Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål : rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge |
Elevenes syn på framtidaHvordan vurderer elevene miljøsituasjonen i framtida? Andre undersøkelser som Rolf Mikkelsens (1994) dokumenterer at 87 % av 1100 spurte elever var ofte eller av og til engstelige for framtida. Peter Van Marions undersøkelse fra 1990 viser det samme. Tabell 14 Svar på spørsmål knyttet til engstelse og miljøproblemer. Tall i % . N=476 før MUVIN og 431 etter MUVIN.
MUVIN-undersøkelsen bekrefter at elevene er engstelige for framtida. Både i spørreskjema 1 og i spørreskjema 2 var 76 % av elevene ofte eller av og til engstelige for framtida. Hva denne engstelsen kan skyldes, kan vi gjennom denne undersøkelsen ikke gi noe svar på, men det er interessant at svarene både før og etter MUVIN viser at det store flertall av elevene tror at miljøproblemer kan løses. Det er altså ikke forutbestemt miljøundergang elevene tror at de blir rammet av. Men når vi kommer til spørsmålet om miljøproblemene vil bli løst, er optimismen ikke så stor. I elevspørreskjema 1 svarer 45 % at de tror at miljøproblemene blir løst. I spørreskjema 2 er antallet 40 %. Elevene tror altså at det meste er mulig når det gjelder å løse miljøproblemer, men har ikke tro på at det blir gjort. Hvorfor de tenker slik tror vi kan ha noe med tillit til det politiske system og politikere generelt å gjøre. I avhandlingen: Ungdom og livstolkning, en studie av unge menneskers tro og framtidsforventninger, hevder Paul Otto Brunstad (1998) at ungdom er pessimister i forholdet til jordens framtid. Det er frykt for økologisk katastrofe, overbefolkning, hungersnød og atomkrig. I møte med disse truslene finner ungdommene i hans undersøkelsen få eller ingen realiserbare tiltak. Bortsett fra spredte antydninger av omlegging av forbruksvaner, er det en grunnleggende opplevelse av maktesløshet. Gapet mellom det individuelle lokale og det globale synes for de fleste å være for stort til å kunne fylles med konstruktive tiltak. Mange opplever at de politiske og sosiale mulighetene er i ferd med å forsvinne som mulige handlingsvalg i samfunnet. I MUVIN var det 44,2 % av elevene som delvis eller helt var enig i spørsmålet om de tror de kan løse miljøproblemer. Etter MUVIN hadde dette antallet økt noe til 57 %. Kanskje har MUVIN gitt elevene mer tro på at de kan løse miljøproblemer. I Rapport 1 MUVIN 2, (Christensen og Kristensen, 1997) hvor en drøfter dette på bakgrunn av flere andre spørsmål i spørreskjemaene, konkluderer en med at det i forskningsmaterialet ikke finnes holdepunkter for å hevde slike sammenhenger. Det er likevel mulig at noen av elevene gjennom MUVIN har fått motivasjon og redskaper til å løse miljøproblemer. Tabell 15 viser at gjennomsnittsskåren på kunnskapsindeksen er bedre for de med ofte eller av til engstelse for framtida, enn de som nesten aldri eller aldri er engstelige for framtida. Samtidig er forskjellen liten og spredningen i materialet stort. Tabell 15 Sammenhengen mellom grad av engstelse og kunnskapsskår. N=476, mens 474 svarte på spørsmålet.
Det er en signifikant sammenheng mellom poengskår og engstelse på 0.05 nivå (Spearmans rho=0.113).
Videre så vi på om hvilken grad det var forskjell på poengskår i forhold til å tro at miljøproblemer kan løses. Tabell 16 Sammenhengen mellom kunnskapsskår og troen på miljøproblemer kan løses. N=476, mens 474 svarte på spørsmålet.
Sammenhengen mellom poengskår og tro på at miljøproblemer kan løses er signifikant på 0.01 nivå (Spearmans rho =0.145).
Tabell 17 Sammenhengen mellom kunnskapsskår og troen på miljøproblemer blir løst. 7 er høyeste verdi. N=47, mens 465 svarte på spørsmålet.
Det er ingen signifikant sammenheng mellom å tro at miljøproblemer blir løst og kunnskapsskår.
Derimot ser det ut som det er en liten forskjell på kunnskapsskåren i forhold til de som tror de kan være med å bidra til å løse miljøproblemer og de som ikke tror, se Tabell 18. Forskjellen er minimal, men signifikant. Tabell 18 "Kan bidra til å løse miljøproblemer i forhold til kunnskapsindeks." 7 er høyeste verdi. N=476, 474 svarte på spørsmålet.
Sammenhengen mellom troen på at de kan bidra til å løse miljøproblemer og kunnskapsskår er signifikant på 0.01 nivå (Spearmans rho = 0.147).
Tabell 19 Sammenhengen mellom kjønn og grad av engstelse for miljøproblemer i framtida. N=476.
Det er en signifikant forskjell på gutter og jenter når det gjelder engstelse og miljøspørsmål.
Elevene blir gjennom spørsmål i spørreskjema 1 spurt om hva de er mest redde for i forhold til miljøproblemene. Tabell 20 Miljøproblem som elevene er bekymret for. Antall som svarte varierer mellom 471 og 475 på de forskjellige delspørsmålene.
Ødeleggelse av ozonlaget er det enkeltproblemet de fleste er svært bekymret for. TIMSS- studien (Føreid og Lie 1997) finner også at ødeleggelsen av ozonlaget var det miljøproblemet norske elever var mest redd for. Den samme oppfatningen hadde elever i Norden og Tyskland, mens i Øst-Europa var de mest redde for luftforurensning. Ozonlagproblematikken er gjennom massemediene knyttet til forekomst av hudkreft. Kreft er som kjent noe alle kan få, og problematikken er derfor knyttet tettere til den enkelte. Det er likevel interessant at det er flere som er bekymret for ozonlaget enn andel av elever som har elementær kunnskap om emnet. Færrest antall av elevene er bekymret for befolkningsveksten. Befolkningsveksten er ikke noe problem i Norge eller resten av Europa. Problemet for vår verdensdel er heller det motsatte, nemlig at vi i framtida vil ha mangel på arbeidskraft. Det er derfor ikke så merkelig at dette relativt sett er det alternativet elevene er minst bekymret for. På den annen side er nesten halvparten noe bekymret for dette. Denne bekymringen krever at elevene har innsikt i situasjonen i utviklingsland og diskusjonen om den globale ressurssituasjonen.
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge |