Skylden var 1649/50 for Rygg: 6 bpd. smør; Tvetterød derunder, 3 skinn. I 1664:6 pd. 2 m. smør, og for Tvetterød 3 skinn. I 1667 er opgitt som gammel skyld 6 pd. 2 m. smør og 3 skinn (her er tydeligvis også Tvetterød medregnet), og som ny: 6 pd. 2 m. smør, Tvetterød ødeplass derunder 1 1/2 lispd. tunge. 1702: 6 pd. 2 m. smør; Tvetterød 1 1/2 lispd. tunge. Fullgård.
Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør og 1 skilling. 1724: 1 rdl. 46 skilling.
Eiere.
I 1700-årene artet eierforholdet sig således:
Sem kirke eide i 1700 den største part av gården, 4 bpd. smør. Greven, som eide Sem kirke, lot parten selge ved auksjon i 1756 i to like store parter til Paul Hanssen Rygg og Lars Olsen Gjellesåsen i Arendal sogn. I 1766 måtte de daværende eiere innløse grevens og hans sønns odelsrett til gården.
Lars Halvorsen Rygg, sønn av Halvor Rygg (Myre), eide i 1700 1 bpd. 9 5/7 m. smør. Det meste av denne part, 1 bpd. 4 4/7 m smør, blev solgt i 1709 til Kristen Larssen Vermeli. Lars Ryggs søster, Else Halvorsdatter, eide i 1727 7 m. smør i Rygg.
Rådmann Mogens (Mons) Jensens barn eide i 1700 16 2/7 m. smør. I 1723 solgte Thomas Jensen Ursin, klokker til Sorø kirke i Danmark, på egne og hustrus vegne og Sophie Catharine, enke efter Lorentz Ødegård, fordum kirurg ved Sorø kloster, 14 2/7 m. smør til Rasmus Jensen i Holmestrand. Dette jordegods hadde de arvet efter Susanne Mogensdatter.
I 1731 blev dette bonde- og byborgergods, tilsammen ca. 2 bpd. 2 m. smør, solgt til Ole Kristoffersen, Langebrekke i Andebu, for 53 rdl. Jordegodset tilhørte i 1737 overinspektør Peter Claussøn i Søndre Jarlsberg, som i det nevnte år solgte godset og Tvetterød til grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg for 76 rdl. Grevens part i Rygg er ikke senere blitt innløst.
Tvetterød (også kalt Øde Tvetterød) ser ut til å ha tilhørt Oslo hospital allerede i 1519 (se D.N. I, nr. 1055.) 1603 og 1643 er hospitalet eier av Tvetterød, 3 skinn. Oslo hospital eide fremdeles Tvetterød i 1700. Ved auksjon i 1736 blev denne part visstnok solgt til Peter Claussøn, som solgte den og en part av Rygg i 1737 til greven (se ovenfor). Greven lot Tvetterød selge ved auksjon i 1751 til Anders Danielsen, Nordre Lasken u. Jarlsberg, for 17 rdl. Anders solgte Tvetterød i 1761 til sorenbirkeskriver Jens Friis i Søndre Jarlsberg. Han solgte parten i 1769 til sin svoger toller Jens Diderich Resch i Tønsberg, senere i Risør, for 550 rdl. I skjøtet heter det at Tvetterød Øde lå mellem Tveitan på den nordre og Rygg på den søndre side. Friis forpliktet sig til å besørge den til aker og eng tjenlige jord forsvarlig opryddet. Han skulde også la bygge en stue med sengekammer og kjøkken samt de nødvendige uthus. Det tømmer som var brukelig, skulde Friis ta i utmarken og kjøpe resten av andre. Resch lånte av Friis 250 rdl., som skulde stå rentefritt og uopsagt i ti år. I 1780 solgte Resch Tvetterød Øde med påstående bygninger til løitnant Iver von Coucheron i Tønsberg for 399 rdl. Coucheron solgte plassen i 1783 i to like store parter til opsitterne Paul Hanssen og Ole Larssen for tilsammen 250 rdl. Senere har Tvetterød fulgt brukerne på Rygg og er gått inn i denne gårds skyld. Også før 1751, da Tvetterød blev solgt av greven, synes den å ha vært brukt av opsitterne på Rygg.
| Hester | Kuer | Ungfe | Sauer | Griser | Høilass | Hvad de sådde | |
| 1657/58 | 3 | 11 | 6 | 10 | 3 | ||
| 1667 | 2 | 10 | 4 | 8 | 50 | 16 t. korn. Trede 4 t. | |
| 1723 | 3 | 14 naut | 8 | 46 | 4 skj. blandkorn, 16 t. havre, 4 skj. hvete. | ||
| 1835 | 3 | 12 | 8 | 1 | 1/4 t. rug, 1 t. bygg, 12 t. havre, 10 t. poteter. | ||
| 1865 | 2 | 13 | 21 | 1 t. hvete, 1 1/2 t. bygg, 11 t. havre, 8 t. poteter. |
Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til smålast.
Intet rydningsland. Har humle hage. 1723: Skog til gjerdefang og brenneved,
fehavn hjemme. Jordarten temmelig god. 1803: Føder 2-3 hester
og 10 fekreaturer. Sår 10 tønner. Har skog til gjerdefang og
brenne, men skarp havn. 1866: Skog til salg. God havnegang. Dårlig
beliggenhet. Jorden har utmerket beskaffenhet. God dyrkningsmåte.
På Rygg var det i 1667: 1 og i 1723:
2 leilendingsbruk. 1835, 1866 og 1905: 2 selveierbruk.
I 1593 var Gudmund bruker her. 1612/13 betalte
han tredjeårstage av 1 ½ pd. smør. 1615/16 av
6 pd. smør. Han er antagelig død på denne tid,
for samme år betalte Paul Rygg førsteårstage av 1 pd.
smør, men står som bygsler av hele gården, han hadde
tidligere det øvrige. Antagelig er Paul sønn av Gudmund,
og har brukt gården sammen med faren, som nu er død.
1616/17 bygslet lensmann Hofuer (Hovard) Hesby
(senere Hofuer Rygg) halvparten av Rygg, han var fremdeles bruker av Nordre
Hesby. Hofuer og Paul Rygg bruker Rygg sammen noen år. Nevnes siste
gang sammen i 1624. Det ser ut som om Hofuer senere har vært alene
om bygselen. Hofuer brukte Hesby til omkring 1633. Han eide i 1632 1 løp
smør i denne gård. Senere brukte han bare Rygg. I koppskattlisten
av 1645 er opført Hofuer Hesby, hans kvinne, 2 drenger og 1 tjenestepike.
Hofuer's sønn, Halvor Rygg, var i 1643 /44 eier av 2 pd. smør
i Rygg, 3 pd. smør i Hesby, 1 1/2 pd. smør i Holt (Stokke),
6 m. smør i Høkli i Slagen og 1 pd. smør i Askjerød
i Stokke. Han var altså allerede da en holden mann. Han bodde ennu
i 1645 på gården Myre, men overtok 1648/49 bruken av halvparten
av Rygg. Han var nu eier av 2 pd. smør i Rygg, 4 pd. 10 m. smør
i Hesby og 6 m. smør i Høkli. 1649/50 var han ennu bruker
av Myre og eide 3 pd. 6 m. smør i denne gård. Han flyttet så
til Rygg. Faren døde på denne tid, og sønnen bygslet
derpå hele gården og blev sittende her til sin død. I
1659/60 eide han 2 pd. smør i Rygg og 1 bpd. 4 1/2 m. i Myre, likeså
i 1670. I 1664 var Halvor Hovelssøn Rygg 61 år gammel; han hadde
da en tjenestedreng, soldat Tord Olssøn, 16 år. Halvor Rygg
var lagrettemann i 1654, 1658 og 1662. Han døde i 1670-årene.
Lars var bruker ca. 1679-ca. 1702, sønn
av foregående. I 1681 eide han 1 bpd 9 5/7 pd. smør i
Rygg. I 1702 heter eieren av denne part Lars Halvorssen.
Gården blev delt omlag 1690 i to like store
bruk.
Bruk 1.
Hans Anderssen d. e., 1711-24. Broren Hans d. y. bodde på bruk 2. På farsgården Tem bodde det også en bror ved navn Hans. Hans Rygg d. e. var lagrettemann i 1720. F. ca. 1673 på Tem, d. 1724; ektet 1705 Berte (Birte) Abrahamsdatter, d. 1741, 72 år (henhes bror var Peder Abrahamsen på Jare i Ramnes). Fem barn: 1. Gunhild, d. 17629, 22 år. 3. Mari (Maren), f. 1712, d. ug. 1763. 4. Berte (Birte), f. 1714, ektet 1739 Kristen Kristoffersen, Kapellbakken u. Jarlsberg. 5. Paul, f. 1717, se nedenfor. - Ved skiftet efter Hans i 1725 utgjorde formuen 68 rdl. Han eide en liten arvepart i Tem. Efter Berte blev arvesummen 34 rdl. i 1741. En liten part i Rygg blev taksert til 3 1/2 rdl.
Paul Hanssen, 1741-95, sønn av foregående. Han fikk auksjonsskjøte i 1757 på halvparten av den part i gården som hadde tilhørt Sem kirke. Bruket blev da pantsatt til oberstløitnant Klem. I 1763 lånte Paul 160 rdl. av oberstløytnant Duus for å innfri oblgasjoner til Klem. I 1765 innløste Paul grevens og hans sønns odelsrett. Derved kom parten ham på 370 rdl. I 1783 kjøpte Paul halvparten av Tvetterød av løitnant Coucheron for 125 rdl. F. 1717, d. 1795; ektet 1742 Else Larsdatter fra Sollerød i Undrumsdal, d. 1777, 64 år. Seks barn: 1. Hans, d. 1780, 39 år. 2. Anders, f. 1744, d. som korporal 1775. 3. Lars, f. 1746, d. 1780. 4. Berte, f. 1748, d. 1783. 5. Hans, f. 1751, se nedenfor. -Paul solgte halve bruket i 1788 for 180 rdl. til sønnen Hans, som da var den eneste gjenlevende av barna. Den annen halvpart av bruket overtok Hans ved farens død i 1795.
Hans Paulsen, 1788-1813. D. 1813, ektet 1794 Else Ditmansdatter fra Jare i Ramnes, d. 1832, 78 år. Ingen barn. Det blev oprettet testament mellem Hans og Else i 1801 til fordel for lengstlevende. Else giftet sig igjen 1815 med
Hans Kristoffersen, 1815-62. Han flyttet hit fra Sjeland i Andebu. F. 1796 på Skarsholt i Andebu, d. 1865. Også dette ekteskap var barnløst. Ved Elses død i 1832 arvet Hans bruket ifølge testament av 1815. Han giftet sig igjen 1833 m. Maren Elisabet Trulsdatter fra Søndre Kverne i Arendal sogn, f. 1810, d. 1877. Ti barn: 2. Else Marie, f. 1835, ektet 1864 Hans Kristian Kristoffersen Aschjem fra Andebu, bodde på Sande i Slagen. 4. Mathias, f. 1840, d. 1848 efter et fall ned i en kokende bryggepanne. 5. Hans Jakob, f. 1842, se nedenfor. 6. Karen Henrikke, f. 1845, ektet 1866 Lars Mikkelsen, Mellem Låne. 8. Thor Martin, f. 1849, se bruk 2. 9. Mathias, f. 1851, bodde på Skjeggestad i Ramnes, senere på Døsserød i Slagen. Hans Rygg og Svend og Erik Guttormssønner, Nordre Hesby, blev i 1824 forlikt om delingen av deres skog og havningen i denne. I 1828 kjøpte Hans halvparten av bruk 2 for 725 spd. Han blev derved eier av 3/4 part av gården. Hans svigerfar, Truls Hanssen Kverne, fikk ophold for livstid på Rygg fra 1849. I 1862 solgte Hans bruket til sønnen Hans Jakob for 4000 spd. og ophold og med forbehold av bruksrett. For kjøpesummen fikk faren en pantobligasjon.
Hans Jakob Hansen Rygh, 1862-1919. D. 1922, 80 år; ektet 1875 Hella (Helle) Dorthea Abrahamsdatter Låne, f. 1857 på Vennerød i Arendal sogn. To barn: 1. Hans Mathias, f. 1877, se nedenfor. 2. Marthine, f. 1880, g. m. Lars L. Laahne fra Mellem Låne, bor på Sem. I 1919 blev bruket overtatt av sønnen
Hans Mathias Rygh, 1919-40. F. 1877, se ovenfor; g. m. Bertha Stokdal, f. 1895 på Tjensvoll i Sogn. Ingen barn. -H. M. Rygh solgte bruket i 1940 til søstersønnen, nuværende eier Harald L. Låhne, og flyttet til Åsgårdstrand.
Harald L. Låhne, 1940-. F. 1918 på Sem.
Bruket utgjør ca. 266 mål dyrket mark og 300 mål skog. I utmarken finnes murrester efter et gammelt hus.
Bruk 2.
Hans Anderssen d. y., 1717-52. Broren Hans d. e. bodde på bruk 1. Hans Rygg d. y. var lagrettemann i 1724. F. ca. 1683 på Tem, d. 1752. Gift: 1. m. Berte (Birte) Jonsdatter, d. 1727, 43 år. 2. m. Guri Halvorsdatter (Hovelsd) d. 1733, 30 år. 3. m. Sissel Torsdatter, Tem. Ni barn (6, 2 og 1) : 1. Berte g. m. Ole Jonassen i Tønsberg. 2. Karen, g. m. Lars Anderssen Låne. 5. Anders, f. 1720. 6. Mari, f. 1724, d. før 1752. 8. Lars, f. 1731, blev opfostret hos Jon Stensen, Reine i Ramnes, som var g. m. Lars' moster Anne Hovaldsdatter. -Ved skiftet efter Guri Halvorsdatter i 1733 utgjorde formuen 141/2rdl. Efter Hans blev arvesummen 31 rdl. i 1752. Enken Sissel Torsdatter giftet sig igjen 1753 m. Søren Jakobsen, Oserød i Skjee.
Lars Olsen, 1756-58. Ved auksjon i 1756 kjøpte Lars den annen halvpart av Sem kirkes part i Rygg for 233 rdl. og lånte da 90 rdl. av Paul Larssen, Døvle i Arendal sogn. Lars var eier av en part av Gjellesåsen i Arendal sogn i tiden 1750-57. D. 1758, 60 år; g. i Stokke 1735 m. Anne (Anna) Kristoffersdatter, d. 1784 på Rygg, 73 år. Fire barn nevnes: 1. Ole, se nedenfor, 2. Kristoffer, f. ca. 1738, bodde på Langved i Vivestad. 3. Kristen, f. ca. 1741, bodde på Øvre Grette. 4. Berte, f. ca. 1753, ektet 1780 Helge Kristensen, Øvre Lensberg. -Ved skiftet efter Lars i 1758 utgjorde formuen 167 1/2 rdl. Som verger for barna nevnes deres mosters mann Nils Hanssen, Krakken i Fon, og deres fars søskenbarn Knut Hanssen, Skår i Ramnes.
Bruket blev overtatt av sønnen Ole for 226 rdl. og ophold til moren i noen år. Hun fikk i 1764 ophold hos sønnen Kristen på Øvre Grette.
Ole Larssen, 1758-89, sønn av foregående. Han lånte 280 rdl. i 1764 av enken Anne Seeberg i Tønsberg. I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til bruket. Ole kjøpte i 1783 halvparten av Tvetterød av løitnant Coucheron for 125 rdl. D. 1789, 53 år; ektet 1761 Kari (Karen) Pedersdatter Domsengen, f. 1738, d. 1791. Seks barn: 1. Mari (Maren), f. 1762, ektet 1786 Svend Sørensen, Nordre Hesby. 2. Pernille, f. 1764, ektet 1790 Kristen Abrahamsen, se nedenfor. 3. Elisabet, f. 1768, ektet 1797 Ole Olsen Kjærnes. 4. Kirstine, f. 1771, ektet 1795 Arve Gundersen Auli, bodde noen år Ilene u. Jarlsberg. 5. Anne, f. 1775 ektet 1799 Ditman Ditmansen Taranrød, bodde en tid på Øvre Grette.
Ved skiftet efter Ole i 1790 utgjorde formuen 705 rdl. Bruket blev taksert til 800 rdl. Blandt løsøret nevnes 1 treklokke, verd 1 rdl., 1 mannssal med stangbissel, 3 rdl., l kvinnesal, 2 ort. 1 kirkeslede, 4 1/2 rdl. Efter Kari blev arvesummen 423 rdl. i 1791. Bruket blev overtatt av svigersønnen Kristen Abrahamsen for 649 rdl.
Kristen Abrahamsen, 1791-1802. Han lånte 500 rdl. da han overtok bruket. I 1792 innløste han den odelsrett som Svend Sørensen Hesbys kone hadde til bruket. Kristen flyttet hit fra Leret i Borre, men bodde i 1790 på Nordre Kverne i Arendal sogn. F. ca. 1764, ektet 1790 Pernille Olsdatter, f. 1764, se ovenfor. Fire barn nevnes: 2. Abraham, f. 1796. 3. Karen Anne, f. 1799. 4. Maren Olea, f. 1803 på Panne. -I 1802 solgte Kristen bruket til Halvor Hanssen for 1999 rdl. og flyttet til Panne. I 1810 bodde han på Vestre Borge i Skjee.
Halvor Hanssen, 1802-27. I tiden 1805-11 måtte Halvor innløse flere odelsretter til bruket fra tidligere eieres barn med tilsammen 1650 rdl. F. 1764 på Bratte-Kverne i Arendal sogn, d. ug. 1827. Ved hans død tilfalt bruket hans søsken, som lot det selge ved auksjon i 1828 i to like store parter til Hans Kristoffersen på bruk 1 og Anders Halvorsen, som betalte 725 spd. for hver sin part. De lånte 967 spd. av Halvor Hanssens arvinger. Ved skiftet efter Halvor i 1828 blev arvesummen 1738 spd.
Anders Halvorsen, 1828-46. Han flyttet hit fra Søndre Kverne i Arendal sogn. F. 1797 på Nedre Lensberg, d. 1846; ektet 1826 Gunhild Marie Jonsdatter, Søndre Kverne i Arendal sogn, f. 1786, d. 1847. Ett barn døde. - I 1841 kjøpte Anders også bruk 2 på Skollerød for 315 spd. Denne part av Skollerød har senere vært drevet sammen med bruk 2 på Rygg. I 1848 blev bruket solgt ved auksjon til Olaus Halvorsen for 1920 spd. Ved skiftet efter Anders og Gunhild Marie i 1848 blev arvesummen 2421 spd. Olaus bodde visstnok ikke på Rygg, og nærmere oplysninger om ham savnes. Han solgte bruket i 1871 til Anders Hanssen, Bratte-Kverne i Arendal sogn, for 2000 spd. Denne solgte igjen i 1875 til Mathias Hansen Skjeggestad (f. 1851 på bruk 1), for 2000 spd. og flyttet til Østre Roberg. Mathias solgte s. å. til broren Thor Martin for samme beløp.
Thor Martin Hansen Rygh, 1875-1910. F. 1849 på bruk 1, d. 1910; ektet 1875 Anne Sofie Kristoffersdatter fra Bratte-Kverne i Arendal sogn, f. 1851, d. 1897. Fire barn: 1. Hans, f. 1876, ug. 2. Kristoffer, f. 1880, bor på Søndre Låne. 3. Mathias, f. 1883, se nedenfor. 4. Josefine, f. 1885, ug. - Ved skiftet efter Anne Sofie i 1901 blev bruket taksert til kr. 9000. Thor M. Rygh solgte det i 1910 til sønnen Kristoffer Rygh, som solgte det igjen i 1913 til broren
Mathias Rygh, 1913-35. F. 1883, g. m. Alvilde Sofie Simonsen, Bekkevar, f. 1888 på Kverne i Arendal sogn. Fire barn: 1. Astrid Sofie, f. 1913, g. m. Anders Einarsrød, bor på Skjeggestad i Botne. 2. Ole Martin, f. 1914, bor på Haraldstad i Våle. 3. Harald, f. 1920, sjømann. 4. Bodil Mathilde, f. 1926, bor på Haraldstad. -Rygh solgte bruket i 1935 til nuværende eier Kr. Sveistrup og flyttet til Haraldstad i Våle.
Kristen Sveistrup, 1935-. F. 1898 i Valsgaard pr. Hobro, Aalborg amt i Danmark, g. m. Hanna Nathalie Myhrvold, f. 1904 i Aurskog, Akershus fylke. Barn: Anne Helene, Anders, Halvor, Knut Egil, Øivind. -I juni 1938 brente bryggerhusbygningen. Nytt hus blev straks bygd op igjen. Opførelsen av moderne uthus blev begynt i 1941.
Bruket med part av Skollerød utgjør ca. 130 mål dyrket mark og 70 mål skog. I utmarken finnes levninger efter to gamle varder. Bygningene på parten av Skollerød er forlengst revet ned.
