Elever og handlingskompetanse Hvordan vil elevene løse miljøproblemer? Hvordan vurderer elevene konkrete miljøkonfliktsaker Hva mener elevene de har lært i MUVIN-prosjektet? Om holdninger og handling i MUVIN Hvordan vil elevene løse miljøproblemer? Spørsmålene i denne delen dreier seg om hvordan elevene oppfatter at de kan være med å løse miljøproblemer. Vi vil først se på hvilke miljøvennlige handlinger de er vant med hjemmefra. Figur 4 Viser gjennomsnittsskår i forhold til spørsmålet: Har du eller familien din brukt noen av disse mulighetene det siste året? a) Levert glass til innsamling b) Levert papir til innsamling c) Brukt dusj som sparer vann d) Begrenset bruken av privatbilen e) Gitt penger til Redd barna. N=476. Spørsmålet var lukket og formulert slik med følgende avkrysningsmuligheter (aldri =1, sjelden =2, og ofte = 3): Har du eller familien din brukt noen av disse mulighetene det siste året? a) Levert glass til innsamling b) Levert papir til innsamling c) Brukt dusj som sparer vann d) Begrenset bruken av privatbilen e) Gitt penger til Redd barna Vi ser av Figur 4 at det elevene kjenner best til hjemmefra, er å levere inn papir (b) og bruke sparedusj (c), men det er likevel relativt sjelden at en gjør noe av det. I spørreskjema 1 fikk elevene spørsmål om hva de kan bidra med for å løse miljøproblemer. Spørsmålet er et åpent spørsmål og svarene er kategorisert i grupper. Omtrent 60 % av elevene svarte fornuftig på spørsmålet. Kategorien vi har brukt var: Engasjere seg for miljøvern Være medlem av en organisasjon eller arbeide politisk for miljøvern Aksjonere for å påvirke myndighetene Ikke selv forsøple Sortere søppel Spare strøm Bruke miljøvennlige produkter Nesten 30 % av elevene svarte "sortere søppel" og omtrent 20 % svarte "ikke selv forsøple". Engasjere seg for miljøvern og bruke miljøvennlige produkter blir nevnt av 5,5 % og 3,6 % av elevene. Andre alternativ blir brukt av svært få. Elevene svarer som forventet ut fra det en vet om satsingen på dette området i skolen. De møter avfallsproblematikken på nesten alle nivåer og mange arbeider konkret med kildesortering av søppel. På spørsmål om hvordan elevene kan være med på løse miljøproblemer i spørreskjema 1, skal elevene prioritere to av fem alternativer. Hvordan kan du best være med på å løse miljøproblemer (sett maksimalt to kryss)? a) Skaffe mer kunnskap om miljøproblemer b) Være aktiv i foreninger som arbeider med miljøproblemer c) Når jeg sjøl handler miljøriktig som for eksempel: bruker miljøvennlige produkter, sorterer avfall og sparer energi d) Stemme på politiske partier (når jeg blir gammel nok til det) som legger vekt på miljøspørsmål e) Fortelle andre at arbeidet med miljøspørsmål er viktig Tabell 21 viser hvordan elevene svarte på dette spørsmålet. Tabell 21 Hvordan kan du best være med å løse miljøproblemer? N=476. Kategori Andel i % Skaffe mer kunnskap om miljøproblemer 35,7 Være aktiv i foreninger som arbeider med miljøproblemer 38,2 Når jeg sjøl handler miljøriktig for (bruker miljøvennlige produkter, sorterer avfall og sparer energi) 70,4 Stemme på politiske partier (når jeg blir gammel nok) som legger vekt på miljøspørsmål 29,4 Fortelle andre om at arbeidet med miljøspørsmål er viktig. 23,1 I spørreskjema 2 var spørsmålet om hva de ville gjøre, utformet litt annerledes og hadde svar med avkrysningsmuligheter. Her blir de ikke bedt om å prioritere, men ta stilling i hvor stor grad de er enig i følgende utsagn med de samme svaralternativene som for prioriteringsspørsmålet i skjema 1: Hvordan kan du best være med på å løse miljøproblemer?(helt enig, litt enig, litt uenig, helt uenig) a) Skaffe mer kunnskap om miljøproblemer b) Være aktiv i foreninger som arbeider med miljøproblemer c) Når jeg sjøl handler miljøriktig som for eksempel: bruker miljøvennlige produkter, sorterer avfall og sparer energi d) Stemme på politiske partier (når jeg blir gammel nok til det) som legger vekt på miljøspørsmål e) Fortelle andre at arbeidet med miljøspørsmål er viktig Tabell 22 Hvordan kan du best være med på å løse miljøproblemer? N=431. Vurdering Skaffe kunnskap Være aktiv i foreninger Handle miljøriktig Stemme på politiske partier Fortelle andre om miljø Helt enig 34,8 27,6 50,9 21,1 31,8 Litt enig 48,5 47,6 31,1 46,2 43,4 Litt uenig 7,2 11,8 9,0 13,9 10,9 Helt uenig 6,7 9,3 5,1 13,7 8,6 Spørsmålene før og etter MUVIN er altså noe forskjellig utformet, men vi mener det er relevant å sammenlikne avkrysning i skjema 1 med avkrysning av "helt enig" i skjema 2. Vi ser at det er noe flere elever som etter MUVIN kunne tenke seg å være med i foreninger som arbeider med miljøspørsmål og fortelle andre om miljøsaker. Handler miljøvennlig er høyest besvart i begge tabeller og noe høyere i spørreskjema 2. Kjønnsfordelingen på disse spørsmålene er forholdsvis jevn. Vi ser at de nære handlingsalternativene er prioritert høyest i begge undersøkelsene. Det en selv kan gjøre i sin daglige livsførsel er lettest å peke på som et handlingsalternativ, men samtidig blir dette vanligvis et privat alternativ uten det kollektiv og politiske aspektet. Dorfs (1991) undersøkelse i Danmark viser at de handlingsforestillinger som opptrer hyppigst hos elevene som har hatt miljøundervisning i skolen, er den individuelle forbrukeratferd framfor den politiske. Vår undersøkelse synes også å bekrefte en slik oppfatning. Dette er ikke uventet. Norges største miljøorganisasjon heter Miljøheimevernet, en organisasjon som nettopp har hatt suksess med å fokusere på hva den enkelte kan gjøre for å forbedre miljøet. Budskapet oppleves nært og forholdsvis ukomplisert både for voksne og barn. Det er også viktig i lokal Agenda 21 hva den enkelte kan gjøre for å forbedre miljøet. Summen av de enkelte handlingene kan ha globale konsekvenser. Å forholde seg til de politiske delene av miljøproblemene er vanskeligere både for voksne og barn. Det er sannsynlig at elevene ser på politikk som en del av de voksnes verden, som barn og unge ikke trenger eller ikke bør forholde seg til. I følge den overordna læreplanen for skolen skal: "Elevene forberedes på de kunnskapsmessige og moralske utfordringene for å sikre en bærekraftig utvikling. Denne må ta utgangspunkt i de begrensinger naturressurser, teknologisk nivå og sosiale forhold setter, og i de konflikter som utløses når miljøhensyn prioriteres." Det er ikke tilstrekkelig for elevene bare å forholde seg til sine egne individuelle valg i dagliglivet, men elevene må også læres opp til å se på seg selv som samfunnsborgere som kan påvirke samfunnsutviklingen og ikke bare tilpasse seg den (Hellesnes 1975). Opplæring til demokrati omfatter dannelse og dermed også innsikt i hvordan en kan forandre årsakene til miljøproblemene. Hvordan vurderer elevene konkrete miljøkonfliktsaker For å teste de samfunnsmessige vurderingene har elevene blitt spurt hvordan de vurderer miljøkonflikter. Spørsmål 23 i spørreskjemaet som MUVIN 2 elevene besvarte etter prosjektgjennomføringen lyder slik: I et område du bor planlegger myndighetene en ny veg. Du får høre om saken fra foreldrene dine som synes at det er på tide med en ny og bedre veg i området. Problemet er bare at den nye vegen kommer til å ødelegge et område som mange bruker til tur og til leik og ballspill. Du er mot bygging av en ny veg og vil arbeide for å stoppe den videre planleggingen. Beskriv hva du mener du kan gjøre i denne saken. Vurderingene i denne saken er åpne og ble i ettertid vurdert og kategorisert av forskergruppen. For å sikre god reliabilitet kategoriserte gruppens medlemmer først enkeltvis og deretter noen skjemaer i fellesskap. Tabell 23 Kategorisering av svarene på spørsmål 23 " Veispørsmålet" i spørreskjema 2. N=476. Svaralternativer Antall Prosent Vil ikke gjøre noe 16 3,7 Har forslag, men vil ikke gjøre noe 1 0,2 Underskriftskampanje 86 20,0 Kontakte mediene 36 8,4 Kontakte politikere 137 31,8 Folkemøte 6 1,4 Demonstrere 67 15,5 Lage en gruppe som arbeider 62 14,4 Sabotasje 10 2,3 Andre fornuftige 44 10,2 Andre ikke tolkbare 7 1,6 Formålet med denne casen var å avdekke elevenes innsikt i handlemulighetene i slike spørsmål og på denne måten få et inntrykk av deler av handlingskompetansen deres. Svarene ble videre vurdert etter relevans i forhold til saksfeltet. Tabell 24 viser vurdering av relevans i svarene på veispørsmålet. Tabell 24 Vurdering av svarrelevans i forhold til veispørsmålet. N=476, 317 svarte på casen. Relevans Antall Prosent Svært relevant 19 4,4 Relevant 44 10,2 Noe relevant 221 51,3 Lite relevant 19 4,4 Ikke relevant 14 3,2 Ikke svart 159 26,5 Vi ser at bare 14,6 % av elevsvarene ble vurdert som svært relevant eller relevant. I forhold til handlingskompetanse (se Figur 1 på side 20) er dette svar som kan knyttes opp mot de kognitive og sosiale sidene av begrepet, slik som å kontakte politikere og massemediene, eller å lage en underskriftskampanje. De verdimessige og personlige sidene av begrepet vises det mindre til. Vi ser at det mest nærliggende for elevene er å kontakte politikere, 31,8 % foreslo dette. Det kan tyde på at elevene har en viss kunnskap og tillit til det politiske systemet og politikere generelt, og at det derfor blir sett på som et mer nærliggende alternativ enn forskjellige "ad hoc-metoder". En elev sier det slik : Eg ville skrive eit protestbrev til kommunestyret der eg fortel om alle ulempene vegen vil føre med seg. Eg ville også ha skrive eit opent brev til avisa og starta ein debatt i avisa. Eg ville også ha tenkt ut løysningar for vegen, for eksempel legge den in anna stad eller forbetring av den gamle vegen. Eit eventuelt nytt forslag ville eg ha teikna på kart og sendt kopiar til avisa, kommunen og teknisk etat. Undersøkelsen knyttet til skolevalgsundersøkelsen 1997 (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste nr. 4, 1997) tyder på at elevene har tillit til det politiske system, men de hadde noe mindre tillit til politikerne. Kanskje er dette årsaken til at elevene føler at problemene kan løses, men ikke vil bli løst (se Tabell 14 på side 43). Underskriftskampanje er den av "ad hoc-metodene" som er mest nevnt, 20 % av elevene i MUVIN nevnte underskriftskampanje som en metode de ville bruke i forhold til problemet. Denne metoden har lange tradisjoner og er mye brukt. Samtidig er det lite ressurskrevende i og med at en bare samler inn og sender underskrifter. Det er også en metode som ikke krever at en involverer seg så mye i saken. Nedenfor følger utsagn fra to elever som ville gjennomføre en underskriftskampanjer: Jeg kan sende inn en klage til kommunen, som kan bli tatt opp i kommunestyret. Gå rundt å samle underskrifter til folk som bruker plassen. Jeg kan sende ut en underskriftskampanje til alle hus i området. Jeg sender da inn denne til myndighetene. Da skal de se at ikke alle liker at veien blir lagt der. 15,5 % nevner også dette med å demonstrere som en mulig måte å arbeide på, og 14,4 % mente at en burde danne en gruppe. Demonstrasjon og det å danne gruppe er et skritt videre i forhold til det å samle underskrifter . Det som er noe overraskende er at bare, 8,4 % nevnte dette med å kontakte massemediene. En skulle tro at flere ville hatt slike forslag fordi kontakt med massemediene etter hvert har blitt en vanlig måte å aksjonere på eller framsette en sak på. I besvarelsene finner vi lite av det Ottar Brox (Johnsen 1996) kaller "uttrykkskonkurranse" eller det som med et noe mer negativt ladet uttrykk kalles "gateteater". Det vil si at deltakerne i en sak konkurrerer om å ha de sterkeste eller klarest argumenter for å nå fram i konkurranse om oppmerksomhet i forhold til andre saker. Det kunne vært nærliggende at flere elever nevnte "sprø" ting for å lage oppmerksomhet om saken. Ti elever nevner det å lenke seg fast eller gjennomføre en tilsvarende dramatisk aksjon (kategorisert under demonstrere ). Ti elever har også nevnt sabotasje. En elev i 9. klasse sier det slik: " Jeg kommer til å sette meg ned på veien og nekte å flytte meg, så kommer jeg til å holde et langt foredrag hvor viktig dette området er for barna og jeg håper det virker bra." Noen av de få elevene som nevner slike metoder, påpeker at eventuelle aksjoner er siste utvei, og en elev rangerte handlemulighetene slik: · Oppsøke kommunen og fylket · Sende inn klagebrev · Demonstrere mot veien · Lenke seg fast · Sabotasje Elevene har altså en meget "ordentlig" tilnærming. En skulle kanskje tro at en generasjon som er født inn i mediealderen, hadde en noe mer rabulistisk tilnærming til problemet, i alle fall i en case som bare er et tenkt eksempel. Det er tydelig at elevene har stor tiltro til myndighetene og at de helst vil følge de vanlige kanaler for saksbehandling eventuelt komme med en underskriftskampanje. Noe variasjon er det mellom skolene. Videregående skilte seg ut på den ene siden med omlag halvparten som foreslo underskriftskampanje, kontakte massemediene og/eller lage gruppe som arbeidet med dette. Ved barneskolen var det nesten ingen som foreslo dette. I den andre tenkte konfliktsaken ble elevene bedt om å vurdere utviklingen knyttet til to bilder av et naturområde. Også dette spørsmålet var åpent og skulle besvares med fritekst. Svarene ble vurdert av forskerne enkeltvis og deretter i fellesskap for å sikre høy reliabilitet. Kategoriene en kom fram til bygget på en upublisert pilotstudie som Kristensen og Christensen hadde gjennomført med elever i Vestfold fylke i 1994. Figur 5 Elevene skal vurdere de to tegningene og gi uttrykk for endringer de kan se, konflikten de tror oppstod i lokalsamfunnet, hvilke interessegrupper de mente å kunne identifisere og hva deres argumenter for og eventuelt i mot utbygging kunne være. Figur 5 viser bilde og spørsmål slik det framkom i spørreskjema 2. I spørreskjema 1 ble elevene bedt om å beskrive forandringen de observerte i området fra 1970 til 1990. Videre skulle de beskrive uenigheten om bruken av området, og krysse av for hvordan de mente forskjellige grupper som var listet opp ville forholde seg til utviklingen (for mot eller delt syn). Svarene er vist i Tabell 25. Tabell 25 Vurdering av to bilder som skildrer en utbyggingssak. N=476. Antall svar varierte fra 391 til 440 på de ulike delene av dette spørsmålet. Syn på saken _ Gruppe _ For utbygging Mot utbygging Delt syn Politikere 179 22 232 Utbyggere, entreprenører 338 30 58 Ansatte 367 11 56 Turfolk 25 401 23 Jegere og fiskere 23 412 10 Grunneiere 130 131 169 Miljørådgivere 30 372 34 Bellona 23 328 40 Natur og ungdom 28 391 21 Industrieiere 378 22 36 Vi ser av tabellen at elevene vurderer det hovedsakelig slik: Politikere har delt syn på saken, mens industrieiere, utbyggere og ansatte er for en utbygging. Turfolk, jegere og fiskere samt miljøvernleder og de forskjellige miljøorganisasjonene er imot en utbygging. For grunneierne er synet delt. Elevene ble også i spørreskjema 1 spurt om å angi årsaker til vurderingene av de forskjellige gruppene og hvorfor de vurderte som de gjorde. De framhevet økonomi som den viktigste begrunnelsen. Dette argumentet ble nevnt av 52 % av elevene. 33 % av elevene nevnte arbeidsplasser, mens 8 % nevnte strøm eller behovet for elektrisk energi. Det mest nevnte motargumentet var at utbyggerne ødela naturen. 49 % av elevene trakk fram dette argumentet. 25,4 % av elevene svarte at de ville beholde jaktterrenget, og 15,5 % av elevene mente at en utbygging ville ødelegge bruken av området. Av de som krysset av for delt argumentasjon, var det argumentet om at forskjellige partier hadde forskjellige løsninger som var mest nevnt, 28 % av elevene svarte dette. At grunneier både kunne tenke seg å verne naturen og bygge den ut ble svart av 9 % av elevene. I spørreskjema 2 ble elevene selv bedt om å nevne aktuelle grupper og argumenter i forhold til problemstillingene med utgangspunkt i de samme bildene (se Figur 5 på side 59). De mest nevnt gruppene var miljøorganisasjoner, kraftutbyggere og politikere. Til sammen for gruppen ble argumenter for utbygging nevnt 126 ganger. De mest nevnte var strømbehov, økonomi og arbeidsplasser. Bare 40 ganger ble motargumenter mot utbygging nevnt. Utformingen av spørsmålet var mer krevende i spørreskjema 2 enn det var skjema 1. I skjema 2 var det få ledende spørsmål, og elevene ble bare bedt om å redegjøre for konflikten liste opp interessegrupper. Det var slik de hadde arbeidet med MUVIN 2, og vi regnet med at de derfor var godt trent i slike vurderinger og analyser. Oppgaven ble likevel mangelfullt besvart av mange, og vi har tolket det på ulike måter. Vi vet at ikke alle har vektlagt arbeidet med analyser av interessekonflikter. For noen elever er slike problemer for vanskelige. En annen forklaring er at del to av undersøkelsen kom seint på året for mange elever, og de hadde avsluttet skoletiden sin og så derfor liten grunn til å anstrenge seg så mye. Oppgaven var også lagt helt på siste side i spørreskjemaet, og det kan tenkes at noen ikke bladde om eller ikke rakk denne oppgaven. Her var det en del uheldige rammebetingelser som vi burde ha gjort noe med. Svarene i spørreskjema 1 viser at elevene er rimelig godt orientert om forskjellige gruppers syn og hovedargumentasjon i en slik konfliktsak. Litt interessant er det at så få av elevene tenker at politikere i utgangspunktet er imot en slik utbygging, men flertallet hadde fått med seg at synet til politikere kan variere. At det kan være forskjellige syn også blant grunneiere, var også den kategorien som hadde mest tilslutning blant elevene. At økonomiske hensyn er sterkeste argument for utbygging og ødelegging av natur er viktigste motargument, er ikke overraskende. Elevene blir også spurt om å formulere hva de tror konflikten dreier seg om. Et typisk utsagn er slik: Kva er viktigast, om ein skal bevare naturen, eller få nok elektrisk kraft? De to neste utsagnene viser at noen av elevene tar opp mer grunnleggende filosofiske problemstillinger som vi kjenner blant annet fra Arne Næss sin økofilosofi. Økofilosofien understreker naturens egenverdi og ikke bare verdien i forhold til menneskets nytte av naturen. To elever i ungdomsskolen kom med disse svarene: Om det var rett å øydeleggje endå ein bit av jorda. Om menneske har rett til å øydeleggje levevilkåra for dyra, for å forbetre sine eigne. Hva mener elevene de har lært i MUVIN-prosjektet? MUVIN er et miljøprosjekt der målet er at arbeidet med prosjektet skal bidra til innsikt i og vilje til å løse miljøproblemer. Et forskningsspørsmålene i MUVIN var å finne metoder for å utvikle den politiske og samfunnsmessige kunnskapen hos elevene i forhold til miljøproblemene. Elevene er bedt om å beskrive med egne ord Hva som har betydd mest for dem i MUVIN 2. Hva de har lært i MUVIN 2. Vi har kodet svarene på emne og relevans. 9,8 % av svarene er lite relevante eller kunne ikke tolkes som svar på det første spørsmål og tilsvarende fant vi 13,7 % på det andre spørsmålet. Tabell 26 viser hva elevene mente om MUVIN i forhold til dette. Svarene er inndelt etter kategorier som tabellen viser: Tabell 26 Hva har du lært i MUVIN som du mener gjør deg bedre i stand til å arbeide for å løse miljøproblemer? N =431, antall svar på spørsmålet 305. Miljøproblem Antall Prosent Hva jeg kan gjøre for å bidra til å løse miljøproblemer? 67 15,6 Nye ferdigheter og kunnskaper 139 32,3 Ingenting 71 16,5 Nesten 16 % av elevsvarene har vi definert under kategorien " hva jeg kan gjøre for å bidra til å løse miljøproblem?". Dette er spesielle og generelle svarutsagn av denne typen: "Jeg har muligheten til å opplyse folk om hvordan dagens situasjon er i forhold til kollektivtransporten i kommunen." "Vi har lært at bare vi tenker litt bedre gjennom hva vi gjør, så kan vi faktisk være med på å løse miljøproblemer." " Jeg har lært mange ting. Jeg har lært hvordan jeg skal hjelpe til å løse miljøproblemer, og mange andre ting." " Kva for småting eg kan gjere for å vere med løse miljøproblema. Kor enkelt det er å hjelpe til." "Involvere seg i miljøproblem, få fram meininga si." "Eg har vorte meir engasjert i miljøproblem, og er villig til å gjera noko for å prøva å bekjempe dei." Hovedvekten av de som svarer på spørsmålene trekker fram dette med nye kunnskaper og ferdigheter, 139 elever svarte dette. Kategorien varierer fra spesifikke kunnskaper, til ferdigheter som å stå på i en sak. Vi har hentet følgende eksempler: "Jeg vet hva som skader elven og hva som må gjøres for å beskytte den." " Å arbeide oss inn i ei sak for å få tak i informasjon. Har hatt kontakt med folk som har miljø som arbeid." "Vi har lært å ta kontakt, ikkje vere redde for å seie det vi meiner." "Står du på i en sak må du aldri gi opp. Hvis du skal prøve å løse f.eks. miljøproblemene må du stå på ditt og kanskje få flere med deg i din sak." " Eg har fått generelt større kunnskap om miljøproblem og korleis man kan løse dei. Dermed vil det bli lettare for meg å delta sjølv. " Korleis ein skal gå fram når ein skal intervjue folk, prate med politikarar." " Det er viktig å ta det de ulike interessegruppene sier med en klype salt, en må alltid være kritisk til den informasjonen en får." "En kan faktisk kontakte ganske sentrale personer (også politikere) angående problemene. Slik kan en bli satt inn i saken og få andre impulser." "Se konflikten fra flere sider enn din egen og dens oppfatning." Hele 71 elever (16,5 %) mener at de ikke lærte noe om hvordan de kunne løse miljøproblemer. Dette fordelte seg noenlunde jevnt på skolene, med unntak av tre skoler der det var få med dette svaralternativet. Tabell 27 "Hva betydde mest for meg i MUVIN?" N=431. Antall som svarte på spørsmålet var 289. Betydd mest for meg Antall Prosent Fått innsikt i samfunnet 47 10,7 Vært med å påvirke 1 0,2 Arbeidet med prosjektet 136 31,6 Samarbeidet 42 14,5 Kjekt med prosjektarbeid 15 5,2 Ikke noe spesielt, ingenting 11 6,4 47 av elevene trekker fram "å få innsikt i det som skjer i samfunnet" som det som betydde mest i MUVIN. Eksempler på utsagn er i forhold til spørsmålet er: "Å se på måten vi mennesker ødelegger jorden på uten å helt å vite hvorfor." "Eg har innsett at det virkelig er fare for at det kan skje en oljeulykke her i nærområdet, sjølv om sikkerheten og beredskapen på Mongstad er bra (ifølge våre opplysninger) kan me aldri gardera oss heilt." "Å komma inni og forstå det som skjer i samtiden med gasskraftverk." "At det er vanskeleg å nå fram, -Få vite at det oftast er økonomien som vert prioritert før miljø." "Jobbe med spørsmål uten ei bestemt løysing." "Sett litt hva en slik veg vil føre til. Har vore meir oppmerksam på ulemper ved trafikk og vegbygging. Har vorte interessert i organisasjonen Natur og ungdom." "Lære om korleis tilhøva for villcamping i bygda mi er." Bare en elev la mest vekt på "være med å påvirke det som skjer". Eleven svarte: "Å få innsikt i kva som skjer i bygda, å få være med å påverke." 134 elevene framhevet forskjellige forhold med selve arbeidet som det som betydde mest i MUVIN. Dette varier fra generelle utsagn som å arbeide selvstendig til spesifikke lokale forhold knyttet til ekskursjon, framføring osv. Eksempler på dette : "Det praktiske arbeidet, besøke flåtefiskere osv." "Det å arbeide fritt med eit visst tema." "Å komme vekk fra skole og lære litt om andre land." "Jeg ble kjent med flere på skolen enn bare de jeg går i klassen." "Telje kjøyretøy og lage diagram. Vise folk i Volda hva vi har holdt på med gjennom lokalavisa." "Å bli ferdig og fremstille det ferdige bilde/arbeidet for foreldrene." MUVIN er basert på prosjektarbeid, og samarbeid er sentralt i denne arbeidsmåten. 42 av elevene framhevet samarbeidet som betydningsfullt i MUVIN: "Samarbeidet og det å få vite mykje om ein miljøkonflikt i nærmiljøet. Få tid og anledning til å arbeide med problemet." " Lære å samarbeide i små grupper." " Veldig godt samarbeid og et tema som interesserte meg." 15 gav uttrykk for at det var kjekt med prosjektarbeid: Gleden av å jobbe med miljøvern sammen med venner. Følelse av at vi fikk gjort noe positivt for miljøet i kommunen. Åtte elever mente det ikke var noe spesielt som betydde noe i MUVIN og 15 svarte ingenting. Vi vil ellers vise til rapporten "Prosjektarbeid som metode i miljøundervisningen, erfaringer fra MUVIN2, rapport 3", hvor erfaringene med prosjektarbeid blir mer utførlig drøftet. (Kristensen og Christensen 1998) For å finne ut i hvilken grad elevstyringen av prosjektet har vært avgjørende for resultatet av prosjektet, laget vi en indeks (styring) på bakgrunn av disse spørsmålene : 14)I hvor stor grad føler du at du har hatt innflytelse av valg av tema i prosjektet? 15) I hvor stor grad føler du at du har hatt innflytelse på problemstillingene dere undersøkte? 16) I hvor stor grad føler du at du har hatt innflytelse på arbeidsmåten i prosjektet? 17) I hvor stor grad føler du at du har hatt innflytelse på styringen av prosjektet? Indeksen for styring ble korrelert med vurdering av hva elevene har lært i MUVIN som gjør dem bedre i stand til å arbeide for å løse miljøproblemer. Analysen viste en signifikant korrelasjon på 0.01 nivå (Spearmans rho = 0.149). Indeksen (styring ) ble også korrelert med spørsmål 21i: 21i) Jeg synes at erfaringene fra MUVIN er så gode at jeg kunne tenke meg å jobbe videre med miljøproblemer på samme måten." Sammenhengen var signifikant på 0.01 nivå (Spearmans rho = 0.251). Indeksen (styring) ble også korrelert med spørsmål 21g: 21g) Jeg er lei av alt som har med miljø å gjøre etter vi har arbeidet med det på skolen." Korrelasjonen er signifikant på 0.05 nivå (Spearmans rho =-0.125). Disse korrelasjonene kan tyde på at selvbestemmelse har en positiv innvirkning på utfallet av prosjektet. Dette kan skyldes at elevene har fått et større eieforhold til prosjektet, og interessen for prosjektet derfor øker. Om holdninger og handling i MUVIN I forhold til Pauls (1995) kompetansebegreper kan en si at elevene har utviklet sakskompetanse. Svarene i denne undersøkelsen tyder på at elevene har fått en del kunnskaper og ferdigheter om prosjektarbeid, og om samfunnsmessige forhold, spesielt om kommunen. Mange av elevene har fått lokal kunnskap om kommunen hvor de bor, og de har fått kunnskap om kommunens oppbygging og saksgang i forhold til plan- og utbyggingsspørsmål. Knytter vi dette til L-97 er det særlig aktuelt i forhold til samfunnskunnskap i 8-klasse. Etter planen skal elevene lære om kommunens oppbygging og følge en planprosess. Flere undersøkelser viser ( se kapittel 4) at emner som berører forvaltningsspørsmål, er lite vektlagt i miljøundervisningen. Elevene får derfor viktige kunnskaper, som etter den nye planen er obligatoriske. I tillegg har elevene oppnådd ferdigheter som de vanskelig kunne ha oppnådd på andre måter enn å følge en sak selv. Eksempler på det er å finne fram til rett person, ta kontakt med politikere og saksbehandlere og intervjue disse. Det er mer usikkert om elevene har fått utviklet kritisk kompetanse og normativ forståelse i forhold til konflikter om naturressurser. Noen få av svarene i konfliktstudiene tyder på en normativ forståelse, de fleste ikke. Direkte lest ut av svarene tyder lite på at elevene har fått utviklet det Paul kaller praktisk kompetanse som bygger på deltagelse og handling. Hvorfor ikke? Berit Ås (1992) hevder at følelser har stor betydning for våre engasjement. Hun mener det i mange tilfeller er mer viktig å forandre følelseskomponenten for å legge til rette for handlinger enn å arbeide utelukkende med kunnskapselementet. At elevene har blitt følelsesmessig engasjert gjennom MUVIN, er det lite som tyder på. Kanskje en av hovedutfordringene for miljøundervisning er å legge til rette for at elevene får et følelsesmessig forhold til naturen, slik at de får motivasjon til aktivt å verne om den. En annen årsak kan være at MUVIN ikke er et prosjekt som elevene selv har tatt initiativ til selv. Det har skolen og lærerne gjort. Mange elever har derfor ikke har noe sterkt engasjement i MUVIN, selv om de viser interesse for arbeidet. En tredje årsak kan være at skolen har tradisjon for å prøve å være distansert og objektiv i sin formidling av kunnskap. Elevene lærer å vurdere for og imot i en sak, men ikke selv å hevde hva de mener. Elevene vil derfor distansere seg til konflikter i lokalmiljøet. Det er dessverre slik i samfunnet at barns interesser ofte blir lite vektlagt i plansaker. Derfor har en i Plan- og bygningsloven fått inn bestemmelser, §2 og §9.1, om at barns interesser skal vektlegges, og at en i plannemnda skal ha en som representerer barna. En fjerde mulig forklaring er at MUVIN tross spennende utfordringer og annerledes skolehverdag for mange, allikevel er skole. For mange elever vil skole alltid bli assosiert med tvang, pålegg og lekser og ikke egenaktivitet med stor grad av selvstyring ut fra interesser. I neste kapittel vil vi analysere nærmere mulige sammenhenger når en skal prøve å forstå hva som påvirker en mulig handlingskompetanse i miljøsaker.   Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen: Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge