i 1846 til brødrene Johan og Hans Johannessønner for 2200 spd. Se videre under bruk 1 og 2. Skyldsetning blev først holdt i 1887.
 
 

Annen halvdel. Søndre Myre.

     Jakob Halvorsen, 1777-1800. F. 1734, se ovenfor, d. 1800; ektet 1778 Nilia Torsdatter, f. 1737 på Mellem Låne. Ingen barn. I 1786 blev det oprettet testament mellem ektefellene. Eniken giftet sig igjen i 1803 med Ole Kristensen fra Granestuen u. Nordre Fresje. Han solgte bruket med halvpart i kvernfossen i 1804 til Lars Hanssen, Hundestuen i Ramnes, for 2199 rdl. Lars solgte igjen i 1805 til Ole Anderssen Rønningen for 3000 rdl. Han solgte i 1806 for 3180 rdl. til Kristen Jonsen og flyttet til Øvre Lensberg.
     Kristen Jonsen, 1806-09. Han lånte 1400 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg da han kjøpte bruket. Personalia, se u. Huseklepp. Ved skiftet efter Kristen i 1809 blev bruket på Myre overtatt av Kristens far Jon Anderssen, Mellem Undrum, for 3200 rdl.
     Jon Anderssen, 1809-26. Personalia, se u. Mellem Undrum. Jon solgte bruket i 1810 til sønnen Kristens svigerfar Ole Halvorsen Huseklepp for 3200 rdl., men forpaktet fra samme tid bruket mot en årlig avgift av 128 rdl. Ole solgte bruket tilbake til Jon i 1815 for 533 riksbankdlr., men forbeholdt sig forkjøpsrett for sig selv og sin datters barn, hvis bruket blev solgt igjen. Ved skiftet efter Jons kone, Marte Jonsdatter, i 1817 utgjorde formuen 3005 spd. Bruket blev taksert til 3000 spd. Blandt løsøret nevnes 1 stueklokke, verd 4 spd. I 1823 inngikk Jon halvningskontrakt med Ole Abrahamsen Kamfjord for fire år. Ole Kamfjord bodde senere på Granestuen u. Nordre Fresje.
     I 1826 solgte Jon bruket til sønnesønnene Anders Jakob og Johan Kristenssønner, som betalte 900 spd. for hver sin halvpart. Jon fikk ophold.

Første halvdel efter 1846.

 

Bruk 1.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

     Johan Johannessen, 1846-88. F. 1820 på Korsgården i Botne, d. 1897 på Olsrød i Slagen; ektet 1852 Helene Olava Hansdatter Breche, f. 1825 på Brekke i Sem, d. 1886. Fem barn: 3. Ole Kristian, f. 1858, se nedenfor. 4. Julie Henrikka, f. 1861, ektet 1889 O. H. Anthonisen, Olsrød i Slagen. 5. Johan, f. 1867, lærer; d. ug. 1900 på Olsrød. - Johan solgte bruket og noe løsøre i 1888 for kr. 12 200 til sønnen
     Ole Kristian Johansen Myhre, 1888-1920. D. 1939 i Borre, 81 år. Gift: 1. 1890 m. Johanne Marie Sørensen, Søndre Låne, f. 1866, d. 1896. 2. m. Lina Ødegaard, f. 1853 på Ødegård i Øvre Eiker, d. 1938 i Borre, 85 år. Tre barn i første ekteskap: 2. Johan Oldemar, f. 1892, se nedenfor. 3. Olava Sofie, f. 1893, bor i villa ”Nor” i Borre. - Ved siden av gårdsbruket drev Myhre som møbelsnekker. Han var medlem av fattigstyret i 4 år, herredstyret i 15 år, ligningsnevnden og skolestyret. I 25 år var han prestens medhjelper. I Borre var han medlem av menighetsrådet og kasserer og medlem av komiteen for restaureringen av Borre kirke (Gamle Slegter i Vestfold, s. 95-96). I 1909 kjøpte Myhre en part av bruk 3 A, bruksnr. 4, Nordre Myre (skjøte 1910). Han solgte eiendommen i 1920 til sønnen Johan Oldemar og flyttet til Borre, hvor han bodde i villa ”Nor” på Kirkebakken. 
     Johan Oldemar Myhre, 1920-39. I 1926 kjøpte han det gjenværende av bruk 2. F. 1892, d. 1939; ektet 1924 Janna Fredrikke Aass, f. 1879 på Bjørnerød i Glemmen. Ingen barn. Uthuset brente i desember 1924. Nyt uthus blev bygd op igjen i 1925. Bruket utgjør ca. 300 mål dyrket mark, 20 mål udyrket, 40 mål havn og 20 mål skog.
     Johan Myhre la særlig vekt på en jordbruksmessig grønnsakdrift, rotfruktdyrkning og masseopdrett av svin, som hovedsakelig blir solgt til Oslo. Han var formann i Horten Andelsmeieris styre, nestformann i Vestfold fylkesstyre for Bondepartiet, medlem av herredstyret, formann i styret for ”Bygdenes Blad” (Bondepartiets organ i Vestfold). Myhre var også medlem av Indremisjonsforeningen i Sem og en tid dens formann.
     Bruket har en av de flotteste bebyggelser i hele fylket. Den herskapelige hovedbygning er opført i 1936 efter tegning av arkitektene Carl og Øistein Michalsen, Oslo. Det store moderne uthus er oppført i 1925 efter tegning av landbruksingeniør Per Nørstebø og fylkesagronom A. Hillestad. Potetkjelleren er opført i 1920 og grønnsakkjelleren i 1935. Til bruket hører også sag.
     Fru Janna Myhre har fortsatt driften av gården i samme ånd som sin mann.
 

Bruk 2.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

     Hans Johannessen, 1846-92. F. 1823 på Lur i Våle, d.1899; ektet 1860 Inger Olea Ingebretsdatter, f. 1826 på Kjæran i Nykirke, d. 1911 på Huseklepp, 85 år. Tre barn: 1. Johan Kristian, f. 1862, d. 1932, modellsnekker; g. m. en dame fra Hardanger, bodde i Chicago. 2. Hans Kristian, f. 1864, d. 1940, ingeniør; g. m. Maren Jensen fra Skien, bodde i Chicago. 3. Julius, f. 1867, se nedenfor. - Hans solgte bruket og noe løsøre i 1892 til sønnen Julius for kr. 13 000.
     Julius Hansen Myhre, 1892-1919. F. 1867, ektet 1897 Helga Sofie Kristoffersdatter, f. 1874 på Fegstad i Våle, d. 1943. Fem barn: 1. Birgit Ingerta, f. 1898, bor på Jareteigen. 2. Hans, f. 1901, selger; g. m. Kirsti Sanden, Sverstad. 3. Hanna (tvilling), f. 1903, g. m. kjøpmann Einar Rivelsrød, Grette i Våle. 4. Sofie, f. 1903, husbestyrerinne. 5. Klara Antonie, f. 1912, g. m. sjåfør Kartsten Moen, bor i Tønsberg. - I 1902 kjøpte Myhre bruk 2 B på Huseklepp. I 1919 blev bruksnr. 5, Granly,  utskilt fra bruket på Myre og tillagt bruk 1 på Gullerød i Slagen. Resten av  bruk 2 og parten av Huseklepp solgte Myhre s. å. til Eivald Johan Eriksen fra Horten, og flyttet til Gullerød, bor nu på Søndre Jareteigen. Eriksen solgte bruket på Myre i 1926 til Johan O. Myre på bruk 1 og flyttet til Hedrum. Se herefter under bruk 1.
 


Bruk 1 og 2, Fru Janna Myhre. G. nr. 70, br. nr. 2 og 3.


 

Annen  halvdel efter 1826.

 

Bruk 3 A.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

     Anders Jakob Kristensen, 1826-40. Han lånte 450 spd. i 1826. F. 1801 på Huseklepp, ektet 1826 Anne Maria Halvorsdatter fra Kåpe i Ramnes, f. 1801. Tre barn født på Myre: 1. Kristen, f. 1826. 2. Hans Jørgen, f. 1832. - I 1840 solgte Kristensen bruket for 1150 spd. til
     Hans Eliassen, 1840-73. Han flyttet hit fra Rød i Undrumsdal. I 1840 fikk han også auksjonsskjøte på bruk 3 B for 1104 spd. og blev derved eier av hele annen halvdel. F. 1807 på Rød i Undrumsdal, d. 1887 på Viulsrød i Borre, 80 år. Gift: 1. 1842 m. Petronelle Olsdatter fra Olumstad i Våle, d. i barselseng 1852, 35 år. 2. 1855 m. Karen Helene Simonsdatter fra Råen i Borre, f. 1821, d. 1882 på Viulsrød. Tre barn: (2 og 1): 1. Ole Christian, f. 1843, se nedenfor. 2. Olaus Edvard, f. 1847, d. 1924 i Oslo som vaktmester; g. m. Karen Pedersdatter fra Lur i Våle (d. 1885) ; de bodde på Hasle i Undrumsdal. Olaus flyttet senere til Kristiania. 3. Peder Anton, f. 1860 (han kalte sig Viulsrød), g. m. Josefine Hansen fra Tokerød i Borre, bodde i Oslo. - Ved skiftet efter Petronelle Olsdatter i 1855 utgjorde formuen 4000 spd. Bruket blev taksert til 3500 spd. I 1873 solgte Hans bruket til sønnen Ole Christian for kr. 16 000 (skjøte 1877) og flyttet til Viulsrød.
     Ole Christian Hansen Myhre, 1873-1908. F. 1843, se ovenfor, d.1922 på Rønningen i Borre. Gift: 1. 1878 m. Kirsten Olava Gundersen, f. 1848 på Lunde i Vivestad, d. 1890. 2. 1903 m. sin første kones søster Sofie Gundersen, f. 1856 på Sollerød i Undrumsdal, d. 1938 på Nyrerød i Undrumsdal. Tre barn i første ekteskap: 1. Hans Gustav, f. 1879, ektet 1907 Julie Gjerpe, Undrumsdal (f. 1879, d. 1932) ; bodde på Nyrerød til 1940, flyttet derefter til Horten. 2. Peder Anton, f. 1883, d. 1914 i Horten, slakter; g. m. Martine Bollerød fra Slagen. 3. Herman Kristian, f. 1886, maskinist; g. m. Karoline Kimestad fra Borre, bor på Steinsnes ved Horten. - Flere av familiens medlemmer sogner til Den jarlsbergske frimenighet.
     Ved skiftet efter Kirsten Olava i 1902 utgjorde formuen kr. 6000. Bruket blev taksert til kr. 16 000. I 1908 solgte Myhre bruket til Thomas Bjørløw og flyttet til Rønningen i Borre (skjøte 1910). I 1909 blev bruksnr. 4, Nordre Myre, utskilt herfra og i 1910 skjøtet av Myhre til Ole K. Myhre på bruk 1.
Bjørløw solgte bruket i 1913 til Halvor Tjønn. Han solgte i 1917 til Gullik Øvrebø fra Telemark (en slektning, Osmund Halvorsen Øvrebø, bodde i tiden 1906-17 på bruk 4 på Nordre Jareteigen). Øvrebø solgte i 1918 til Kristian Tufte, som solgte i 1920 til
     Vigleik Knudsen Rogde, 1920-34. F. 1879 i Ullensvang, Hardanger; g. m. Mathilde Nævdal, f. 1884 i Lindås ved Bergen. Fire barn: 1. Anna Gudrid, f. 1916 i Tromsø, g. m. konditor Jensen, Odense i Danmark. 2. Kitty Oline, f. 1919 i Lillestrøm. 3. Knut, f. 1921, g. m. Judit Johannessen fra Hjelmsøy, Finnmark. 4. Odny, f. 1926. - Rogde solgte bruket i 1934 til nuværende eier Isak Grødem, og flyttet til Tønsberg, senere til Hammerfest, hvor han har drevet en frukt- og grønnsakforretning sammen med sønnen Knut.
     Isak Grødem, 1934-. Han flyttet hit fra Nordby gård av Valløy i Slagen. F. 1888 i Randaberg på Jæren, g. m. Rakel Tomine Grødem, f. 1899 i Håland i Rogaland fylke. Fem barn: 1. Jenny. 2. Gabriel. 3. Randi. 4. Tordis. 5. Asta.
     Bruket utgjør ca. 200 mål dyrket mark og 120 mål skog. I mai 1935 brente uthuset og i juni 1938 brente bryggerhuset. Nye bygninger blev straks opført igjen.
 

Bruk 3 B.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

     Johan Kristensen, 1826-32. F. 1807 på Myre (se under Huseklepp). I 1832 solgte han bruket til svogeren Hans Vraalsen for 600 spd. Johan kalte sig Vølen i 1832 og bodde vel da på Vølen i Skjee.
     Hans Vraalsen., 1832-40. Han var fra Grytenes i Våle og blev i 1828 g. m. Marte Maria Kristensdatter, f. 1805 på Mellem Undrum (de blev skilt). Ett barn: Karen Johanne, f. 1828 på Huseklepp. I 1840 fikk Hans Eliassen Rød auksjonsskjøte på bruket for 1104 spd., se videre under bruk 3 A.
 


Bruk 3 A og B, Isak Grødem. G. nr. 70, br. nr. 1.


Kvernbruk på Myre.

     I 1613 omtales en flomsag på Myre. Denne sag nevnes ikke senere, men fra 1682 nevnes av og til en kvernfoss på Myre. Skylden på denne var 1 lpd. tunge i 1700. Ved skiftet efter Guttorm Gulbrandsen Myre i 1711 nevnes et arveutlegg i en vannkvern på 1 rdl. 2 ort og 12 sk.
     Da gården blev delt i 1777 fikk de to nye bruk hver en halvpart i kvernen. Den gamle kvern forfalt i første halvdel av det 19. århundre. Ny kvern blev opført igjen i begynnelsen av 1840-årene av Søren Gundersen. Ved kontrakt av 1841 påtok Gundersen sig å vedlikeholde den forfalne del av dammen, som lå på Søndre Adal i Borre, på visse vilkår.
     Kvernen er nu forlengst nedlagt.
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >