|
Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen -
en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste >
70. Myre.
(Med underliggende Sanderød.)
Navnet uttales my're; det skrives
i 1593 og 1604 Myre. 1668: Myre med Sanderøed. 1723: Myhre med Sanderøed.
Det oprinnelige navn er antagelig Myrar, flertall av myrr f. - myr. Fra
Myre er utskilt Sanderød.
Skylden var 1649/50: 4 bpd. 6 m. smør.
1664: 4 pd. smør. I 1667 er den gamle skylden (iberegnet Sanderød)
5 pd. 6 m. smør og 1 m. penger. Den nye blev satt til 5 pd. smør.
1702: fremdeles 5 bpd. smør. Fullgård.
Leidang. 1624: .1 lispd. korn, 6 m. smør,
1 iskilling. 1724: 1 rdl. 5 skilling. (Sanderød derunder 19
skilling.)
Eiere.
Kristen Tveiten eide 1 1/2 pd. 5 m. smør
i Myre 1620/25. Oluf Viulsrød (Borre) hadde 2 pd. smør i 1620.
I 1624/25 tilhører dette Birgitte Viulsrød. Dette år
har Kristoffer Huseklepp en ganske liten part (1 1/2 m. smør) i Myre.
1634/35 er Alf Tveiten blitt eier av 1 pd. smør, dette er tydeligvis
arvegods efter faren Kristen Tveiten. 1643/44 er parten på 1 1/2
pd. 3 m., men 1649 igjen på 1 bpd. smør. Fra 1648 er brukeren
Halvor Myre hovedeier med 3 bpd. 5 1/2 m. smør. 1659/60 har den
daværende bruker Gulbrand Myre 1 bpd. smør i gården.
Halvor (nu Rygg) eier 1 bpd. 4 1/2 m. smør. Anders Madsens enke har
erhvervet 2 bpd. 15 3/4 m. smør i 1681. Den største part av
gården tilhørte i 1700 madame Tollers arvinger (skyld 2. bpd.
15 merker smør). Denne part gikk noen år senere over
til svigersønnen, generalmajor Hans Ernst Tritschler. Efter hans
død fikk svigersønnen etatsråd Frederik Wilhelm von
Gabel auksjonsskjøte i 1719 på Myre og annet jordegods. Myre
blev solgt igjen ved auksjon i 1721 til Jens Holter i Kobbervik i Skoger,
på vegne av amtsforvalter Samuel Trane. Trane solgte gården
igjen s. å. til Elisabet Gulbrandsdatter Myre for 308 rdl. Ved hennes
død i 1727 tilfalt hennes part i gården hennes søsken.
Ole Solberg eide i 1700 15 merker smør. Denne part gikk visstnok over
til Anund Jakobsen, Adal i Borre, eller hans sønn Halvor Anundsen,
som fra 1733 bodde på Myre. Resten av gården tilhørte
i 1700 Gulbrand Myres barn: Guttorm, Kristen og Anne. Senere bondegods.
Husdyr. Høiavling. Utsæd.
|
Hester |
Kuer |
Ungfe |
Sauer |
Griser |
Høilass |
Hvad de sådde. |
1657/58 |
2 |
6 |
4 |
7 |
3 |
|
|
1667 |
2 |
9
|
3 |
8 |
|
48 |
16 t. korn. Trede 4 t. |
1723* |
4 |
20 naut |
|
8 |
|
65 |
6 skj. blandkorn, 18 t. havre,
1 skj. hvete. |
1835 |
4 |
13 |
|
8 |
3 |
|
1/4 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 t.
bygg, 13 t. havre, 3/16 t. erter,
5 1/2 t. poteter. |
1865 |
4 |
19 |
|
7 |
|
|
2 1/4 t. hvete, 1 3/4 t. rug, 4 1/2 t.
bygg, 17 1/2 t. havre, 3/16 t. erter,
17 1/2 t. poteter. |
* Derav for Sanderød 1 hest og 5 naut, 14 lass høi, 2
skj. blandkorn og 4 t. havre.
Andre oplysninger. 1613/14: Flomsag
på Myre. 1667: dessuten såes på Sanderød over
alt 4 t. og avles 14 lass høi. Fødes 3 kuer, 1 ungnaut, 4
sauer. Myre: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Noe
rydningsland til engens forbedring, som besidderen er pålagt å
oprydde. Dertil pålagt å plante humlehage. 1682, 1684, 1690
og 1700: En kvernfoss på Myre eie, madame Tollers grunn, skyld 1 lispd.
tunge. 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Måtelig
fehavn hjemme. 1 flomkvernfoss særskilt taksert. Måtelig jordart,
mens underliggende Sanderød skarp og sandig. Myre med underliggende
Sanderød dragonkvarter. 1803:1 Føder 3 hester og 10-12 kjør.
Sår 12-14 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne samt havn
for kreaturene (Sanderød er her opgitt sammen med Myre, så opgaqven
gjelder begge disse gårder)..
Brukere.
På Myre var det i 1667: 1 bruk, delvis
selveierbruk; 1723: 3 bruk, derav 2 leilendingsbruk på Sanderød,
som blev selvstendig gård 1750. 1835: 3, 1866: 2 og 1905: 3 selveierbruk.
Oluf er den første bruker vi kjenner
her; han nevnes 1593 og 1595.
I 1605 er Halvard bruker. Han solgte trelast
1610/12.
Alf står for bruket i 1611. Han solgte
også trelast 1610/12. Er bruker ennu i 1624. 1624/25 eier han 1 fjerding
salt i Knive i Skoger, 1/2 hud i Bergan i Hedrum og 1/2 dlr. i Bergan foss.
Guttorm har overtatt efter Alf i 1627. Han skulde
ikke bli sittende lenge som bruker her. Omkring 1631 blev han slått
ihjel av Oluf Eik i Slagen. Oluf blev dømt til fred og å gi
bøter til kgl. maj. halvannen manns bot: tre ganger 8 ørtuger
og 13 m. sølv = 20 rdl. 1 m.
Enken er bruker i 1631.
Halvor, sønn av Hofuer Hesby (Rygg),
er blitt bruker i 1633. I 1645 er han gift. Han var lagrettemann i 1643
og 48. I 1643 bygslet han halvparten i Rygg, som hans far oplot. Halvor
er ennu bruker på Myre 1649/50, og eide da 3 bpd. 6 m. smør
i gården. Han flyttet til Rygg.
Gulbrand Anderssøn, 1657-94. F. ca. 1624,
d. ca. 1694. Barn: 1. Guttorm, se bruk 2. 2. Anders, d. 1719, 59 år.
3. Kristen, se bruk 1. 4. Marte, g. m. Anund Jakobsen, Adal i Borre. 5. Anne
d. e., g. m. Lars Pedersen, Søndre Rakkås. 6. Anne d. y.,
g. m. Hans Anderssen, Nordre Skjeggestad i Ramnes. 7. Elisabet (Lisbet),
d. 1727, 64 år. Gulbrand eide en part i gården. Denne blev ved
skiftet efter ham i 1694 utlagt til barna.
Gården blev delt omlag 1690. Sønnen
Guttorm overtok det utskilte bruk, mens sønnen Kristen overtok bruk
1 efter faren i 1694.
Bruk 1.
Kristen Gulbrandsen,1694-1720. Han var soldat
i 1689. D. ug. 1720, 57 år.
Bruk 2.
Guttorm Gulbrandsen, 1690-1710. D. ug. 1710,
54 år. - Ved skiftet efter ham i 1711 blev arvesummen 76 1/2 rdl.
Hans part i gården, 18 merker smør, blev taksert til 18 rdl.,
en liten part i en saltkjele på Teigen til 1. rdl. 2 ort. Det nevnes
også et litet arveutlegg i en vannkvern.
I 1721 kjøpte Elisabet Gulbrandsdatter den
part av gården som amtsforvalter Samuel Trane s. å. hadde kjøpt.
Hun betalte 308 rdl. for parten. Elisabet døde ugift 1727. Ved skiftet
efter henne s. å. blev arvesummen 389 rdl. Foruten parten i Myre
eide hun også en part i Skatvet i Andebu, som hun hadde arvet efter
sin far.
Jens Helgesen (Hellesen), 1720-32. Han var lagrettemann
i 1722. Da han flyttet til Myre blev han bruker av hele gården. D.
1732, 42 år; ektet 1720 Kari (Karen) Larsdatter, Søndre Rakkås
(hennes mor var datter av Gulbrand Myre, se ovenfor). Ni barn: 8. Lisbet,
f. 1729, ektet 1748 Mathias Olsen Lefsrød. - I 1729 kjøpte
Jens for 150 rdl. den part av Myre som hadde tilhørt hans svigermor
Anne Gulbrandsdatter Rakkås. Ved skiftet efter Jens i 1732 utgjorde
formuen 184 rdl. Som verge for datteren Lisbet blev opnevnt hennes fars søskenbarn
Peder Amundsen, Reir i Borre. En Inger Helgesdatter Myre blev i 1732 g.
m. Søren Olsen Huseklepp. Hun var muligens en søster av Jens
Helgesen.
Enken Kari Larsdatter giftet sig igjen 1733 med Gunder
(Gunde) Tomassen, Kleppan i Undrumsdal. Han solgte parten i Myre s. å.
for 190 rdl. til
Halvor Anundsen, 1733-65. Han eide fra før
den øvrige part av gården. Halvor var sønn av Anund
Jakobsen, Søndre Adal, og Marte Gulbrandsdatter Myre (se ovenfor).
Halvor solgte sin arvepart i Adal i 1734 til Mikkel Olsen, Søndre Adal.
D. 1765, 70 år; ektet 1720 Anne Nilsdatter, d. 1785, 87 år. Elleve
barn: 1. Anund (Anon), f. 1721, d. 1755. 2. Anne, f. 1723, ektet 1748 Anders
Hanssen, Fjukstad i Borre, bodde senere på Rød i Undrumsdal.
3. Hans, f. 1725, se nedenfor. 4. Nils, f. 1726, d. 1777. 5. Marte, f. 1729.
6. Maren, f. 1730, ektet 1756 Søren Olsen, Flår i Undrumsdal.
8. Jakob, f. 1734, se nedenfor. 9. Kristen, f. 1738, ektet 1769 Maria Kristoffersdatter,
Sti i Borre, bodde på Adal. 11. Ole, f. 1744, bodde på Huseklepp.
I 1750 kjøpte Halvor også gården
Huseklepp. Ved skiftet efter ham i 1774 blev Myre taksert til 850 rdl. og
Huseklepp til 400 rdl. Enken Anne Nilsdatter solgte begge gårder i
1777 til sønnene Hans, Jakob og Ole, og fikk ophold. Myre blev delt
mellem Hans og Jakob, som betalte 425 rdl. for hver sin halvpart, mens sønnen
Ole overtok Huseklepp for 400 rdl. Sønnene lånte 160 rdl.
hver av sin mor.
Første halvdel. Nordre Myre.
Hans Halvorsen, 1777-1814. F. 1725 på
Søndre Adal i Borre, se ovenfor, d. 1814, 89 år («Denne
Olding drak aldrig Brændevin», har presten føid til i
kirkeboken ved dette dødsfall). Ektet 1778 Marte Kristoffersdatter,
Sti i Borre, f. ca. 1754, d. 1834, 81 år. Ingen barn. - Det blev oprettet
testament mellem ektefellene i 1784 til fordel for lengstlevende. Ved skiftet
efter Marte i 1834 blev arvesummen 1652 spd., som tilfalt Hans og Martes
arvinger. Bruket blev solgt ved auksjon i 1834 til Gunder N. Winge for 1450
spd. Løsøret blev taksert til 180 spd. Blandt dette nevnes
en del sølv, deriblandt 1 par briller med sølvstenger. Videre
nevnes 2 skilderier, manns- og kvinnesal.
Gunder Nilsen Winge, 1834-40. Han lånte
500 spd. i Norges Bank i 1835. F. 1799 (hans far Nils Bentsen Winge bodde
en tid på Store Solum i Skoger. Broren Anders Winge bodde på
Smedsrød i Sem). Gunder Winge kaltes korporal i 1830 og bodde da
på Sørby i Våle. Ektet 1830 Ingeborg Sofie Hansdatter,
Vestre Berg i Ramnes, d. 1839, 30 år. Tre barm: 1. Hans Berg Winge.
2. Inger Olea. 3. Nikoline Gurine, ektet 1860 tollbetjent Herman Sommerfeldt.
- Ved skiftet efter Ingeborg Sofie i 1839 utgjorde formuen 1040 spd. Bruket
blev solgt s. å. til Søren Gundersen for 1880 spd.
Søren Gundersen, 1839-43, lærer.
Han bodde på Brunstad i Stokke. D. 1843. Ved skiftet efter Søren
i 1844 blev bruket på Myre utlagt til sønnen Gustav Sørensen
til innløsning for 1700 spd. Han solgte det i 1846 til brødrene
Johan og Hans Johannessønner for 2200 spd. Se videre under bruk 1
og 2. Skyldsetning blev først holdt i 1887.
Annen halvdel. Søndre Myre.
Jakob Halvorsen, 1777-1800. F. 1734, se ovenfor,
d. 1800; ektet 1778 Nilia Torsdatter, f. 1737 på Mellem Låne.
Ingen barn. I 1786 blev det oprettet testament mellem ektefellene. Eniken
giftet sig igjen i 1803 med Ole Kristensen fra Granestuen u. Nordre Fresje.
Han solgte bruket med halvpart i kvernfossen i 1804 til Lars Hanssen, Hundestuen
i Ramnes, for 2199 rdl. Lars solgte igjen i 1805 til Ole Anderssen Rønningen
for 3000 rdl. Han solgte i 1806 for 3180 rdl. til Kristen Jonsen og flyttet
til Øvre Lensberg.
Kristen Jonsen, 1806-09. Han lånte 1400
rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg da han kjøpte bruket.
Personalia, se u. Huseklepp. Ved skiftet efter Kristen i 1809 blev bruket
på Myre overtatt av Kristens far Jon Anderssen, Mellem Undrum, for
3200 rdl.
Jon Anderssen, 1809-26. Personalia, se u. Mellem
Undrum. Jon solgte bruket i 1810 til sønnen Kristens svigerfar Ole
Halvorsen Huseklepp for 3200 rdl., men forpaktet fra samme tid bruket mot
en årlig avgift av 128 rdl. Ole solgte bruket tilbake til Jon i 1815
for 533 riksbankdlr., men forbeholdt sig forkjøpsrett for sig selv
og sin datters barn, hvis bruket blev solgt igjen. Ved skiftet efter Jons
kone, Marte Jonsdatter, i 1817 utgjorde formuen 3005 spd. Bruket blev taksert
til 3000 spd. Blandt løsøret nevnes 1 stueklokke, verd 4
spd. I 1823 inngikk Jon halvningskontrakt med Ole Abrahamsen Kamfjord for
fire år. Ole Kamfjord bodde senere på Granestuen u. Nordre
Fresje.
I 1826 solgte Jon bruket til sønnesønnene
Anders Jakob og Johan Kristenssønner, som betalte 900 spd. for hver
sin halvpart. Jon fikk ophold.
Første halvdel efter 1846.
Bruk 1.
Oprinnelig 1/4 part av gården.
Johan Johannessen, 1846-88. F. 1820 på
Korsgården i Botne, d. 1897 på Olsrød i Slagen; ektet
1852 Helene Olava Hansdatter Breche, f. 1825 på Brekke i Sem, d. 1886.
Fem barn: 3. Ole Kristian, f. 1858, se nedenfor. 4. Julie Henrikka, f. 1861,
ektet 1889 O. H. Anthonisen, Olsrød i Slagen. 5. Johan, f. 1867,
lærer; d. ug. 1900 på Olsrød. - Johan solgte bruket og
noe løsøre i 1888 for kr. 12 200 til sønnen
Ole Kristian Johansen Myhre, 1888-1920. D. 1939
i Borre, 81 år. Gift: 1. 1890 m. Johanne Marie Sørensen, Søndre
Låne, f. 1866, d. 1896. 2. m. Lina Ødegaard, f. 1853 på
Ødegård i Øvre Eiker, d. 1938 i Borre, 85 år.
Tre barn i første ekteskap: 2. Johan Oldemar, f. 1892, se nedenfor.
3. Olava Sofie, f. 1893, bor i villa ”Nor” i Borre. - Ved siden av gårdsbruket
drev Myhre som møbelsnekker. Han var medlem av fattigstyret i 4
år, herredstyret i 15 år, ligningsnevnden og skolestyret. I
25 år var han prestens medhjelper. I Borre var han medlem av menighetsrådet
og kasserer og medlem av komiteen for restaureringen av Borre kirke (Gamle
Slegter i Vestfold, s. 95-96). I 1909 kjøpte Myhre en part av bruk
3 A, bruksnr. 4, Nordre Myre (skjøte 1910). Han solgte eiendommen
i 1920 til sønnen Johan Oldemar og flyttet til Borre, hvor han bodde
i villa ”Nor” på Kirkebakken.
Johan Oldemar Myhre, 1920-39. I 1926 kjøpte
han det gjenværende av bruk 2. F. 1892, d. 1939; ektet 1924 Janna
Fredrikke Aass, f. 1879 på Bjørnerød i Glemmen. Ingen
barn. Uthuset brente i desember 1924. Nyt uthus blev bygd op igjen i 1925.
Bruket utgjør ca. 300 mål dyrket mark, 20 mål udyrket,
40 mål havn og 20 mål skog.
Johan Myhre la særlig vekt på en
jordbruksmessig grønnsakdrift, rotfruktdyrkning og masseopdrett av
svin, som hovedsakelig blir solgt til Oslo. Han var formann i Horten Andelsmeieris
styre, nestformann i Vestfold fylkesstyre for Bondepartiet, medlem av herredstyret,
formann i styret for ”Bygdenes Blad” (Bondepartiets organ i Vestfold). Myhre
var også medlem av Indremisjonsforeningen i Sem og en tid dens formann.
Bruket har en av de flotteste bebyggelser i
hele fylket. Den herskapelige hovedbygning er opført i 1936 efter
tegning av arkitektene Carl og Øistein Michalsen, Oslo. Det store
moderne uthus er oppført i 1925 efter tegning av landbruksingeniør
Per Nørstebø og fylkesagronom A. Hillestad. Potetkjelleren
er opført i 1920 og grønnsakkjelleren i 1935. Til bruket hører
også sag.
Fru Janna Myhre har fortsatt driften av gården
i samme ånd som sin mann.
Bruk 2.
Oprinnelig 1/4 part av gården.
Hans Johannessen, 1846-92. F. 1823 på
Lur i Våle, d.1899; ektet 1860 Inger Olea Ingebretsdatter, f. 1826
på Kjæran i Nykirke, d. 1911 på Huseklepp, 85 år.
Tre barn: 1. Johan Kristian, f. 1862, d. 1932, modellsnekker; g. m. en dame
fra Hardanger, bodde i Chicago. 2. Hans Kristian, f. 1864, d. 1940, ingeniør;
g. m. Maren Jensen fra Skien, bodde i Chicago. 3. Julius, f. 1867, se nedenfor.
- Hans solgte bruket og noe løsøre i 1892 til sønnen
Julius for kr. 13 000.
Julius Hansen Myhre, 1892-1919. F. 1867, ektet
1897 Helga Sofie Kristoffersdatter, f. 1874 på Fegstad i Våle,
d. 1943. Fem barn: 1. Birgit Ingerta, f. 1898, bor på Jareteigen. 2.
Hans, f. 1901, selger; g. m. Kirsti Sanden, Sverstad. 3. Hanna (tvilling),
f. 1903, g. m. kjøpmann Einar Rivelsrød, Grette i Våle.
4. Sofie, f. 1903, husbestyrerinne. 5. Klara Antonie, f. 1912, g. m. sjåfør
Kartsten Moen, bor i Tønsberg. - I 1902 kjøpte Myhre bruk
2 B på Huseklepp. I 1919 blev bruksnr. 5, Granly, utskilt fra
bruket på Myre og tillagt bruk 1 på Gullerød i Slagen.
Resten av bruk 2 og parten av Huseklepp solgte Myhre s. å. til
Eivald Johan Eriksen fra Horten, og flyttet til Gullerød, bor nu på
Søndre Jareteigen. Eriksen solgte bruket på Myre i 1926 til
Johan O. Myre på bruk 1 og flyttet til Hedrum. Se herefter under bruk
1.
Bruk 1 og 2, Fru Janna Myhre. G. nr. 70, br. nr. 2 og 3.
Annen halvdel efter 1826.
Bruk 3 A.
Oprinnelig 1/4 part av gården.
Anders Jakob Kristensen, 1826-40. Han lånte
450 spd. i 1826. F. 1801 på Huseklepp, ektet 1826 Anne Maria Halvorsdatter
fra Kåpe i Ramnes, f. 1801. Tre barn født på Myre: 1.
Kristen, f. 1826. 2. Hans Jørgen, f. 1832. - I 1840 solgte Kristensen
bruket for 1150 spd. til
Hans Eliassen, 1840-73. Han flyttet hit fra
Rød i Undrumsdal. I 1840 fikk han også auksjonsskjøte
på bruk 3 B for 1104 spd. og blev derved eier av hele annen halvdel.
F. 1807 på Rød i Undrumsdal, d. 1887 på Viulsrød
i Borre, 80 år. Gift: 1. 1842 m. Petronelle Olsdatter fra Olumstad
i Våle, d. i barselseng 1852, 35 år. 2. 1855 m. Karen Helene
Simonsdatter fra Råen i Borre, f. 1821, d. 1882 på Viulsrød.
Tre barn: (2 og 1): 1. Ole Christian, f. 1843, se nedenfor. 2. Olaus Edvard,
f. 1847, d. 1924 i Oslo som vaktmester; g. m. Karen Pedersdatter fra Lur
i Våle (d. 1885) ; de bodde på Hasle i Undrumsdal. Olaus flyttet
senere til Kristiania. 3. Peder Anton, f. 1860 (han kalte sig Viulsrød),
g. m. Josefine Hansen fra Tokerød i Borre, bodde i Oslo. - Ved skiftet
efter Petronelle Olsdatter i 1855 utgjorde formuen 4000 spd. Bruket blev
taksert til 3500 spd. I 1873 solgte Hans bruket til sønnen Ole Christian
for kr. 16 000 (skjøte 1877) og flyttet til Viulsrød.
Ole Christian Hansen Myhre, 1873-1908. F. 1843,
se ovenfor, d.1922 på Rønningen i Borre. Gift: 1. 1878 m.
Kirsten Olava Gundersen, f. 1848 på Lunde i Vivestad, d. 1890. 2.
1903 m. sin første kones søster Sofie Gundersen, f. 1856 på
Sollerød i Undrumsdal, d. 1938 på Nyrerød i Undrumsdal.
Tre barn i første ekteskap: 1. Hans Gustav, f. 1879, ektet 1907 Julie
Gjerpe, Undrumsdal (f. 1879, d. 1932) ; bodde på Nyrerød til
1940, flyttet derefter til Horten. 2. Peder Anton, f. 1883, d. 1914 i Horten,
slakter; g. m. Martine Bollerød fra Slagen. 3. Herman Kristian, f.
1886, maskinist; g. m. Karoline Kimestad fra Borre, bor på Steinsnes
ved Horten. - Flere av familiens medlemmer sogner til Den jarlsbergske frimenighet.
Ved skiftet efter Kirsten Olava i 1902 utgjorde
formuen kr. 6000. Bruket blev taksert til kr. 16 000. I 1908 solgte Myhre
bruket til Thomas Bjørløw og flyttet til Rønningen i
Borre (skjøte 1910). I 1909 blev bruksnr. 4, Nordre Myre, utskilt
herfra og i 1910 skjøtet av Myhre til Ole K. Myhre på bruk 1.
Bjørløw solgte bruket i 1913 til Halvor Tjønn. Han
solgte i 1917 til Gullik Øvrebø fra Telemark (en slektning,
Osmund Halvorsen Øvrebø, bodde i tiden 1906-17 på bruk
4 på Nordre Jareteigen). Øvrebø solgte i 1918 til Kristian
Tufte, som solgte i 1920 til
Vigleik Knudsen Rogde, 1920-34. F. 1879 i Ullensvang,
Hardanger; g. m. Mathilde Nævdal, f. 1884 i Lindås ved Bergen.
Fire barn: 1. Anna Gudrid, f. 1916 i Tromsø, g. m. konditor Jensen,
Odense i Danmark. 2. Kitty Oline, f. 1919 i Lillestrøm. 3. Knut,
f. 1921, g. m. Judit Johannessen fra Hjelmsøy, Finnmark. 4. Odny,
f. 1926. - Rogde solgte bruket i 1934 til nuværende eier Isak Grødem,
og flyttet til Tønsberg, senere til Hammerfest, hvor han har drevet
en frukt- og grønnsakforretning sammen med sønnen Knut.
Isak Grødem, 1934-. Han flyttet hit fra
Nordby gård av Valløy i Slagen. F. 1888 i Randaberg på
Jæren, g. m. Rakel Tomine Grødem, f. 1899 i Håland i Rogaland
fylke. Fem barn: 1. Jenny. 2. Gabriel. 3. Randi. 4. Tordis. 5. Asta.
Bruket utgjør ca. 200 mål dyrket
mark og 120 mål skog. I mai 1935 brente uthuset og i juni 1938 brente
bryggerhuset. Nye bygninger blev straks opført igjen.
Bruk 3 B.
Oprinnelig 1/4 part av gården.
Johan Kristensen, 1826-32. F. 1807 på
Myre (se under Huseklepp). I 1832 solgte han bruket til svogeren Hans Vraalsen
for 600 spd. Johan kalte sig Vølen i 1832 og bodde vel da på
Vølen i Skjee.
Hans Vraalsen., 1832-40. Han var fra Grytenes
i Våle og blev i 1828 g. m. Marte Maria Kristensdatter, f. 1805 på
Mellem Undrum (de blev skilt). Ett barn: Karen Johanne, f. 1828 på
Huseklepp. I 1840 fikk Hans Eliassen Rød auksjonsskjøte på
bruket for 1104 spd., se videre under bruk 3 A.
Bruk 3 A og B, Isak Grødem. G. nr. 70, br. nr. 1.
Kvernbruk på Myre.
I 1613 omtales en flomsag på Myre. Denne
sag nevnes ikke senere, men fra 1682 nevnes av og til en kvernfoss på
Myre. Skylden på denne var 1 lpd. tunge i 1700. Ved skiftet efter Guttorm
Gulbrandsen Myre i 1711 nevnes et arveutlegg i en vannkvern på 1 rdl.
2 ort og 12 sk.
Da gården blev delt i 1777 fikk de to
nye bruk hver en halvpart i kvernen. Den gamle kvern forfalt i første
halvdel av det 19. århundre. Ny kvern blev opført igjen i begynnelsen
av 1840-årene av Søren Gundersen. Ved kontrakt av 1841 påtok
Gundersen sig å vedlikeholde den forfalne del av dammen, som lå
på Søndre Adal i Borre, på visse vilkår.
Kvernen er nu forlengst nedlagt.
Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |
neste >
|