Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål : rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge

Forrige sideInnholdNeste side

Mediene og miljøundervisning

Det er ikke bare skolen som påvirker barn og unge. Mye tyder på at mediene også er viktige påvirkningsfaktorer i miljøspørsmål (Mikkelsen 1994, Marion 1990). Mediene er viktige informasjonsgivere i miljøspørsmål. Gjennom mediene blir de forskjellige miljøproblemene tatt opp. Massemediene kan ved å ta opp miljønyheter skape engasjement om miljøspørsmål, men det kan også føre til det motsatte. Problemene kan virke så overveldende og store at de fører til en avmaktfølelse og pessimisme.

Sidsel Mørck (1996) hevder at miljøstoff i mediene framstår stort sett slik:

    a) Som små notiser og korte meldinger fra spesielt interesserte.
    b) Som fete oppslag og stor billeddekning når det er en enkelthendelse med dramatiske elementer.
    c) Som dårlig kamuflert reklame for miljøtiltak fra bedrifter.
    d) Som fraværende.

Dette er kanskje et vel ensidig syn på miljødekning i mediene, men nevner likevel noen grunnleggende problemer. Nyhetsstoff opptar en stor plass i radio og fjernsynssendingene. Nyhetssendingene har høy status og høye seertall. Det er grunn til å anta at miljønyhetene i radio og fjernsyn får en stor gjennomslagskraft og i høy grad er med på å forme folks bevissthet om miljøspørsmål.

I og med mange nyheter blir behandlet kort og overfladisk kan det være vanskelig å oppnå læring i de forskjellige miljøsakene. Det er usikkert i hvilken grad miljønyhetene er informative og fører til en dypere forståelse av problemet både i forhold til naturvitenskapelige og teknologiske spørsmål, men også i forhold til de prosesser som former samfunnet. Et grunnleggende problem er om de som hører nyhetene, har kunnskaper nok til å forstå det som blir presentert. Innenfor miljøemnet brukes mange ord og begreper som er kompliserte. Forstår en ikke disse, vil en også ha problemer med å forstå sammenhengen. På den annen side er det positivt at mediene skaper oppmerksomhet og engasjement omkring miljøsaker. Likevel virker det nokså tilfeldig hvilke miljønyheter som gis plass i mediene. For eksempel kan en nevne oppmerksomheten omkring forurensningsproblemer i forbindelse med Gardemobaneutbyggingen, som tross alt representerer mindre problemer i forhold til mye annet som ikke gis mye plass i mediene. Et eksempel kan være alt det giftige avfallet langs kysten som det ikke er ryddet opp i, eller sur nedbør som tross forbedringer i situasjonen likevel er et stort miljøproblem.

Et problem med nyhetsformidlingen er fremmedgjøring i forhold til problemene som den norske forfatteren Rolf Sagen sier (Johnsen, 1996 s 30):

    "Dei informerer deg om det som er så langt borte at du ikkje kan gjere noko med det. Samstundes er du isolert fra det som er så nært at du kunne strekke dine hender ut og ta i det og gjere noke med det."

Det er ikke alle miljøproblem som er interessante nyheter i mediene fordi problemene skyldes prosesser som utvikler seg langsomt og ikke er dramatiske i dag. Konsekvensene blir likevel store for mennesker og livsmiljø. Eksempler på dette er klimaendringer, nedbrytning av ozonlaget, reduksjon av biologiske mangfold, langsom forurensning av grunnvannskildene, forsuring, avskoging og forørkning, jorderosjon, uttømming av ressurser og en langsom ødelegging av livsmiljøet på grunn av trafikktetthet. Siden dette utvikler seg sakte, men sikkert og i liten grad kan knyttes til klare tall og faktainformasjon, fanger det ikke mediers oppmerksomhet før utviklingen er kommet så langt at det kan ha skjedd ubotelig skade på naturen.

Miljønyhetene er også gjenstand for noe en kan kalle "uttrykkskonkurranse" eller "gateteater". Det gjelder å definere det sterkeste eller klareste uttrykk for de verdier en representerer for å få gjennomslag i mediene. Slik blir miljøsaken også identifisert med oppsiktsvekkende dramatiske virkemidler. Et eksempel på det kan være aksjoner fra Greenpeace og Bellona hvor aksjonistene klatrer i fabrikkpiper, lenker seg fast eller bruker andre voldsomme virkemidler. Dette kan igjen føre til at en forbinder miljøengasjement med slike aksjoner.

På den annen side viser undersøkelser blant lærerstudenter at effektiv markedsføring gjennom aksjoner og medier, som de Greenpeace og Bellona står for, tydeligvis ikke er en garanti for tillit. Omvendt, kan en lav profil i mediene føre med seg høy tillit til miljøfaglig kompetanse noe for eksempel Naturvernforbundet opplever (Johnsen 1996). Organisasjoner som fremmer en sak, er nødt til å ha tillit for å få gjennomslag.

Peter van Marion drøfter nøye forholdet mellom mediene og miljøinteresse i sin undersøkelse, "Hva vet og hva mener elever om miljøproblemer" (1990) ved overgangen grunnskole- videregående skole. Mer enn 80 % av elevene i undersøkelsen gir uttrykk for at de synes programinnslag om miljøsaker i radio eller fjernsyn er interessant.

Derimot er det bare 31 % av elevene som oppgir at de ofte ser/hører på slike program. 65 % av elevene oppgir at de leser eller ser igjennom tidsskrifter som inneholder jevnlig en del miljøstoff. Få leser tidsskrifter som er utgitt av de store miljøvernorganisasjonene.

Van Marion finner at de elevene som oppgir at de leser to eller flere tidsskrifter eller ser og hører miljøprogram, ikke skårer vesentlig høyere enn for gruppen som har vist interesse, men ofte ikke ser og hører på slike program. Van Marion forklarer dette med disse medienes "virkningsløshet". Det er lite trolig at grundig kunnskap og bevissthet om så komplisert stoff som miljøproblemer er, kan oppnås ved å bare se eller høre på radio og fjernsyn. Som oftest vil ikke elevene selektere program på forhånd, men bare se og høre mer eller mindre likegyldig på det som presenteres.

På samme måte bruker også mange elever de populærvitenskapelige tidsskriftene og friluftsmagasinene. De blar raskt gjennom dem og fester seg kanskje bare ved dramatiske overskrifter, spennende bildematerialet og teksten under bildene. Det kan være grunn til å tvile på om elever som har et stort informasjonstilbud, nødvendigvis får større kunnskap om miljøsaker. På den annen side bidrar mediene til å skape engasjement og positive holdninger til miljøspørsmål blant elever.

Mikkelsen (1994) konkluderer i sin undersøkelse "Miljø og utvikling i skolen" med at mediene bidrar til elevenes kunnskapsprofil. Elever som er store mediebrukere, vet markant mer enn elever som ikke regner seg som mediebrukere i særlig grad. Omtrent den samme tendens finner han for gruppen som har tilgang til mange bøker hjemme satt opp mot gruppen som har få bøker hjemme. Undersøkelsen viser at elever synes å ha gode kunnskaper om begreper og sammenhenger som kan knyttes til nærmiljøet og til hverdagen. Kunnskapene blir svakere når det dreier seg om forhold som er mer perifere. Undersøkelsen til Mikkelsen avdekker for eksempel betydelig forvirring om både drivhuseffekten og nedbrytning av ozonlaget i atmosfæren selv om begge emnene er mye omtalt i mediene.

 

Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål
Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge