Avdeling for samfunnsfag 
 
Ole Branstad og Are Branstad: Det regionale maritime Norge
Rapport for regionen Telemark, Vestfold og Buskerud

Copyright © 2001 forfatterne /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

3. KORT OM KLYNGETEORI
Innhold:

    Den maritime næring er av natur internasjonalt rettet. Utgangspunktet for næringen er at varer skal transporteres fra et sted til et annet, gjerne over meget lange strekninger. Nedbygging av tollbarrierer og liberalisering av handelen generelt øker det internasjonale handelsamkvem.

    To hovedforutsetninger må være oppfylt for at bedrifter skal være konkurransedyktige, ikke minst internasjonalt. De eksterne forholdene må ligge til rette for at bedriften skal lykkes og de interne forholdene må være slik at bedriften kan hevde seg i konkurransen. Det er tilpasningen mellom de eksterne mulighetene og de interne kvalitetene som gjør at bedrifter lykkes i den sterke konkurransen.

    Bedrifter vil som oftest funksjonere dårlig dersom de er isolerte. Relasjoner til kunder, leverandører, myndigheter og andre er nødvendige for å overleve. Bedrifter henter mye av sin kompetanse fra det industrielle miljøet de er en del av. Bedrifter i sterke industrielle klynger har bedre utviklingsmuligheter enn enkeltbedrifter på ensidige industristeder. Følgelig vil de industrielle forholdene i Norge være avgjørende for hvordan norske bedrifter skal lykkes på utemarkedene ( Reve et. al., 1992).

    Litt forenklet tenker man seg det slik at bedrifters konkurransedyktighet avhenger av de omgivelsene de er en del av, noe som vil bety at bedrifter og enkeltpersoner alltid vil trekkes mot land og områder hvor næringsvilkårene totalt sett er best. Samtidig vil det være slik at jo flere bedrifter om etablerer seg i et område, desto mer interessant vil det være for andre bedrifter å gjøre det samme.

    Næringsklynger kjennetegnes ved at kvaliteten på næringsomgivelsene er høy, noe som gjør det attraktivt å etablere seg der. Det som kanskje er det mest i øyenfallende ved vellykkede næringsklynger, er at de er selvforsterkende. De drives frem av konkurranse, samarbeid, innovasjonspress og kunnskapsutvikling i klyngen. For at en slik utvikling kan skje, må imidlertid klyngen ha nådd en viss størrelse, en kritisk masse, som gjør den selvgående. Reve og Jakobsen ( 2001) gir eksempler på næringsklynger som har hatt suksess.

    I den følgende teorigjennomgåelse er benyttet Reve et.al. ( 1992), Hervik ( 2000) og Reve og Jakobsen ( 2001).

    Det er to innflytelsesrike teoretiske retninger som hver for seg har forklart fenomenet næringsklynger og som begge har pekt på mulig økonomisk politikk for å understøtte og utvikle levedyktige klynger.

    Den ene retningen har sitt utgangspunkt i faget foretaksstrategi. Her er det enkeltforetakets strategiske veivalg som står i fokus. Innsikt i enkeltbedrifters suksesskriterier er grunnlaget for forståelse av hva som skaper konkurransedyktighet. Et sentralt navn innenfor denne teoretiske tilnærmingen er Michael Porter.

    Den andre teoretiske retningen har utspring i generell økonomisk teori og knyttes gjerne til økonomen Paul Krugman. I den følgende korte oppsummering av denne tilnærmingen henvises spesielt til Hervik ( 2000). Teorien forklarer ikke bare hvorfor næringsklynger oppstår som et resultat av bedrifters valg av lokalisering, men beskriver også fenomenet selvforsterkende næringsklynger, det vil si hvordan bedrifters samlokalisering i seg selv er med på å forsterke ytterligere samlokalisering. Krugmans tilnærming er kanskje mest interessant for den økonomiske politikken.

    Utgangspunktet for Krugman er å forklare tendensen til at det ofte skjer en geografisk opphopning av økonomisk aktivitet i klynger, slik vi eksempelvis kan finne i møbelindustrien på Sunnmøre og elektronikkindustrien i Horten.

    Noen klyngedannelser har større betydning enn andre for økonomiske vekst, inntektsutvikling og sysselsetting. Slike klynger betegnes som selvforsterkende, og de både påvirker og blir påvirket av økonomisk politikk.

    De selvforsterkende mekanismene oppstår på grunn av positive koplinger i selve næringsklyngen, og disse koplingene kan skyldes rene eksterne effekter. I slike tilfeller er det en direkte sammenheng mellom de ulike samlokaliserte bedrifters aktivitet og lønnsomhet. Et eksempel på dette har vi når en bedrifts kunnskaper gjennom investering i forskning og utvikling ( FOU) kommer andre samlokaliserte bedrifter til gode. Ofte ser man eksempler på at ny kunnskap "flyter" mellom bedrifter ved at spesialisert arbeidskraft beveger seg mellom bedrifter i en næringsklynge. En slik effekt er kun et biprodukt av bedrifters virksomhet, noe som bedriftene ikke tar hensyn til i deres tilpasning i markedet. Resultatet kan bli at det totalt sett investeres for lite i FOU, idet den enkelte bedrift ikke ser nødvendigheten av slik satsning.

    Markedsmessig eksterne effekter ser vi når bedrifters lokaliseringsvalg på en eller annen måte påvirker markedsstørrelsen eller kostnadene til de bedriftene som blir samlokalisert. I slike tilfeller påvirkes lønnsomheten hos den enkelte bedrift av skalafordeler eller breddefordeler i virksomheten.

    Slike markedskoplinger kan skje vertikalt både framover og bakover i næringsklyngen. Når det gjelder vertikale koplinger framover, er det størrelsen på det lokale markedet for sluttprodukter som betyr noe for lønnsomheten til bedriftene. For at effekten skal bli selvforsterkende, må det imidlertid eksistere stordriftsfordeler og ufullkommen konkurranse i sluttproduktbransjen, samtidig som arbeidskraft og kapital må være mobil.

    Vertikale markedskoplinger bakover i klyngen kan enten gå via markedet for innsatsfaktorer eller via markedet for underleveranser. Underleverandørene, slike som eksempelvis skipsutstyrs- og skipstjenesteprodusenter, vil både i kraft av sin størrelse, konkurransedyktighet og historiske bånd, ha sterk tilknytning til så vel skipsverft og redere.
    Samspillsgevinster oppstår når koplingen mellom underleverandører og sluttprodusenter får betydning for lønnsomheten i bransjen. Slike samspillgevinster kan først oppstå når det foreligger ufullkommen konkurranse et sted i klyngen, for eksempel hos underleverandørene.

    Selv om effekten av næringsklynger oftest er positiv på regionens eller landets realinntekt, vil vi ikke nødvendigvis se en økning i overskuddet hos de enkelte bedrifter i klyngen. Ofte vil en inntektsøkning hos bedriftene resultere i høyere avlønning av innsatsfaktorene, eksempelvis lønningene.

    På slutten av 1980- tallet ledet Michael Porter et internasjonalt forskningsprosjekt som tok sikte på å forklare hvorfor en næring blir en internasjonal suksess i et land, men ikke i et annet, selv om for eksempel ressursgrunnlaget er likt i de to landene. Porter oppsummerer sine empiriske funn med en modell som har fått betegnelsen Porters " diamant".
    Modellen er dynamisk og den dreier seg om næringers konkurransedyktighet, ikke enkeltbedrifters.
    En kort introduksjon av modellen gis nedenfor med utgangspunkt i Reve og Jakobsen ( 2001).

    Figur 2: Porters "diamant" - næringsklynger og verdiskaping

    Også Porter peker på at et kjennetegn i suksessrike næringer er at veksten er selvforsterkende. Veksten drives frem av konkurranse, samarbeid, innovasjonspress og kunnskapsutvikling blant bedrifter innenfor ofte relativt små geografiske områder.

    [ Innhold - Toppen av siden ]

    Mikroøkonomiske næringsomgivelser

    Markedsforhold
    Egenskaper som eksempelvis størrelse og vekst er viktige for næringens utviklingsmuligheter. Det kreves en kritisk mengde av markedsvolum for å kunne realisere stordriftsfordeler, for eksempel i form av FOU- investeringer. Markedets størrelse har også betydning for at det etableres spesialiserte leverandører, da man i et større marked gis muligheter for å satse på nisjer som ellers ikke ville vært lønnsomme. Økt globalisering har bidratt til at mange markeder har blitt større ved at de har smeltet sammen over landegrensene. Dette har gjort det mulig å satse på meget spesialiserte produkter som ellers ikke ville vært lønnsomt å produsere.

    Et annet viktig forhold er at det i markedet eksisterer krevende kunder og differensierte produkter. Med krevende kunder vil det tvinges frem markedsorienterte bedrifter som tilstreber en stadig bedre kundetilpasning og som dermed også oppnår en bedret konkurranseevne.

    Dette er synlig innenfor den maritime næring. Den internasjonale konkurransen oppleves som beinhard av de fleste markedsaktørene, noe som kommer frem i den empiriske delen av vår rapport. Bedrifter med en sterk internasjonal profil må forholde seg til skiftende kulturelle forhold og til politiske situasjoner som er langt fra stabile, og ofte konkurrerer de med verdensledende bedrifter. Alt dette krever en dyp forståelse for kjøpsatferd, distribusjonsmuligheter og konkurranseatferd.

    Konkurranseforhold
    Det er viktig at vi har bedrifter som konkurrerer om å inneha den beste kompetanse, teknologi og de beste løsningene. Dette vil øke konkurranseevnen til den enkelte bedrift. For å kunne stimulere til dette, trenger vi en aktiv konkurransepolitikk og bedrifter som er i stand til å definere strategier og gjennomføre operasjonelle tiltak i tråd med strategiene.

    Konkurrentbegrepet må ikke defineres for snevert, idet " konkurransevinden" kan blåse fra mange kanter. I Porters egen bransjeananlyse fra 1980, den etter hvert så kjente " 5- Forces modellen", viser han at bedriften ikke bare har konkurranse i form av rivalisering blant eksisterende bedrifter i bransjen, de som er mest lik en selv. Substitutter, potensielle nye aktører i bransjen, kunder og leverandører representerer også viktige konkurransekrefter.

    Konkurransepresset fører ofte til at bedrifter i en bransje finner det fornuftig å samarbeide. Et eksempel på dette fra maritim næring er " The 17 Group of Norway". Denne organisasjonen ble etablert på 1980- tallet av norske bedrifter som har det til felles at de leverer utstyr ombord i skip, alt fra bysseutstyr til kraner, intercom systemer osv. Gruppen samarbeider om kontrakter med redere og verft og har ansatt egne folk med kontor i Kina.

    På bedriftsnivå er det avgjørende at det fokuseres på økt verdiskapning i alle ledd. Den totale verdiskapning foregår fra leverandør, gjennom hvert trinn i bedriften og helt til produktet er ute hos den endelige kunde. Ofte viser det seg at potensialet til økt verdiskapning er høyere ved bedring av organiseringen enn i en ytterligere rasjonalisering i produkttilvirkningsprosessen.

    Faktorforhold
    Faktorforhold kan beskrives som tilgang på produksjonsfaktorer og inkluderer alt fra menneskelige ressurser til kapital og infrastruktur. Fordi mange ressurser, for eksempel naturressurser, er immobile ble ofte næringsklynger etablert i områder der disse ressursene fantes. Utvikling av teknologi , ikke minst innen data, har bidratt til at mange verdiskapende aktiviteter kan frikoples fra tilvirkningen og foregå der arbeidskraften er mest avansert.

    Andre typer av ressurser er ganske mobile og mange bedrifter velger å etablere seg der hvor det er tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Ambisiøse mennesker trekkes til områder hvor de beste bedriftene finnes. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene gjør ofte det samme. De hever kompetansen i disse områdene ytterligere, og gjør det enda mer interessant for nye bedrifter å etablere seg.

    Koplinger
    Med koplinger menes alle formelle og uformelle kontaktpunkter mellom bedrifter, individer og myndigheter. Den grunnleggende ideen er at jo flere koplinger som eksisterer, jo mer varierte disse er og jo flere aktører som inngår i dem, desto større blir kunnskapsspredningen.
    Det er i samspillet mellom kommersielle aktører at størstedelen av kunnskapsutviklingen skjer. Derfor er det viktig at det foruten i den vanlige forretningsvirksomhet også kan skapes broer av kunnskapsoverføring mellom bedrifter som ikke tidligere har samhandlet.

    En systematisering av ulike former for koplinger kan se slik ut :

    Vertikal koplinger i produktmarkedet, for eksempel mellom underleverandører og leverandører.

    Horisontale koplinger i produktmarkedet, slik som samprodusenter i joint ventures. Eller ved at ulike typer av produkter komplementerer hverandre, slik som nevnt i eksemplet med " The 17 Group of Norway". Mellom rivaler som konkurrerer om de samme kundene, kan det også skje kompetanseoverføring.

    Faktormarkedskoplinger kan også skje på ulike måte.
    Disse kan eksempelvis foregå ved overføring av teknologi og FOU- resultater. Ved at mennesker skifter arbeidsplass, kan de ta med seg sin kompetanse til ny arbeidsgiver. Konsulenter kan ta med seg sin innsikt og erfaring fra et prosjekt inn i et annet, og noe av den samme effekten kan vi ha av styremedlemmer som sitter i flere styrer.

    Andre slike koplinger kan ha utgangspunkt i infrastruktur og kapital i form av eierskap og kreditt.

    Kopling til andre relaterte næringer kan også vise seg å være av stor viktighet. Eksempel her kan være kunnskapsoverføringen som skjedde mellom tradisjonell maritim industri og oljeindustrien og som bidro til at norsk offshorevirksomhet utviklet seg såpass raskt.

    [ Innhold - Toppen av siden ]

    Oppgraderingsmekanismer

    En klynge kan defineres som en næring som kjennetegnes ved sterke oppgraderingsmekanismer. Man kan kjenne igjen tre slike oppgraderingsmekanismer, nemlig innovasjonspress, komplementariteter og kunnskapsspredning.

    Innovasjonspress
    Innovasjoner spiller en sentral rolle bl.a. i Schumpeters teorier om økonomisk utvikling (Schumpeter, 1983). Schumpeter mener at innovasjonene er kilde til, og det egentlige grunnlag for, all økonomisk vekst. Hans forklaring er at økonomisk utvikling skjer ved teknologiske endringer når nye kombinasjoner av produksjonsfaktorene kommer i stand. Det karakteristiske for utviklingen er at innsatsfaktorene blir brukt på en annen måte, ikke at man setter inn mer av det samme.

    Utviklingen blir etter Schumpeters oppfatning til ved at man tar i bruk nye kombinasjoner, som han karakteriserer slik ( s. 66) : " (1) The introduction of a new good- that is one of which consumers are not yet familiar- or a new quality of a good. (2) The introduction of a new method of production, that is one not yet tested by experience in the branch of manufacture concerned, which need by no means be founded upon discovery scientifically new, and can also exist in a new way of handling a commodity commercially. (3) The opening of a new market, that is a market into which the particular branch of manufacture of the country in question has not previously entered, whether or not this market has existed before. (4) The conquest of a new source of supply of raw materials or half- manufactured goods, again irrespective of whether this source already exists or whether it has first to be created. (5) The carrying out of the new organisation of any industry, like the creation of a monopoly position ( for example through trustification) or the breaking up of a monopoly position." (Schumpeter 1983)

    Schumpeters teorier synes å ha gyldighet for maritim næring, idet utviklingen nettopp karakteriseres ved at man har tatt i bruk nye kombinasjoner av produksjonsfaktorer. En stadig søken etter nye måter å organisere virksomheten internt, nye markedskoplinger og bruk av ny teknologi preger aktørene i næringen.

    Ofte opplever bedrifter et press for å innovere. Et slikt innovasjonspress vil oppstå i næringer som kjennetegnes ved at:

    • de har avanserte kunder som stiller sterke krav
    • det er en rik og åpen kommunikasjon mellom kjøper- og selgerbedrift
    • kundene kan velge mellom alternative leverandører ( sterk konkurranse)

    Samvirket av de nevnte elementene setter i gang et press på innovative løsninger,som igjen øker verdiskapingen.

    Komplementaritet
    Komplementaritet dreier seg om at bedrifter trekker på et bredt spekter av ressurser i sin verdiskaping og at mange av disse ressursene er felles for bedriftene i en næring. For eksempel vil alle bedrifter i et område ha fordel av et godt utbygget veisystem, eller en god flyplass. Imidlertid vil det eksistere en kritisk masse av bedrifter (og trafikk forøvrig) for at investeringen i en flyplass kan forsvares økonomisk.

    Det er her verd å merke seg fra svarene i vår spørreskjemaundersøkelse at det nettopp ble pekt på utbyggingen av Sandefjord Lufthavn på Torp som et viktig næringspolitisk tiltak som styrker bedriftenes konkurranseevne.

    Dersom eksempelvis en skipbyggervirksomhet blir tilstrekkelig stor, kan spesialiserte underleverandører finne det lønnsomt å etablere seg i dens geografiske nærhet.

    Kunnskapsspredning
    Når aktørene i en næring møtes, enten i økonomiske, sosiale eller personlige sammenhenger, vil de utveksle kunnskap og erfaringer. Aktørene har ofte unik, men komplementær kompetanse. Dette gjør at ny kunnskap ofte skapes og spres.
    I noen tilfeller kan denne kunnskapsutvekslingen være planlagt og nedfelt i avtaler, men som oftest er den et biprodukt av økonomiske transaksjoner.
    Det antas at kunnskap akkumuleres og spres raskere som følge av høy mobilitet blant ansatte, ledere og konsulenter. I næringsklynger er potensialet for kunnskapsspredning stort, idet mobiliteten blant ansatte er høy og det som regel finnes mange og varierte kommunikasjonsarenaer.

    [ Innhold - Toppen av siden ]

    Verdiskaping

    Land med høy kvalitet på sine næringsomgivelser viser også høy verdiskaping. Dette gjelder også for situasjonen for næringer innad i et land. I sin undersøkelse viser Reve og Jakobsen, (2001) at næringer med høy kvalitet på næringsomgivelsene gjennomgående viser større vekst, bedre produktivitetsutvikling og større internasjonal konkurransedyktighet enn andre. Samtidig betaler de høy lønn til sine ansatte.

    Det er ikke enkelt å finne gode indikatorer på en nærings suksess, eller " performance". Ingen mål er fullt ut dekkende og uten svakheter. Verdiskaping er summen av driftsresultat og lønnskostnader i bedriftene, det vil si den totale avlønning av innsatsfaktorene- før skatt. Endringer i verdiskaping benyttes ofte som vekstmål.

    Næringsklynger kan forventes å ha høyere vekst enn andre næringer, fordi bedrifter som er lokalisert i klyngen ofte vil ha større produktivitetsvekst og innovasjonsevne. Dessuten vil sterke klynger tiltrekke seg nye, innovative bedrifter.

    Sterke klynger kan forventes å ha høyere lønn enn andre næringer fordi innovasjonspress og kunnskapsspredning fører til oppgradering av kompetansen i klyngen. Dette vil være selvforsterkende, idet personer med kompetanse og ambisjoner vil bli tiltrukket av høyt lønnsnivå og stort utviklingspotensiale i klyngen.

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

Avdeling for samfunnsfag 

 
Ole Branstad og Are Branstad:
Det regionale maritime Norge - Rapport for regionen Telemark, Vestfold og Buskerud
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 21.12.2001
HVE-Biblioteket