Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål : rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge

Forrige sideInnholdNeste side

Elevenes syn på framtida

Hvordan vurderer elevene miljøsituasjonen i framtida? Andre undersøkelser som Rolf Mikkelsens (1994) dokumenterer at 87 % av 1100 spurte elever var ofte eller av og til engstelige for framtida. Peter Van Marions undersøkelse fra 1990 viser det samme.

Tabell 14 Svar på spørsmål knyttet til engstelse og miljøproblemer. Tall i % . N=476 før MUVIN og 431 etter MUVIN.

Undersøkelse før og etter MUVIN 2

Av og til eller ofte engstelig

Tror miljøproblemer kan løses.

Tror miljøproblemer vil bli løst

Kan være med å løse miljøproblemer

Før MUVIN 2

76

94

45

44

Etter MUVIN 2

76

90

40

57

MUVIN-undersøkelsen bekrefter at elevene er engstelige for framtida. Både i spørreskjema 1 og i spørreskjema 2 var 76 % av elevene ofte eller av og til engstelige for framtida. Hva denne engstelsen kan skyldes, kan vi gjennom denne undersøkelsen ikke gi noe svar på, men det er interessant at svarene både før og etter MUVIN viser at det store flertall av elevene tror at miljøproblemer kan løses. Det er altså ikke forutbestemt miljøundergang elevene tror at de blir rammet av. Men når vi kommer til spørsmålet om miljøproblemene vil bli løst, er optimismen ikke så stor. I elevspørreskjema 1 svarer 45 % at de tror at miljøproblemene blir løst. I spørreskjema 2 er antallet 40 %. Elevene tror altså at det meste er mulig når det gjelder å løse miljøproblemer, men har ikke tro på at det blir gjort. Hvorfor de tenker slik tror vi kan ha noe med tillit til det politiske system og politikere generelt å gjøre.

I avhandlingen: Ungdom og livstolkning, en studie av unge menneskers tro og framtidsforventninger, hevder Paul Otto Brunstad (1998) at ungdom er pessimister i forholdet til jordens framtid. Det er frykt for økologisk katastrofe, overbefolkning, hungersnød og atomkrig. I møte med disse truslene finner ungdommene i hans undersøkelsen få eller ingen realiserbare tiltak. Bortsett fra spredte antydninger av omlegging av forbruksvaner, er det en grunnleggende opplevelse av maktesløshet. Gapet mellom det individuelle lokale og det globale synes for de fleste å være for stort til å kunne fylles med konstruktive tiltak. Mange opplever at de politiske og sosiale mulighetene er i ferd med å forsvinne som mulige handlingsvalg i samfunnet.

I MUVIN var det 44,2 % av elevene som delvis eller helt var enig i spørsmålet om de tror de kan løse miljøproblemer. Etter MUVIN hadde dette antallet økt noe til 57 %. Kanskje har MUVIN gitt elevene mer tro på at de kan løse miljøproblemer. I Rapport 1 MUVIN 2, (Christensen og Kristensen, 1997) hvor en drøfter dette på bakgrunn av flere andre spørsmål i spørreskjemaene, konkluderer en med at det i forskningsmaterialet ikke finnes holdepunkter for å hevde slike sammenhenger. Det er likevel mulig at noen av elevene gjennom MUVIN har fått motivasjon og redskaper til å løse miljøproblemer.

Tabell 15 viser at gjennomsnittsskåren på kunnskapsindeksen er bedre for de med ofte eller av til engstelse for framtida, enn de som nesten aldri eller aldri er engstelige for framtida. Samtidig er forskjellen liten og spredningen i materialet stort.

Tabell 15 Sammenhengen mellom grad av engstelse og kunnskapsskår. N=476, mens 474 svarte på spørsmålet.

Engstelig for miljøproblemer i framtida

Ant. svar

%

Gjennomsnittskår

Standardavvik

Nesten aldri/ Aldri

114

24,0

1,59

2,03

Ja av og til

273

57,6

1,79

2,11

Ja ofte

87

18,4

2,30

2,16

Hele materialet

474

100,0

1,84

2,11

Det er en signifikant sammenheng mellom poengskår og engstelse på 0.05 nivå (Spearmans rho=0.113).
Mikkelsen (1994) konkluderer i sin studie med at de som vet mest om miljøproblemer, synes litt mer engstelige enn de som vet minst. Som i denne studien var forskjellene ikke så store at en kunne trekke omfattende konklusjoner. En upublisert studie av elevers syn på miljøspørsmål som Kristensen og Christensen (1994) har gjort i Vestfold viser at elevene ofte deler seg i fire grupper. Noen har mye innsikt i miljøspørsmål og i denne gruppen finner en både elever som gir uttrykk for mye engstelse og andre som er meget optimistiske i troen på at miljøproblemene vil bli løst. Tilsvarende finner en i gruppen av de som har lite kunnskap om miljøspørsmål. Forklaringen er nærliggende: blant de som har mye kunnskap om miljøsaker vil noen se løsninger, mens andre vil bli deprimerte og se håpløsheten. Tilsvarende kan en også tenke seg i gruppen av de som kan lite. Hvorfor skulle en være engstelig for noe en ikke vet om, mens andre føler nettopp at mangel på kunnskap skaper engstelse.

Videre så vi på om hvilken grad det var forskjell på poengskår i forhold til å tro at miljøproblemer kan løses.

Tabell 16 Sammenhengen mellom kunnskapsskår og troen på miljøproblemer kan løses. N=476, mens 474 svarte på spørsmålet.

Tro på at miljøproblemer kan løses

Ant. svar

%

Gjennomsnittskår

Standardavvik

Nei/vet ikke

26

9,5

0,92

1,79

Delvis

272

57,4

1,74

2,14

Ja

176

37,1

2,13

2,07

Hele materialet

474

 

1,84

2,11

Sammenhengen mellom poengskår og tro på at miljøproblemer kan løses er signifikant på 0.01 nivå (Spearmans rho =0.145).
I TIMSS studien (Third International Mathematics and Science Studie) (Føreid, Lie 1997 ) konkluderer en med at de som svarer riktig, har størst tro på at vitenskapen kan gjøre noe med miljøproblemene. På grunnlag av Tabell 16 kan en slik sammenheng også tolkes i forhold til funnene i MUVIN.

Tabell 17 Sammenhengen mellom kunnskapsskår og troen på miljøproblemer blir løst. 7 er høyeste verdi. N=47, mens 465 svarte på spørsmålet.

Tro på at miljøproblemer vil bli løst

Ant. svar

%

Gjennomsnittskår

Standardavvik

Nei/vet ikke

255

54,8

1,83

2,16

Delvis

175

37,6

1,87

2,04

Ja

35

7,6

1,71

2,26

Hele materialet

465

100,0

1,84

2,12

Det er ingen signifikant sammenheng mellom å tro at miljøproblemer blir løst og kunnskapsskår.
Ut fra dette kunne en anta at det også skulle ha vært forskjeller i forhold til sammenhengen mellom kunnskapsskår og troen på at miljøproblemer blir løst, se Tabell 17. En slik sammenheng kan vi ikke finne i dette materiale.

Derimot ser det ut som det er en liten forskjell på kunnskapsskåren i forhold til de som tror de kan være med å bidra til å løse miljøproblemer og de som ikke tror, se Tabell 18. Forskjellen er minimal, men signifikant.

Tabell 18 "Kan bidra til å løse miljøproblemer i forhold til kunnskapsindeks." 7 er høyeste verdi. N=476, 474 svarte på spørsmålet.

Kan bidra til å løse miljøproblemer

Ant. svar

%

Gjennomsnittskår

Standardavvik

Nei/vet ikke

26

5,5

0,92

1,79

Delvis

272

57,4

1,74

2,14

Ja

176

57,1

2,13

2,07

Hele materialet

474

100,0

1,84

2,11

Sammenhengen mellom troen på at de kan bidra til å løse miljøproblemer og kunnskapsskår er signifikant på 0.01 nivå (Spearmans rho = 0.147).
Vi hadde forventet å finne en sammenheng mellom kjønn og engstelse, og dette ble bekreftet.

Tabell 19 Sammenhengen mellom kjønn og grad av engstelse for miljøproblemer i framtida. N=476.

Grad av miljøproblemene deg engstelig

Gutter svar i %

Jenter svar i %

Ja ofte

13,9

23,3

Av og til

51,9

63,8

Nesten aldri

19,8

10,6

Aldri

14,3

2,6

Det er en signifikant forskjell på gutter og jenter når det gjelder engstelse og miljøspørsmål.
Tabell 19 viser at jenter er mer engstelige for miljøproblem i framtida, enn det gutter er. Sammenhengen er signifikant. Dette samsvarer også med Van Marions undersøkelse (1990). Det kan være at jenter i større grad enn gutter har evnen til følelsesmessig engasjement i miljøproblemene. Til sammenlikning viser en undersøkelse 4 Fakta har gjort for Redd Barna at en av fire ungdommer er redde for krig, og at jenter er mer redde for krig enn gutter (Dag og Tid 41/98). Svein Sjøberg (1998) viser i boka "Naturfag som allmenndannelse" til flere undersøkelser som viser at jenter og gutter har forskjellige holdninger til naturfag, teknologi og samfunnsspørsmål.

Elevene blir gjennom spørsmål i spørreskjema 1 spurt om hva de er mest redde for i forhold til miljøproblemene.

Tabell 20 Miljøproblem som elevene er bekymret for. Antall som svarte varierer mellom 471 og 475 på de forskjellige delspørsmålene.

Type miljøproblem

Svært bekymret

Noe bekymret

Lite bekymret

Ikke bekymret

Luftforurensning

54,0

36,3

6,7

2,7

Vannforurensning

45,6

43,5

7,4

3,2

Utryddelse av planter og dyr

63,2

25,6

8,0

1,9

Ødeleggelse av ozonlaget

76,3

15,8

5,0

2,1

Forandring av klimaet

42,6

37,6

12,9

6,1

Befolkningsvekst

23.9

46,2

22,0

7,4

Matvaremangel og sult

56,1

29,0

9,5

4,4

Avfallsproblemer

35,9

42,6

14,3

6,3

Ødeleggelse av ozonlaget er det enkeltproblemet de fleste er svært bekymret for. TIMSS- studien (Føreid og Lie 1997) finner også at ødeleggelsen av ozonlaget var det miljøproblemet norske elever var mest redd for. Den samme oppfatningen hadde elever i Norden og Tyskland, mens i Øst-Europa var de mest redde for luftforurensning.

Ozonlagproblematikken er gjennom massemediene knyttet til forekomst av hudkreft. Kreft er som kjent noe alle kan få, og problematikken er derfor knyttet tettere til den enkelte. Det er likevel interessant at det er flere som er bekymret for ozonlaget enn andel av elever som har elementær kunnskap om emnet.

Færrest antall av elevene er bekymret for befolkningsveksten. Befolkningsveksten er ikke noe problem i Norge eller resten av Europa. Problemet for vår verdensdel er heller det motsatte, nemlig at vi i framtida vil ha mangel på arbeidskraft. Det er derfor ikke så merkelig at dette relativt sett er det alternativet elevene er minst bekymret for. På den annen side er nesten halvparten noe bekymret for dette. Denne bekymringen krever at elevene har innsikt i situasjonen i utviklingsland og diskusjonen om den globale ressurssituasjonen.

 

Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål
Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge