Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >



 
 
 

40. Nedre Hesby

     Skylden var 1649 /50: 3 bpd. smør 10 lispd. mel og 2 huder. 1664: 4 huder, og 1 rdl. til Ramnes kirke. I 1667 er den gamle skyld 2 huder 3 pd. smør og 1 skpd tunge. Den nye blev satt til 3 pd. smør og 3 1/2 fjerding tunge. Likeså i 1702. Fullgård 
     Leidang. 1624: 1 lispd.korn, 6 m. smør og 1 skilling. 1724: 1 rdl. 1 skilling. 
 

Eiere.

     Sem kirke var i 1398 eier av et halvt markebol i søndre (nedre) Hesby, som den hadde fått av Svein Ivarsson. På denne tid eide Ramnes kirke også et halvt markebol i gården; dette hadde presten fått mot 12 åresbol i Kirkevollene. I 1416 blev Gest Geirleiksson eier av et halvt markebol i søndre Hesby ved makeskifte med Oluf Gestsson og hans hustru. I 1456 har Hartvig Krummedike erhvervet storparten, 1 laup smør. Senere, 1575, er Sems og Ramnes kirkers parter satt til henholdsvis 1 fjerding malt og 5 lispd. mel. I 1624/25 eide Anders Brandssøn, Kverne i Arendal sogn, 1 pd. smør i Nedre Hesby, mens Hans Basberg og Halvor Gauterød hadde ganske små parter i gården. Preben von Ahnen er i 1649/50 blitt eier av 2 huder og 3 bpd. smør, d. v. s. alt undtagen de kirkelige parter. Gården går ved hans død visstnok for en kortere tid over til svigersønnen Johan Richard von Buchwaldt. Stiftamtmann de Tonsberg erhverver derpå storparten i Nedre Hesby. I 1695 kjøpte kaptein J. C. Schilling denne part, som var på 3 bpd. smør, 7 ½  lpd. tunge. - Sem kirke eide 5 lpd.  tunge og Ramnes prestebol en lignende part. Disse parter kan ikke sees å være innløst. De nevnes i 1820. I 1735 lyste Niels Wogn på egne og sine søskens vegne pengemangel til innløsning av gården, som de hadde odelsrett til etter sine foreldre. Gården var i familien Schillings eie til 1784. Den blev da solgt ved auksjon til Hans Glad Ager, som solgte gården i 1802 til Hans Hanssen. Senere bondegods. 
 

Husdyr. Høiavling. Utsæd


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1657/58*






1667 2 9 3 6
40 15 t. Trede 4 t.
1723 2 10 naut
8
40 4 skj. blandkorn, 14 t. havre, 
 2 skj hvete.
1835 3 12
8 1
1/2 t. hvete, 1/2 t. rug, 1 t. 
 bygg, 12 t. havre, 4 t. poteter.
1865 3 18
6 2
2 t. hvete, 2 1/4 t. rug, 3 t. bygg, 
12 t. havre, 12 t. poteter.
* Se mellem Hesby angående dette års oppgave. 

 Andre oplysninger: 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og noe til brenne, fehavn hjemme. Middelmådig jordart. Har til kvernbruket halv damstokk med gården Tem. Er festet på løs grunn og kostbar å vedlikeholde. Kvernbruket består av 3 par kverner, hvorpå males til egen fornødenhet og for andre av almuen, mangler dog ofte vann,  og stundom når flom er meget stor, står (den på grunn) av bakvann. 1 husmann sår 6 skpd. havre. 1803: Føder 3 hester og 12 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har skog til husbehov, men langt fraliggende, skral havn og kvernbruk. 1835: 2 husmenn. 1866: Vannfall (taksert til 1000 spd.). 
 

 Brukere.

     På Nedre Hesby var det i 1667 og 1723: 1 leilendingsbruk, 1835 og 1866: 1 og 1905: 3 matrikulerte bruk. 
     Siver (Sivert) var bruker her i 1593/95. 
     1605-1624 var Søren bruker. 
     Tormod blev bruker i 1624. Satt antagelig en årrekke. I koppskattlisten av 1645 nevnes: Enken Hesby, 1 dreng og 1 pike. Tormod er altså død og enken bruker gården. 
     Klaus overtar efter henne. Han nevnes i 1649/50 og 1651/52. Helge nevnes i 1654/55. Senere igjen Klaus (1656/57). 
     Jomfru Sophia Winstermann var bruker av Nedre såvel som Mellem Hesby fra omkring 1657 og til sin død. Hun hadde, som nevnt, fått disse gårder på livstid av Preben von Ahnen. Antagelig er hun død i løpet av 1666. 
     Siver (Syfuer) Hesby, 1667-omkr. 1689. Eide 1670 1/2 bpd. smør i Studsrød i Ramnes, 2 lispd. 3 m. mel i Berg og 6 m. mel i Hundestuen sammesteds. I 1681 hadde han øket sitt gods til 3 lispd. 20 m. tunge i Vestre Berg, 12 m. smør i Studsrød, 12 m. smør i Hundestuen og 5/7 m. smør i Fjellboe, alle i Ramnes. En sønn av Siver, Tollef Siverssøn, blev i 1689 stillet som soldat for gården. 
     Kristoffer Søndre Hesby rester skatt i 1691. Likeså enken Nedre Hesby (antagelig Sivers enke). Husmann Erik Møller på Hesby eie rester dette år skatt til Sem kirke for 1688-90. Kristoffer blev antagelig sittende som bruker her til omkring 1695. 
     Håvard nevnes som bruker av Nedre Hesby og halvparten av Mellem Hesby i begynnelsen av 1690-årene. 
     Johan Christopher Schilling, 1695-1739. Han kjøpte gården i 1695. I en opgave fra 1723 angis det at Schilling hadde vært bruker av den ene halvpart av Mellem Hesby fra 1691. Denne part kjøpte han i 1703 og drev den senere sammen med Nedre Hesby, hvor han bodde. I 1719 blev skogen til Hesbygårdene delt. Se herom under Mellem Hesby. Schilling blev kaptein i 1692, men fikk først i 1693 et kompani av Det smålenske regiment, major 1798, oberstløytnant 1716. I 1718 blev han sjef for Vestre Jarlsbergske kompani av 2net smålenske regiment. Schilling fikk efter hvert følgende standsfeller på de omliggende gårder: Kaptein Schrader bodde på Aker fra 1709 til 27. På Manum bodde major, senere oberstløitnant Johan Vosgraf fra 1724. Disse militærpersoner var knyttet til de kompanier som var stasjonert i distriktet. Schilling døde 1739, 82 år; gift i Kristiania 1695 m. Margrethe Bergmann, d. 1741, 70 år. Fem døtre: 1. Maria Wilhelmina, ektet 1721 kaptein German Wilhelm Bonde, se nedenfor. 2. Margrethe Elisabeth, f. ca. 1701, d. 1768; ektet 1725 løitnant, senere kaptein Povl Post, f. 1692 i Bø i Telemark, d. 1751 i Hjartdal (sønn av sogneprest Isach Post til Bø (f. 1664, d. 1713) og hustru Abigael Heide). 3. Susanna Catharina, ektet 1725 regimentskvartermester, senere krigskommissær og proviantforvalter i Fredrikstad Cai Lorentz Lindholtz. 4. Johanne Maria, f. 1703, g. m. kaptein og regimentskvartermester Hans Ernst Feldtmann i Fredrikstad. 5. Susanna Elisabeth, f. 1707, husbestyrerinne hos Vosgraf på Manum, d. ug. 1780.  Skiftet efter J. C. Schilling og frue blev først sluttet i 1751 p. g. a. at Schilling hadde kausjonert for sin svigersønn C. L. Lindholtz for dennes ansvar til kongen som krigskommissær og proviantforvalter. Lindholtz døde 1740, men så sent som 1751 var boet efter ham ennu ikke opgjort. Kausjonsbeløpet blev derfor holdt tilbake av Schillings midler før slutningen blev foretatt. Efter dette utgjorde formuen 1364 rdl. Nedre Hesby med kvernbruk blev taksert for 1000 rdl. og bruket på Mellem Hesby for 250 rdl. Det meste av løsøret blev solgt ved auksjon for 1084 rdl. Utestående fordringer opføres med 700 rdl. Gull og juveler blev verdsatt til henimot 40 rdl. Et lommeur av sølv, som veide 12 lodd, blev verdsatt til 6 rdl. (Kilder: Wilh. Lassens personalhist. samlinger i Riksarkivet.) 
     Fru Maria Wilhelmina Schilling [Bonde] 1741-1780, datter av foregående. Hun innløste efter hvert de forskjellige arveparter i Nedre Hesby og i bruket på Mellem Hesby. I 1767 solgte kaptein Henrich Arenstorph von Feldtmann, Reinbech ved Hamburg, 1 l/2 bpd. smør i Nedre Hesby til sin tante Maria Wilhelmina Schilling for 250 rdl. Han hadde arvet godset efter sin halvsøster Johanne Maria von Feldtmann (datter av kaptein Hans Ernst Feldtmann og Johanne Maria Schilling). Fru Schilling lånte 250 rdl. i 1752 av Laurvig grevskaps hospital og 300 rdl. i 1767 av sorenskriver Jens Friis. I 1769 solgt Susanna Elisabeth Schilling sin part til søsteren, fru Schilling, for 340 rdl. I  1778 lånte hun 100 rdl. av kjøpmann Sti Grønhoff i Åsgårdstrand. Fru Schilling døde i 1780, ektet 1721 kaptein German Wilhelm Bonde, d. 1727 på Bergane i Brunlanes. De hadde to barn, som beholdt navnet Schilling som familienavn: 1. Johan Christopher Schilling, f. ca. 1722, d. ug. 1776; han avanserte til major og tjenestgjorde for det meste i de jarlsbergske og laurvikske kompanier. 2. Margaretha Magdalena, ektet 1755 skipper Mads Bruun i Tønsberg. 1743 oplyser fru Schilling at hun i pensjon fikk utbetalt 40 rdl. årlig av Qvesthuskassen. 
     Mads Bruun (Brun), 1780-1784, svigersønn av foregående. Han var sønn av handelsmann Nikolai Madssen Brun i Tønsberg (L. Berg: Nøtterø, s. 621). D. i Tønsberg 1804, 86 år; ektet 1755 Margaretha Magdalena Schilling, se ovenfor, d. 1804 i Tønsberg, 78 år. Bruun lånte 300 rdl. i 1780 av løitnant Svend Ager, 750 rdl. i 1781 av Johan Daniel Kielch i Larvik og 1126 rdl. i 1784 av etatsråd Anker i Kristiania, mot pant i Nedre Hesby og bruket på Mellem Hesby.  I 1784 fikk kaptein Svend Ager auksjonsskjøte på Nedre Hesby på sin mindreårige sønn Hans Glad Agers vegne for 2960 rdl. Bruket på Mellem Hesby blev solgt visstnok året efter. I 1785 lyste Gierman Wilhelm Bruun pengemangel til innløsning av dette jordegods. 
     Hans Glad von Ager, 1784-1802. F. 1776 på Aker, blev offiser 1793 og steg til oberstløitnant. Ektet 1813 Cecilie Petronelle Olsen, f. 1793 i Sandefjord, d.1865 i Tønsberg (datter av skibsreder og kjøpmann i Sandefjord Wilhelm Olsen Goen (f. 1746 på Tjøme, d. 1818) og hans 3. hustru Kirsten Pernille Hvidt (f. 1764, d. 1793). Fjorten barn, hvorav de tolv enten var dødfødte eller døde før det første døgn var omme. De to barn som levde op var: 1. Hans, d. som læge i Amerika. 2. Sophie Caroline Marie, f. 1827, d. ug. 1886 i Tønsberg; hun styrte huset for skibsreder Jacob Bull på Kjelle. 
     Ager bodde fra 1813-16 i Sandefjord, fra 1816 til 1835 på sjefsgården Søndre From i Sandar. I 1835 blev han oberstløitnant og forflyttet til Toten, hvor han døde 1837 (L. Berg, Sandeherred, s. 446, og Knut Hougen, Sandefjords historie, bind 2, Oslo 1932, s. 507-08) . 
     I 1802 solgte løitnant Hans Glad Ager Mellem Hesby for 3500 rdl. til 
     Hans Hanssen, 1802-1814. Han lånte 2000 rdl. i 1803 av Andr. Foyn. Hans hadde visstnok drevet gården for Ager fra 1784. Han var fra Bratte-Kverne i Arendal sogn. F. 1755 på Ramnes i Ramnes, d. 1829; ektet 1785 Karen Marie Guttormsdatter, f. 1761 på Fyllpå i Sem, d. 1815. Fem barn: 1. Hans, f. 1785, se nedenfor. 3. Gjertrud Maria, f. 1789, d. 9/2 1815 («Hun skulde i disse Dage havt Bryllup», har presten føid til i kirkeboken ved hennes dødsfall). 4. Grete Sofie, f. 1792, ektet 1812 Kristoffer Anderssen Tem. 5. Elen Johanne, f. 1798; gift: 1. 1824 m. Anders Guttormsen Aleborgen, 2. 1827 m. Hans Olsen, Nedre Grette.  Hans solgte gården i 1814 til sønnen Hans for 5000 riksbankdlr. og ophold. Ved skifte efter Hans Hanssen d. e. i 1829 blev arvesummen 995 spd. Blandt løsøret nevnes 4 sølvskjeer og mange barkede huder, kalveskinn og saueskinn. 
     Hans Hanssen, 1814-1820, sersjant. Han lånte 3000 daler av faren da han kjøpte gården. D. 1820, ektet 1814 sitt nærsøskenbarn Elen Maria Kristoffersdatter fra Fossan i Fon, f. 1792, d. 1819. To barn: 1. Karen Marie, f. 1815, ektet 1837 Anders Kristoffersen Tem, se nedenfor. 2. Johanne Martine, f. 1818, g.  m. Nils Mortensen Øre, bodde på Meum på Nøtterøy. -Ved skifte efter Hans og Elen Maria i 1820 blev arvesummen 2132 spd. Gården blev taksert for 3000 spd. Den blev senere drevet av Hans Hanssen d. e. I 1829 blev halvdelen forpaktet bort til Svend Guttormsen, Nordre Hesby, for 4 år. 
     Anders Kristoffersen, 1837-1857, svigersønn av foregående. Han lånte 700 spd. i Norges Bank i 1843. F. 1816 på Tem, d. 1857; ektet 1837 Karen Marie Hansdatter, f. 1815, se ovenfor, d. 1878. Seks barn: 1. Elen Marie, f. 1838, d. 1868; ektet 1860 Daniel Hansen, Åsgården i Borre, f. 1836 på Kroken i Skjee, d. 1875 på Åsgården (de hadde 4 barn: 2. Hans Krogh-Hansen, f. 1863, skibsreder og konsul i Tønsberg. 3. Kathinka Marie, f. 1865, d. 1942,  g. m. arkitekt Fin Horn, Oslo). 2. Grete Sofie, f. 1840, d. 1920, ektet 1864 skibsfører Jørgen Anton Zachariassen, Larvik (f. i Tønsberg) ; bodde senere i Cardiff. 3. Hans, f. 1843, d. 1862. 4. Kristoffer, f. 1845; han opholdt sig i 1879 i Amerika og var visstnok død før 1887. 5. Anton, f. 1847, agronom, d. ug. 1884 på Askehaug. 6. Ditlef, f. 1852, skibsfører, g. m. Tea Rømcke-Olsen, bodde i Amerika. I 1878 solgte enken Karen Marie gården til sønnen Anton Anderssen, for kr. 48 000. Ved skifte efter Anders og Karen Marie i 1879 blev arvesummen kr. 7024. Anton Hesby solgte gården med noe løsøre i 1883 til Helge Semb for kr. 64 000. (Oplysninger om Hans Hanssen Hesby d. e. og hans familie er meddelt av frøken Maren Ambjørnsen, Oslo.) 
     Helge Semb, 1883-1908. Han lånte kr. 34.000 av sin far da han kjøpte gården. I 1885 blev bruksnr. 2, Ødegården, frasolgt til Kristian Karlsen for kr. 2000, se nedenfor. I 1891 leide Semb bort et jordstykke til E. Kristiansen &. Co. til opførelse av en dampsag, mot en årlig avgift av kr. 10 pr. mål og rett til overflødig saging. I 1897 blev bruksnr. 3, Hesby mølle, frasolgt til Johan Bjerknes for kr. 23.500, se nedenfor. Helge Semb flyttet hit fra Fyllpå i Sem. F. 1854 på Kirkebakken i Borre, ektet 1883 Julie Othilde Olsen Nauen, f. 1862, d. 1937 på Strømmen. Ni barn: 1. Ragnhild, f. 1884, ektet 1914 hagebrukskandidat Sigurd Erling Krogsbøl fra Enebakk, bor i Oslo. 2. Hans, f. 1885, driver forretning med landbruksmaskiner i Tønsberg; ektet 1912 Betzy Othilie Barkaaker. 3. Margit, f. 1887, ug.; er innehaver av en bokhandel på Bryn ved Oslo. 4. Kristian, f. 1889, driver transportforretning i Oslo; g. m. Dagmar Strøm fra Oslo. 5. Einar, f. 1891, ug.; inspektør for landbruksmaskinforretning i Oslo, bor på Strømmen. 6. Astrid, f. 1893, ektet 1917 byselger Fredrik Wilhelm Johansson, bor i Oslo. 7. Birgit, f. 1894, g. m. maler Olsen, Oslo. 8. Leif, f. 1895,  kontorist, ug., bor på Strømmen. 9. Sigrid, f. 1905, ug., bor på Strømmen. - I 1908 solgte Semb gården til E. Skjelve og var senere i noen år forpakter av Vestre Akers prestegård. Derefter har han vært agent og handelsmann. Han bor nu på Strømmen. (Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, s. 39-40.) 
     Skjelve solgte gården i 1912 til Kristian Arvesen og flyttet til Presterød. Arvesen solgte i 1916 til direktør A. K. Sem og flyttet til Østfold. Sem kjøpte i 1917 en part av bruk 3 på Mellem Hesby, bruksnr. 8, Havnen, av Lars Mathiassen. A. K. Sem, som var f. 1878 i Vestfold, var meddirektør i firmaet Chr. Munthe A/S i Kristiania. Efter hans død blev gården i 1926 solgt til 


Bruk 1, Manne Andersen. G.nr. 40, br. nr. 1

      Manne Andersen, 1926-1944. Han flyttet hit fra Tem, hvor han hadde bodd et par år. F. 1877 i Dalsland i Sverige, d. 1944; g. m. Talette Helleren, f. 1873 i Heskestad ved Egersund. Fem barn: 1. Ole, f. 1906 i Heskestad, prest til Vega i Sør-Helgeland; g. m. Margit Kildahl. 2. Bertha, f. 1909 i Heskestad, menighetssøster i Sem og Slagen, bor på Hesby. 3. Kathrine, f. 1911 i Heskestad, rødekorssøster ved Fylkessykehuset i Tønsberg. 4. Nils Gustav, f. 1914 i Borre, bor på Hesby. 5. Martin, f. 1916 i Borre, stud. theol. 
     Gården utgjør ca. 310 mål dyrket mark, 20 mål havn, 640 mål skog og 6 mål hage. Hovedbygningen antas å være omlag 200 år gammel. Den blev restaurert i 1849. Et rum i annen etasje har før i tiden vært benyttet til fangeselle. Dette rum blev i 1870-årene kalt «arresten». En jernring i gulvet vidner ennu om dette. Tidligere var det visstnok også en krampe i veggen her. Denne selle skriver sig fra 1820-årene, da lensmannen i Sem bodde tilleie her. På gården finnes det en gammel sabel, som har fulgt gården under dens forskjellige eiere. Den stammer antagelig fra Schillings tid. 
 
 

Bruk 2, Ødegården. 



Bruk 2, Sigvald Holm. G. nr. 40, br. nr. 2. 

     Grinda nevnes som husmannsplass under Nedre Hesby i 1802. Det er mulig at også Ødegården har vært en plass før i tiden. 
     I 1885 blev bruksnr. 2, Ødegården, utskilt fra hovedbølet. Helge Semb skjøtet denne part i 1886 for kr. 2000 til 
     Kristian Karlsen, 1886-1932. I 1901 kjøpte han en part av Skollerød, bruksnr. 1, av Hans Kr. Jørgensen, Mellem Hesby, for kr. 4500. F. 1863 i Åsgårdstrand, d. 1939; g. m. Karoline Simonsdatter, f. 1861 på Kverne i Arendal sogn, d. 1932. Fire barn: 1. Kristoffer Arnholdt, f. 1889, reparatør ved Tønsberg Bryggeri; g. m. Sofie Susanna Langerød, Nordre Hesby, bor på Nøtterøy. 2. Signe Alvhild, f. 1891, g. m. styrmann Karl Johansen, bor på Sem. 
     I 1932 solgte Karlsen bruket til nuværende eier Sigv. Holm og flyttet til Sem. 
     Sigvald Holm, 1932-. F. 1902 i Våle, g. m. Ruth Bergh, f. 1903 i Drammen. Barn: Leif og Gunnar. 
     Bruket, som kalles Hesby, utgjør ca. 120 mål dyrket mark og 30 mål skog. I oktober 1932 brente uthuset. Nytt uthus blev straks  opført igjen. På eiendommen er det på et par steder spor efter hustomter. 
 

Hesby mølle.

Nu kalt Hesby Bruk.

     I januar 1702 blev det holdt besiktigelse og skyldsetning over et nytt kvernbruk, som kaptein J. C. Schilling hadde latt opføre og innrede. Schilling begynte arbeidet på bruket i 1698 og det kostet ham ferdig 300 rdl. Bruket hadde 3 par kvernstener. Dets redskap og renner var fullt ferdige i 1702. Dammen rakk over elven fra Nedre Hesby-landet på den vestre og til Tem-landet på den østre side. Som følge av det slappe vannfall kunde ikke kvernen brukes når det var lite vann, heller ikke når idet ved flom var for høit bakvann. Schilling oplyste at grunnen ikke var sikker. Den hadde før i tiden rast ut. Schilling oplyste videre at det medgikk 80 rdl. årlig til drift og vedlikehold av bruket. Skylden blev satt til ½ skippund tunge. 
     I 1723 beskrives bruket omtrent på samme måte. Det blev malt til egen fornødenhet og for almuen. Bruket hadde halv damstokk med gården Tem. Den var festet på løs grunn og kostbar å holde vedlike. 
     I 1829 oplyses det at kvernhusene utgikk høsten 1828 under den ualmindelig svære vannflom. Alle 5 par kvernstener, nemlig 2 sikter og 3 sammaler, var dog i behold. 
     Eierne av Tem har fra gammel tid hatt delvis fri malingsrett ved Hesby Mølle. 
     I 1897 blev bruksnr. 3, Hesby mølle, utskilt fra hovedbølet og s. å. solgt av Helge Semb til brukseier Johan Bjerknes, Øvre Lensberg, for kr. 23 500. I 1899 kjøpte Bjerknes også en liten part av Mellem Hesby, bruksnr. 6, Hesby mølle, av Mathias Mathiassen for kr. 600. I 1897 blev brukets bygninger ødelagt ved brann. Det blev opført ny mølle, sagbruk og høvleribygning. 
     I 1916 blev mølle og sagbruk overtatt av nuværende eier, sønnen 
     Marcus Hauge Bjerknes, 1916, brukseier. Efter endt utdannelse begynte Bjerknes i 1913 en trelastforretning under firmanavnet Hesby Bruk, som efter hvert blev utvidet til å omfatte alle sorter bygningsartikler. Bjerknes er født 1890 på Øvre Lensberg, ektet 1915 Petra Marthine Pedersen, f. 1891 (hun er datter av skipsreder Morten Severin Pedersen, Solvang ved Tønsberg, og hustru Anna Mathilde Tufte). Seks barn: 1. Hanna Mathilde, f. 1916, husholdningslærerinne i Larvik. 2. Reidun, f. 1919, student. 3. Per, f. 1921, fabrikkeier.  4. Gunvor, f. 1923. 5. Inger, f. 1926. 6. Jan, f. 1928. 
Bjerknes er medlem av diverse brancheforeninger, og har vært formann i Vestfold Trelasthandlerforening og viceformann i Tønsberg Handelsstands bygningsartikkelgruppe. Han er også interessert i en rekke aktieselskaper, har vært medlem av Sem herredstyre i en periode, og er medlem av en rekke komiteer og styremedlem i forskjellige kristelige foreninger (Aftenposten 8/6 1940). 
     Eiendommens areal var 15 mål, som for det meste blev brukt til de nødvendige bygninger og oplagstomter.  Av bygningene kan nevnes: Privatbolig og funksjonærbolig, opført i 1915. Mølle, sagbruk og høvleribygning blev opført efter brann i 1897 og brente i desember 1941. Moderne kontor- og lagerbygning blev opført i 1933 og et større bordhus er bygget i 1919. Hertil kommer tre eldre lagerhus. I 1942 har Bjerknes kjøpt 25 mål jord som ligger inntil bruket. Her tenkes opført større høvleri, knottfabrikk med planketørke, større garasjebygning og flere lagerhus. Knottfabrikken blev ødelagt ved brann høsten 1944. 
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >