Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige |  neste >
 
 
 

25. Øvre Grette



     Skylden var 1649/50 og 1664: 3 bpd. smør. 1667 blev den hevet til 3 pd. smør, 1 fjerding tunge. 1702: 3 bpd. smør, 2 1/2 lispd. tunge. Tredingsgård (3/4).
     Leidang. 1624: 2 lispd. korn, 1/2 pd. smør og 2 skilling. 1724: 61 skilling.
 

Eiere.

Amund Bø i Lardal eide 1 pd. smør i Øvre Grette i 1620, denne part har antagelig Ola Torgerssøn (S. Sem, Sandar) hatt tidligere. 1624/25 var Hofue Berg (Råbygge - Ramnes) hovedeier i Øvre Grette med 6 merker smør samt et pant på 2 pd. smør; han hadde også en mindre part i Nedre Grette på denne tid. 10 år senere eide Peder Solberg, Råbygge, 1 pd. 18 m. smør i en av Grettegårdene, visstnok Øvre Grette. 1649/50 har Preben von Ahnen erhvervet størsteparten av gården: 2 bpd. smør; brukeren Oluf Trondssøn eier nu resten. 1681 er fru Anders Madsen blitt eier av de 2 bpd. smør. I en legderulle av 1689 er det nevnt at Grette Øvre tilhører Johan Richard von Buchwaldt (om ham se L. Berg: Andebu, s. 313-15). Antagelig har J. R. von Buchwaldt ved svigerfaren Preben von Ahnens død arvet dennes part i Øvre Grette, men har snart måttet pantsette den til fru Anders Madsen, som jo var eier allerede i 1681; skriveren av legdsrullen har tydeligvis ikke kjent til dette. I 1700 er sal. madame Tollers arvinger eier av den største part av gården, 2 bpd. smør, 1 2/3 lpd. tunge. Denne part og annet jordegods tilfalt kort tid senere hennes svigersønn generalmajor Hans Ernst Tritschler. Efter hans død i 1718 blev jordegodset ved auksjonsskjøte 1719 overtatt av hans svigersønn etatsråd Frederik Wilhelm von Gabel. Parten i Øvre Grette blev solgt ved auksjon i 1721 til major Ove Ramel Sehested for 100 rdl. og 11 rdl. 3 ort for rest på landskyld. Sehested solgte parten i 1726 til opsitteren Kristen Anderssen for 110 rdl. I 1735 lyste Niels Wogn (L. Berg: Stokke, s. 523) på egne og søskens vegne pengemangel til innløsning av denne part, som de hadde odelsrett til efter sine foreldre. Den minste part av gården, som hadde tilhørt Anders Madsens enke, 1 bpd. smør, 2/3 lpd. tunge, tilfalt ved hennes død Anders Madsens legat, som senere har vært eier av denne part. En gammel kvitteringsbok fra 1781 benyttes fremdeles ved den årlige betaling av avgiften til legatet. Ellers har gården senere vært bondegods.
 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

        Hester Kuer  Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde.
1657/58: 2      9      2    6      3            
1667:    2      7      3    6             34    9 t. korn. Trede 3 t.
1723:  1 1/2  9 naut        5             30    4 skj. blandkorn, 
                                                9 t.havre, 2 skj. hvete.
1835:    2     6            4      1            1/8 t. rug, 1 t. bygg, 
                                                9 t. havre,4 t. poteter.
1865:*)  1     2                                1/2 t. bygg, 4 t. 
                                                havre, 2 1/2 t. poteter.
 
 *) En del av Øvre Grette er på denne tid gått op i et nytt bruk, hvis buskap og avling er summert sammen med Nedre Grettes for dette år.

     Andre oplysninger. 1667: Ingen skog eller rydningsland. Pålagt å plante humlehage.  1723: Litt skog til gjerdefang og brenne. Fehavn hjemme. Måtelig jordart, til dels mislig. 1803: Føder 2 hester og 7-8 fekreaturer.  Sår 8 tønner. Har ikke skog, hverken til gjerdefang eller brenne, og skarp havn.
 

Brukere

     På Øvre Grette var det 1667: 1 leilendingsbruk, likeså i 1723. 1835, 1865 og 1905: 1 selveierbruk (bortsett fra legatets part).
     Oluf var bruker her i 1593 og 1595.
     Torger har overtatt efter ham i 1605.
     Tove (Tofue) nevnes som bruker i 1618 og 1624. Han er antagelig død noen tid efter, for i 1627 er enken kommet i hans sted.
     Oluf (Ole) Trondssøn ca. 1630-1660. Han var skyss-skaffer. I sakfallslisten av 1639/40 ser vi at Reier Grette slo Oluf Grette halvannen tann ut av munnen, og måtte betale 6 1/2 rdl. 1 m. i bot. Av koppskattlisten i 1645 ser vi at Oluf er gift og har 1 datter hjemme. Han var lagrettemann 1649 og 1650. 1649, 1650 og 1652 kalles han forarmet og restet skatt. 1664 lever han fremdeles, 70 år gl., men har nu overlatt hele gårdsbruket til sønnen Even. Ole nevnes som bruker ennu i 1667, men døde visstnok ikke lenge efter.
     Even Olssøn, 1664-1690, sønn av foregående. Han var 26 år i 1664 og hadde en tjenestedreng, soldat Paul Kristenssøn, 16 år. Even satt dårlig i det likesom faren; muligens måtte han på grunn derav overlate bruket før sin død, eller han er død ca. 1690, for i 1691 er en ny bruker kommet i hans sted. 8/4 1698 oplyses det at Even Grette var død i armod.
     Anders Guttormsen, 1690-1725, snekker. Han var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1697-1719. Anders var fra Vestre Låne, d. 1725, 64 år; g. m. Berte (Birte) Olsdatter, Nedre Grette, d. efter 1726. Ti barn: 1. Kristen, se nedenfor. 2. Mari (Maren), f. ca. 1688, ektet 1721 Lars Tjøstelsen, Nordre Hasle. 3. Kari (Karen), ektet 1727 Amund Evensen Kjærnes, se Brua u. Jarlsberg. 4. Margrete, ektet 1722 Nils Knutsen, Bjune i Ramnes. 9. Else, f. 1714, ektet 1733 Hans Tjøstelsen Rise. -Ved skiftet efter Anders i 1726 utgjorde formuen 61 rdl. På grunn av dårlig vedlikehold av bygningene måtte boet betale 2 rdl. i åbotsfall for framhuset og 8 rdl. for uthusene.
     Kristen Anderssen, 1725-62, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1736. I 1726 kjøpte han major Ove Romel Sehesteds part i gården for 110 rdl. og lånte beløpet av oberst Schilling på Nedre Hesby. D. 1762, 63 år; g. m. Sofie Andersdatter fra Nedre Åmot i Skjee, d. 1762, 66 år. Åtte barn: 2. Anders, f. 1726, se nedenfor. 4. Margrete (Grete), f. 1730, ektet 1761 Halvor Svendsen, Vestre Kjær. 6. Ole, f. 1735, bodde en tid på Nedre Grette. 8. Andreas, f. 1742, eide en kort tid annen halvdel. - Ved skiftet efter Kristen og Sofie i 1763 blev arvesummen 437 rdl. Parten i gården blev taksert til 500 rdl. og overtatt av sønnen
     Anders Kristensen,  1762-64. F. 1726, se ovenfor, ektet 1762 Pernille Sørensdatter. To barn født på Grette: 2. Kristen, f. 1763. Ved skiftet efter foreldrene i 1763 fremla Anders et skjøte fra faren på halvparten av gården for 180 rdl., men dette blev avvist av skifteretten som stridende mot loven. Det var utstedt i 1762. Gården blev delt i 1764. Anders solgte den ene halvpart med part i bygningene til Kristen Larssen Rygg for 345 rdl. Den annen halvpart blev solgt s. å. til broren Andreas Kristensen for 334 rdl.
 
 

Første halvdel.

     Kristen Larssen, 1764-97, flyttet hit fra Rygg. Han lånte 200 rdl. i 1764 av oberstløitnant Duus. Kristens mor fikk ophold på bruket her fra 1764. For dette betalte hun 110 rdl., som hun hadde fått av sin eldre sønn Ole for sin part i Rygg. I 1779 og 81 kjøpte Kristen også annen halvdel for tilsammen 440 rdl., og blev derved eier av hele gården. Han lånte 140 rdl. i 1779 og 220 rdl. i 1781 av Christopher Seeberg i Tønsberg. Kristen var f. 1741 på Rygg, d. 1798; g. m. Anne Nilsdatter, d. 1806, 65 år. Ni barn: 1. Lars, f. 1765, d. 1822 i Tønsberg, se bruk 1. 4. Nils, f. 1771, se bruk 2. 6. Hans, :f. 1777, d. 1795. 7. Barbro, f. 1779, d. ug. 1850. 9. Anne Sofie, f. 1784, d. 1814. - I 1797 delte Kristen gården mellem sønnene Lars og Nils, som betalte 700 rdl. for hver sin halvpart og ophold.
 

Bruk 1.

     Lars Kristensen blev ikke boende lenge på bruket. I 1799 fikk Ditman Ditmansen Taranrød auksjonsskjøte på det for 1254 rdl. og mot overtagelse av halvparten av opholdet til Kristen Larssen og kone. Lars bodde i 1806 på Meum på Nøtterøy.
     Ditman Ditmansen, 1799-1812. F. 1778 på Taranrød, ektet 1799 Anne Olsdatter Rygg, f. 1775. Fire barn født på Grette: 1. Ditman, f. 1801. 2. Ole, f. 1804. 4. Elen Maria, f. 1811. -I 1804 solgte Ditman en part av bruket til Nils Kristensen på bruk 2 for 299 rdl. og overtagelse av Ditmans part av opholdet til Anne Nilsdatter. Det gjenværende av bruket, 1/3 part av gården, solgte Ditman i 1812 i to like store parter til Borger Anderssen Ås og Simon Torsen i Tønsberg, som betalte 2300 rdl. for hver sin halvpart. Torsen solgte sin part i 1819 til Mathias Nilssen på bruk 2 for 500 spd.
     Borger Anderssen, som, bodde på Søndre Ås, solgte sin 1/6 part av gården i 1826 til Hans Olsen, Nedre Grette, for 495 spd. Denne part av Øvre Grette blev solgt i 1839, sammen med bruk 3 på Nedre Grette, til Hans Hermansen Smedsrød. Parten av Øvre Grette blev sammenføid med bruk 1 på Nedre Grette i 1871.
 
 

Annen halvdel.

     Andreas Kristensen, 1764-65. Han lånte 200 rdl. i 1764 av oberstløytnant Duus. F. 1742, ektet 1774 Anne Hansdatter fra Fresti i Ramnes. Tre barn født på Fadum og to på Fresti i Sem: 3. Kristen, f. 1777. 4. Marta Sofie, f. 1780. 5. Olea, f. 1782. -Andreas solgte bruket i 1765 til Zakarias Knutsen for 420 rdl., og bodde senere en tid på Søndre Fadum, derefter en kort tid på Fresti i Sem.
     Zakarias Knutsen, 1765-79. Han lånte 300 rdl. i 1765 av Christopher Seeberg i Tønsberg. Knut var fra Smedsrød og flyttet senere til Rastad. I 1779 solgte han bruket på Grette i to like store parter til Kristen Larssen på første halvdel og Ole Nilssen Taranrød, som betalte 220 rdl. for hver sin halvpart. Ole Taranrød solgte sin part i 1781 til Kristen Larssen for 220 rdl., og bodde senere på Smedsrød.
 

Bruk 2.

     Nils Kristensen, 1797-1834. Han lånte 450 rdl. i 1797 av Christopher Seeberg i Tønsberg. I 1804 kjøpte han en part av Ditman på bruk 1 for 299 rdl. F. 1771, se ovenfor, d. 1847; ektet 1800 Elisabet Halvorsdatter, Langerød u. Jarlsberg, f. ca. 1775, d. 1838. Tre barn: 1. Mathias (tvilling), f. 1802, se nedenfor. - Nils solgte bruket i 1834 til sønnen Mathias for 600 spd.
     Mathias Nilssen, 1834-56. Han kjøpte en part av bruk 1 i 1819 for 500 spd., og lånte 255 spd. året efter. Mathias var prestens medhjelper. D. 1856, ektet 1834 Olea (Olia) Olsdatter Kjærnes, f. 1808, d. 1854. Seks barn: 1. Nils, f. 1834, d. 1857. 2. Elen Olea, f. 1838, d. 1861; ektet 1858 lærer Erik Halvorsen, Nauen, se Domsengen. 3. Elise (Lise) Marie, f. 1842, ektet 1862 lærer Julius Hanssen Bøe, Slagen, se Nygård u. Søndre Bø. 4. Kristian, f. 1845, se nedenfor. - Ved skiftet efter Mathias og Olea i 1857 blev arvesummen 4108 spd. Bruket blev taksert til 4000 spd. og overtatt av sønnen Kristian.
     Kristian Mathiassen, 1857-67. Han blev umyndiggjort i 1866. D. i Tønsberg 1891, ektet 1875 Justine Klaudia Krøger, f. 1846 i Stokke, bodde i Tønsberg. Kristian var senere sjømann.
     I 1867 fikk Rasmus Kristoffersen Flåtten auksjonsskjøte på bruket for 2700 spd.
     Rasmus Kristoffersen, 1867-83. F. 1811 på Våle i Andebu, druknet i oktober 1883 i Hesbyelven; g. m. Dorthea Olea Døvle, f. og d. i Andebu (hun blev noen og nitti år gammel). Fire barn: 1. Abraham, f. 1839; gift: 1. m. Helene Askjem. 2. m. Sofie Hotvedt, bodde i Andebu. 2. Mathias Rikard, f. 1848, se nedenfor. 3. Hans, styrmann; g. m. Helle Andrine Hansdatter fra Våle i Andebu, bodde i Tønsberg. 4. Martine, g. m. Anders Døvle, Andebu. -Rasmus var eier av Tveitan, i Sem i tiden 1873-83 og bodde der i denne tid.
     I 1884 blev gården overtatt av sønnen Mathias Rikard for kr. 10 000.
     Mathias Rikard Rasmussen, 1884-1905. Han eide Tveitan 1871-73. F. 1848 på, Flåtten i Andebu, d. 1911 på Sogn i Lardal; ektet 1873 Karoline Torsdatter Manum, f. 1851, d. 1913. Fire barn: 1. Rikard, f. 1873, reiste 19 år gammel til Australia og man har ikke hørt fra ham på mange år. 3. Thor, f. 1878, se nedenfor. 4. Inga Othilie, f. 1880, g. m. forpakter Gustav Asmyhr  fra Lardal, bor på Hof prestegård. I 1905 blev gården overtatt av sønnen, nuværende eier,
     Thor Mathiassen, 1905-. F. 1878, g. m. Solveig Jensen, f. 1899 på Kjæran i Nykirke. Barn: 1. Else Margrethe, f. 1932. 2. Hans Thore, f. 1934. 3. Ruth Torun, f. 1939.
     I november 1924 brente uthuset og i mai 1934 brente bryggerhuset. Nye bygninger blev straks opført igjen.
     Gården, med en part av Panne (bruksnr. 8), utgjør ca. 190 mål dyrket mark og 60 mål skog.

Bruk 2, Thor Mathiassen. G. nr. 25, br. nr. 1.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |  neste >