Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >



 
 
 
 

43. Aulerød.

     Navnet uttales: au'leré med tykk 1. Skrives i Rb. 1399: j Aulinærudi. I l593 skrives det Wlenrøed, 1605 og 1668 Wllenrød, og i 1723 Ullenrøed. Det opprinnelige navn  er Aulina(r)rud. Dette er sammensetning av rud med gen. av gårdsnavnet Aulin, som sannsynligvis er en lydendring av Olfvin, sms. av alfr. n. som betyr grus, grusgrunn, med vin i betydningen eng. Navnet har i almindelighet vært skrevet Ullenrød, i denne form er det gamle -n bevart. 
     Skylden var 1649/50: 2 bpd. smør, 1 fjerding malt. I 1664: 1 1/2 pd. smør, 5 lispd. havremalt. I 1667 er som gammel skyld opført 1 1/2 pd. smør, 5 lispd. tunge, som ny: 1 1/2 pd. smør, 1 skpd. tunge. I 1702 er skylden 1 bpd. 12 m. smør, 10 lispd. tunge. Tredingsgård (3/4). 
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 4 m. smør, 2 album. 1724: 54 skilling. 

Eiere. 

     Allerede i 1399 eide St. Olavs kloster i Tønsberg part i Aulerød. I 1616-17 hadde klostret (nu krongods) 1/2 løp smør og 1 fjerding malt i gården,  likeledes i 1632/33, men nu kom ½ rdl. i fornødspenger til. Kronen var altså eneeier. I 1646 fikk Dorethe Thrundsdatter, enke efter rådmann Oluf Trulssøn, flere gårder, deriblandt Aulerød, i pant for 500 rdl., som hun hadde lånt til kongen. Kongen eide dog fremdeles gården i 1649/50. I 1661 er den pantsatt til Anders Madsen. Hans enke var eier i 1681. Hun forærer senere Aulerød til datteren madame Toller, d. 1701. Gården tilhørte derefter madam Tollens arvinger. Den blev senere sammen med annet jordegods overtatt av hennes svigersønn, generalmajor Hans Ernst Tritschler. I 1719 fikk svigersønnen etatsråd Friderich Wilhelm von Gabel auksjonsskjøte på godset for 5510 rdl. I 1721 blev Aulerød solgt til amtsforvalter Samuel P. Trane, som overdrog gården i 1722 til Zakarias Markussen for 140 rdl. Senere for det meste bondegods. Første halvdel tilhørte fra 1760-1786 sersjant Jens Jølsen.  Senere var lensmann Ole Borge eier av en halvpart av gården. 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde.
1657/58 2 4 5 6


1667 2 6 4 8
30 10 t. Trede 3 t.
1723 2 8 naut
5
28 2 skj. blandkorn, 9 t. havre, 
1. skj. hvete.
1835 2 4
4

 1/4 t. rug, 1 t. bygg, 4 t. havre, 
 2 t. poteter.
1865 4 13
6 1
1 1/2 t. hvete, 1 t. rug, 2 3/4 t. 
 bygg, 15 t. havre, 13 1/4 t. poteter.
     Andre oplysninger. 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Noe skog til gjerdefang og brenne i sameie. Fehavn sammesteds. Sandig jordart. 1803: Føder 2 hester og 6 fekreaturer. Sår 6 tønner. Ingen skog, hverken til gjerdefang eller brenne. Skarp jordbunn og havn. 
 

Brukere.

     På Aulerød var det i 1667: 1 leilendingsbruk; 1723 og 1835: 2 selveierbruk; 1866: 3 og 1905: 16 matrikulerte bruk. Av de siste tilhørte 4 Statsbanene. 
     Helge (Hellie) var bruker her i 1593 og 1595. 
     Reier (Reer) Ullenrød bygslet visstnok halve gården omkr. 1611 og hele fra 1615/16. Av koppskattlisten for 1645 ser vi at Reer Ullenrød er gift og har 2 sønner og 2 døtre. Han er ennu bruker i 1648/49, men er antagelig død i løpet av dette år. 
     Kristen Ullenrød var bruker fra 1649 og utover i 50-årene. 
     Hans og Amund blev derefter brukere. Amund var forarmet i 1657/58 og i 1662. I 1656/57 fikk Svend Ullenrød 1/2 rdl. i bot fordi han ikke møtte borgermester Anders Madsen i retten efter hjemstevne. 
     Brand Taraldssøn satt her fra omkr. 1664 til omkr. 1690. I 1664 var han 40 år ,og hadde en tjenestedreng, Peder Simenssøn, som var 18 år gl. og soldat. 
     Kristen og Nils Ullenrød restet skatt i 1691. I 1697 blev de krevet for resterende landskyld av Aulerød til madame Toller. 
     Mikkel Kristoffersen, ca. 1697-1722. Han var lagrettemann i 1701, 02 og 18. D. på Nordre Ilebrekke i Slagen 1743, 90 år; g. m. Katrine Hansdatter, d. 1742, 83 år. Fem barn nevnes: 1. Kristoffer, bodde på Nordre Ilebrekke, 2. Guru. 3. Kari (Karen), ektet 1725 Knut Sørensen fra Nordre Velle, bodde på Store Oseberg i Slagen. 4. Dorte, f. 1702. -Mikkel flyttet i 1722 til Store Oseberg. 
     Zakarias Markussen, 1722-ca. 1725, handelsmann. Han kjøpte gården i 1722 av amtsforvalter Samuel Trane for 140 rdl. F. ca. 1668, d. 1738. Gift: 1. m. enken Katrine Kristoffersdatter d. 1722. 2. m. Kari Jacobsdatter, datter av Jacob Guttormsen Borge og Anne Nilsdatter Wogn, en søsterdatter av den bekjente Hans Nilsen Wogn. Seks barn (2 og 4): 1. Karen, f. ca. 1718. 2. Anne Katrine, f. ca. 1722. 3. Markus, f. 1724. 4. Anne, f. 1727. 5. Jakob, f. 1729. 6. Hans, f. 1730. - Zakarias solgte halvparten av gården i 1723 til David Torgersen Hogsnes for 85 rdl. Ved skiftet efter Katrine Kristoffersdatter i 1725 utgjorde formuen 302 rdl. Den gjenværende halvpart av gården blev taksert for 70 rdl. Blandt løsøret nevnes sølvtøi for ca. 60 rdl. og et rikt husgeråd i tinn, messing og kobber m. m. Katrine hadde tidligere vært g. m. Peder Eriksen og hadde med ham to barn: 1. Widerich, f. ca. 1703. 2. Baldevin, f. ca. 1706, ektet 1726 Marta Hansdatter. Katrines slektninger bodde på Strømsø.  Det heter videre i skiftet at hennes sønn Widerich reiste omkring i grevskapet og annensteds med ”Kram Gods” for sine foreldre. Vinteren 1720/21 rømte han til Sverige med en anselig sum penger, og varer for vel 220 rdl. Han blev senere gift i Sverige med en datter av kjøpmann Sven Wulf, Halmstad. Zakarias solgte sin gjenværende halvdel av gården omlag 1725 til major Johan Vosgraf på Manum, og flyttet til Østre Borge i Skjee (L. Berg, Stokke, s. 408) . -I 1730 blev det oprettet et delebrev mellem Vosgraf og Anders Danielsen. 
 

Første halvdel.

     Major Johan Vosgraf drev denne part som underbruk til Manum. Hans enke solgte bruket i 1740 til Ole Holmboe,  kapellan til Sem og Slagen, for 155 rd. Holmboe makeskiftet bruket s. å. til Tor Johannessen og fikk igjen en halvpart av Mellem Låne mot 80 rdl. i mellemlag. Tor solgte bruket i 1743 for 99 rdl. til 
     Jakob Olsen Aker, 1743-1760. Jakob Aker drev parten som underbruk til Aker. I 1760 blev den solgt til 
     Jens Olai Nilssen Jølsen (Giølsen), 1760-1786, sersjant og billedskjærer. Han lånte 300 rdl. av Ole Jakobsen Vik da han kjøpte bruket. I 1764 lånte han også 100 rdl. av kommandør Akeleye på Presterød. Jølsen bygde nye framhus og uthus i de første år han bodde her. I 1771 kjøpte han også halvparten av bruk 2 A. Jølsen tjenestgjorde ved det kompani som var stasjonert i bygden, og bodde de første år på eller ved Jarlsberg. Han var en dyktig treskjærer og billedskjærer og har sikkert hatt nok å bestille som sådan på Jarlsberg de første år han bodde her. Av hans arbeider kjenner vi imidlertid nu bare ett, nemlig rammen om altertavlen til Mariakirken, nu i Tønsberg kirke. Rammen er skåret i 1764 (Oscar Albert Johnsen: Tønsbergs Historie, bind II, s. 379 og 382). Jølsen stammet fra Fet. Han var sønn av vaktmester Nils Jenssen Jølsen, som en tid bodde i Rakkestad. Moren, Marte Olsdatter Jølsen f. Nerdrum, døde på Aulerød 1787, 87 år gammel. De blev viet 1722 i Fet. Jens Jølsens søster, Gjertrud Marie Jølsens (d. 1799, 68 år), var g. m. enkemann, snekker Hans Kristensen Kjærnes i Tønsberg (han var en kort tid eier av en part av bruk 2 A). Jens Olai Jølsen var f. 1722 i Rakkestad, d. 1786. Gift: 1. m. Margrete Pedersdatter, d. i barselseng 1748, 29 år. 2. 1750 i Tønsberg m. Mette Kirstine Sørensdatter Øgler (Ødler, Ødgler), d. 1793, 63 år. (Hennes søster Anne Sophie Øgler nevnes i 1775.) Åtte barn (1 og 7): 1. Sofie Amalie, f. 1748, d. 1780. 3. Frederik Christian Otto, f. 1753. 4. Nils, f. 1755, ektet 1795 Kristine Andersdatter Lasken, bodde senere på leid grunn på Tem. 7. Margrete Elisabet, f. 1762, ektet 1792 lensmann Ole Borge, se nedenfor. Jølsen pantsatte bruket i 1785 til admiral Jacob Arenfeldt, som året efter fikk auksjonsskjøte på bruket for 1200 rdl. Arenfeldt drev bruket som underbruk til Ørsnes på Nøtterøy til han døde i 1788. I 1789 fikk justisråd Blom skjøte på bruket av arvingene for 760 rdl. Han lånte da 400 rdl. I 1794 fikk overbirkedommer, senere byfoged Olaus Hammer auksjonsskjøte på første halvdel og bruk 2 B for 1260 rdl., og blev derved eier av 7/8 parter av hele gården. Han lånte s. å. 1000 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg. Hammer solgte sine parter av gården i 1806. Lensmann Ole Borge kjøpte 3/8 parter, som bestod av Bongestykket og Kjærnesløkka med forholdsmessig andel i gårdens utmark. For dette betalte han 1200 rdl., hvortil kom innløsning av Hammers døtres odelsrett i gården i 1810. Resten av Hammers  part i gården, den oprinnelige første halvdel, kjøpte Ole Jørgensen Vik for 2300 rdl. Denne part blir nedenfor betegnet som bruk 2, mens Ole Borges to parter kalles bruk 1. 
 

Bruk 1. 

1/2 part av gården.
     Ole Jonsen Borge, 1792-1829, lensmann i Sem og Slagen fra omlag 1790 og fra 1815 også for Nøtterøy. Han kjøpte i 1792 halvparten av bruk 2 A av sin svoger Nils Jølsen for 320 rdl. og lånte da 90 rdl. av greven. Borge var f. 1750 i Onsøy. Han blev utdannet som underofficer og tjenestegjorde bl. a. ved et kompani av det sønnenfjellske gevorbne infanteriregiment. Han tok avskjed i Danmark i 1786 som sersjant, for å søke seg en annen stilling hjemme i Norge. Hans attester, som er datert 1786, gir ham alle de beste skussmål. Borge bodde en kort tid i Tønsberg før han i 1792 flyttet til Aulerød. Han døde 1829, 78 år gammel. Ektet 1792 Margrete Elisabet Jølsen, f. 1762, se ovenfor, d. 1836. Seks barn: 1. Johan Fredrik, f. 1792, bodde på Aulerød. 3. Johanne Maria, f. 1795, ektet 1819 styrmann, senere navigasjonslærer Ole Gundersen Aulie, bodde i Tønsberg. 4. Anne Kirstine, f. 1798, d. ug. i Tønsberg 1889, 91 år gammel; hun var en usedvanlig  flink og driftig kvinne. 5. Olaus, f. 1800, se nedenfor. 6. Jens Kristian, f. 1804, d. 1834 i Tønsberg; ektet 1828 Anne Elisabeth Steffensen, Tønsberg (3 barn: Johan, Olaus og Jens Kristian). -Ved skiftet efter Borge i 1830 utgjorde  formuen 890 spd. Bruket blev taksert for 800 spd. Blandt løsøret nevnes en del bøker, 1 åttedagers stueur, verd 20 spd., 1 jevndøgns ur med kasse, 3 Spd., 4 større og mindre speil, ca. 35 skilderier, store og små, hvorav 4 jaktstykker og ikke mindre enn 12 som opgis å skulle forestille ”den forlorne Søn”. Halvparten av bruket blev utlagt til sønnen Olaus. Den annen halvpart solgte enken i 1832 til Olaus for 180 spd. og ophold. Efter Margrete Elisabeth blev arvesummen i 1837 100 spd. 
     Olaus Borge, 1830-1866, skipper. I 1832 var han eier gav sluppen «Prøven». D. 1866, ektet 1834 Maren Sofie Steffensen, f. 1814  Tønsberg, d. 1898 (hans bror var g. m. hennes søster). Tre barn: 3. Oluf Julius, f. 1836, d. ug, i Tønsberg 1915; han kalte sig Oluf J. Borgen. -I 1881 blev bruksnr. 2 utskilt herfra og overtatt av Statsbanene. (Oplysninger om familiene Jølsen og Borge er meddelt av fru Anna Isaksen, Presterødåsen, Slagen.) 
     I 1894 solgte sønnen Oluf J. Borgen bruket for kr. 15 000 til 
     Johan Anton Andersen Døvle, 1894-1922. I 1898 overdrog Døvle sin rett i den såkalte Brensrød-sameie til N. C. Larsen på bruk 2 for kr. 2000. Undtatt fra overdragelsen var dog Døvles andel i torvmyren. Døvle var f. 1868 i Andebu, d. 1922; g. m. Hanna Olava Jacobsen, f. 1873 på FIåtnes i Skjee. To barn: 1. Asbjørn, f. 1900, se bruk 2. 2. Hans, f. 1904, se nedenfor. -I 1921 blev bruksnr. 34, Søndre Grønnvoll, frasolgt til Kristian A. Myhre (skjøte 1922), se bruk 4. I september 1930 brente brukets uthus. Nytt moderne hus blev opført igjen i 1931.
     I 1934 solgte fru Hanna Døvle bruket, som da bestod av bruksnr. 1, 26, 49 og 51 av Aulerød, til sønnen, nuværende eier 
     Hans Døvle, 1934-. F. 1904, g. m. Linda Konstanse Laahne, f. 1905 på Vestre Låne. Barn: 1. Marit Synnøve, f. 1934. 2. Harald Anton, f. 1937. 3. (en gutt), f. 1942. 
     Bruket utgjør ca. 130 mål dyrket mark. Ingen skog. Ved siden av bruk 1 forpakter Døvle bruk 2, som tilhører hans bror Asbjørn Døvle. 


Bruk 1, Hans Døvle. G. nr. 43, br. nr. 1.

Annen halvdel.

     David Torgersen Hogsnes, 1723-1730. Han lånte 40 rdl. i 1726 av prost Thomas Gerner i Tønsberg. David solgte bruket i 1730 til Anders Lasken for 95 rdl. og bodde senere på Smørberg. 
 Anders Danielsen Lasken, 1730-1750. Anders bodde på Lasken u. Jarlsberg. Han var g. m. Maria Jakobsdatter. Tre barn nevnes: 1. Kirsten, ektet 1741 kusk Jens Wernersen på Jarlsberg, bodde en kort tid på Aulerød. 3. Lisken, f. 1732, ektet 1752 Hans Halvorsen på Vallø saltverk. -Anders bygde nye framhus og uthus på bruket. Han solgte halvparten i 1742 til Arve Hanssen Auli for 135 rdl., se bruk 2 B. Anders kjøpte i 1745 halvparten av Brensrød i Skjee. Denne part solgte han igjen i 1746 til svigersønnen Jens Wernersen for 99 rdl. Resten av bruket på Aulerød solgte Anders omlag 1750 til Hans Asbjørnsen, som s. å. lånte 90 rdl. av Anders, se bruk 2 A. 
 

Bruk 2A. Søndre del.

     Hans Asbjørnsen solgte sin part igjen kort tid senere, visstnok til Jens Wernersen, som solgte i 1753 til sersjant Anders Andreassen Aamodt fra Stein i Skjee. Han solgte igjen s. å.  til Kristoffer Jørgensen, Østre Eikeberg, som solgte parten tilbake til Aamodt i 1755 for 220 rdl. Aamodt solgte igjen i 1756 til 
     Peder Pedersen Tofstad, 1756-1782, sersjant. Ektet 1778 Anna Catharina Henningsdatter. Tofstad lånte 200 rdl. i 1757. Han solgte halvparten av bruket i 1765 til snekker Hans Kristensen Kjærnes i Tønsberg (d. 1769) for 200 rdl. Denne halvpart, som blev kalt den nedre part, blev solgt ved auksjon i 1771 til svogeren Jens Nilssen Jølsen på første halvdel for 165 rdl. Parten blev derefter tillagt dette bruk for en tid. Resten av bruk 2 A solgte Tofstad i 1782 til Hans Olsen for 210 rdl. Hans solgte i 1786 til Jakob Abrahamsen Torød for 298 rdl. Han solgte i 1788 til sin svoger tambur Hans Olsen for 280 rdl. Hans solgte i 1790 til Anders Olsen Hesby for 252 rdl. Anders solgte igjen s. å. til Nils Jenssen Jølsen for 299 rdl. Jølsen solgte parten i 1792 til sin svoger Ole Borge for 320 rdl. Se videre under bruk 1. 

Bruk 2B. Nordre del.

     Arve Hanssen Auli bodde her noen år, men solgte parten i begynnelsen av 1750-årene, visstnok til Jens Pedersen Tharum, og flyttet tilbake til Auli. Tharum solgte i 1754 til kaptein Johan Christian Rohde og flyttet til Teie på Nøtterøy. Rohde giftet sig senere med Tharums enke og flyttet også til Teie. Han solgte parten på Aulerød i 1763 til Christen Pedersen Øre på Gunnarsbø ved Tønsberg for 160 rdl. Øre solgte igjen i 1764 til enken Kirstine (Kirsten) Jensdatter for 180 rdl. Hun bodde på Søndre Lasken u. Jarlsberg, hvor hun døde 1766. S. å. blev bruk 2 B solgt ved auksjon for 202 rdl. til 
     Johan Balthazar Reinholdt, 1766-1769. Han lånte 120 rdl. i 1766 av kjøpmann Sti Grønhoff i Åsgårdstrand. Reinholdt var regimentsbørsemaker ved 2net smålenske regiment. D. 1769, 45 år; g. m. Inger Kirstine Andersdatter, en datter av klokker Anders Olsen Kjær i Hedrum. Tre barn nevnes: 1. Maria Rusine. 3. Anne Margrete, f. 1765. - Enken giftet sig igjen 1771 med 
     Jakob Gulbrandsen Bonge, 1771-1789, kommandersersjant, senere fenrik ved :det smålenske infanteri. D. 1789, 54 år. Tre barn: 1. Johan Krestoffer, f. 1771. 2. Inger Andrea, f. 1775. 3. Gunhild Kirstine, f. 1779. - I 1784 fekk Bonge skjøte på en part av bruket av fru Grønhoff i Åsgårdstrand for 40 rdl. Han pantsatte bruket s. å. til Kristen Hanssen Eik i Slagen far 90 rdl. Ved skiftet efter Bonge i 1789 utgjorde formuen 66 rdl. Bruket blev solgt ved auksjon til dr. Horn for 257 rdl. I 1790 fikk justisråd Blom auksjonsskjøte på bruket for samme beløp. 
     Se videre under første halvdel. 
 


Bruk 2.

Oprinnelig 1/2 part av gården.
     I 1806 solgte byfoged Hammer halvparten av gården for 2300 rdl. til
     Ole Jørgensen Vik, 1806-1826. Personalia, se under Vik. Ved forlik i 1810 måtte Ole avstå bruket til Hammer, på hans døtres vegne som deres odelsgods (skjøte 1812), for 2400 rdl. Byfoged Hammer solgte bruket tilbake til Ole Vik i 1820 for 1500 spd. Ole solgte i 1822 et jordstykke (1/5 part av bruk 2) til Lars Gulliksen Tem og hans sønn Hans for 200 spd., se .bruk 3. I 1826 fikk Lars Larssen Tem auksjonsskjøte på resten av bruket for 941 spd.
    Lars Larssen, 1826-1849. F. 1797 på Tem, d. 1849; ektet 1824 Karen Elisabet Nilsdatter, f. 1806 på Nordre Haugen i Arendal sogn, d. 1895, 89 år. Syv barn: 1. Helvig Marie, f. 1824 på Haugen, ektet 1850 Kristoffer Kristiansen Smedsrød, bodde senere på Mellem Undrum. 2. Martine Andrine, f. 1828, ektet 1861 skibsreder Carl Johan Crøger fra Stokke, bodde i Tønsberg. 3. Helene (Helle) Lovise, f. 1832, d. 1894; ektet 1873 gjestgiver Kristoffer Hanssen, Sollerød i Undrumsdal. 4. Karen Sofie, f. 1835, ektet 1861 Ole Sørensen, Søndre Låne. 5. Lars, f. 1838, d. ug. 1872. 6. Nils Christian, f. 1844, se nedenfor. 7. Hans Laurits, f. 1846, d. 1934, skipsfører, bodde en tid på Dal i Borre, senere i Horten; g. m. Milla Augusta Evensdatter fra Nordre Hesby (f. 1859, d. 1911).
     Ved skifte efter faren, Lars Gulliksen Tem, blev Lars Aulerød utlagt en part av Tem, bruksnr. 4, som senere har fulgt dette bruk på Aulerød. Enken Karen Elisabet solgte bruket i 1870 til sønnen Lars Larssen for 1550 spd. og ophold. Efter hans død i 1872 blev bruket solgt av arvingene for 2200 spd. til deres medarving
     Nils Christian Larsen Ullenrød, 1872-1917, skibsfører, senere reder m. v. D. 1917, ektet 1868 Trine Henrikke Hansdatter, Nedre Grette, f, 1847. d. 1933 i Oslo, 90 år. To barn: 1. Anna, f. 1875, d. 1909 i Leinstrand; g. 1. 1893 m. garvermester Anton Olsen Wiersholm, f. 1864 i Råde, d. 1902 i Sem (to barn: 1. Borghild, f. 1893, g. m. Anders Sofus Them. 2. Conrad, f. 1894, se nedenfor). 2. 1908 m. Morten Laane, daværende lærer ved Sør-Trøndelag landbruksskole i Leinstrand, senere bestyrer av Fossnes landbruksskole, f. 1871 på Mellem Låne (en sønn: Carl Ludvig, f. 1909, læge i Tønsberg, ektet 1937 Maria Motzfeldt). 2. Thora Nikoline, f. 1882, ektet 1908 kontorsjef Hans Grinvold, f. i Vardal ved Gjøvik, bosatt i Oslo.
     Larsen var sjømann i 14 år til 1872, derav skibsfører i syv år. Han deltok meget i det offentlige liv. Vi nevner noen av hans mange tillitshverv: Medlem av herredstyret i mange år, derav ordfører i tiden 1876-88, overformynder, formann i direksjonen for Sems Sparebank fra 1876, medlem av tilsynskomiteen for Jarlsbergbanen i seks år, åstedsforlikskommissær, skattekommissær 1893-94, stortingsmann 1898-1906. På stortinget var han i de to første perioder medlem av budgettkomiteen og i siste periode medlem av protokollkomitéen.
     I 1880 holdt Wedel Jarlsberg og Larsen utskiftning av Prestekilen og Laskenløkken, hvorved Wedel Jarlsberg fikk en del av Prestekilen og Larsen en del av Laskenløkken. I de følgende år blev mange parseller frasolgt:
  • Bruksnr. 4, utskilt 1881 til Statsbanene.
  • Bruksnr. 5, Søndre Aulerød, utskilt 1882, solgt s. å. til Hans Th. Aas for kr. 2000. I 1888 fikk fabrikkeier Gerhard Jansen auksjonsskjøte på denne part og bruksnr. 6 m. v. for kr. 45 000 og løsøre for kr. 10 000. 
  • Bruksnr. 6, Sem, utskilt 1883, solgt s. å. til Mathias Gjermundsen Jamtvedt for kr. 4600. Han solgte i 1886 til Sems Dampsag og Stavskjæreri for kr. 9600. I 1888 fikk fabrikkeier G. Jansen auksjonsskjøte på bruksnr. 5 og 6 m. v. Fra bruksnr. 6 blev bruksnr. 8, Øvre Sem, utskilt i 1889 og i 1890 av Jansen skjøtet til maskinist Olaus Kristensen Bjelland for kr. 500. Bruksnr. 10, Fredheim, blev utskilt i 1891 og s. å. solgt av Jansen til Johan August Johansen Skog for kr. 500. 
  • Bruksnr. 9, Søndre Aulerød, utskilt 1890, skjøtet av Larsen i 1891 til Arne Larsen for kr 500.
  • Bruksnr. 11, Sand, utskilt 1897, solgt s. å. til Jonas Mathiesen for kr. 500. 
  • Bruksnr. 12, Nordby, utskilt 1898, solgt s. å. til landhandler Mathias L. Rastad for kr. 3500. Han solgte i 1900 til landhandler Jens Mathisen Tollerød for kr. 21000. 
  • Bruksnr. 13, Solvang, utskilt 1898, solgt s. å. til Ditlef Sørensen Panne for kr. 500.
     På dette bruk blev det også efter hvert bygd villaer på leid grunn, mot årlig grunnavgift til grunnens eier.
I 1917 blev det gjenværende av bruket, ca. 190 mål dyrket mark og 120 mål skog, solgt til dattersønnen
     Conrad Wiersholm, 1917-1922. Han solgte 1917 fra en part, bruksnr. 26, Nordre Vik, til Hans Laane Vik, (som solgte parten i 1921 til Anton Døvle på bruk 1. F. 1894 på Aulerød, se ovenfor, d. 1922; g. m. Agnes Trondsen fra Sem, f. 1896. Ett barn: Conrad, f. 1923.
     Wiersholm solgte det gjenværende av bruket i 1922 til Hans B. Horgen fra Slagen og fortsatte som kjøpmann på Sem til han døde s. å. Om Horgen, se under Store Oseberg, hvor personalia er inntatt. I 1922 blev bruksnr. 37, Nordeng, frasolgt til Kristian Myhre, se bruk 4. Horgen solgte bruket i 1930 til nuværende eier A. Døvle, men beholdt hovedbygningen og ca. 3 mål tomt,
     Asbjørn Døvle, 1930-, kjøpmann. F. 1900 på bruk 1, g. m. Inga Konstanse Lund, f. 1900 i Skjee. Ingen barn.
     Med bruket fulgte sidebygningen og uthusene. Disse bygninger har Døvle innredet til forretningslokale og lagerrum og driver her en bygningsartikkel-  og landbruksmaskinforretning. Av eiendommens areal benyttes ca. 8 mål tomt til forretningen, mens resten, ca. 65 mål, er forpaktet bort til broren Hans Døvle på bruk 1. Av det sist nevnte areal hører ca. 10 mål til Aulerød og 55 mål til Tem (bruksnr. 4). Til eiendommen hører også ca. 100 mål skog, som drives av eieren.
 

Bruk 3.



Bruk 3, Ole Askjem. G. nr. 43, br. nr. 7.

     I 1822 solgte Ole Jørgensen Vik på bruk 2 et jordstykke (ca. 30 mål) til Lars Gulliksen Tem og hans sønn Hans for 200 spd. Hans solgte sin part til faren i 1835. Ved skiftet efter Lars Tem i 1845 blev denne part av Aulerød utlagt til sønnen Mikkel Larssen for 230 spd. Mikkel bodde på Mellem Låne. Efter hans død i 1892 blev denne part og et bruk på Vestre Låne overtatt av sønnen Hans Mikkelsen Laane. Han solgte parten av Aulerød i 1903 til
     Lorents Pedersen, 1903-1921, baker. Han flyttet hit fra Vik, hvor han hadde bodd fra 1894. F. 1868 på Gunhildstad i Ramnes, d. 1941 på Holmene i Skjee; ektet 1898 Elise Marie Larsdatter, f. 1870 på Gjelstad i Våle, d. 1919. Ett barn: Gunborg, f. 1899, bor på Holmene i Skjee.
     Pedersen solgte parten i 1921 til Anton Hotvedt fra Andebu og flyttet til Skjee. Hotvedt kjøpte i 1923 også en part av Søndre Låne, bruksnr. 5, Sørvang, av Hans O. Kverne. Denne part, ca. 20 mål jord, var blitt utskilt i 1918 fra bruk 2 på Søndre Låne. Kristoffer Rygh solgte dette jorde i 1918 til M. Christensen, som solgte det i 1919 til Hans O. Kverne.
     Hotvedt solgte bruket i 1928 til Kolbjørn Olsen og flyttet til Rakkås i Slagen, derfra til Amerika. Olsen solgte bruket igjen i 1930 til nuværende eier Ole Askjem og flyttet til Vestfossen.
     Ole Askjem, 1930-. Han forpaktet Sem prestegård noen år fra 1938. F. 1893 i Andebu, g. m. Marie Helland, f. 1899 på Granheim i Våle. Fem barn: 1. Hans Kristian, f. 1922. 2. Arne, f. 1924. 3. Ove, f. 1926. 4. Kjell, f. 1929. 5. Ragnhild, f. 1932.
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark. Ingen skog.
 

Bruk 4. Grønnvoll.

     I 1921 blev bruksnr. 34, Søndre Grønnvoll, utskilt fra bruk 1 og solgt av Anton Døvle til Kristian A. Myhre fra Høyjord. Fra denne part, som var på ca. 27 mål innmark, solgte Myhre i 1922 ca. 8 mål (bruksnr. 36) til Sem Idrettsforening til idrettsplass. 7 mål blev også solgt til Einar Eriksen. Myhre kjøpte i stedet s. å. en part av bruk 2 av H. B. Horgen, bruksnr. 37, Nordeng. Denne part var på ca. 23 mål jord og 20 mål skog.
     Myhre solgte småbruket i 1931 til nuværende eier Laurits Kamfjord, og bor nu på Vik.
     Laurits Kamfjord, 1931.-. F. 1904 i Ramnes (hans foreldre bor nu på Søndre Hassum i Slagen), g. m. Asta Marie Haug, f. 1904 i Ramnes. To barn: 1. Karl Tormod, f. 1930. 2. Åsta Irene, f. 1934. - Kamfjord har vært flere sesonger på hvalfangst.
     Bruket utgjør nu ca. 40 mål dyrket mark og 20 mål skog.
     I 1821 blev det oprettet et delebrev om delingen av sameiehavnen til Aulerød, Tem, Låne-gårdene og Auli. Et lignende brev blev opsatt i 1823 om delingen av sameiehavnen til Aulerød, Auli og Brensrød.
 

Sem stasjonsby.

     Jarlsbergbanen blev anlagt i 1870-årene, og i desember 1881 blev den åpnet for trafikk på strekningen Drammen-Larvik. Ved anlegg av stasjonen Sem vokste det snart op en hel liten bybebyggelse på dette sted. Fra gårdene Tem, Aulerød, Vik og Lasken u. Jarlsberg blev det efter hvert frasolgt mange parseller til villatomter og enkelte industrielle bedrifter. Mange hus blev også bygd på leid grunn. Den største del av Semsbyen ligger på gårdene Tem og Aulerøds grunn.
     Med den voksende bebyggelse økte også innbyggertallet. Det var i 1910: 301, 1930: 649.
 
 
 
 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >