Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag? Hovedrapport 1 |
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> 4 RESULTATERInnhold:
I dette hovedkapitlet vil vi presentere resultatene fra den empiriske undersøkelsen. Det vil i første rekke dreie seg om lærernes erfaringer med kroppsøvingsfagets mål, innhold og arbeids-måter. I tillegg vil også lærernes vurderinger av elevenes og egne forutsetninger samt en rekke av virksomhetens rammebetingelser bli presentert. Presentasjonen vil skje gjennom selv-instruerende figurer, resultattabeller som oppfyller signifikanskriteriet (p < 0.010) samt korte kommentarer. Tallene i tabellenes nummerering står for kapitel, underkapitel og tabellknippe. Små bokstaver brukes for å ordne tabellene innenfor hvert tabellknippe.
[ Innhold - Toppen av siden ] 4.1 Lærernes erfaringer med intensjoner og mål i kroppsøvingsfaget Som tidligere nevnt, inneholder læreplanen for kroppsøving i L97 et sett med fellesmål for all virksomhet i faget. Som en nyhet i L97 er disse målene operasjonalisert i mer konkrete målområder for småskole-, mellom- og ungdomstrinnet. For øvrig aktualiserer målene og målområdene en rekke prinsipielle spørsmål. Lærernes erfaringer knyttet til disse forholdene vil også bli presentert. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.1.1 Synspunkter på fellesmålene Opplæringen i kroppsøvingsfaget har som fellesmål at elevene skal: "få oppleve glede over å vere i rørsle og å meistre eit breitt utval akivitetar gjennom utforsking, utfalding og skapande verksemd", Disse fellesmålene er presentert for respondentene i spørreskjemaet, og de er bedt om å ta stilling til viktigheten til hvert av dem. Respondentene har hatt som oppgave å krysse av for ett av fem svaralternativ - fra "meget viktig" til "helt uviktig", og i tillegg er de bedt om å rangere målene etter den betydning de har hatt for læreren. Viktighet av fellesmålene Figur 3. Viktigheten av fellesmålene Mål 1: "oppleve glede over å vere i rørsle"; Mål 2: "naturopplevingar og praktisk røynsle"; Mål 3: "positive røynsler med og kunnskap om ulike former for leik, idrett, dans, friluftsliv"; Mål 4: "utvikle kunnskap om menneskekroppen"; (gjennomsnittsverdier; 5=meget viktig / 1=helt uviktig). Som det framgår av figur 1.1, blir alle fellesmålene vurdert som "meget viktige" av de fleste lærerne. Nedenfor gis en mer detaljert oversikt over målenes viktighet når de er fordelt på ulike bakgrunnsvariabler der det er påvist signifikante forskjeller mellom ulike kategoriseringer av lærere. Tabell 1.1.1a. Viktigheten av å "få oppleve glede over å være i rørsle" - fordelt på kjønn
N = 665 Tabell 1.1.1b. Viktigheten av å "få
oppleve glede over å være i rørsle"
N = 547 Vel 80% av lærerne mener at målet om å "få oppleve glede over å være i rørsle---" er "meget viktig". Det er signifikant flere kvinner som har krysset av for "meget viktig" og flere menn for "nokså viktig". Det er også flest på småskoletrinnet og færrest på ungdomstrinnet som har krysset av for "meget viktig". Tabell 1.1.2a. Viktigheten av å "få naturopplevingar og praktisk røynsle" - fordelt på kjønn
N=662
Tabell 1.1.2b. Viktigheten av å "få
naturopplevingar og praktisk røynsle"
N = 546 Også målet om å "få naturopplevingar og praktisk røynsle---" blir av de fleste lærerne (74,1%) vurdert som "meget viktig". Igjen er det forskjell på kjønnene. Det er flere kvinner enn menn som vurderer målet som "meget viktig", og det er flere menn enn kvinner som vurderer det som "nokså viktig". Dessuten er det flest lærere på småskoletrinnet og færrest på ungdomstrinnet som har krysset av for "meget viktig". Tabell 1.1.3a. Viktigheten av å "få
positive røynsler med og kunnskap om ulike former for
N = 664 Tabell 1.1.3b. Viktigheten av å "få
positive røynsler med og kunnskap om ulike former for
N = 668 At elevene skal "få positive røynsler med og kunnskap om ulike former for fysisk aktivitet-" er også vurdert som "meget viktig" av vel 70% av lærerne. De kvinnelige lærerne vurderer dette området som "meget viktig" oftere enn de mannlige lærerne. Lærerne i Nord-Trøndelag (vel 80%) vurderer dette området som "meget viktig" oftere enn lærerne i de andre regionene (ca. 60 - 70%). Sogn og Fjordane og Agder vurderer det oftere som "nokså viktig" enn de andre. Tabell 1.1.4. Viktigheten av å "utvikle kunnskap om menneskekroppen" - fordelt på kjønn
N = 662 Fellesmålet om å "utvikle kunnskap om menneskekroppen---" blir av vel 70% av lærerne ansett som "meget viktig". Det er her en markert kjønnsforskjell når det gjelder synet på viktigheten av dette målet. Vel 77% av de kvinnelige lærerne anser målet som "meget viktig" mot vel 63% av de mannlige lærerne. Det er ellers ingen signifikante forskjeller med hensyn til alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning, erfaring fra skoletrinn og region. Rangering av fellesmålene Figur 4. Rangering av fellesmålene
Fellesmålet om at "elevane skal få oppleve glede over å vere i rørsle og å meistre eit breitt utval akivitetar gjennom utforsking, utfalding og skapande verksemd" er rangert høyest av lærerne. Målet om at "elevane skal få positive røynsler med og kunnskap om ulike former for leik, idrett, dans, friluftsliv og annan fysisk aktivitet som ein del av kulturen og som eit grunnlag for ein fysisk aktiv livsstil" er rangert nest høyest. At "elevane skal utvikle kunnskap om menneskekroppen for å forstå og respektere ulike føresetnader, og bli i stand til å ta vare på og fremje si eiga helse (samt) utvikle eit positivt kroppsbilete", og at "elevane skal få naturopplevingar og praktisk røynsle og utvikle kunnskap om og forståing for den plassen mennesket har i naturen", er rangert på henholdsvis tredje og fjerde plass. Mellom disse to siste fellesmålene er det likevel liten forskjell i rangeringen. Det er vel 40% av lærerne som rangerer
målet om at "elevane skal få oppleve glede...."
på førsteplass, mens ca.
Tabell 1.1.5a. Rangering av å "få naturopplevingar og praktisk røynsle" - fordelt på alder
N = 519 Tabell 1.1.5b. Rangering av å "få
naturopplevingar og praktisk røynsle"
N = 428 Tabell 1.1.5c. Rangering av å "få naturopplevingar og praktisk røynsle" - fordelt på regioner
N = 527 Målet om å "få naturopplevingar og praktisk røynsle ---" er lavest rangert av lærerne. De eldste lærerne synes likevel å rangere det noe høyere enn de yngre. Mens ca. 55% av lærerne i aldersgruppa 34-64 år vurderer dette målet som nr. 3 og 4, er det vel 70% av de yngste lærerne som rangerer det på samme måte. Det er også slik at lærerne på småskoletrinnet vurderer dette målet til å ha hatt større betydning enn lærerne på de andre trinnene. Mens halvparten av lærerne på småskoletrinnet har rangert dette målet som nr. 1 eller 2, har vel 60% av lærerne på ungdomstrinnet rangert det som nr. 3 eller 4. Også lærerne på mellomtrinnet har vurdert dette målet til å ha større betydning enn lærerne på ungdomstrinnet. Det er også regionale forskjeller i rangering av dette målet. I Nord-Trøndelag er det vel 30% av lærerne som rangerer målet som nr. 1 og vel 30% som nr. 4. I Sogn og Fjordane er det en jevnere fordeling på alternativene. Ca. 20% rangerer målet som nr. 1 og prosentandelen øker til ca. 30% for nr. 4. I Agder har 24,7% rangert målet som nr. 3 og 28,6% krysset av som nr. 4. I Oslo og Akershus og Vestfold har ca. 70% vurdert dette målet som nr. 3. og 4. Tabell 1.1.6a. Rangering av å "få
positive røynsler med og kunnskap om ulike former for
N = 524 Tabell 1.1.6b. Rangering av å "få positive røynsler med og kunnskap om ulike former for fysisk aktivitet" - fordelt på region
N = 527 Ved rangeringen av fellesmålet at "elevane skal få positive røynsler med og kunnskap om ---" kommer det til syne noen interessante forskjeller. Dess mer utdanning lærerne har i faget, dess flere har rangert målet som viktigst. Regionene vurderer også dette målet noe forskjellig. Over halvparten av lærerne i region Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Oslo og Akershus og Vestfold har rangert målet som nr. 1 eller 2. I Oslo og Akershus har ca. 1/3 av lærerne målet på førsteplass. I Agder har ca. 60% av lærerne rangert dette målet i som nr. 3 eller 4. Tabell 1.1.7. Rangering av å "utvikle
kunnskap om menneskekroppen"
N = 428 Rangeringen av fellesmålet at "elevane skal utvikle kunnskap om menneskekroppen---" varierer en god del. De ulike alternativene er krysset av fra ca. 20% til ca. 30%. 32% har rangert målet som nr. 4 og vel 26% som nr. 3. Målet synes å ha størst betydning for lærere på mellomtrinnet.
[ Innhold - Toppen av siden ] 4.1.2 Synspunkter på målområdene for småskoletrinnet I L97 er "sansemotorikk", "eg og dei andre", "leik-kultur" og "nærmiljø og natur" presentert som målområder for virksomheten på småskoletrinnet. Innholdet i disse begrep og uttrykk er presentert på spørreskjemaet, og lærerne er bedt om å angi i hvilken grad de syntes å ha arbeidet med hvert enkelt av disse målområdene. Det var fire avkryssingsmuligheter å velge mellom, fra "i meget stor grad" til "ikke i det hele tatt". Lærerne er også bedt om å rangere målene etter den betydning de hadde hatt for læreren. Grad av arbeid med målområdene
Figur 5.
Graden av arbeid med de ulike
målområdene på småskoletrinnet Tabell 1.2.1. Graden av arbeid med de ulike målområdene - prosentvis fordeling
Når det gjelder målområdet "sansemotorikk", svarer vel 48% at de i "meget stor grad" har arbeidet mot dette målet i undervisningen, mens 47% svarer "i noen grad". Totalt er det i underkant av 5% som svarer "i liten grad" eller "ikke i det hele tatt". Det er ingen signifikante forskjeller i forhold til kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning og region. Det er 1/3 av lærerne som mener at de i "meget stor grad" har arbeidet med målområdet "eg og dei andre", mens nesten 2/3 svarer at de i "noen grad" har arbeidet med det samme. Heller ikke på dette målområdet er det signifikante forskjeller i forhold til kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning og region. Av figur 5 og tabell 1.2.1 framgår det at lærerne har arbeidet mest med målområdet "leik-kultur". Et gjennomsnitt på mellom 3,5 og 3,6 innebærer et svar i mellom "i meget stor grad" og "i noen grad". Signifikante forskjeller i forhold til kjønn, alder, ansiennitet, kompetanse-givende utdanning og region mangler fortsatt Vel 55% av lærerne mener at de "i meget stor grad" har arbeidet med målområdet "nærmiljø og natur", mens vel 35% svarer at de "i noen grad" har arbeidet med dette området. Verken kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning eller region gir uttrykk for statistisk signifikante forskjeller. Rangering av målområdene Figur 6. Rangering av målområdenes betydning på småskoletrinnet Tabell 1.2.2. Rangering av de ulike målområdene på småskoletrinnet - prosentvis fordeling
Målområdene "sansemotorikk" og "leik-kultur" synes totalt sett å ha hatt størst betydning for lærerne. På en tredjeplass følger "nærmiljø og natur". Minst betydning synes "eg og dei andre" å ha hatt. Vel 40% av lærerne har rangert målområdet "sansemotorikk" som nr. 1, mens fordelingen på de andre kategoriene er rundt 20%. På småskoletrinnets målområder er det ingen signifikante forskjeller med hensyn til kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning og region. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.1.3 Synspunkter på målområdene for mellomtrinnet I L97 er "kroppsmedvit og rørsleglede", "samarbeid og sosialt samvær", "idrett og dans" og "ut i naturen" presentert som målområder for virksomheten på mellomtrinnet. Innholdet i disse begrep og uttrykk er presentert på spørreskjemaet, og lærerne er bedt om å angi i hvilken grad de syntes å ha arbeidet med hvert enkelt av disse målområdene. Det var fire avkryssings-muligheter å velge mellom, fra "i meget stor grad" til "ikke i det hele tatt". Lærerne er også bedt om å rangere målene etter den betydning de hadde hatt for læreren. Grad av arbeid med målområdene Figur 7. Graden av arbeid
med de ulike målområdene på mellomtrinnet Tabell 1.3.1. Graden av arbeid med de ulike målområdene - prosentvis fordeling
Som figur og tabell viser, synes lærerne i relativt stor grad å ha arbeidet med målområdene "kroppsmedvit og rørsleglede", "samarbeid og sosialt samvær" samt "idrett og dans". Her er det små forskjeller på gjennomsnittsverdiene. "Ut i naturen" skiller seg ut ved at dette målområdet har et gjennomsnitt som ligger en del lavere. Det ligger mellom "i noen grad" og "i liten grad". Det er vel 30% av lærerne som oppgir at de har jobbet med målområdet "kroppsmedvit og rørsleglede" i "meget stor grad", mens vel 60% oppgir at de har jobbet mot det samme "i noen grad". Det er ingen signifikante forskjeller på svarene med hensyn til kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning og region. Vel 46% av lærerne oppgir å
ha arbeidet med målområdet, "samarbeid og sosialt
samvær", i "meget stor grad". Noen flere
har i denne sammenheng krysset av for alternativet "i noen grad".
Heller ikke på dette området finner en signifikante forskjeller
i svarene med hensyn til kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende
utdanning og region. Tabell 1.3.2.
Graden av arbeid med målområdet "Idrett og dans"
- fordelt på ansiennitet
N = 283 Det er vel 46% av lærerne som oppgir at de "i meget stor grad" har jobbet med målområdet "idrett og dans", mens vel 45% sier at de "i noen grad" har jobbet med dette målområdet. Lærerne med kortere ansiennitet svarer oftere "i meget stor grad", mens flere av de med lenger ansiennitet svarer "i noen grad". Målområdet, "ut i naturen", oppgir nesten halvparten av lærerne å ha jobbet mot "i noen grad", mens resten fordeler seg relativt likt på kategoriene "i meget stor grad" og "i liten grad". På dette området finner en ingen signifikante forskjeller i svarene med hensyn til kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning og region. Rangering av målområdene Figur 8. Rangering av målområdenes betydning på mellomtrinnet Tabell 1.3.3. Rangering av de ulike målområdene på mellomtrinnet - prosentvis fordeling
Ifølge figur og tabell synes målområdene "kroppsmedvit og rørsleglede", "samarbeid og sosialt samvær" og "idrett og dans" å ha hatt størst betydning for lærerne i den nevnte rekkefølge. Målområdet "ut i naturen" synes å ha hatt langt mindre betydning for lærerne. Henholdsvis 29,3% og 28,9% av lærerne har rangert målområdet "kroppsmedvit og rørsleglede" som nr. 1 og 2. ". De tilsvarende tall for "samarbeid og sosialt samvær" er 31% og 28%. Det er ingen signifikante forskjeller på svarene med hensyn til kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning og region. "Idrett og dans" er ved rangering fordelt relativt jevnt på alle fire kategorier (1-4). Noen flere har krysset av for nr. 3. For øvrig er det ingen signifikante forskjeller på svarene med hensyn til kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning og region. Tabell 1.3.4a. Rangering av "Ut i naturen" - fordelt på kjønn
N = 230 Tabell 1.3.4b. Rangering av "Ut i naturen" - fordelt på alder
N = 226 "Ut i naturen" er rangert som det minst viktige målområdet av vel 45% av lærerne. Flere kvinner enn menn rangerer dette området sist. Ca. 14% av lærerne har det som nr. 1, og det er flere menn enn kvinner som har rangert målområdet som nr. 1 og 2. Målområdet synes å være mindre viktig for de yngre lærerne enn for de eldre. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.1.4 Synspunkter på målområdene for ungdomstrinnet I L97 er "fysisk aktivitet og helse", "idrett", "dans" og "friluftsliv" presentert som mål-områder for virksomheten på ungdomstrinnet. Innholdet i disse begrep og uttrykk er presentert på spørreskjemaet, og lærerne er bedt om å angi i hvilken grad de syntes å ha arbeidet med hvert enkelt av disse målområdene. Det var fire avkryssingsmuligheter å velge mellom, fra "i meget stor grad" til "ikke i det hele tatt". Lærerne er også bedt om å rangere målene etter den betydning de hadde hatt for læreren. Grad av arbeid med målområdene Figur 9. Graden av arbeid
med de ulike målområdene på ungdomstrinnet Tabell 1.4.1. Graden av arbeid med de ulike målområdene - prosentvis fordeling
Som det framgår av figur og tabell oppgir lærerne at de i relativt stor grad har arbeidet med målområdene "fysisk aktivitet og helse" og "idrett". På den annen side framgår det at de i relativt liten grad har arbeidet med målområdene "friluftsliv" og "dans". Det er ca. 40% av lærerne som oppgir "i meget stor grad" å ha arbeidet med målområdet "fysisk aktivitet og helse", mens 57% oppgir å ha arbeidet med dette målet "i noen grad". Det er ingen signifikante forskjeller når det gjelder kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning og region. Det er noe over 35% av lærerne som oppgir at de "i meget stor grad" har arbeidet med målområdet "idrett". Godt over halvparten har krysset av for "i noen grad" å ha arbeidet med dette målområdet. Heller ikke på dette målområdet finner en signifikante forskjeller når det gjelder kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning og region. Tabell 1.4.2a. Grad av arbeid med målområdet "Dans" - fordelt på kjønn
N = 228 Tabell 1.4.2b. Grad av arbeid med målområdet "Dans" - fordelt på alder
N = 226 Vel 50% av lærerne oppgir "i noen grad" å ha arbeidet med målområdet "dans", mens vel 36% har krysset av for "i liten grad". Kvinner synes å ha arbeidet mer med dette området enn menn. Ellers viser resultatene at de yngste og de eldste lærerne har arbeidet mer med dette målområdet enn mellomgruppen (34-46 år). Målområdet "friluftsliv" opplyser vel halvparten av lærerne at de "i noen grad" har jobbet mot. Ca. 30% oppgir at de "i liten grad" har arbeidet med dette målområdet. Det er ingen signifikante forskjeller når det gjelder kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning og region. Rangering av målområdene Figur 10. Rangering av målområdenes betydning på ungdomstrinnet Tabell 1.4.3. Rangering av de ulike målområdene på ungdomstrinnet - prosentvis fordeling
Som figur og tabell viser, synes målområdene "fysisk aktivitet og helse" og "idrett" å ha hatt størst betydning for lærerne på ungdomstrinnet. "Friluftsliv" er i gjennomsnitt rangert som nr. 3, mens "dans" synes å ha hatt minst betydning for lærere på dette trinnet. Det er nesten halvparten av lærerne
som sier at målområdet "fysisk aktivitet og helse"
har hatt størst betydning, mens vel 30% har det som nummer to.
Det er ingen signifikante forskjeller på dette målområdet
med hensyn til kjønn, alder, ansiennitet, kompetansegivende utdanning
og region. Tabell 1.4.4. Rangering av "Idrett"-
fordelt på kompetansegivende utdanning
N = 187 Vel 38% av lærerne rangerer "idrett" som det viktigste målområdet, mens vel 35% har det på andreplass. Her er det signifikante forskjeller i forbindelse med utdanning. I underkant av 40% av lærerne med høyere utdanning har målområdet på 1. plass, mens i underkant av 20% av lærerne uten utdanning har den samme plasseringen. Vel 60% av lærerne med 5-15 vekttall i kroppsøving vurderer "idrett" som det viktigste målområdet. Tabell 1.4.5. Rangering av "Dans" - fordelt på kjønn
N = 187 Det er mer enn halvparten av lærerne som sier at målområdet "dans" har hatt minst betydning, og ca. 1/3 av lærerne har rangert det som nr. 3. Det er langt flere menn enn kvinner som anser "dans" som det minst viktige målområdet. Tabell 1.4.6a. Rangering av "Friluftsliv"- fordelt på kjønn
N = 188 Tabell 1.4.6b. Rangering av "Friluftsliv"- fordelt på regioner
N = 189 "Friluftsliv" er av de fleste lærerne rangert som nr. 3 eller 4. Det er klare kjønnsforskjeller med hensyn til rangering. Kvinnene rangerer friluftsliv lavere enn menn (ca. 50% kvinner lavest mot ca. 20% menn). Det er også signifikante forskjeller mellom regionene. "Friluftsliv" er høyere rangert i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag enn i Oslo og Akershus og Vestfold. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.1.5 Prinsipielle forhold ved mål og målområder Målene og målområdene i kroppsøvingsplanen aktualiserer en rekke prinsipielle forhold, og spørreskjemaet inneholder flere spørsmål som er knyttet til disse forholdene. Også i denne sammenheng er lærerne bedt om å krysse av for det svaralternativ som passer best. Forpliktende målformulering Figur 11. Vurdering av "den
forpliktende målformuleringen" Det er vel 70% av lærerne som svarer at de er positive til "den forpliktende målformuleringen" i planen. Ca. 15% er meget positive, mens ca. 55% er mer positive enn negative. Det er signifikante forskjeller i oppfatning av den forpliktende målformulering med hensyn til utdanning og erfaring fra skoletrinn. Tabell 1.5.1a. Vurdering av "den forpliktende
målformuleringen"
N = 652 Tabell 1.5.1b. Vurdering av "den forpliktende målformuleringen" - fordelt på skoletrinn
N = 542 Vurderingen av den forpliktende målformuleringen synes å være tiltakende positiv med økende kompetansegivende utdanning. Vel 80% av lærerne med faglærerutdanning, mellomfag eller hovedfag er således positive, mens en del færre (ca. 70%) med mindre utdanning er det samme. Vel ¼ av de uten utdanning eller med 5-15 vekttall kroppsøving er verken positive eller negative til målformuleringen. Lærerne som har undervist på småskoletrinnet og mellomtrinnet synes å være noe mer positive til den forpliktende målformuleringen enn lærerne på ungdomstrinnet, vel 70% mot 66%. Ca 13% av lærerne på ungdomstrinnet gir uttrykk for at de oppfatter den forpliktende målformuleringen mer negativ enn positiv, og 5,9% på småskoletrinnet og 4% på mellom-trinnet deler den oppfatningen. Leik og fysisk aktivitet i skolen I innledningen til kroppsøvingsplanen i L97 under avsnittet "Faget sin plass i skulen" heter det: "Barn lærer med alle sansar og gjennom å bruke kroppen sin aktivt. Dei må derfor få rikeleg med tid til leik og til annan fysisk aktivitet heile skuledagen, ikke berre i kroppsøvingstimane og i friminutta." (KUF, 1996, s. 263.) Med bakgrunn i sin erfaring med L97 ble lærerne bedt om å krysse av for et utsagn som er knyttet til sitatet over. Resultatet er vist i tabellen under. Tabell 1.5.2. Erfaring fra kravet om "rikeleg
med tid til leik
Tabellen viser at vel 20% av lærerne mener at kravet om "rikeleg med tid til leik og til annan fysisk aktivitet heile skuledagen" "allerede er oppfylt" hos dem. Av disse arbeider ca. 80% på småskoletrinnet og i underkant av 20% på mellomtrinnet. Vel 31 % svarer at det er "jobbet en del med" dette kravet i det siste (42% småskoletrinn, 39% mellomtrinn og 18% ungdomstrinn), mens vel 24% svarer at det er "jobbet lite med" (62% ungdomstrinn og resten likt fordelt på småskole- og mellomtrinn). Vel 37% av lærerne mener at dette kravet er vanskelig å oppnå. Ca. halvparten mener ellers at dette kravet er meget "viktig for grunnskolen". Kun én lærer har krysset av for at dette kravet er "uttrykk for en feilvurdering av skolens oppgave". Ca. 2% mener at det er et urimelig krav, og ca. 4% mener kravet er helt "urealistisk" Fagmålenes betydning Figur 12. "Målene i kroppsøvingsplanen er av mindre betydning for lærerne enn målene i andre fag" (prosentvis fordeling, N = 644) Til utsagnet: "Min erfaring er at målene i kroppsøvingsplanen er av mindre betydning for lærerne enn målene i andre fag", svarte vel 53% at det stemmer "i noen grad", og vel 7% at det stemmer "helt sikkert". 1/3 av lærerne mente derimot at utsagnet "ikke stemte" med deres erfaring. Det er signifikante forskjeller med hensyn til erfaring fra skoletrinn. Tabell 1.5.3. "Målene i kroppsøvingsplanen
er av mindre betydning
N = 548 Lærerne på mellomtrinnet synes i noe større grad enn lærerne på andre trinn å ha opplevd at utsagnet "---målene i kroppsøvingsplanen er av mindre betydning for lærerne enn målene i andre fag" stemmer. Mål og timetall Figur 13. "Det er et klart misforhold mellom målsetting for kroppsøving i L97 og det timetallet som er tildelt faget" (prosentvis fordeling, N=661) Lærerne ble bedt om å ta stilling til utsagnet "Med bakgrunn i min erfaring fra arbeid m/ L97 er det et klart misforhold mellom målsetting for kroppsøving i L97 og det timetall som er tildelt faget". Det er lærernes svar på dette utsagnet som presentert i figur 1.11. De aller fleste lærerne mener, med bakgrunn i erfaring fra arbeid med L97, at "det er et klart misforhold mellom målsetting for kroppsøving i L97 og det timetallet som er tildelt". Totalt har 83,7% av lærerne svart i kategoriene "helt enig" eller "litt enig". Det er signifikante forskjeller mellom kjønn og kompetansegivende utdanning. Tabell 1.5.4a. "Det er et klart misforhold
mellom målsetting for kroppsøving i L97
N = 658 Tabell 1.5.4b. "Det er et klart misforhold
mellom målsetting for kroppsøving i L97og det
N = 656 Tabell 1.5.4c.
N=544 Flere menn enn kvinner er enige, mens flere kvinner enn menn er uenige i utsagnet: "det er et klart misforhold mellom målsetting for kroppsøving i L97 og det timetallet som er tildelt faget". Dessuten er det flere av lærerne med høyest utdannelse som er "helt enig" i at det er misforhold mellom målsetning og timetall, mens prosentvis noen flere lærere med lav utdannelse har svart "vet ikke". Dessuten er det slik at ungdomstrinnets lærere langt oftere enn de andre lærerne har krysset av for "helt enig" i at det er et misforhold mellom målsetting og timetall. Mål og relevans Figur 14. "Målene
i kroppsøvingsplanen i det store og hele er riktige"
Til sammen er det 86,1% av lærerne som har svart at de er enige (1/3 "helt enige" og vel halvparten "litt enige") i at "målene i kroppsøvingsplanen er i det store og hele riktige". På dette utsagnet var det ingen signifikante forskjeller med hensyn til kjønn, alder, ansiennitet, utdanning og region. Mål og realisme Figur 15. "I det store
og hele er målene i kroppsøvingsplanen lett oppnåelige"
Kun 29,1% av lærerne sier seg "helt enig" eller "litt enig" i at "...i det store og hele er målene i kroppsøvingsplanen lett oppnåelige". Helle 68,7% er av en motsatt oppfatning. Her er det signifikante forskjeller i svarene med hensyn til alder, ansiennitet og erfaring fra skoletrinn. Tabell 1.5.5a. "I det store og hele
er målene i kroppsøvingsplanen lett oppnåelige"
N= 640 Tabell 1.5.5b. "I det store og hele
er målene i kroppsøvingsplanen lett oppnåelige"
N = 628 Tabell 1.5.5c. "I det store og hele
er målene i kroppsøvingsplanen lett oppnåelige"
N = 538 Flere av de eldste lærerne (47-64 år) er "helt uenig" i at planens mål er lett oppnåelige, mens markert flere av de under 46 år har svart at de er "litt enig" i at de er lett oppnåelige. Det samme svarmønstret avtegner seg også i forhold til ansiennitet. Flere lærere med ansiennitet 21-40 år er "helt uenige" i at planens mål er lett oppnåelige, mens klart flere lærere med 1-5 års ansiennitet er "litt enig" i at de er lett oppnåelige. I sum har vel 45% av lærerne på småskoletrinnet svart at de er "helt enig" eller "litt enig" i at målene i planen er lett oppnåelige. Tilsvarende tall for mellomtrinnet er ca. 25% og for ungdomstrinnet vel 15%. Fagplanen som hjelpemiddel i elevvurderingen Figur 16. "Planen gir
god hjelp til vurdering uten karakterer" Tabell 1.5.6. "Planen gir god hjelp
til vurdering uten karakterer"
N = 528 Lærerne er blant annet bedt om å vurdere et utsagn om at"--- planen gir god hjelp til vurdering uten karakterer". Til sammen er ca. 40% av lærerne "helt uenig" eller "litt uenig" i at planen gir en slik hjelp, mens ca. 43% er "helt enig" eller "litt enig". 17,2% har krysset av for kategorien "vet ikke". Det er flere av lærerne på ungdomstrinnet som er uenig i at planen gir god hjelp til elevvurdering uten karakter, mens lærere på småskoletrinnet oftere er enig. Figur 17. "Planen gir
god hjelp til vurdering med karakterer" Tabell 1.5.7a. "Planen gir god hjelp
til vurdering med karakterer"
N = 262 Tabell 1.5.7b. "Planen gir god hjelp til vurdering med karakterer" - fordelt på skoletrinn
N = 222 Karakterer på ungdomstrinnet? Figur 18. "Med bakgrunn i min erfaring fra arbeid med L-97, bør det ikke være karakter i faget kroppsøving på ungdomstrinnet" (prosentvis fordeling, N=661) Tabell 1.5.8. "Med bakgrunn i min erfaring
fra arbeid med L-97, bør det ikke være
N= 255 Figur 1.14 viser at de fleste lærere som underviser i kroppsøving på ungdomstrinnet ønsker karakter i faget. Det er ca. 61% som sier at de er "uenig" i at det ikke skal være karakter. Det er 47,7 % som er "helt uenig", mens bare 19,4% er "helt enig". Det er signifikante forskjeller når det gjelder alder. Over halvparten i aldersgruppa 34-46 år er "helt uenig" i at det ikke bør være karakter i faget kroppsøving på ungdomstrinnet. [ Innhold - Toppen av siden ] |
Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|