Avdeling for samfunnsfag 
 
Ole Branstad og Are Branstad: Det regionale maritime Norge
Rapport for regionen Telemark, Vestfold og Buskerud

Copyright © 2001 forfatterne /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG


Innhold:

[ Innhold - Toppen av siden ]

1.1 Formål og problemstilling

    Initiativet til denne undersøkelsen kommer fra Norges Rederiforbund som sammen med Maritimt Forum sentralt har mobilisert alle de etablerte maritime fora for å gjennomføre regionale undersøkelser. Det utarbeides regionale rapporter, ni i tallet, som skal publiseres lokalt. I tillegg lages en større samlet rapport nasjonalt.

    Problemstillingen er spørsmålet om hvilke koplingsmekanismer som skaper komparative fortrinn i den maritime næringen. Det er vanlig å fremheve som et fortrinn at Norge på dette området har en komplett næringsklynge som har vokst frem over lang tid i tett samspill mellom de ulike aktørene i klyngen.

    I undersøkelsen har det vært viktig å se nærmere på følgende koplingsmekanismer :

    Produktmarkedskoplinger Salg og markedsføring av verfts- utstyrskapasitet finner sted ved at de norske rederne kontraherer i Norge, eller velger norsk utstyr ved bygging i utenlandske verft. Videre selger de frittstående skipstekniske konsulentene norsk verft- og utstyrskapasitet, både når rederen er norsk og utenlandsk. Norske verft kjøper norsk utstyr.

      Kostnadsmessig konkurranseevne
      Fordi næringen er stor, med et velutviklet leverandørsystem, har Norge god kostnadsmessig konkurranseevne gjennom stordriftsfordeler og effektiv produksjon.

      Faktormarkedskoplinger
      Da sektoren er stor og mangfoldig, vil det utvikle seg et effektivt arbeidsmarked som gir grunnlag for å rekruttere nødvendig kompetanse.

      Kunnskapskoplinger
      Slike koplinger skjer via det løpende samspill mellom aktørene i markedet, og via arbeidsmarkedet og innovasjonsprosjekter. Kunnskap får rask spredning i næringer med sterke koplinger. Dette har stor betydning for evnen til å utvikle nye produkter og øke produktiviteten.

[ Innhold - Toppen av siden ]

1.2 Sammendrag

    Maritim virksomhet fremstår som en svært sammensatt og mangfoldig næring. Dette gjelder ikke minst for vår region, som preges av en svært internasjonal profil. Rederier og leverandører i regionen har en stor del av sin virksomhet utenlands, ved siden av at eksportandelen er stor.

    Næringen i regionen har gode utviklingsmuligheter, med den samlede maritime kompetanse som en viktig vekstfaktor.
    Næringen står godt rustet for fremtiden:

    • verftsvirksomheten er omstrukturert og stabil med nybygging av skip, skipsreparasjon og offshorefabrikasjon
    • rederistrukturen er videreutviklet og er i stabil fremgang på ulike spesialområder
    • havnevirksomheten er i stabil utvikling
    • et godt utbygget utdanningsmiljø på ulike nivåer
    • et meget sterkt leverandørsegment med verdensledende bedrifter
    • en stor og kompetent skipskonsulentsektor

    I denne rapporten har vi i Kap. 2 gitt en skisse av næringens historiske utvikling i vår region. Regionen har en meget lang og omfattende maritim tradisjon, hvor sterke personligheter har bidratt til, og satt sine preg på utviklingen. Sterke tradisjoner har alltid preget skipsfarten og bransjer som har med sjøen å gjøre, og tradisjoner kan være med på å gi forklaringer på hvorfor dagens situasjon er slik den faktisk oppfattes.

    Sentralt i prosjektets problemstilling står koplingsmekanismer som bidrar til å skape komparative fortrinn for næringen. I kap. 3 foretas en kort gjennomgang av sentrale bidrag fra klyngeteori. De indikatorene som er valgt for å belyse og måle koplingsmekanismer, tar utgangspunkt i Krugmans og Porters teorier om næringsklynger.

    Vi har ikke lange tradisjoner i å lage utredninger om den maritime virksomhet i vår region. Det har imidlertid vært gjort kartlegginger, noen er vist i kap. 4, og dette materialet supplerer vår rapport.

    I kapittel 5 er det laget aggregerte finansregnskaper og regnskapsanalyser for regionens bedrifter. Disse danner grunnlaget for å vise verdiskapingen for bedriftene i regionen fra 1988 til 1999. Verdiskaping er definert som summen av utbetalt lønn og driftsresultat. Verdiskapingen vises for alle regionens maritime bedrifter samlet, og er også oppdelt i segmentene, verft, rederier, skipskonsulenter, leverandører og annen tjenestetyting. Segmentene viser gjennomgående en gunstig utvikling i sin verdiskaping mot slutten av perioden, hvor særlig rederiene og leverandørene skiller seg positivt ut.

    I kap.6 vises analyser av og kommentarer til primærundersøkelsen. Undersøkelsen viser en region med en markant internasjonal profil. Denne kommer til uttrykk i en høy eksportandel og i sterke relasjonsbånd til internasjonale aktører. Mange bedrifter har datterselskaper i utlandet og ser seg selv som en del av et internasjonalt nettverk.

    Rederiene

    Rederiene opptrer utad som en lite homogen gruppe og omfatter alt fra bulk til passasjertrafikk. I segmentet finner vi mange former for rederidrift, fra de helt tradisjonelle rederiene, til operatørselskap som selv ikke eier skipene. Undersøkelsen bekrefter rederienes meget sentrale posisjon i næringen. I en analyse av styrken på relasjoner mellom næringens ulike aktører, blir rederienes sentrale rolle tydelig demonstrert.

    De øvrige segmentenes koplinger mot rederiene dreier seg ikke bare om omsetning av varer og tjenester i tradisjonell forstand, men også i høy grad til kompetanseoverføring, som i sin tur gir synlige positive ringvirkninger i næringen.

    Rederiene rapporterer om en sterk konkurranseintensitet. Dette sett i sammenheng med at segmentet har krevende kunder, gjør at innovasjonspresset blir omfattende, særlig internasjonalt.

    I de personlige intervjuene ble det pekt på nødvendigheten av volumvekst, særlig fordi innsatsfaktorer ofte krever en "kritisk masse" for å oppnå effektiv utnyttelse. Det ble også understreket at den samlede maritime kompetanse i regionen er et viktig element for å etablere seg her.

    Verft

    Antallet verft i regionen er lite, men viser likevel stort mangfold i virksomheten. Regionen har offshoreverft og verft som lager nybygg og skrog. Noen verft driver også med ombygging og reparasjoner.

    Inntrykket fra de personlige intervjuene er at verftenes kunder ofte er opptatt av rask inntjening, og mindre preget av tradisjonell industriell tenkning.

    Når det gjelder innsatsfaktorer er verftenes største problem tilgangen på faglært arbeidskraft. Dette er særlig bekymringsfullt, idet faglært arbeidskraft anses som verftenes viktigste innsatsfaktor.

    Leverandører

    Leverandørsegmentet viser et broget bilde. Segmentet er svært bredt og sammensatt, noe som gjør at det kan være vanskelig å finne de typiske trekkene. Et trekk er imidlertid tydelig, nemlig den store eksportandelen, som anslås å være ca 60 %. Dette bidrar til at innovasjonspresset på internasjonalt nivå oppleves som meget kraftig. Leverandørene rapporterer om sterke horisontale og vertikale relasjonskoplinger.

    Kjøperne av varer og tjenester ønsker i økende grad å konsentrere sine kjøp om færre selgere, de etterspør stadig oftere totalløsninger, der flere bedrifter går sammen om leveransen. En slik utvikling presser bedriftene til å foreta strategiske valg om hvem det vil være riktig å samarbeide med, og hvor tette samarbeidskoplingene skal være.

    Skipskonsulenter

    Skipskonsulenter utgjør en viktig gruppe i den maritime næringen. I sin natur er segmentet en tjenesteleverandør, med mange av de typiske trekk som karakteriserer tjenesteleverandører, uansett bransje.

    Nærhet til kunden preger segmentet, noe som setter særlig store krav til ansattes evne til å skape og vedlikeholde kunderelasjoner. Analysene viser at høyt utdannet arbeidskraft blir sett på som den klart viktigste innsatsfaktor av skipskonsulentene. Tilgangen på slik arbeidskraft er mangelfull, men har til nå ikke vært til spesiell bekymring. Konsulentene oppfattes ofte av leverandørsegmentet som "portvakter", som de må samarbeide med for å nå frem til de endelige kundene.

    Selv om skipskonsulentenes rolle i næringen er viktig, har vi ikke kunnet påvise at segmentet har den samme sentrale posisjon i vår region, slik den er rapportert fra Møre og Romsdal.
    Segmentet viser imidlertid en relativt sterk vekst i sin verdiskaping sammenlignet med de øvrige segmentene.

[ Innhold - Toppen av siden ]

1.3 Metodisk tilnærming

    Prosjektet er organisert rundt koordinerte regionale dataundersøkelser i den enkelte maritime region. I vårt tilfelle er det etablert et register med utgangspunkt i Nace- kodene i Brønnøysundsregisteret. For vår region, som er definert som fylkene Telemark, Vestfold og Buskerud, inneholdt denne listen 319 navn på bedrifter.

    Stiftelsen Vestfold og Telemark Maritime Forum ble etablert i juni 1998, som den siste av 10 maritime fora i landet. I denne undersøkelsen er imidlertid også Buskerud inkludert i vår region.

    Det viste seg snart at det var nødvendig med en kraftig opprydding i listen fra Brønnøysund, slik at den kunne egnes til vårt formål. I denne ryddefasen fikk vi stor hjelp av Vestfold og Telemark Maritime Forum ved Per Bruun- Lie. Listen inneholdt nemlig mange navn som var lite relevante for vårt formål, samtidig som mange store bedrifter var utelatt. For å gjøre arbeidet med utvalget mer håndterlig, ble det også satt en nedre grense for årsomsetning på 4 mill. kr. Bedrifter med en lavere omsetning ble tatt ut av utvalget.
    Etter å ha fjernet de som ikke skulle være med, samtidig som vi fikk med 50 nye navn på bedrifter som vi ønsket å ha med, satt vi tilbake med et utvalg på 151 bedrifter.

    Utvalget er oppdelt i 5 segmenter, nemlig verft, rederier, leverandører, skipskonsulenter og annen tjenesteyting ( meglere, assuranse, finansiering osv.)

    Utvalget ble kontaktet av studenter ved Høgskolen i Vestfold. Disse tok telefonkontakt med utvalget, med spørsmål om de kunne tenke seg å delta i en spørreskjemaundersøkelse. Svarene ble senere innhentet over telefon eller fax.

    I arbeidet med spørreskjemaundersøkelsen fant studentene at i alt 40 navn fra listen ikke var aktuelle for oss. En rekke av disse svarte at de ikke hadde noe med maritim virksomhet å gjøre. I andre tilfeller var det dobbeltregistreringer på listen, dette gjaldt særlig blant de oppførte rederiene. Noen av de registerte bedriftene hadde lagt ned sin virksomhet eller gått konkurs.

    Vi satt igjen med et netto utvalg på 111 respondenter. Av disse fikk vi inn 56 svar, altså en svarprosent på temmelig nøyaktig 50. Svarene fordeler seg som følger på segmentene :

    Verft

    9 svar

    Rederier

    10 svar

    Leverandører

    19 svar

    Skipskonsulenter

    12 svar

    Annen tjenesteyting

    6 svar

     

    Figuren nedenfor gir et bilde av denne prosessen.

    Figur 1: Utvalgsprosessen for Telemark/Buskerud/Vestfold-regionen

    Spørreskjemaet er i utgangspunktet likt for alle regionene i landet, men med muligheter for å fange opp regionale ulikheter. Utvalget er som tidligere nevnt oppdelt i 5 segmenter.

    Innledningsspørsmålet, spørsmål 1. i spørreskjemaet, er knyttet til de spesielle forholdene i de ulike segmentene, og altså ulikt fra segment til segment. De øvrige spørsmålene i skjemaet er like for alle segmentene.

    Spørreskjemaet er vist i vedlegg.

    Spørreskjemaet er utviklet sentralt og med utgangspunkt i nyere klyngeteori. I kap. 3 har vi foretatt en kort gjennomgåelse av slik teori. Utfordringen har vært å utvikle indikatorer som kan fanges opp i et spørreskjema. Hensikten er å analysere ulike koplingsmekanismer og deres relative betydning for å videreutvikle næringens komparative fortrinn.

    For å følge opp interessante funn fra spørreskjemaundersøkelsen og belyse forhold av mer dybtgående natur, har vi i vår undersøkelse også gjennomført 6 personlige intervjuer med regionale representanter for næringen. Disse intervjuene har vært gjennomført i samtaleform, der respondenten har fått anledning til å ta opp forhold som den enkelte har følt spesielt viktig for seg. Vi har imidlertid forberedt intervjuene med en temaliste med noen punkter som vi mente var viktig å få besvart av alle respondentene.

    Vi ønsket å få med representanter fra de ulike segmentene i disse intervjuene. Videre var det ønskelig at de 3 fylkene som inngår i vår region ble representert. Alle respondentene har topplederansvar i sine respektive bedrifter.

    Stort sett har respondentene besvart alle spørsmålene i spørreskjemaet. I spørreskjemaets Del 1., som er tilpasset det enkelte segment, har imidlertid flere respondenter unnlatt å oppgi tallstørrelser. I stedet har man angitt tendenser i utviklingen. Dette har gjort det problematisk for oss å benytte eksakte tallverdier, og vi har derfor valgt å rapportere tendensene i materialet.

    Et par forhold reduserer undersøkelsens representativitet. Selv om vi har lagt vekt på å få inn svar fra de største aktørene, er det et relativt lite antall bedrifter bak hvert segment. Videre viser det seg at de enkelte segmentene er lite homogene innad. Disse forholdene gjør undersøkelsen mindre sikker med hensyn til generaliserbarhet, og fører til at analyseresultatene bør tolkes med forsiktighet.

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

Avdeling for samfunnsfag 

 
Ole Branstad og Are Branstad:
Det regionale maritime Norge - Rapport for regionen Telemark, Vestfold og Buskerud
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 21.12.2001
HVE-Biblioteket