Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål : rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge

Forrige sideInnholdNeste side

MUVIN-elevenes oppfatning av miljøproblemer

Vi skal i dette kapitlet se nærmere på hva elevene oppfatter som de viktigste miljøproblemene på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Innledningsvis i spørreskjema 1 ble elevene også spurt om hva de legger vekt på når de stemmer på politisk parti.

Tabell 2 Hvilke saker legger eleven mest vekt på ved valg av politisk parti. N= 476.

Miljøproblem

Antall

Prosent

Miljøvern

212

44,5

Utdanning og fritid

112

23,2

Innvandring

66

13,9

Arbeidsledighet

36

7,6

Eldre/helse/sosial

42

8,9

Gen. vurd. saker

56

14,9

Gen. vurd. verdier

71

11,8

Tabell 2 viser at miljøvern skiller seg klart ut når det gjelder hva elevene vil legge vekt på hele 44,5 % av alle elevene svarte det.

Av de jentene, som svarte på spørsmålet om hva de la vekt på når de stemte på et politisk parti, svarte 67,2 % miljøvern, mens bare 44,1 % av guttene svarte det samme. Det kan derfor virke som jentene er noe mer interessert i miljøvern enn guttene når de skal stemme på politisk parti. I følge "Ung i Norge" undersøkelsen (Skogen 1996) mener Skogen at jenter er mer interessert i miljøvern enn gutter. I skolevalgsundersøkelsen er miljøvern ikke i særstilling, men bare en av flere viktige saker som elever prioriterer (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste nr. 4, 1997). Ellers ser vi at MUVIN-elevene prioriterer høyt utdanning/fritid. I skolevalgsundersøkelsen var skole/utdanning den viktigste enkeltsaken. Forskjellen mellom skolevalgsundersøkelsen og MUVIN er at i skolevalgsundersøkelsen går elevene i den videregående skole mens det i MUVIN er hovedsakelig grunnskolelever. Elevspørreskjema 1 i MUVIN viser at elevene i de to videregående klassene er mer opptatt av utdanning enn grunnskoleelevene. Det er rimelig at de eldre elevene tenker mer på utdanning enn de yngre, der dette med utdanning ligger lengre fram i tid. De to videregående klassene har også høyest andel elever som svarte at de la vekt på miljøvern.

På den annen side er MUVIN et miljøprosjekt og praktisk talt alle de andre spørsmålene i undersøkelsen dreier seg om miljø. Det har kanskje derfor vært naturlig for elevene i denne sammenheng å svare miljøvern.

Figur 2 Elevenes vurdering av om en i Norge er flinke til å ta vare på miljøet.

Figur 2 viser at et stort flertall av elevene mener at vi i Norge bare er delvis flinke til å ta vare på miljøet, men slår en sammen kategoriene ja helt enig og delvis enig ser en et stort flertall gir uttrykk for et positivt syn.

Hva er de viktigste miljøproblemene?

Elevene ble videre spurt om å vurdere de viktigste miljøproblemene globalt, nasjonalt og lokalt. Svarene har blitt tolket og systematisert i forhold til et sett av kategorier som igjen var blitt utviklet på grunnlag av svarene i MUVIN. De mest nevnte kategoriene er tatt med i tabellene 3, 4 og 5. Tabell 3 tar for seg det som de fleste elevene ser på som de viktigste miljøproblemene i verden.

Tabell 3 Svar på spørsmålet: "Nevn de viktigste miljøproblemene i verden." N= 476.

Miljøproblem

Antall

Prosent

Forurensning

290

60,7

Atomforurensning

123

25,8

Ødeleggelse av regnskog

91

19,1

Biltrafikk

75

15,8

Ozonlaget

68

14,3

Avfall

65

13,7

Drivhuseffekten

32

6,7

Andre kategorier med under 5 % besvarelse: Krig, utryddelse av arter, giftstoffer, befolkningsøkning, ørkenspredning, befolkningsvekst, vegspørsmål.
Jentene har kjennskap til flere miljøproblemer enn guttene. En forklaring kan være at jenter er mer interessert i miljøvern enn det gutter er.

Det er kanskje ikke så overraskende at det generelle utsagnet om forurensning er det dominerende. Rundt 60 % av elevene svarte dette. Grunnen til at elevene svarer slik, eller andre svært generelle utsagn som er rubrisert under denne kategorien, kan være at de ikke kan spesifisere forurensningsproblemene noe nærmere. Av de mer spesifiserte årsakene er atomforurensning mest nevnt. Omtrent en firedel av elevene nevnte atomforurensning. Dette skyldes nok at mediefokuseringen har vært høy omkring slike spørsmål både i forhold til prøvesprengninger og atomtrusselen i fra militære og sivile installasjoner i det gamle Sovjetunionen. Mange vet også mye om helsekonsekvensene av atomforurensning. Dette er etablert kunnskap som er rimelig enkel å forholde seg til, selv om sammenhengene kan være kompliserte. Ødeleggelse av regnskog ble nevnt av nesten 20 % av elevene og biltrafikk ble nevnt av omtrent 15 %. Dette er også kjente miljøsaker.

På den annen side er det påfallende at så få har nevnt drivhuseffekten, som også er et kjent miljøproblem med mye medieomtale. Bare 6,7 % av elevene nevnte dette. Kanskje er drivhuseffekten for diffust for norske elever slik at de derfor unnlater å nevne den som en alvorlig miljøtrussel. Mikkelsens studie fra 1994 peker på problemer med sammenblanding av drivhuseffekten og ozonproblematikken. Kunnskapsspørsmålene i MUVIN (se neste kapittel) viser også at bare omlag en tredel av elevene forstår hva drivhuseffekten dreier seg om. Det har dessuten vært mye usikkerhet knyttet til den vitenskapelige dokumentasjonen av drivhuseffekten, iallfall slik det framstår i mediene der det fra tid til annen dukker opp forskere som hevder at det ikke eksisterer noe slikt miljøproblem (Lomborg 1998). Samtidig presenterer andre forskere fra for eksempel Worldwatch Institute resultater som likner på dommedagsprofetier (Brown 1999). Det er klart at det blir vanskelig å forholde seg til dette når autoritetene tilsynelatende er uenige om de vitenskapelige fakta i denne saken.

Hva oppfatter så elevene som den største miljøproblemene i Norge? Her har elevene en annen oppfatning enn for miljøproblemer i en global sammenheng. Den generelle kategorien "forurensning" er fortsatt det viktigste miljøproblemet. Mer enn 50 % av elevene nevnte forurensning som det viktigste. At avfall er mest nevnt av de spesifikke årsakene, er kanskje ikke uventet, og nesten 20 % av elevene nevnte dette. Det er et problem som ofte blir tatt opp i mediene og i skolesammenheng, og som er en konkret sak de fleste kjenner fra sitt nærmiljø og sin hjemkommune.

At trafikk av mange blir oppfattet som et stort problem, er heller ikke overraskende, og 17,2 % av elevene nevnte trafikk. En får stadig mer kunnskap om konsekvensene av trafikk, samtidig som problemet øker i omfang. Enkelte sider av denne forurensningen som for eksempel asfaltstøv, er en konkret plage for mange. Dessuten tar ofte lærebøker både i naturfag og samfunnsfag opp miljøkonsekvensene av økende biltrafikk i tettstedene.

Tabell 4 Svar på spørsmålet: "Nevn de viktigste miljøproblemene i Norge." N= 476.

Miljøproblem

Antall

Prosent

Forurensning

260

54,6

Avfall

90

18,9

Biltrafikk

82

17,2

Oljesøl

43

9,0

Sur nedbør

26

5,5

Veispørsmål og giftstoffer hadde under 1 % av svarene.
At sur nedbør blir nevnt av så få, er overraskende. Miljøproblemet er nevnt av bare 5,5 % av elevene. Sur nedbør er fortsatt et stort miljøproblem i Norge og har vært det i mange år. En har kanskje blitt så vant til problemet at en har godtatt at det skal være slik. Det kan også tenkes at elevene har manglende kunnskap om emnet selv om de fleste lærebøker i naturfag behandler emnet. Noe av forklaringen kan også være at sur nedbør har kommet i skyggen av andre miljøproblemer og derfor ikke lenger har samme mediedekning.

Av lokale miljøproblemer (se Tabell 5) nevner elevene avfall oftest (16,6 %), og deretter kommer biltrafikk som 14,7 % av elevene nevner. Det er få av elevene som nevner lokale miljøproblem i forhold til hvor mange forslag de har på nasjonale og globale miljøproblem. Dette skyldes sannsynligvis at de ikke kjenner til miljøproblem i lokalmiljøet selv om slike problem sikkert finnes. Elevene er nok mer vant til tenke på de globale og nasjonale miljøproblemene enn på de lokale. Det er også de lokale miljøproblemene som har vært arbeidsområde i MUVIN. MUVIN 2- rapportene nr 1(1997), nr 2 (1998) og 2 nr 3 (1998) viser at det for flere skoler var vanskelig å finne fram til passende miljøspørsmål og interessekonflikter å arbeide med.

Tabell 5 Elevenes syn på miljøproblemer det er uenighet om i lokalmiljøet. N= 476. Oppgaven var: "Skriv ned ett miljøproblem som du mener folk i kommunen er uenig om hvordan de skal løse."

Miljøproblem

Antall

Prosent

Avfall

79

16,6

Veispørsmål

70

14,7

Forurensning

59

12,4

Vassdragsutbygging og giftstoffer har under 2 % av svarene.
De eldste elevene svarer mest utfyllende på spørsmålene. Når det gjelder enkelte miljøproblemer som drivhuseffekten, ozonlaget, og sur nedbør er det klare forskjeller mellom de eldre elevene og de yngre. På den annen side er de yngste opptatt av nære ting som avfall. Det er forståelig ut fra den praktiske og private tilnærmingen dette spørsmålet har i lokalmiljø og på skolen.

Ut i fra dette materialet kan en ikke se noen vesentlig forskjell i forhold til det å nevne miljøproblemer i forhold til hvor mange ganger elevene leser avis i uken eller hvor mange ganger elevene ser nyhetssendingene på TV.

 

Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål
Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge