Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >
 


31. Skollerød.

     Navnet uttales skå'llerø. Skrives 1593: Skollerøed, 1604: Schollerødt, 1668: Skollerud og 1723: Skollerøed. Det oprinnelige navn er antagelig Skollarud. Skolle er i gl.n. navn på reven og finnes ofte brukt som mannstilnavn. Antagelig skriver dette gårdnavn sig fra denne siste anvendelse av ordet, sammensatt med rud; rydning.
     Skylden var 1649/50 1 1/2 bpd. 3 1/2 m. smør. 1664: l 1/2 pd. 3 m. smør. I 1657 var den gamle skyld 1 1/2 pd. 3 m. smør, mens den nye blev satt til 2 pd. smør 1702: fremdeles 2 bpd. smør. Ødegård (1/4).
     Leidang. 1624: 1/2 lispd. korn, 3 m. smør, 1/2 skilling. 1723: 36 skilling.

Eiere. 
     Skollerød var i begynnelsen av 1600-årene bondegods. Helge Tem eide i 1620 1 pd. 1 1/2 m. smør i gården. 1624 er enken Tem med sine barn eier av storparten: 1 1/2 bpd. smør. Hans Basberg eide 3 m. smør. 1648/49 var Oluf Oseberg på sin brordatters vegne samt Ole Kjær og Hans Kjær eiere av noen mindre parter, men året efter er gården blitt selveiergods; brukeren Mikkel eier nu alt: 1 1/2 bpd. 3 1/2 m. smør. I 1670 var Lars Sørenssøn fra Døvle i Stokke blitt eier av 15 m. smør. Gunhild Kjær eide en part tilsvarende den Ole Kjær tidligere hadde, nemlig 14 m. smør. Brukeren Mikkel har nå selv bare 10 m. smør i gården. Ole Guttormsen Tem kjøpte i 1694 og 1698 tils. 22 7/8 m. smør i Skollerud, og blev således eier av den største part i gården Denne part, som til dels blev brukt sammen med Tem, gikk i arv til datteren Edel Olsdatter, som solgte den i 1769 til opsitteren Kristen Larssen for 170 rdl.  Det øvrige av gården tilhørte Søren Larssen og hans medarvinger. Fra 1705 var han eneeier av denne part. Senere bondegods, som regel selveiergods.
 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1657/58 2 5 3 3 2

1667 1 5 3 6
24 6 t. korn. Trede 2 t.
1723 1 1/2 8 naut
6
24 1 skj. blandkorn, 6 t. havre, 
1 skj. hvete.
1835 1 3
2

1/8 t. rug, 1/4 t. bygg, 
3 t. havre, 1 t. poteter.
1865*





1/4 t. hvete, 1/4 t. rug,  1/2 t. bygg,
3 t. havre, 3 t. poteter

 *) Dette år er ikke besetning opgitt, se for øvrig under brukere.
 

       Andre oplysninger. 1667: Ingen skog eller utrast, da alt er opryddet og inngjerdet. Har humlehage. 1723: Ingen skog eller fehavn. Middelmådig jordart. 1803: Føder 1 hest og 4 fekreaturer. Sår 4 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, men havn må leies.
 

Brukere.

      På Skollerød var det i 1667, 1723 og 1835: 2 selveierbruk. I 1866 og 1905 var her 2 matrikulerte bruk.
     Knut var bruker på Skollerød i 1593. 1624 eide Knut Skollerød 1 pd. smør i Bettum i Skjea. Han må være død få år efter.
     Mikkel Knutssøn, sønn av foregående, har overtatt bruket efter faren i 1628. I koppskattlisten 1645 er opført: Mikkel Skollerød, hans kvinne, 1 datter, 1 tjenestedreng og 1 tjenestepike. Mikkel var lagrettemann i 1646 og 1654. I 1659 eide han hele Skollerød. 1664 var han 63 år og hadde 2 sønner over 12 år: Hans Mikkelssøn, 20 år, tjente velbårne jomfru Winstermann, og Knut Mikkelssøn, 13 år. Mikkel nevnes siste gang i 1670; han eide da 10 m. smør i gården samt 1/2 bpd. 1/2 m. smør i Kallager i Høyjord. Mikkel Knutssøns datter Mari (Maren) blev g. m. Halvor Jørgensen, Østre Eikeberg.
     Enken Skollerød er bruker i 1689 og har da antagelig brukt gården noen år; nevnes ikke mer.
     Jon Larssen Skollerød er bruker i 1691. Han eide en part i Skollerød på 5 7/8 m. smør, som han i 1698 solgte til Oluf Guttormsen Tem. Jon døde 1713, over 80 år gl.
     Søren Larssen, 1680-1741. Han var muligens sønn av Lars Sørensen, Døvle i Stokke, som eide part i Skollerød i 1670. I 1705 solgte Halvor Jørgensen, Eikeberg, på sin hustru Mari Mikkelsdatters vegne, Iver Nilssen Haugen, på sin hustru Ingeborg Larsdatters vegne, og Marta Larsdatter på egne vegne, sine parter, tilsammen 13 3/16 m. smør i Skollerød til sin bror og svoger Søren Larssen. Med sin egen arvepart blev Søren derved eier av 22 1/8 m. smør. Søren var lagrettemann i 1720. D. 1741, 76 år. Gift: 1. m. Mari (Maren) Sørensdatter, d. 1717, 52 år. 2. 1719 m. Live Guttormsdatter, Nedre Lensberg, d. 1762, 78 år. Ti barn (5 og 5) : 1. Kari (Karen), ektet 1721 Mathias Gundersen fra Rød i Undrumsdal, bodde på Mellem Rørås i Slagen. 2. Sibille, g. m. Ole Olsen, Kløv i Ramnes. 3. Lars (i kirkeboken er han under døpte kalt Anders), f. 1704, se nedenfor. 4. Søren, f. 1706, bodde på Lefsaker i Undrumsdal. 5. Hans, f. 1709, bodde på Østre Smidsrød på Nøtterøy. 6. Halvor, f. 1720, bodde på østre Rom. 7. Mari (Maren), f. 1722, d. ug. 1773 på Lensberg. 9. Guttorm, f. 1727. 10. Sissel, f. 1730, d. 1748 på Lensberg. - Ved skiftet efter Søren i 1741 utgjorde formuen 73 rdl. Enken Live bodde senere en tid på Østre Rom og derefter på Lensberg.
     Lars Sørensen, 1742-63, sønn av foregående. Han overtok bruket i 1742 og innløste da sine medarvingers parter med tilsammen 37 rdl. Han lånte s. å. 42 rdl. av Anders Danielsen, Nordre Lasken u. Jarlsberg. Lars hadde bodd noen år på Jare i Ramnes før han overtok Skollerød. F. 1704, se ovenfor, d. 1763; g. i Stokke 1728 m. Johanne Kristensdatter, d. 1772, 74 år. To barn: 1. Kristen, se nedenfor. 2. Maria, ektet 1762 Bent Hanssen, bodde noen år på Firingen u. Eldre.
     Kristen Larssen, 1766-1809, sønn av foregående. Han innløste i 1766 sin mor og søsters part i gården på den måte at han skulde innfri en pantobligasjon på 45 rdl. og betale 28 rdl. for søsterens part. Moren skulde ha rett til å bruke sin part så lenge hun levde. Kristen lånte s. å. 70 rdl. av Truls Mikkelsen, Skarpe-Borge i Skjee. I 1769 kjøpte Kristen den part av Skollerød som hadde tilhørt Tem-folket, av enken Edel Olsdatter for 170 rdl. Derved blev Kristen eier av hele gården. Han lånte 248 rdl. s. å. av Anders Kristensen, Øde Hotvet i Andebu. D. 1809, 85 år; ektet 1753 Ingeborg Stillefsdatter (Stillufsd., Stillovsd.), d. 1784, 74 år. Fire barn (av disse blev nr. 2 og 3 født på Grinda, muligens plassen av dette navn under Jarlsberg): 1. Søren, f. 1754. snekker; arbeidet i 1784 hos Rasmus Rakkevigen i Tønsberg: 2. Mari (Maren) f.  1757, ektet 1808 Erik Nilssen, som da tjente på Aulerød. 3. Ole, f. 1760, bodde på Søndre Fadum. 4. Lars, f. 1764, se nedenfor. -Ved skiftet efter Ingeborg i 1784 utgjorde formuen 70 rdl.  Gården blev taksert til 300 rdl. Blandt løsøret nevnes en kirkeslede. I 1802 tilkjennegav Kristen at han hadde tilstått datteren Mari 5 rdl. i årlig lønn, og at denne innestod hos ham for ti år. I 1807 lånte Kristen 250 rdl. av Lars Olsen Låne. Gården blev solgt ved auksjon i 1809 for 1220 rdl. til
     Halvor Hanssen, Nedre Lensberg, 1809-1812. Han kjøpte gården på vegne av sine sønner Jørgen og Hans. I 1810 betalte han 500 rdl. for Ole og Søren Kristenssønners odelsrett til gården; men s. å. lyste Kristens yngste sønn Lars pengemangel til innløsning av den, og han overtok den på odel i 1812 for 4000 rdl., lånte 2000 rdl. av Mads Grønhoff Samsing på Kjelle. I 1813 solgte Lars fra  2/3 parter til Anders Andreassen Taranrød, se bruk 1. Resten beholdt Lars til sin død, se bruk 2.

Bruk I. 
2/3 parter av gården.

     Anders Andreassen, 1813-1814, solgte denne part igjen i 1814 til
     Simon Thorsen fra Tønsberg, 1814-1817, for 1500 riksbankdlr. Han solgte i 1817 for 700 spd. til
Anders Kristensen, 1817-41, lånte 400 spd. av selgeren. Anders var fra Søndre Jare i Ramnes, men hadde bodd på Taranrød fra 1809. Ektet 1811 Anne Elisabet Andreasdatter Taranrød, f. 1775 på Mellem Borge i Skjee. Fire barn født i Sem: 1. Gunhild Marie, f. 1811, ektet 1835 skomaker Hans Larssen fra Kullerød i Andebu. (De bodde noen år på Skollerød, senere en tid på Smedsrød og Taranrød. Fire barn nevnes: 1. Lars, f. 1835, bodde på Søndre Rom. 2. Hans Johan, f. 1840. 3. Karen Andrine, f. 1847. 4. Ole Kristian, f. 1851). 2. Nils, f. 1814. 3. Hans Kristian, f. 1817, gift i Borre 1857 m. Anne Mathea Jensdatter. 4. Randi Andrea, f. 1820, ektet 1859 Preben Kristoffersen, Døvle i Arendal sogn. -Anders solgte bruket i 1841 til Kristian Johannessen Klokkerstykket for 775 spd. og flyttet vekk.
     Kristian Johannessen, 1841-47. G.m. Johanne Kirstine Hansdatter. To barn født på Skollerød: 1. Johan Martinius, f. 1844. 2. Hans Edvard, f. 1846. – Kristian  solgte bruket i 1847 for 1000 spd. til
     Lars Olsen Auli, 1847-65. Han var husmann på Store Auli under Jarlsberg. Flyttet i 1861 til Vestre Kjær, hvor han i 1859 hadde kjøpt bruk 2. Personalia er inntatt der. I 1865 overdrog han bruket på Skollerød for 900 spd. til sønnen Hans, som da lånte 494 spd. av faren.
     Hans Larssen, 1865-76. F. 1830 på Nordre Lasken u. Jarlsberg, d. ug. 1889. -I 1876 fikk Hans Kristian Jørgensen, Mellem Hesby, auksjonsskjøte på bruket for 1200 spd. Parten av Skollerød fulgte derefter bruk 2 på Mellem Hesby til den i 1901 blev solgt til Kristian Karlsen, Ødegården av Nedre Hesby, for kr. 4500. Senere har den fulgt dette bruk. Gården Skollerød er således forlenget opphørt å være egen gård.
 
 

Bruk 2.
1/3 part av gården.

     Lars Kristensen, 1812-34. Han hadde tidligere bodd som husmann på Hesby og Hestehagen. F. 1764, se ovenfor, d. 1834; ektet 1789 Gunhild Olsdatter Hesby, d. 1833, 69 år. Ni barn: 8. Ingeborg, f. 1801, ektet 1822 Ole Knutsen, se nedenfor.
     Ole Knutsen, 1834-37, svigersønn av foregående. Han overtok bruket ved svigerfarens død i 1834. Ole blev funnet død på marken i april 1837, 48 år gammel; ektet 1822 Ingeborg Olsdatter, f. 1801, se ovenfor. Fire barn: 1. Elen Andrea, f. 1822, ektet 1846 Mathias Kristoffersen, f. 1817, d. 1886, bodde på Skollerød og Rygg. 2. Hans Kristian, f. 1827. 3. Gunhild Marie, f. 1829. 4. Lovise, f. 1835. -Ved skiftet efter Ole i 1837 utgjorde formuen 246 spd.
     I 1841 fikk Anders Halvorsen Rygg auksjonsskjøte på bruket for 315 spd. Han hadde pant i bruket for 50 rdl, ved en obligasjon av 1838 fra enken Ingeborg Olsdatter. Han eide også bruk nr. 2 av Rygg og la dette bruk til sin eiendom der. Senere er det gått helt inn i denne, se Rygg.
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold< forrigeneste >