Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål : rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge

Forrige sideInnholdNeste side

Innledning

"Er det rett å øydelegge ennå ein bit av jorda?" Slik spør en av elevene i forhold til et av vurderingsspørsmålene i MUVIN-undersøkelsen. En av de største utfordringene i dag er å forandre samfunnet i en mer bærekraftig retning2. Mange mener at skolen har fått en nøkkelrolle i forhold til dette, og miljøundervisning har derfor en sentral plass i opplæringen i alle land over hele verden (Verdenskommisjonen 1987).

    "Men først og fremst er vårt budskap rettet direkte til mennesker hvis velferd er det endelige mål for enhver miljø- og utviklingspolitikk. Og særlig henvender kommisjonen seg til de unge. Verdens lærerstand vil ha en avgjørende rolle å spille i å presentere rapportens budskap for ungdommen."

Skolens sentrale stilling ble også påpekt i handlingsprogrammet, Agenda 21, for arbeidet med miljøspørsmål inn i det neste århundre. Agenda 21 inneholder konkrete program for oppfølging av Rio-konferansens deklarasjon. I kapittel 36 legges det vekt på at utdanning er en av de viktigste faktorene i arbeidet med å utvikle et bærekraftig samfunn. En slik utvikling forutsetter at folk har innsikt i miljøspørsmål og er villige til å gjøre noe med problemene. (Connect 1993)

    "Education is critical for promoting sustainable development and improving the capacity of the people to address environment and development issues.

    Both formal and non-formal education are indispensable to changing people's attitudes so they have the capacity to asses and address their sustainable development concerns.

    It is also critical for achieving environmental and ethical awareness, values and attitudes, skills and behaviour consistent with sustainable development and for effective public participation in decision-making."

    Agenda 21, Chapter 36.3

Innhold og arbeidsmåter varierer fortsatt mye, men vi erfarer i dag en endring fra en nokså naturvitenskapelig forståelse av miljøproblemer til en mer samfunnsmessig tilnærming der en forstår miljøproblemer som samfunnsproblemer som må løses politisk. I Norge har en lagt vekt på de politiske aspektene helt siden M 71 ble innført i grunnskolen, og denne retningen ble enda tydeligere i M 87 og i den generelle del av Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring.

I følge Worldwatch instituttet sin "Jorden tilstand" rapport (Brown 1999) ligger den grunnleggende utfordringen når det gjelder å bygge opp et bærekraftig samfunn, i utdanningen av barn og unge. Det som mennesket føler og tenker om verden påvirker hva de foretar seg. Klarer skolen å så et lite frø, kan dette frambringe engasjerte borgere i løpet av en generasjon.

En hensikt med utdanningen er å gi menneskene det verktøy de trenger for å bli ansvarlige borgere. Å undervise elever om miljøet utvider begrepet "borgerskap" og omfatter vårt ansvar som borgere både i lokalmiljøet og i en global sammenheng.

Et sentralt trekk ved undervisningen i miljøspørsmål har vært og er fortsatt, den sterke privatisering av problemene og liten fokusering på de økonomiske og sosiale sammenhenger som styrer våre valg (Kristensen 1977, Kristensen 1994, Breiting 1995). Budskapet er at mennesket står ovenfor en rekke tilsynelatende frie valg, og beslutningen treffes utelukkende på bakgrunn av viten. Samtidig med at elevene fikk påvist det ene overgrep på naturen etter det andre som følge av voksnes uansvarlige beslutninger og handlinger, fikk elevene pålagt et medansvar for å motvirke den fortsatte miljøødeleggelsen. Når eleven ikke visste hvordan en skulle forholde seg, kunne dette føre til handlingslammelse, oppgitthet og pessimisme. Breiting mener at en kritisk gjennomgang av miljøundervisning har ført til at en i Norden er i ferd med å lage en ny generasjon av miljøundervisning, der en vektlegger elevenes deltagelse og demokrati. Dette er idegrunnlaget for MUVIN. (Breiting 1995).

MUVIN-prosjektet (MiljøUnderVisning i Norden) er et forsknings- og skoleutviklingsprosjekt med formål å utvikle miljøundervisningen videre. Tema for MUVIN er: "Interessekonflikter i bruk av naturressurser", og elevene har arbeidet med lokale naturressurskonflikter gjennom en prosjektbasert tilnærming.

    Miljøundervisning handler om interessekonflikter. Alle må vi trene oss i å synliggjøre og i å se løsninger.

    Åpningssetningene i KUFs brosjyre fra 1992 om MUVIN

Er det bare mennesket som er interessepart når naturen skal forvaltes? Og hvilke retningslinjer må ligge til grunn for en forvaltning som skal ta hensyn til kommende generasjoner og alle folkegrupper som lever i dag? Vår felles framtid er avhengig av at vi benytter våre kunnskaper på en slik måte at vi både beskytter, bevarer og forbedrer miljøet.

Det ville være avgjørende for samfunnet at neste generasjon får nødvendig innsikt for å klare utfordringene og vilje til å gjøre en innsats for å løse de store miljøutfordringene som vi tror framtida vil by på.

Denne rapporten tar for seg den informasjonen vi har samlet gjennom to spørreundersøkelser til et utvalg av elevene som deltok i MUVIN 2. Elevene besvarte et spørreskjema før og et etter gjennomføringen av MUVIN-prosjektet. Hovedproblemstillingene som vi prøver å belyse i denne rapporten er:

  • Hva oppfatter MUVIN-elevene som de alvorligste miljøproblemene?
  • Hvilke kunnskaper har de om miljøproblemer?
  • Hvilken tro har de på framtida?
  • Hvordan vil de arbeide for å løse miljøproblemer?
  • Hvordan vurderer elevene i konkrete miljøkonfliktsaker?
  • Hva mener elevene de har lært i MUVIN?

[tilbake] 2   ) Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987) definerer bærekraftig utvikling
som å sikre behovene i dag uten å gå på akkord med kommende generasjoners muligheter

til å få dekket sine behov.

Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål
Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge