Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 
 
 

34. Taranrød.

     Navnet uttales ta'ranrø. Skrives 1604: Tharrenrødt, 1668: Taranrøed og i 1723: Tarandrøed. Det oprinnelige navn er torunnarrud som er sammensatt av genitiv av kvinnenavnet torunn og rug, rydning. 
     Skylden var 1649/50: 2 1/2 bpd. smør. 1664 var den 3 pd. smør. I 1667 er som gammel skyld opgitt 2 1/2 pd. smør, og som ny: 3 pd. smør. 1702: 3 bpd. smør. Halvgård (1/2). 
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 54 skilling. 
 
Eiere.
     I begynnelsen av det 17. århundre var Taranrød bondegods. Oluf Møgenes (Møkkenes) i Stokke eide storparten, 2 pd. smør. Ole Gulli hadde en part på 15 lispd. salt 1648/49. Fra omkring 1660-årene er gården for det meste selveiergods, dog er Ellef Panne og Oluf Tollerød eiere av mindre parter (9 m. smør hver) i 1670; disse blir 1672 kjøpt av brukeren Ole (Oluf) Gulbrandssøn Taranrød, som fremdeles er eier av hele gården å 1700. Senere bonde- og selveiergods. 
 
 
 
 
Husdyr. Høiavling. Utsæd.
 
 

Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1657/58 2 5 3 4 3

1667 2 6 3 6
30 8 t. korn. Trede 2 t.
1723 1 1/2 8 naut
7
30 2 skj. blankorn, 2 t. havre, 1 1/2 skj. hvete
1835 1 6
4

1/4 t. rug, 1/2 t. bygg, 5 t. havre, 4 t. poteter
1865:* 2 11
6 1
7/8 t. hvete, 3/8 t. rug, 2 3/8 t. 
bygg, 8 1/2 t. havre, 6 1/2 t. poteter
* Herunder er medregnet bruket Svelten, som er utgått av Taranrød. 

     Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet som er tjenlig til rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og kan selge noe bøkebrenne. Fehavn hjemme. Jordarten tildels myrlendt. 1803: Føder 1 hest og 5 fekreaturer. Sår 6 tønner. Har skog og havn til fornødenhet. 

 
Brukere.
 
     På Taranrød var det 1667 og 1723: 1 og 1835: 3 selveierbruk; 1866: 4 og 1905: 6 matrikulerte bruk. 
Oluf (Ole) var bruker her i 1593-95. I 1611 nevnes Amund som opsitter. 
     Kristen Taranrød, ca. 1620-ca. 1657, måskje sønn av foregående. Kristen var lagrettemann i 1649 og 1654. I 1653 oplyses at Kristen Taranrød av egne penger hadde betalt Ellef Kristenssøn Panne 10 rdl. for at denne skulde kunne innfri 1 bpd. landskyld i Panne. Ellef Panne var vissnok sønn av Kristen. 1653 var en snekker Hans Taranrød eier av en gård i Storgaten i Tønsberg. Kanskje var også han en sønn av Kristen. 1656/57 måtte Kristen betale 1 rdl. i bot for forsømmelse av skyssferd. Han døde antagelig dette år. 
     Guttorm Anderssøn, ca. 1657-70. F. ca. 1624, d. ca. 1670. G. m. Else Halvorsdatter Rygg, d. 1722, 87 år. Fire barn nevnes: 1. Anders, f. ca. 1663, bodde  på Solum i Arendal sogn. 2. Rasmus, d. ug. 1730, 65 år. 3. Anne, g. m. stedfarens bror Hans Gulbrandssøn, Solum i Arendal sogn. 4. Halvor, d. 11 år gammel. Ved skiftet efter Guttorms foreldre Anders Ellefssøn, Skatvet i Andebu, og Anne Guttormsdatter i 1659 (og 1663) arvet Guttorm 1 1/2 bpd. smør i Taranrød. Samtidig overtok han søsteren Jøran Andersdatters part på 18 m. smør.  Jøran var g. m. Hans Pederssøn på Linnestad i Ramnes. Efter Guttorm blev det holdt skifte i 1671. Enken fikk sitte i uskiftet bo med jordegodset. Hun giftet sig igjen 1671 med 
     Ole (Oluf) Gulbrandssøn, 1671-1727. Han flyttet hit fra Solum i Arendal sogn og var sønn av Gulbrand Jakobssøn Solum. I 1672 kjøpte Ole de parter i gården som Ellef Kristenssøn Panne og Oluf Tollerød hadde eid. Ole og Else  blev derved eiere av hele gården. Ole var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1680-1713. Han kunde lese og skrive. D. 1727, 84 år. Else døde 1722. To barn: 1. Elisabet (Lisbet), g. m. enkemann Nils Nilssen, Søndre Berg. 2. Gjertrud, d. ug. 1734, 54 år. - I 1719 solgte Ole sin arvepart i Solum til stedsønnen Anders Guttormsen. Ved skiftet efter Ole og Else i 1727 eide boet hele Taranrød, 3 bpd. smør, taksert til 150 rdl., samt en liten part i Rygg, som Else hadde arvet efter sine foreldre, taksert til 7 rdl. Arvesummen blev 126 1/2 rdl. Blandt løsøret nevnes sølvtøi for ca. 20 rdl. og et stort sølvbelte, arbeidet og virket på sort fløiel, taksert til 9 rdl. I 1729 solgte Ole Mikkelsen Domsengen (g. m. Gjertrud Hansdatter fra Solum i Arendal sogn) sin kones arveparter i Solum og Taranrød til Anders Guttormsen Solum for 45 rdl. 
     Nils Nilssen, ca. 1736-62. Han var lagrettemann i 1739. F. 1706 på Søndre Berg (sønn av Nils Nilssen og Elisabet Olsdatter fra Taranrød, se ovenfor), d. 1762; g. m. Barbro (Barbara) Andersdatter fra Nedre Åmot i Skjee, d. 1796, 84 år. Elleve barn: 2. Gjertrud, f. 1737, ektet 1761 Henrik Pedersen, Nedre Lensberg. 4. Anne, f. 1741, ektet 1765 Lars Kristensen Hesby. 7. Ditman, f. 1746, se bruk 3. 8. Andreas, f. 1748, se bruk 1. 10. Ole, f. 1754, bodde på Smedsrød. Efter sin mor arvet Nils en part i gården. Han innløste også de øvrige arvingers parter og blev eier av hele gården. Ved skiftet efter Nils i 1764 utgjorde formuen 247 rdl. Gården blev taksert til 400 rdl. Enken overtok gården ved skjøte i 1765 og drev den selv. I 1768 lånte hun 95 rdl. av enken Mari Simonsdatter på Døvle i Arendal sogn. Barbro solgte halve gården i 1774 til sønnen Ditman for 170 rdl., se bruk 3. Den annen halvpart av gården solgte Barbro i 1781 til sønnen Andreas for 200 rdl. og ophold, se bruk 1. Efter Barbro blev arvesummen 28 rdl. i 1797. 
 

Første halvdel efter 1781.

Bruk 1.

     Andreas Nilssen, 1781-1810, sønn av foregående. Andreas lånte 100 rdl i 1788 av Lars Torsen Meum. I tiden 1775-81 eide Andreas en part av Mellem Borge i Skjee, som han overtok efter sin svigerfar. F. 1748, se ovenfor, ektet 1774 Randi Andrea Ellefsdatter, Mellem Borge i Skjee, f. 1755. Ni barn (de tre eldste født på Borge): 1. Anne Elisabet, f. 1775, ektet 1811 Anders Kristensen fra Søndre Jare i Ramnes, bodde på Skollerød. 2. Nils, f. 1777, se nedenfor. 3. Anders, f. 1780, se nedenfor. 4. Ellef, f. 1783. 5. Simon, f. 1786, se bruk 3 A. 6. Anne Sofie, f. 1789. 7. Ditman, f. 1792, se bruk 3 A. 9. Hans, f, 1800, druknet i april 1832; blev funnet i elven ved Lensberg; han bodde på Hovland på Nøtterøy. Andreas Nilssen bodde efter 1800 en tid på Mellem Borge i Skjee.  I 1810 solgte han sin halvpart av Taranrød til sønnen Nils for 1200 rdl. og ophold. 
     Nils Andreassen, 1810-13. Han lånte 600 rdl. i 1810 av Lars Olsen Låne. I 1811 kjøpte Nils også en part av Hans Ellefsen på bruk 3 B for 500 rdl. Året efter kjøpte han en sag av Kristen Hanssen Tollerød for 90 rdl. F. 1777 på Mellem Borge i Skjee, se ovenfor, d. 1813; ektet 1811 Helene Olsdatter fra Nordre Heian i Ramnes. Ett barn døde. Enken giftet sig igjen 1814 m. Ole Anderssen, Nordre Ramnes i Ramnes. I 1813 solgte Helene bruk 1 til svogeren Anders Andreassen for 900 rdl., se nedenfor. Den part som Nils kjøpte i 1811 solgte Helenes mann i 1814 til Simon Andreassen for 500 riksbankdlr. Ved dette salg blev holdt tilbake skogen og havnen, som tilhørte parten og senere fikk navnet Skogstykket, skyld 3 3/5 m. smør. 
 
Skogstykket.
     Ole Anderssen Ramnes, 1814-38. Han bodde på Nordre Ramnes og hadde skogparten av Taranrød til han i 1838 solgte den til sønnen Johan Andreas Olsen. Denne solgte skogparten i 1854 til Hans Johansen og Andreas Halvorsen, Nedre Lensberg, for 400 spd. I 1885 fikk Hans Johansen auksjonsskjøte på Halvorsens part for kr. 500. Skogparten, som har bruksnr. 6, har senere i sin helhet vært brukt sammen med bruk 2 på Nedre Lensberg. Den blev i 1899 overtatt av sønnen Johan Hanssen for kr. 1000. 
     Anders Andreassen, 1813-35. Han eide en kort tid en part av Skollerød. I 1822 blev det inngått et forlik mellem Karen Anne Andersdatter Bratte-Kverne i Arendal sogn, og Anders og Simon Andreassønner Taranrød om felles benyttelse av vannet i en opbygget kverndam. F. 1780 på Mellem Borge i Skjee, se ovenfor, d. 1857; ektet 1803 Anne Kristensdatter, Vestre Låne, f. 1768, d. 1849, 81 år. Barn: 1. Anne Maria, f. 1804. 2. Andreas, f. 1805 i Tønsberg, se nedenfor. (En Karen Olea Andersdatter Taranrød, f. ca. 1811, var muligens en datter av Anders Andreassen. Hun ektet 1832 Hans Kristensen Rastad.) I 1835 solgte Anders jordstykket Svelten (Svelta) til Hans Evensen for 100 spd., se bruk 4. Resten av bruket solgte Anders s. å. til sønnen Andreas for 400 spd. og ophold. Andreas solgte halvparten av bruket tilbake til faren i 1847, men overtok hele bruket igjen i 1849. 
     Andreas Anderssen, 1835-91, sønn av foregående bruker. Han lånte 100 spd. i 1838 og 90 spd. i 1842. I 1847 lånte han 300 spd. i Norges Bank. F. 1805, se foran, d. 1891. Gift: 1. 1829 m. Gunhild Maria Halvorsdatter fra Ragnildrød i Skjee, f. 1798 på Søndre Langerød u. Jarlsberg, d. 1864. 2. 1872 m. Elen Johanne Hansdatter Panne, f. 1826, d. 1906 på Manum. Tre barn i første ekteskap: 1. Anne, f. 1829, ektet 1860 Abraham Johansen fra Sijorden i Ramnes, bodde på Panne. 2. Anders, f. 1832, d. 1847. 3. Hans, f. 1834, se bruk 2.  Ved skyldsetning i 1847 blev bruket delt i to like store parter. Den ene halvpart, bruksnr. 2, solgte Andreas i 1866 til sønnen Hans for 800 spd. Et kvernbruk og noe løsøre fulgte med, se bruk 2. Resten av bruket, bruksnr. 1, solgte enken og de øvrige medarvinger i 1893 til  Johan  Kr. Mathiassen for kr. 3050. se bruk 1 . 
 
 
Bruk 1. Fredrik Thorvaldsen. G. nr. 34, br. nr. 1.
 

  

Bruk 1.

     Johan Kristian Mathiassen, 1893-1931, sjømann i yngre år. F. 1856 på Ås i Ramnes, g. m. Bredine Hansdatter, f. 1858 på Ås i Ramnes. Syv barn: 1. Karl Bernhard, f. 1885 på Hole i Ramnes, sjømann. 2. Martinius, f. 1889, d. 1934; sjømann. 3. Hilda Karense, f. 1894, sykepleierske i Rælingen. 5. Jenny Kathinka, f. 1898, g. m. Hans Fadum, Gauterød. 6. Alf, f. 1900, montør, g. m. Ingjerd Jørgensen, bor i Drammen. 7. Dagny Aranga, f. 1903, bor på Gauterød.  Mathiassen solgte bruket i 1931 til Hans Thorkildsen Hoksrød fra Arendal sogn og flyttet til Gauterød i Slagen. Hoksrød solgte bruket igjen i 1935 til Torstein Inderberg, som solgte det i 1937 til Arne Bekken fra Stange i Hedmark. Han solgte i 1938 til nuværende eier F. Thorvaldsen og flyttet til Malmø i Våle. 
     Fredrik Thorvaldsen, 1938-. F. 1903 på Gammelsrød i Råde, Østfold, g. m. Karen Marie Hansen Taranrød fra bruk 2, f. 1907. Barn: 1. Tormod. 2. Reinert. 
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 90 mål skog. 
 

Bruk 2.

     Hans Andreassen, 1866-1923, sønn av foregående. Han lånte 400 spd. i 1873 av Thor Martin Hansen Rygh. I 1874 solgte Hans fra en liten part, bruksnr. 3, til Lauritz Jenssen Dahlen for 150 spd. Han lånte 100 spd. av selgeren. (Lauritz var g. m. Karoline Hansdatter (f. 1850 i Tønsberg, d. 1888). De hadde to barn: 1. Ingvald Hartvig, f. ca. 1873. 2. Klara Annette, f. 1875. Lauritz døde 1876 og enken giftet sig igjen 1878 m. enkemann snekker Petter Kristian Hanssen (f. 1843 i Danmark) og fikk med ham fire barn. Hanssen solgte parten tilbake til Hans Andreassen i 1890 for kr. 600.) 
     Hans var f. 1834, se ovenfor, d. 1933, 99 år; ektet 1861 Karen Maria Rasmusdatter fra Kamfjord i Ramnes, f. 1832, d. 1903. Seks barn: 1. Gina Alette, f. 1861, ektet 1886 Engebret Olaussen Hogsnes. 2. Karoline, f. 1863. d. 1904; g. m. maskinist Johan Johansen fra Veiby på Nøtterøy, bodde på Stangeby. 3. Anders, f. 1865. 5. Hanna Martine, f. 1870, ektet 1907 svogeren Johan Johansen, Stangeby. 6. Reinhard, f. 1875, se nedenfor. - I 1923 solgte Hans bruket til sønnen 
     Reinhard Hansen Taranrød, 1923-1940. D. 1940, ektet 1906 Olise Kristiansen Smedsrød, f. 1879. Fire barn: 1. Karen Marie, f. 1907, g. m. Fredrik Thorvaldsen på bruk 1. 2. Martine, f. 1908, g. m. bygningssnekker Olaf Aas fra Ramnes, bor på Rygg. 3. Ruth, f. 1919. 4. Asmund, f. 1924, bygningssnekker; bor på Taranrød. 
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark, 10 mål eng og 150 mål skog. Det kvernbruk som før i tiden hørte til eiendommen, er forlengst revet ned og grunnen frasolgt.  Stue og uthus på plassen «Dalen» brente i oktober 1879. 
 
 
Bruk 2. Reinhard Hansen Taranrød. G. nr. 34, br. nr. 2
 
 

Annen halvdel etter 1774.

Bruk 3.

     I 1774 solgte enken Barbro Andersdatter halve gården til sønnen Ditman for 170 rdl. 
    Ditman Nilssen, 1774-77. Han lånte 95 rdl. i 1774 av Mari Døvle i Arendal sogn. F. 1746, se foran, d. 1777;  ektet 1774 Edel Ditmansdatter fra Jare i Ramnes. Tre barn: 2. Anne, f. 1776, ektet 1797 Hans Knutsen Panne. 3. Ditman, f. 1778, se nedenfor.  Ved skiftet efter Ditman i 1778 utgjorde formuen 160 rdl. Bruket blev taksert til 200 rdl. Blandt løsøret nevnes en mannssal med bissel, verd 3 rdl. 1 ort. Enken Edel giftet sig igjen 1778 m. Hans Jespersen fra Vestre Låne. De bodde et par år på Taranrød, hvor sønnen Jens blev født 1779. I 1780 flyttet de til plassen Døse (Døsserød) u. Sande i Slagen. 
     Ditman Nilssens barn Ditman og Anne fikk skjøte på bruket i 1780 for 149 rdl. De lånte s. å. 95 rdl. av Ole Paulsen Døvle i Arendal sogn. Ditman og Annes formyndere var farbroren Andreas Nilssen Taranrød og onkelen Henrik Pedersen Lensberg. Disse stod for bruket til det i 1797 blev overtatt av Ditman, som da innløste søsterens part med 263 rdl. Han lånte s. å. 250 rdl. av Johan Lorange. Ved auksjonsskjøte i 1798 blev bruket solgt til Lars Gulliksen Tem, Hans Arnesen, Mellem Låne, og Lars Olsen, Søndre Låne, for 1233 1/2 rdl. S. å. betalte de Hans Knutsen Panne 20 rdl. for hans hustru Anne Ditmansdatters odelsrett til bruket. Ditman flyttet til Øvre Grette. I 1806 blev bruket solgt i to parter til Simon Andreassen fra bruk 1 og Hans Knutsen Pannes datter Edel Dorthea, som hadde odelsrett til bruket. De betalte 626 1/2 rdl. for hver sin halvpart, se bruk 3 A og 3 B. 
 

Bruk 3 A.

Bruk 3A. Alf Knudsen. G. nr. 34, br. nr. 5
     Simon Andreassen, 1806-42. I 1814 og 1817 kjøpte han bruk 3 B og blev derved eier av omtrent hele det oprinnelige bruk 3. Han lånte 267 riksbankdaler i 1814 av Ole Anderssen Ramnes, som i det år solgte ham en part av bruk 3 B. I tiden 1830-39 eide Simon også bruk 1 på Tollerød. F. 1786 på bruk 1, d. 1843 på Nordre Fadum; ektet 1816 Helene Hansdatter fra Ramnes, f. ca. 1797. Ingen barn. - I 1842 solgte Simon bruket til broren Ditman for 1200 spd. og flyttet til Nordre Fadum, hvor han døde året efter. Enken giftet sig igjen i 1843 m. Andreas Eliassen fra Rød i Undrumsdal. 
     Ditman Andreassen, 1842-53. Han lånte 600 spd. i 1842-45. Ditman hadde visstnok eid en part i Mellem Borge i Skjee, som han overtok efter sin far Andreas Nilssen (L. Berg: Stokke, s. 424, kaller dem Anders Nilssen og Ditman Anderssen). F. 1792 på bruk 1, d. 1853; gift i Stokke 1830 m. Grete Sofie Eliasdatter, f. ca. 1805, d. 1852 (datter av Elias Grindevadet på Nøtterøy). Fem barn: 1. Andreas, f. 1831 i Stokke, se nedenfor. 2. Regine, f. 1834, ektet 1856 Hans Johansen, Nedre Lensberg. 3. Elias, f. ca. 1836, ektet 1861 Anne Sofie Hansdatter Panne, bodde senere på Basberg i Slagen. 4. Anne Martine, f. 1840, ektet 1869 Olaus Kristiansen Eikeberg, bodde senere på Smedsrød 5. Severine, f. 1845 på Taranrød, ektet 1867 sjømann Søren Hanssen Panne. I 1854 fikk sønnen Andreas auksjonsskjøte på bruket for 1115 spd. 
     Andreas Ditmansen, 1854-1924. F. 1831 på Mellem Borge i Skjee, d. 1924,  93 år; ektet 1856 Lise Andrine Larsdatter Lensberg, f. 1832 på Vermeli, d. 1896. Seks barn: 1. Ditman, f. 1856, d. 1873. 3. Grete Sofie, f. 1860, se nedenfor. 4. Lars Johan, f. 1863, d. ug. 1921. 5. Hella Martine, f. 1866, ektet 1893 møller Kristen Knudsen, Lensberg (f. 1868 i Nes i Hallingdal), bodde senere i Tønsberg (deres sønn Alf Knudsen er nu eier av bruket på Taranrød). 6. Milla, f. 1871, se nedenfor. - I 1924 solgte Andreas bruket til døtrene 
     Grete Sofie og Milla Taranrød, 1924-1939. Grete Sofie døde ug. 1930 og Milla overtok hele bruket ved skjøte i 1933. Hun døde ug. 1939. Bruket tilfalt ved Millas død søsteren fru Hella Martine Knudsen, som overdrog bruket s. å. til sønnen, nuværende eier 
     Alf Knudsen, 1939-. Knudsen driver sammen med sin bror en elektrisk forretning i Tønsberg under firmanavn Elektrikeren  Brødr. Knudsen. F. 1894 på Taranrød, g. m. Lilly Sørensen, f. 1905 i Tønsberg. Barn: 1. Geir, f. 1939.  
     Bruket utgjør ca. 90 mål dyrket mark og 300 mål skog. Til bruket har det hørt en vannsag, men denne blev revet ned i 1938. 
 
 

Bruk 3 B.

     Edel Dorthea Knutsdatter Panne, 1806-09. Hennes far solgte bruket igjen i 1809 i to like store parter til Hans Ellefsen og Anders Kristensen, som betalte 350 rdl. for hver sin part. 
     Anders Kristensen solgte sin part av bruket i 1817 til svogeren Simon Andreassen på bruk 3 A for 250 spd., og flyttet til Skollerød. 
     Hans Ellefsen var fra Mellem Borge i Skjee. Han døde på Taranrød som enkemann i 1813, 66 år gammel. I 1811  hadde han solgt sin 1/8 part av gården til Nils Andreassen på bruk 1 for 500 rdl. Nils døde 1813 og enken. Helene Olsdatter giftet sig igjen i 1814 med Ole Anderssen, som solgte parten s. å. til Simon Andreassen på bruk 3 A for 500 riksbankdlr. Ole holdt tilbake et stykke skog og havn, som blev kalt Skogstykket, se foran. 
 
 
 

Bruk 4. Svelta.

Også kalt Svelten og Svelterød.
 
Bruk 4, Anders Jonasen Solberg. G. nr, 34, br. nr. 4.
 
     I 1835 solgte Anders Andreassen på bruk 1 jordstykket Svelta for 100 spd. til 
     Hans Evensen, 1835-53. Med parten fulgte havnerettighet i selgerens utmark. Hans døde 1853, 81 år gammel. Det er mulig at han hadde en datter ved navn Elen Marie, som døde ug. på Taranrød 1862, 59 år.  I 1856 fikk Even Hanssen (muligens sønn av foregående) auksjonsskjøte på parten for 181 spd. Han solgte igjen s. å. for 400 spd. til 
     Lars Christiansen, 1856-85. Han lånte 350 spd. av selgeren. F. 1832 på Gjellesåsen i Arendal sogn, d. 1885; g. m. Ingeborg Marie Kristensdatter, f. 1825 på Anholt i Skjee, d. 1907. Fem barn: 1. Karoline Andrine, f. 1854 i Stokke. 2. Kristiane, f. 1857 på Taranrød, ektet 1890 Julius Anton Mathiassen Tollerød. 4. Anders, f. 1864, se nedenfor. 5. Lorens, f. 1869, d. i Sem 1936; ektet 1898 Mina (Gustava) Johansdatter fra Skrikestad i Fon (d. i Sem 1938).  I 1893 blev bruket overtatt av sønnen Anders for kr. 2600 og ophold til moren. 
     Anders Larsen, 1893-1911, sjømann i yngre år. D. 1925 i Tønsberg. Gift: 1. 1891 m. Karen Mathea Hansdatter, Nordre Berg; f. 1858, d. 1897. 2. 1901 m. Gina Amalie Gulliksdatter (enke efter Jens Henrik Gjertsen, f. 1867 på Brunstad i Stokke, d. 1892), f. 1857 på Bratte-Kvernedalen i Arendal sogn, d. 1930 i Tønsberg. To barn (1 og 1): 1. Ludvig Halvdan, f. 1891, sekretær i et assuransefirma i Oslo; ektet 1923 Edith Gulbrandsen fra Sør-Fron, bosatt i Vestre Aker. Anders Larsens annen kone hadde en datter i sitt første ekteskap: Gustava (Marie), f. 1889, ektet 1928 Harald Hansen (f. 1893 i Østfold), bosatt i Tønsberg. - Anders eide også to parter av Sijorden i Ramnes. Disse parter har senere fulgt dette bruk. Anders solgte bruket i 1911 til Gustav Johansen fra Bratte-Kvernedalen i Arendal sogn og flyttet til Tønsberg. 
     Johansen solgte igjen i 1912 til nuværende eier 
     Anders Jonasen Solberg, 1912-, cementstøper. F. 1886 i Fon, ektet 1913 Andrine Andersen, f. 1892 på Jerpekjønn i Ramnes, d. 1933. Fem barn: 1. Alf, f. 1914, småbruker; bor på Taranrød. 2. Einar, f. 1915, hvalfanger. 3. Margit, f. 1917. 4. Sverre, f. 1919. 5. Hans, f. 1924.  I 1917 kjøpte Solberg også en part av Sijorden i Ramnes. 
     Med parten i Taranrød og parter av Sijorden utgjør bruket nu ca. 50 mål dyrket mark og 20 mål skog. Bygningene ligger på Taranrød og er opført siden Solberg blev eier av bruket. Den gamle hovedbygning brente i juni 1922. 
 
 
 
 
 
 
 

 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >