Skolens mål for miljøundervisningen
Hva er så målsettingen for miljøundervisning i skolen? Utgangspunktet for miljøundervisningen i mange land er Tbilisierklæringen som ble utformet under FN`s første internasjonale konferanse om miljøundervisning i 1977 i daværende Sovjetunionen. Norge har sluttet seg til denne og målene fra Tbilisi ble gjentatt i Grunnskolerådets hefter om Natur- og naturvernundervisning (Grunnskolerådet 1976 og 1988). Det er likevel viktig å merke seg at Norge hadde utformet sitt obligatoriske emne i læreplanen allerede i 1971 og at dette i stor grad var i samsvar med målene som vedtatt i Tbilisi. Hovedmålene for miljøundervisning slik de er formulert av FN er:
"Å fremme forståelse for at det er gjensidige sammenhenger mellom naturgrunnlaget, måten å leve på, økonomien og den politikk som gjennomføres.
Å gi mennesker muligheter til å få kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan bidra til å beskytte miljøet.
Å skape nye atferdsmønstre overfor miljøet hos enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet."
Fra Tbilisi erklæringen 1977.
I planverket for norsk grunnskole har det aldri eksistert noe eget miljøfag bortsett fra at enkelte skoler har hatt miljøundervisning som valgfag. Allerede i den midlertidige Mønsterplanen av 1971 (M-71) ble «Miljø- og naturvern» introdusert som et tverrfaglig, obligatorisk emne (KUD 1971). Emnet skulle undervises i de obligatoriske fagene og hadde ikke egne timer på timeplanen. I innledningen til emnet kunne en lese:
"Skolen må gjennom sin undervisning gi elevene forståelse for naturens betydning for våre liv, ikke bare økonomisk, men også som kilde til rekreasjon og som inspirasjon i forskning og undervisning.
De farer som truer vårt livsmiljø gjennom hensynsløs utnytting av naturressursene, og ved forurensning av jord, vann og luft må klarlegges for elevene slik at de vekkes til ansvar for å hindre ødelegging av naturverdier, og dessuten anspores til å gjøre en aktiv innsats for å bevare verdien for kommende slekter."
I Mønsterplanen av 1987 (M87) legger en større vekt på de samfunnsmessige aspektene som økonomi, samfunnsstruktur og ressursforvaltning. Blant annet er et av målene for samfunnsfag å hjelpe elevene til å skaffe seg innsikt i samspillet mellom mennesket og naturen for å forstå forvalteransvaret. Et annet av emnene i planen er ressursutnytting og samfunnsutvikling. I planen for naturfag er et av målene å kunne hjelpe eleven til å utvikle holdninger og kunnskaper som fører til medansvar for bruk av naturressurser og teknologi i samfunnet.
I den generelle delen av læreplanen for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring er miljøproblemene skildret slik (L94):
"Livsmiljøet vårt er blitt stadig mindre bestemt av naturtilhøve og mer bestemt av mennesket sitt eget virke......mennesket er en del av naturen, og treffer stadige valg med konsekvenser ikke bare for egen velferd, men også for naturmiljøet og for andre mennesker. Valgene har konsekvenser på tvers av landegrenser og generasjoner: livsstil påvirker helse; vårt lands forbruk forårsaker forurensning i vårt eget og i andre land, og mye av vår tids avfall blir det nye slektledds problemer.......Vårt levesett og vår samfunnsform har dype og truende virkninger for miljøet....Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Denne må ta utgangspunkt i de begrensninger natur, ressurser, teknologisk nivå og sosiale forhold setter, og i de konflikter som utløses når miljøhensyn prioriteres."
Opplæring må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og samspillet mellom menneske og natur. Undervisning må kople solid innsikt om naturens stoffer, krefter og arter med forståelse av hvordan sosial organisasjon og teknologi både løser problemer og virker inn på biosfæren.
Skolens mål er en ting, hva som har blitt vektlagt i praksis er en annen. Det er foretatt flere undersøkelser av miljøundervisningen i skolen. Undersøkelser av Kristensen (1977 og 1994), Benedict (1993), Kristensen og Christensen (1996), viser at emner som forbinder miljøproblemer med sosiale og politiske prosesser er lite vektlagt. Emner som arealplanlegging, miljølovgivning og økonomi er de miljøemner som er minst vektlagt. På den annen side er emner som forurensning, etikk, økologi, naturglede og i-land- og ulandsproblemer de mest vektlagte emnene i miljøundervisning.
I undersøkelsen "Ung i Norge"(Skogen, 1996) konkluderer en med at norsk ungdom synes miljøvern er viktig, og viktigere enn andre mulige målsettinger for samfunnet. Imidlertid er det ulike profiler innen ungdommens miljøorientering, og det er en del tydelige forskjeller mellom ulike ungdomsgrupper. 69,6 % av ungdommen vektla "å beskytte naturen mot forurensning og skader" framfor økonomisk vekst. Ungdommene skulle rangere en rekke mulige samfunnsmål på en skala fra 1 til 10 etter hvor viktig en syntes målet var. Det viste seg at to miljømålsettinger, nemlig "å beskytte miljøet mot forurensning" og "å verne det som er igjen av urørt norsk natur mot alle slags inngrep", lå helt i tetsjiktet . Et spissformulert utsagn om rovdyrvern, å "sørge for total fredning av de store rovdyra" hadde mindre oppslutning.
Klassebakgrunn påvirker ungdoms holdning til miljøspørsmål og deltakelse i naturrelaterte organisasjoner. Uansett klassebakgrunn skårer ungdom gjennomgående høyt på mål for miljøorientering, men ungdom med foreldre med ikke næringslivsorientert, høyere utdanning, prioriterer miljøvern høyere enn ungdom som har foreldre med annen bakgrunn. Minst orientert i forhold til miljøvern er ungdom med arbeiderklassebakgrunn. Ungdom med primærnæringsbakgrunn prioriterer miljøvern høyt, men er sjelden medlem av miljøorganisasjoner.
I artikkelen " Rødt, hvitt, blått, grønt eller grått" tar Jonas Christophersen (1999) for seg ungdoms vurderinger slik de framkommer i undersøkelsen "Ungdom og historie i Norden". Han hever at det er et mønster i elevenes verdivalg. "Idealistiske" og abstrakte verdier som demokrati, solidaritet, velferd og miljø henger sammen, men korrelerer negativt med materielle og individualistiske verdier som penger.
I "Ung i Norge" undersøkelsen (Skogen 1996) er det en tydelig tendens til at jentene slutter sterkere opp om miljøvern og mindre om økonomisk vekst enn guttene. Andre undersøkelser (Van Marion, 1990 og Mikkelsen, 1994) viser at jenter er mer engstelige for miljøproblemer i framtida enn gutter. Van Marion finner i tillegg at guttene skårer best på kunnskapsspørsmålene, men at jentene er noe mer handlingsorientert, noe som kommer til uttrykk bl.a. gjennom større kjennskap til miljøfiendtlige og miljøvennlige produkter og flere forslag til handling for å løse miljøproblemer.
I en annen artikkel knyttet til undersøkelse "Ungdom og historie i Norden" hevder Vagn Oluf Nielsen ( 1999) at ungdommer i de nordiske land legger stor vekt på forhold i naturen som er alvorlige trusler mot menneskene og menneskeheten.
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål
Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge