Om holdninger og handlingskompetanse
Sirkka Ahonen (1999) hevder i artikkelen "Finns det en nordisk modell av demokrati?" at demokratiet ikke er viktig for de nordiske ungdommenes historiske identitet selv om de med hensyn til framtida stoler på demokratiet, i alle fall i deres eget land. De har ingen alvorlige motforestillinger mot at demokratiet er en god styreform, men ønsker ikke selv å bidra til aktivt medborgerskap gjennom politisk arbeide.
Innstillingen fra Kirke-, Utdannings- og Forskningskomiteen om prinsipper og retningslinjer for tiårig grunnskole (Innst.S.nr 15, 1995-1996) framhever samfunnsansvaret elevene skal læres opp til. Komiteens flertall mener at utdanningssystemet skal være et sted hvor elevene utvikler handlingskompetanse slik at de kan møte samfunnets utfordringer i dag og i framtida. Komiteens flertall framhever innsikt i lokale og globale sammenhenger mellom kultur, natur og samfunn som viktige utfordringer. Videre legger flertallet vekt på at skolens opplæring skal bidra til aktivt samfunnsengasjement hos elevene. Barn og unge skal få kunnskap om demokratiske arbeidsmåter i samfunnslivet, og de skal praktisk lære å ta del i avgjørelser i og utenfor skolesamfunnet.
Handlingskompetanse er vanskelig å beskrive og enda vanskeligere å måle som en del av et undervisningsopplegg. I MUVIN har vi indirekte studert i hvilken grad elevene har tilegnet seg elementer som kan virke inn på deres handlingsvalg i miljøspørsmål. Handlingselementet må også sees i sammenheng med elevers syn på demokratiske prosesser og vilje til å delta i disse. Paul (1992) beskriver tre kompetansemomenter som han mener må ligge til grunn for at kritisk tenkning skal føre til handlingsrettet atferd.
1) Sakskompetanse, som omfatter tilegnelse av saksinformasjon og refleksjon over problemet. Målet er forståelse og forklaring.
2) Kritisk kompetanse og normativ forståelse. Omfatter evnen til å bedømme og ta et standpunkt. Noen eksempler er:
- Mot til ikke passivt å akseptere alt
- Kunne sette seg inn i andres sted
- Erkjenne egen ufullstendige kunnskap
- Ha tro på at å argumentere for en sak har effekt
- Å innordne seg et fellesskap
- At en på tross av frustrasjoner kan stå på i en sak
3) Praktisk kompetanse, som omfatter deltagelse og handling med utgangspunkt i sakskompetanse og kritisk kompetanse.
Mogensen (1995) mener handlingskompetanse er en personlig egenskap som en kan beskrive slik:
"Evne og vilje til å avdekke handlemuligheter i forhold til samfunnsmessige problemstillinger og på bakgrunn av dette handle med henblikk på å løse disse, hvor: a) handlingsbevisstheten og - viljen især er fremkommet på bakgrunn av kritisk tenkning og handleerfaringer, som b) samlet utvikler men også utvikles gjennom grunnleggende personlige verdier, fortolkningskriterier og personmessige faktorer."
I en rapport fra Christensen og Kristensens undersøkelse av miljøundervisningen i Vestfold i 1995 omarbeidet forfatterne denne definisjonen til:
"Handlingskompetanse er den personlige kapasitet som innebærer evnen og viljen til å avdekke handlemuligheter i forhold til samfunnsmessige problemstillinger og på bakgrunn av dette handle med henblikk på disse. Handlingskompetanse er framkommet som et resultat av saklig innsikt og refleksjon, anvendelse av en serie fortolkningskriterier og ansvarlige valg som er forankret i et sett verdier om natur, samfunn og menneske."
Kanskje kan begrepet forenkles til at handlingskompetanse er: kunnskaper, ferdigheter, holdninger og initiativ til å kunne delta som samfunnsborger. Problemet med denne definisjonen som med de andre, er at den etterlater spørsmål om hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter en bør ha, og på hvilken måte en skal delta. Å lage en god generell definisjon av begrepet handlingskompetanse er kanskje umulig.
De forskjellige dimensjonene i begrepet handlingskompetanse henger sammen. Handlingskompetanse inneholder viten om miljøproblemene både når det gjelder objektive og normative forhold. Det forutsetter at en inkluderer normative argumenter og synspunkter når en diskuterer løsninger på et problem.
Handlingskompetanse forutsetter også kunnskap om hvordan man alene og sammen med andre kan bidra til å bekjempe et miljøproblem. Det omfatter innsikt og erfaringer om hvilke spilleregler som gjelder for deltakelse i et demokrati. Gjennom praktisk erfaring må eleven oppleve troen på at det nytter å fremme synspunkter.
Den personlighetsmessige dimensjonen av handlingskompetanse er den mer dyptliggende, følelsesmessige motivasjonen en har for å handle. Det er feil å tro at vi utelukkende handler på bakgrunn av nøkterne og rasjonelle overveielser. Det er også andre aspekter som må tillegges vekt. Disse personlighetsmessige aspektene er vilje, mot og lyst til å involvere seg, og ha tro på egen handlekraft og innflytelse. Disse tre nivåene er knyttet sammen til begrepet handlingskompetanse. Med bakgrunn av Mogensens definisjon av begrepet handlingskompetanse utformet de danske MUVIN-forskerne denne modellen:
Figur 1 Innholdselementer i handlingskompetansebegrepet etter Mogensen (1995) side 119.
Foros (1991) bekrefter dette paradokset når han sier at kunnskap ikke alltid blir tatt på alvor i kunnskapssamfunnet. Det er heller slik at vi ofte handler mot bedre viten. Det er gjerne egeninteressene eller følelsesmessige forhold som bestemmer hvordan vi handler i en sak.
Det går ikke noen direkte vei fra kunnskap til handling, men det kan gå snarveier fra verdier til handling, der kunnskap og refleksjon kommer i bakgrunnen. Mening blir det først når vi er i stand til å se sammenhengen mellom verdier, kunnskaper og handling. Refleksjon innebærer at vi finner vei fra verdigrunnlaget gjennom kunnskap til handling slik at vi kan begrunne det vi gjør, både personlig og politisk ut fra verdigrunnlag og kunnskaper.
Berit Ås (1992) har en annen vinkling på begrepet handlingskompetanse og tar utgangspunkt i begrepet holdning. Hun forklarer det slik: Holdninger er et begrep som sosialpsykologer bruker for å beskrive og forklare menneskelig adferd. Holdninger består av tre hoveddeler. Det første er en kunnskapsdel. I den ligger troen på at bare folk blir opplyst om hva som er farlig og skadelig for dem, vil de endre seg og gjøre det rette.
Erfaringen viser imidlertid at det ikke er så lett. Følelsene er en like viktig del av holdningene som kunnskapene er. De fleste handlinger har både en sosial og en følelsesmessig komponent. Følelseskomponenten av holdningene holder ofte den gamle atferden fast i et system av tilstøtende meninger og handlinger. Det er derfor så mange stritter imot nye tanker. Det er strevsomt å forandre tankemønstre en har levd med lenge. Det er derfor fornekting og fortrengning skjer for å spare personen for slike store anstrengelser.
Den tredje komponenten i holdninger er handling. Når det gjøres meningsundersøkelser, er det ikke bare for å kartlegge selve meningene eller holdningene, men for å ha et grunnlag for å forutsi hva folk vil gjøre.
Ås mener at det i mange tilfeller er viktigere å forandre følelseskomponenten og legge til rette for handlinger, enn det er å arbeide utelukkende med kunnskapselementene i holdningene.
Arne Næss (1998) skildrer i boka "Livsfilosofi" betydningen som følelser har for hans miljøvernengasjement. Næss mener at det er følelsene som aktiverer en underveis i livet. Det er følelsene som skaper bevegelse.
Når vi kommer til et veiskille, er det viktig å stille seg følelsesorienterte spørsmål og å ta innover seg hva som føles riktig.
Som en oppsummering kan en konkludere man at handlingskompetanse er et vidt begrep som kan knyttes til ulike kunnskapselementer, et bredt spekter av ferdigheter, holdninger, følelser, vilje og initiativ.
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål
Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge