62. Vestre Brekke

(med Ormø, Tottestad og Fritsø skogødeplass).

Navnet uttales bræ'kke. Dei skrives i Rødeboken 1399: j Brekko; 1593 og 1604 skrives Brecke; 1668: Breche med Ormøe, og i 1723: Breche med Ormøe, Tottestad og Fredsøe. Det opprinnelige navn er Brekka f. og betyr bakke. Ormø skal ifølge Rygh være Ormøy syd for Valløy. Dette kan ikke være riktig, da Ormøy betegnes som en skogødeplass som lå på Brekke. Angående det nu forsvunne gårdnavn Tottestad, se g.nr. 45, Manum. Fredsøe (Fritsø), se navneforklaringen til g.nr. 58, 59.
Skylden. 1649/50: 18 + 9 lispd. mel, Nordre Fritsø derunder 1 pd. smør. Tottestad øde derunder, 1 tylft huggenbord. I 1664 var skylden for Tottestad ødegård 1 rdl. 1667: Før (ialt) 1 1/2 skpd. tunge, 1 pd. smør og 1 tylft huggenbord. Nu: Brekke med Ormø ødeplass 1 skpd. 7 lispd. tunge. Tottestad skogødeplass derunder 1 lispd. tunge. Fritsø skogødeplass derunder 1 pd. smør. 1702: Brekke med Ormø 1 skpd. 7 lispd. tunge. Tottestad 1 skpd. tunge, Fritsø 12 m. smør. Fullgård.
Leidang. 1624: 3 lispd. korn, 18 m. smør, 3 skilling. 1724: 85 skilling.

Eiere.

I 1399 eide St. Peters kirke i Tønsberg et halvt markebol i Brekke. 1616/17 var Kronen eier av 1 fjerding mel og 2 pund smør i gården. Likeså 1632/33, men nu kommer hertil 1/2 rdl fornødspenger. I 1620 og 1624 eide brukeren Tarald Brekke 18 lispd. mel med bygsel i gården. 1643 var Tord Stulen i Andebu (L. Berg, Andebu s. 127) i besittelse av 9 lispd. mel. Likeså 1649/50, men nu er Taralds tidligere part, 18 lispd. mel, kommet i Kristoffer Hutufts (Haugtuft i Våle?) eie. 1659/60 har brukeren Anders Brekke en part i gården. Tord Stulens stedsønn Lars Stulen og hans sønn Jens Stulen eier henholdsvis 2 lispd. og 1 1/2 lispd. 1 remål mel. I 1700 tilhørte gården kapellanen til Sem menighet Mads Worm. Gården blev solgt av arvingene i 1736 til opsitteren Gjermund Mathiassen for 685 rdl. Senere selveiergods.
Ifølge Rødeboken eide Ramnes kirke 1398 11 øresbol i Tottestad i Sem sogn; de 6 øresbol hadde kirken fått av arvingene efter Torgeir på Berg for hans og Fin på Hæidoms sjel. 1399 hadde ifølge samme kilde Lavranskirken (St. Laurentii kirke) i Tønsberg 1 markebol i Tottestad, som den i år 1320 hadde fått av biskop Helge (biskop i Oslo 1304-1322) til bønnehold. Dessuten eide kirken fra før til Asgards provent et halvt markebol i Tottestad, dette lå nu til prestbordet. 1649/50 tilhører Tottestad Tønsberg prosti. Fritsø kalles i 1649/50 Nordre Fritsø og tilhørte likeledes Tønsberg prosti. I 1700 er greven eier av plassene Tottestad og Fritsø. Ved auksjonen i 1750 blev de solgt til Jens Nielsen Brekke for 100 rdl. Senere selveiergods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58	2	7	4	7	1
1667	2	9	4	10		44*	11 t. Trede 3 t.
1723	2 1/2	13 naut		8		42	2 skj. blandkorn, 11 t. havre, 2 skj. hvete.
1835	4	19-20		20	4		3/8 t. hvete, 3/8 t. rug, 2 1/2 t. bygg, 20 t. havre, 1/4 t. erter, 8 t. poteter.
1865**	6	28		7	4		2 1/2 t. hvete, 2 1/8 t. rug, 4 1/2 t. bygg, 24 t. havre, 1/8 t. erter, 20 t. poteter.

* 30 lass på Brekke + 14 lass på Ormø.
**Brekke søndre medregnet, likeså husmannsplass.

Andre oplysninger: 1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland som er tjenlig til innhegning. Pålagt å plante humlehage. På Tottestad eie en”ringe” bekkesag og en kvern til husbehov. 1723: Skog til husfornødenhet og noe
smålast. Fehavn i hjemrasten. Kollendt (kjøllendt? koll-lendt?) jordart. 1 husmann føder 2 naut og sår 1 tønne. 1803: Føder 3 hester og 10-12 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har skog og havn til fornødenhet. En «uriktig» bygdesag og et ødeliggende kvernbruk. 1835: 2 husmenn på Brekke.

Brukere.

På Vestre Brekke var det i 1667: 2, 1723: 1 leilendingsbruk; 1835 og 1866: 2 selveierbruk, og 1905: 3 matrikulerte bruk, hvorav det ene tilhørte Statsbanene.
1593 og 1595 var Truls bruker her.
1605: Birgitte.
Tarald nevnes fra 1611. Han solgte trelast 1610/12. Tarald Brekke var selveier og en velstående mann. I 1620 eide han diverse gårdparter på tilsammen 8 bpd. 9 1/2 m. smørskyld og 1 skpd. 8 lispd. kornskyld. Herav falt på selve Brekke 18 lispd. mel. Av større parter kan nevnes 3 pd. 6 m. smør i Sanden (i Borre?), 3 pd. smør med bygsel i Torstad i Sandar samt 1 fjerding i Ryggetangen i Sande og like meget i Nes i Sandsvær. Resten var fordelt på gårdene Sem (i Borre?), Stang, Høkli og Rørås. 1624/25 hadde han fremdeles alt dette undtatt parten i Rørås (18 m. smør). Tarald døde 1625. I 1629/30 oplyses: Tarald Brekkes gods er skiftet mellem hans barn og i andre måter bortsatt og henløst, så de eier ikke så meget de derav kan skatte, men skatter nu som leilendinger.
Peder er bruker i 1625.
Tarald H. Brekke, 1629-1659. Han hadde en sønn Jørgen, som blev bruker på Østre Eikeberg fra 1634. 1637/38 hadde Jørgen Gipø på Nøtterøy stevnet Tarald Brekke med lensherrens stevning, men han møtte ikke, og fikk hele 6 1/2 rdl. i bot for denne forsømmelse. 1641/42 betalte Tarald båtsmannsskatt på Birgitte Nilsdatters vegne. I 1643 var en Peder Stenssøn tjenestedreng på Brekke. I koppskattlisten 1645 er opført: Tarald Brekke, hans kvinne, fire andre som han er ombudsmann for. Tarald eide 1648/49 2 bpd. smør i Stang og 6 m. smør i Høkli. Året efter er parten i Høkli 1/2 bpd. smør. Fra 1654 nevnes Anders som bruker sammen med Tarald. Tarald var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1627-1652. Nevnes ennu som eier av parten i Stang 1659/60, men er antagelig død eller flyttet dette år. Anders nevnes ikke efter 1657/58.
Lars (Laurits) Pederssøn, ca. 1659-1695. 1659 skulde Lars frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. 1661 bøtet han 2 1/4 rdl. for hans kone «kom for tidlig». I folketellingslisten 1664 er opført Peder Lauritssøn, 58 år, Laurits Pederssøn, 30, år. Bruker hver like meget. Tjenestefolk: Oluf Olssøn, soldat, 23 år. Husmann Anders Toressøn, Brekke sag, 50 år. Lars og Peder Lauritssøn, som tydeligvis var hans far, brukte altså halve gården hver. 1679 betalte Peder og Lars kontribusjons- og leilendingsskatt av Brekke med underliggende skogødeplass Ormø, Tottestad ødeplass og Fritsø ødeplass. Peder Lauritssøn var antagelig bruker av halve gården til sin død. Lars var lagrettemann i 1681, 1689, 1691, 1692 og 1695. 1695 flyttet han til Søndre Rakkås.
Mads (Mathias) Nielsen Worm, 1695-1717. Han var kapellan til Sem, som i den tid var slått sammen med St. Laurentius kirkes menighet i Tønsberg. D. 1717, 63 år; g. m. Berthe (Birgitte, Birte) Kristoffersdatter, d. 1725, 73 år. Barn: 1. Daniel (han hadde en datter, Anna Margreta Danielsdatter Worm, som blev g. m. Hans Lorentzen i Holmestrand). 2. Aase (Ose), ektet 1710 Daniel Henrich Cartens. Worm bodde en tid på Brekke. I 1703-04 blev gården brukt av en løitnant Antzee. Worm eide også gårdene Stuverød og Undeli i Slagen. I en skoskatteliste fra 1711 heter det at Worm, i likhet med andre embedsmenn på den tid, brukte parykk og skattet 2 rdl. for denne. Hans Lorentzen solgte gården i 1736 til opsitteren Gjermund Mathiassen for 685 rdl.
Gjermund Mathiassen (Mathissen), 1721-1744. Han var lagrettemann i 1729. Gjermund kunde lese og skrive, sies det i en oppgave fra 1723. Dette var ualmindelig for en bonde på den tid. I 1736 kjøpte han gården av Mads Worms arvinger for 685 rdl. og lånte da 350 rdl. av amtsforvalter Brede Plade. Gjermund var fra Søndre Fresje. D. 1744, 47 år; ektet 1721 enken Mari (Maren) Jørgensdatter Gulli, f. ca. 1696, d. 1746 på Nordre Fresje (Mari blev g. 1. gang 1717 m. Arne Hanssen, visstnok fra Kjølsrød i Våle (d. ca. 1719). De hadde en sønn: Arne, d. 1745, 27 år gammel). Syv barn: 1. Margrete, f. 1722, ektet 1755 Hans Larssen Skotte. 2. Agnete, f. 1724, ektet 1757 Nils Fredriksen Sanderød. 3. Anders, f. 1727, bodde på Østre Eikeberg. 4. Jøran, f. 1729. 5. Kristoffer, f. 1731. 6. Mathias, f. 1734. 7. Birte, f. 1737. - Ved skiftet efter Gjermund i 1745 var boet insolvent. Gården blev solgt ved auksjon i 1744 til grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg på vegne av Jens Nielsen Berg for 508 rdl. Enken benyttet sig av lovens adgang til å fragå gjeld og arv. Hun flyttet til Nordre Fresje, hvor hun døde 1746. Efter henne blev arvesummen i 1748 75 rdl., som vesentlig bestod i arveparter efter hennes far, lensmann Jørgen Gulli.
Jens Nielsen (Diderich), 1744-1773. Han lånte 300 rdl. i 1745 av amtsforvalter Brede Plade. I 1750 blev plassene Tottestad og Fritsø u. Brekke solgt ved auksjon til Nielsen for 100 rdl. De hadde tilhørt greven. Nielsen, som ved sitt første giftermål blev kalt Jens Nielsen Diderich, kom i 1730 årene som kusk til greven på Jarlsberg og bodde på Søndre Berg fra omlag 1738. I dette år blev han forfremmet til skogfoged (skogridder) , og denne stilling hadde han til han flyttet til Brekke (se om ham også under Søndre Berg). I 1741 bygslet han gården Tveitan, men måtte avstå den igjen s. å.
H. Sem Jacobsen forteller følgende om Jens Nielsen i sin bok: Gamle Slegter i Vestfold (s. 86) : ”Jens Nielsen Dietrich var ifølge familietraditionen en indvandret danske. De gamle i familien i 1860-årene kaldte ham ”Jute-Jens”. Sandsynlingvis er han kommet til landet i 1720-årene som kusk hos oberst, kommandanten på Akershus, Georg von Bertouch. Et «pas og vidnesbyrd», datert ”Aggershuus den 18 april 1730” meddeler, at Jens Nielsen har tjent hos ham i 4 år og ”udi alt sig ærlig, troe og flittig forholdet, hvorfor jeg hannem for hans troe tjeneste til alle vedkommende på bedste maade recommanderer”. «Passet» var opbevart på Tufte i Nykirke sammen med skiftebrevet av 20. august 1836 efter Jens's datter Jøran, som var gift til Tufte.»
Nielsen giftet sig inn i bygdens beste familier, nemlig: 1. 1738 m. Jøran Olsdatter Tem, f. 1716, d. i barselseng 1739 på Berg efter å være forløst med et dødfødt barn. 2. 1742 m. Elen (Eli) Jakobsdatter Aker, f. 1721 på Vik, d. 1756. Seks barn (1 og 5) : 2. Jøran, f. 1743 på Berg, ektet 1765 Ole Jakobsen, Tufte i Nykirke. 4. Hans, f. 1748, se nedenfor. 5. Kristoffer, f. 1751, bodde på Fyllpå. - Jens Nielsen døde i 1773, 78 år gammel. Ved skiftet efter ham s. å. blev gården taksert til 1600 rdl. og overtatt av sønnen
Hans Jensen Breche, 1773-1829, løitnant,. I 1777 kjøpte han broren Kristoffers part og svogeren Ole Jakobsen Tuftes part i gården for tilsammen 960 rdl. I 1787 fikk Breche kgl. bevilgning til å opføre en bygdesag på gården. Ved delebrev av 1790 blev fenrik Breche og senere eiere av Brekke overdratt et stykke jord av Skottes hestehage for at gjerdet mellem disse gårdene kunde bli ”lige” (rett). Om Hans Jensen Breche forteller Sem Jacobsen i sin før nevnte bok (s. 87) : ”Som så mange av datidens gårdmannssønner blev han i unge alder soldat ved Vestre Smålenske regiment, som underofficer- korporal - nævnes han allerede i 1774 og som sersjant i 1778. Som sådan deltok han i felttoget 1788 (indrykningen i Bohuslän) og blev 5. september 1788 utnævnt til fænrik ved 2. smålenske regiment. Ved ordre av 27. december 1788 erholdt han 9 rdl. i månedlig gage og dimittertets så fra tjenesten 1. mai 1789 med 30 rdl. i pension.”
Hans Breche døde 1829, 81 år gammel. Gift: 1. 1774 m. Johanne Pedersdatter (Persdatter) Auen fra Vassås, f. 1753, d. 1780. 2. 1783 m. Anne Kristoffersdatter Gulli, f. 1750 på Fyllpå, d. 1783 (hun var enke efter Mathias Korneliussen, d. 1783 på Gulli). 3. 1787 m. Elen Hansdatter, visstnok fra Østfold, d. 1849, 87 år. Syv barn (5, 0 og 2) : 1. Elen Marie, f. 1775, ektet 1794 lensmann Ole Rasmussen Apeness i Borre, bodde senere på Gulli i Sem. 3. Jens, f. 1777, se bruk 1. 6. Hans Jacob, f. 1788, se bruk 2. 7. Johanne Andrea, f. 1790, ektet 1812 Anders Anundsen Fyllpå. - I tiden 1783-1803 eide Hans Breche helt eller delvis gården Gulli. I 1809 solgte han 5/8 parter av Brekke med foss og bruk til sønnen Jens for 2000 rdl. og på de vilkår at de gjenværende 3/8 parter av gården skulle være åsete for hans øvrige barn. Ved kontrakt av 1810 tilsa Jens Breche faren rett til å benytte halvparten av sag- og kvernbruket, og efter Hans Breches død skulde senere eiere av Nordre Brekke ha visse rettigheter i sag og kvernbruket.
Gården blev delt i 1809 i to bruk: Søndre og Nordre Brekke.

Bruk 1. Søndre Brekke.

Jens Hansen Breche, 1809-1850. Jens Breche tillot i 1816 Simon Kristensen Sverstad å legge damstokk på Søndre Brekkes grunn. F. 1777, se ovenfor, d. 1850; ektet 1809 Gunhild Torsdatter Hvitsten fra Fon, f. 1779, d. 1871, 92 år. Seks barn: 1. Trine Johanne, f. 1810, ektet 1830 Peder Mortensen, Nordre Fadum. 3. Hans, f. 1814, se nedenfor. 4. Ingeborg Maria, f. 1817, d. ug. 1903. 5. Elen Maria, f. 1819, d. 1834. 6. Anne Sofie, f. 1822, d. 1855; ektet 1847 Anders Isaksen, Bergan i Borre. - I 1851 blev bruket solgt til sønnen Hans for 4000 spd. og ophold til moren. Ved skiftet efter Gunhild i 1872 blev arvesummen 141 spd.
Hans Jensen Breche, 1851-1862. Han lånte 1756 spd. da han overtak bruket. D. ug. 1862. Det var Hans Breches siste vilje at søstersønnen Jens Pedersen fra Fadum skulde arve bruket på visse betingelser.
Jens Pedersen Brekke, 1862-1927. Han var f. 1841 på Nordre Fadum, men vokste op hos morfaren Jens Breche, senere hos onkelen Hans Breche. D. 1927, 86 år; ektet 1882 Johanne Mathea Hansdatter Semb, Fyllpå, f. 1855 på Mellem Solberg i Borre. Ingen barn.
I 1878 frafalt eierne av Sverstad (Hans A. Pedersen og Nils Nilssen) deres rett til å legge damstokk på dette bruks grunn. I 1882 blev bruksnr. 2, «Jernvei», utskilt herfra og overtatt av Statsbanene. I 1907 blev bruksnr. 4, Mellem Brekke, utskilt og i 1910 skjøtet til Nils K. A. Rød på bruk 2.
Enken Johanne Pedersen solgte bruket i 1935 til brorsønnen, nuværende eier
Ole Renhardt Semb, 1935-. F. 1904 på Fyllpå, g. m. Else Larsen, Vestre Eikeberg, f. 1912. Barn: Gunnar. - Semb er formann i Sem skogråd.
Bruket utgjør ca. 180 mål dyrket mark og 350 mål skog. Hovedbygningen er meget gammel. Den blev restaurert omlag 1816. Uthus og stabbur blev opført mens Jens Pedersen var eier av bruket. Teignavn i skogen: Køllabånn. I bekken som rinner langs eiendommen, kan det i flomtiden fiskes litt ørret.

Bruk 1, Ole Renhardt Semb. G. nr. 62, br. nr. 1.

Bruk 2. Nordre Brekke.

I 1809 solgte løitnant Hans Breche 5/8 parter av gården til sønnen Jens (bruk 1), men beholdt selv 3/8 parter, som skulde være åsete for hans øvrige barn. Breche hadde bygd nye hus på plassen Ormø (det nuværende Nordre Brekke) og flyttet dit. Om plassen Ormø, se nedenfor.
Hans Jensen Breche, 1809-1829, løitnant. Personalia, se foran, side 518. Breche døde 1829. Ved skiftet efter ham i 1830 utgjorde formuen 435 spd. Bruket med en part av Skotte (jordstykket Lille Skotte) blev taksert til 950 spd. og overtatt av sønnen Hans Jacob. (Lille Skotte blev kjøpt i 1804 av Jens Hansen Breche for 199 rdl. Han solgte det igjen i 1810 til faren Hans Breche for 150 rdl. Det blev tillagt dette bruk.) Blandt boets rikholdige løsøre nevnes sølv for 45 spd., 29 «skilderier» og ca. 20 bøker, hvorav fremheves Den jødiske Historie og 4 bøker om den danske og norske lov.
Hans Jacob Hansen Breche, 1830-1850. Han var sjømann i yngre år og kalles i 1814 styrmann. Før han overtok bruket i 1830 hadde han bodd en kort tid på Søndre Rørås i Slagen. F. 1788, se ovenfor, d. 1850; ektet 1814 Olaug Holmsdatter, f. 1785 på Skuleberg i Spydeberg, d. 1850; de døde med en dags mellemrum og blev begravet samme dag. (Helge Sem Jacobsen skriver i sin bok: Gamle Slegter i Vestfold, s. 89, følgende om Hans Jacob og Olaug: «Olaug blev 1ste gang gift 17 år gammel med den 60-årige Jens Mikkelsen Asperud i Kråkstad og hadde med ham datteren Ingeborg. - Hans Jacob og Olaug bodde de første år av sit egteskap i Østfold - dels på Asperud i Kråkstad, dels i Hobøl, hvor de fire av barna er født. Så flyttet de, vel et av årene 1821-25, til Nordre Brække, Sem i Vestfold, og hjalp hans far med gården. Ved siden av var Hans Jacob underlensmand og også (i 1827) kst. lensmand i Sem».) Hans Jacob og Olaug hadde fem barn: 1. Juliane Henrikke, f. 1814 i Hobøl, ektet 1845 Ole Anderssen Gullerød. 2. Elvina Andelina (Elevine Andeline), f. 1818 i Kråkstad, ektet 1850 Jens Henriksen Høyføtt. 3. Hans Edvard, f. 1819 i Hobøl, d. 1882 på Skrikestad i Fon; han var gjestgiver på Søndre Kjær i Borre, som han eide i 40 år, flyttet i 1878 til Skrikestad; ektet 1846 Karen Olea Andersdatter Smedby, f. 1811 på Bringaker i Botne, d. 1878 på Skrikestad (enke efter gjestgiver Mads Hanssen Kjær, d. 1845). 4. Nicoline Andrea, f. 1821 i Hobøl, ektet 1843 Hans Olsen Vik. 5. Helene Olava, f. 1825 på Brekke, ektet 1852 Johan Johannessen Myre.
I 1851 fikk gjestgiver Hans Edvard Breche auksjonsskjøte på bruket for
3000 spd. Han solgte det igjen s. å. til Johannes Ingemundsen Guthu for 4500 spd. Ingemundsen solgte bruket i 1853 for 3300 spd. til
Fredrik Christian Emil Hoelstad, 1853-1888, proprietær. F. 1820 på Smedbøl i Ås, g. m. Mathea Linnestad, f. 1826 i Ås. Ett barn: Kristiane Sofie, f. 1855, ektet 1876 kjøpmann Lauritz Martin Kristensen, Tønsberg.- Hoelstad var den første distriktsbestyrer Akershus Brandassuranceforening hadde i Sem, og han virket som sådan fra 1861 til 66. Han blev avløst av klokkestøper O. Olsen Nauen, som var bestyrer et par år.
I 1888 solgte Hoelstad bruket med noe løsøre til Antoni og Nils Larsen Øiby for kr. 36 000 og flyttet til Tjøme. I 1898 fikk Nils K. A. Rød, auksjonsskjøte på bruket for kr. 20 500. Auksjonen blev holdt i 1894. Brødrene Larsen flyttet til Sandar.
Nils Kristian Andersen Rød, 1894-1938, sjømann og selfanger i yngre år. I 1910 fikk Rød skjøte på bruk nr. 4, Mellem Brekke, som var blitt utskilt fra bruk 1 i 1907. F. 1863 på Rød i Andebu, g. m. Andrine Olava Iversen, f. 1864 på Prestbyen i Kodal, d. 1937. Fire barn: 1. Ivar Asbjørn, f. 1893, se nedenfor. 2. Harald, f. 1899, gårdbruker, g. m. Astrid Moskvill, f. Kjærran, bor på Stulen i Andebu. 3. Inger Andrea, f. 1901. 4. Klara, f. 1903, g. m. gårdbruker Georg Cudrio, Barkåker. - Rød har vært medlem av herredstyret i 9 år, medlem av ligningsnevnden i 3 år, fattigstyret i 3 år, og medlem av forskjellige komiteer og utvalg av mer tilfeldig art.
I 1938 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
Ivar Asbjørn Rød, 1938-. F. 1898, g. m. Esther Bang, f. 1897 på Kjær i Borre (se u. Søndre Jareteigen). Barn: Kristian, Hans, Mary og Torbjørn.
Bruket utgjør ca. 325 mål dyrket mark og 700 mål skog. Teignavn: Dammen (en nedlagt plass, se nedenfor) og Hagan.

Bruk 2, Ivar Asbjørn Rød. G. nr. 62, br. nr. 3.

Nedlagte plasser.

Tottestad.

I nyere tid kalt Dammen.

Denne plass nevnes allerede i 1398 og 99 og navnet blev da skrevet j Totastadom og j Totastadhom. I 1660 årene blev Tottestad kalt en ødegård eller skogødeplass og her var det også sag og kvern (se nedenfor). I det 18. århundre blev plassen kalt Dammen og noen enkelte ganger også Holmen (1748-53). De husmenn som bodde på Dammen og Holmen angis i kirkebøkene også å bo på plassen Ormø. Vi nevner derfor noen av husmennene på Brekke under ett:
Tor (Tore) Paulsen, d. 1750, 68 år; ektet 1710 Anne Rasmusdatter. Fem barn: 1. Kirsti, f. 1710. 2. Kirsten, f. 1711. 3. Paul (tvilling), f. 1714, se nedenfor. 4. Rasmus, f. 1714. 5. Karen, f. 1718.
Knut Rasmussen, Holmen og Ormø, 1738-56. Ektet 1735 Barbara (Barbro) Paulsdatter, Søndre Velle, d. 1755, 51 år. Syv barn: 2. Paul, f. 1736 på Skallevoll, tjente i 1756 på Gulli. 6. Karen, f. 1747, bodde i 1756 hos morbroren Ole Paulsen, Søndre Velle. -Ved skiftet efter Barbro i 1756 blev arvesummen 34 rdl. Løsøret og avlingen på plassen Ormø samt en gammel stuebygning blev solgt ved auksjon. Knut flyttet til sin bror Lars Rasmussen, Mellem Basberg.

Paul Torsen, Dammen, Holmen og Ormø, 1748-1779. F. 1714, se ovenfor, d. 1779; ektet 1748 Anne Pedersdatter, d. 1800, vel 80 år gammel. Åtte barn: 2. Olea, f. 1750, ektet 1774 Hans Jonsen, se nedenfor.
Hans Jonsen, Ormø, svigersønn av foregående. F. ca. 1741, ektet 1774 Olea Paulsdatter, f. 1750, se ovenfor, d. 1809. Fire barn: 4. Pernille, f. 1783.

Truls Larssen, Dammen, 1750-62. Han flyttet hit fra Huseklepp. D. 1762, 41 år. Gift: 1. 1744 m. Live Olsdatter Huseklepp, f. 1717, d. i barselseng 1761. 2. m. Jøran Nilsdatter. Åtte barn (7 og 1) : 1. Ole, f. 1745 på Huseklepp. 5. Kristen, f. 1754. Ved skiftet efter Live i 1761 blev arvesummen 10 rdl. - Ved skiftet efter Truls i 1763 fordret Jens Brekke 12 rdl. for et års avgift av plassen: Enken Jøran giftet sig igjen 1763 m. Abraham Jakobsen og flyttet vekk.
Augustinus Pedersen (Persen), Dammen; smed. Han flyttet hit ca. 1768 fra Stuverød, hvor han var f. 1744. Ektet 1766 Anne Larsdatter. Ti barn: 1. Kristine, f. 1766 på Stuverød, ektet 1802 Anders Larssen, Mellem Undrum. 2. Else, f. 1768 på Dammen, ektet 1816 murersvenn Ole Kristian Frantsen på Saltverket. 4. Gunhild, f. 1771, ektet 1809 Morten Jonsen fra Holtan i Sande, bodde en tid på Dammen, flyttet senere til Søndre Eikeberg. 6. Jakob, f. 1775, bodde på Emmerød. 8. Berte, f. 1779, f. 1815; ektet 1811 murersvenn Ole Kristian Frantsen 9. Søren, f. 1782. 10. Hans, f. 1785, bodde fra 1827 på Nordre Ås.
Anders Tollefsen, Ormø, 1783-1795. D. 1795, 40 år; g. m. Oline (Olene) Hansdatter. Seks barn: 4. Oline (Olea), f. 1789. 6. Ole, f. 1794. - Ved skiftet efter Anders i 1796 blev det intet å arve.
Kornelius Hanssen, Ormø, var skomaker. Han døde 1803, 50 år; ektet 1780 Kari (Karen) Larsdatter. Ett barn: Anne (Anna) Maria, f. 1782 på Nauen, ektet 1803 Hans Guttormsen Røsland.
De senere husmenn under Brekke bodde her bare kortere tid ad gangen, og vi hopper derfor over dem, men slutter med en av de siste husmenn,
Karl Olsen, Dammen. Han var husmann her fra omlag 1875. F. 1847 på Søndre Fresje, d. 1919. Gift: 1. 1873 m. Grete Marie Andreasdatter, f. 1845 i Sverige, d. 1903. 2. 1912 m. Olava Petrine Nilsen, f. 1854 på Rom, d. 1935 på Sem pleiehjem. Fem barn i første ekteskap: 1. Olaf Anton, f. 1873 på Stang, ug., bor på Hvittingfoss. 2. Adolf Kristian, f. 1876. 3. Hans Johan, f. 1878. 4. Karoline Mathea, f. 1883 (2- 4 er gifte og bosatt i Amerika). 5. Edvard, f. 1886, g. og visstnok bosatt i Oslo.
Olsen flyttet i 1896 til Nordre Fresje.

Fritsø.

Denne plass nevnes fra 1650 og blev da kalt Nordre Fritsø. Den betegnes senere som en ødegård eller skogødeplass. Det har neppe bodd noen på plassen etter 1700.

Ormø.

Ormø (også skrevet Orme) nevnes fra 1660- årene og blev også kalt en skogødeplass. Noen av de husmenn som bodde her er opregnet foran under plassen Tottestad eller Dammen. Ormø lå på det nuværende Nordre Brekke. Sem Jacobsen sier i sin slektsbok, s. 86, at løitnant Breche hadde bygd på Ormø og flyttet dit da sønnen Jens giftet sig i 1809.

Ødegården.

I 1795 blev det holdt skilsmisse-skifte på Øde Gaarden under Brekke i Sem mellem dansemester Morten Kragh og hustru Helvig Margrethe Didriksdatter. Boet var fallitt, men Kragh hadde selv anmeldt en fordring på ca. 10 rdl., så kreditorene fikk sitt tilgodehavende. Kragh hadde gitt informasjon i dans både på Saltverket og i Tønsberg, sies det i skiftet.

Sag og kvernbruk.

Sagen på Brekke nevnes første gang i 1613 og kalles da en flomsag. I 1663 blev sagen brukt av Lars og Peder Tom, som betalte 2 rdl. i sagskatt. Husmannen Anders Tovesen bodde på Brekke sag i 1664. I 1667 angis sagen å være en ringe bekkesag som lå på Tottestad. Her var det også en kvern til husbehov. Sagen og kvernen nevnes ofte i tiden fremover.
I 1787 fikk Hans Breche kgl. bevilgning til å opføre en bygdesag på Brekke. I 1794 fikk han bevilgning til å skjære bord på sin sag. Da Hans Breche i 1809 solgte 5/8 parter av gården til sønnen Jens Breche, fulgte sag og kvern med, men faren og senere eiere av Nordre Brekke skulde på visse betingelser ha rett til å benytte sag og kvern for en halvpart.
Både sag og kvern er forlengst nedrevet. Kvernstene ligger fremdeles i bekken hvor kvernen stod.